Guyana
Guyana, offisielt kalt Den kooperative republikk Guyana og tidligere kjent som Britisk Guiana eller Britisk Guyana, er et land i det nordøstre Sør-Amerika med kyst mot Atlanterhavet. Guyana har tidligere vært nederlandsk koloni og var i over 200 år en britisk koloni. Landet er medlem av Caribbean Community (CARICOM), som har sitt hovedkvarter i Guyanas hovedstad, Georgetown. Landet er det eneste landet i Samveldet av nasjoner som ligger på fastlandet i Sør-Amerika, og det grenser til Brasil, Surinam og Venezuela. Surinam krever å få overta områder i østre Guyana, og Venezuela områder i vestre. Guyana erklærte seg uavhengig fra Storbritannia 26. mai 1966 og ble en republikk 23. februar 1970.
| Den kooperative republikk Guyana | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Co-operative Republic of Guyana | |||||||
| |||||||
| Nasjonalt motto: | |||||||
| One People, One Nation, One Destiny (Engelsk: Et folk, en nasjon, en skjebne) | |||||||
|
| |||||||
| Innbyggernavn | Guyaner, guyansk | ||||||
| Grunnlagt | 1966 | ||||||
| Hovedstad | Georgetown | ||||||
| Tidssone | UTC-4 | ||||||
| Areal – Totalt | Rangert som nr. 84 214 970 kvadratkilometer | ||||||
| Vannfylt arealandel | 8,4 % | ||||||
| Befolkning – Totalt | Rangert som nr. 166 777 859[1] (2017) | ||||||
| Bef.tetthet | 3,62 innb./kvadratkilometer | ||||||
| HDI | 0,714 (2021) | ||||||
| Styreform | Republikk | ||||||
| President | Mohamed Irfaan Ali | ||||||
| Statsminister | Mark Phillips | ||||||
| Offisielt språk | Engelsk | ||||||
| Uavhengighet fra | Storbritannia 26. mai 1966 | ||||||
| Valuta | Guyansk dollar (GYD) | ||||||
| Nasjonalsang | «Dear Land of Guyana, of Rivers and Plains» | ||||||
| ISO 3166-kode | GY | ||||||
| Toppnivådomene | .gy | ||||||
| Landskode for telefon | +592 | ||||||
| Landskode for mobilnett | 738 | ||||||
Med sine 215 000 km² er Guyana det tredje minste landet på Sør-Amerikas fastland (etter Uruguay og Surinam). Guyana har ca. 770 000 innbyggere. Guyana er et av fire land i Sør-Amerika som ikke er spansktalende, sammen med Brasil (portugisisk), Fransk Guyana (fransk) og Surinam (nederlandsk).
Etymologi
redigerNavnet Guyana kommer fra Guiana, som var det opprinnelige navnet på område som i dag omfatter Guyana, Surinam, Fransk Guyana og deler av Venezuela og Brasil. Ifølge Oxford English Dictionary, kommer navnet fra et indiansk ord som betyr «vannenes land».[2]
Geografi
redigerGuyana kan grovt deles inn i tre regioner: en smal, myrlendt slette langs atlanterhavskysten, et sandbelte lenger inn i landet som også inneholder regnskog og mye av Guyanas mineralreserver, og til slutt et større høylandsområde som består av savanner og fjell, hvor det høyeste er Mount Roraima (2772 moh.). De viktigste elvene er Essequibo, Demerara, Corentyne og Berbice.
Klimaet er tropisk, men blir noe mildere på grunn av passatvinder. Det er to regntider, en fra mai til august, og en fra november til januar. Disse regntidene fører ofte til flom.
Demografi
rediger| År | Bef. | ±% |
|---|---|---|
| 1980 | 759 564 | — |
| 1991 | 723 673 | −4,7% |
| 2002 | 751 223 | +3,8% |
| 2012 | 747 884 | −0,4% |
| Kilde: Bureau of Statistics[3] | ||
Ved folketellingen i 2012 hadde landet en befolkning på 747 884.[4]
89,1 % av befolkningen bor i kystområdene (2012). Innlandsbefolkningen økte fra 6,6 % i 1980 til 10,9 % i 2012.[5] Hovedstaden Georgetown har 118 363 innbyggere (2012), med 24 849 i bykjernen og 93 514 i forstedene.[6]
Folkegrupper
redigerHoveddelen av befolkningen stammer fra ulike deler av verden og mange er etterkommere etter slaver og kontraktsarbeidere. Ved folketellingen i 2012 oppga 39,8 % av befolkningen at de hadde øst-indisk opphav, en andel som falt fra 51,9 % i 1980.[7] 29,3 % hadde afrikansk opphav. 20 % oppga blandet opphav, en kategori som hadde økt fra 11,2 % i 1980. Andelen som rapporterte å ha indiansk opphav steg fra 5,3 % i 1980 til 10,5 % i 2012.[7]
Religion
redigerOver 60 % av befolkningen er kristne, fordelt på ulike kirkesamfunn. Pinsebevegelsen har vokst kraftig og ved folketellingen i 2012 var 22,8 % av befolkningen pinsevenner.[8] I 2012 tilhørte 7,1 % den katolske kirke, 5,4 % var sjuendedagsadventister, 5,2 % var anglikanere og 1,4 % var metodister. Andre kristne utgjorde 20,7 % av befolkningen. 1,3 % var Jehovas vitner. En firedel av befolkningen, 24,8 %, var hinduer, mens 6,8 % tilhørte islam. Ved folketellingen i 2012 oppga 3,1 % at de ikke tilhørte noen religiøs retning.[8]
Språk
redigerEngelsk er administrasjons-, undervisnings- og hovedspråk.
Historie
redigerGuyana var opprinnelig en del av en nederlandsk koloni på 1600-tallet, men denne ble delt mellom Nederland, Storbritannia og Frankrike i 1815. Landet som i dag er Guyana gikk over i britisk eie i 1815 og fikk navnet Britisk Guyana, mens de andre delene ble kjent som Nederlandsk Guyana (i dag Surinam) og Fransk Guyana. Da slaveriet ble forbudt, flyttet flesteparten av de tidligere slavene til byene, og man ble nødt til å importere arbeidskraft til sukkerplantasjene fra India. Det har siden vært store konflikter mellom disse befolkningsgruppene på grunn av forskjeller i velstandsutviklingen. Guyana ble selvstendig i 1966, og ble frem til 1985 styrt av sosialistiske regjeringer ledet av Forbes Burnham, og hans oppfølger Desmond Hoyte i 1992. I 1992 ble Cheddi Jagan valgt til president i det som anses å være landets første demokratiske og rettferdige valg siden det ble selvstendig. Da Jagan døde ble han etterfulgt av Sam Hinds som styrte inntil Jagans kone, Janet Jagan, overtok 19. desember 1997. Hun gikk av på grunn av helseproblemer i 1999, da Bharrat Jagdeo tok over. I desember 2011 ble Donald Ramotar innsatt som president.[9] Tidligere offiser David Granger tok over som president i 2015.[10]
Politikk
rediger
Guyana er et representativt demokrati og republikk med semipresidentsystem. Presidenten er regjeringssjef. Den utøvende makt utøves av regjeringen. Den lovgivende makt utøves av både regjeringen og nasjonalforsamling. Landet har flerpartisystem.
Historisk har landet hatt en spent politisk situasjon og det har vært flere voldelige opprør når det arrangeres valg. På 1970- og 1980-tallet var politikken i landet dominert av People's National Congress.
I 1992 ble det første «frie og rettferdige»[trenger referanse] valget arrangert under oppsyn av tidligere president i USA, Jimmy Carter og People's Progressive Party hadde makten fram til 2015, hvor en koalisjon med blant andre elementer fra People's National Congress tok over under president Granger. I 2018 tapte Granger et mistillitsvotum i parlamentet,[11] og skrev til slutt ut nyvalg i mars 2020. Dette nyvalget ga fortsatt uklart resultat, og flere valgobservatører nektet å godkjenne resultatet.[12]
Administrativ innledning
rediger.png)
Guyana er inndelt i ti administrative regioner:
| Nr. | Region | Hovedstad | Areal (km²) | Innbyggere antall |
Innbyggere per km² |
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Barima-Waini | Mabaruma | 20 339 | 24 275 | 1,2 |
| 2 | Pomeroon-Supenaam | Anna Regina | 6 195 | 49 253 | 8,0 |
| 3 | Essequibo Islands-West Demerara | Vreed en Hoop | 3 755 | 103 061 | 27,5 |
| 4 | Demerara-Mahaica | Paradise | 2 232 | 310 320 | 139,0 |
| 5 | Mahaica-Berbice | Fort Wellington | 4 190 | 52 428 | 12,5 |
| 6 | East Berbice-Corentyne | New Amsterdam | 36 234 | 123 695 | 3,4 |
| 7 | Cuyuni-Mazaruni | Bartica | 47 213 | 17 597 | 0,4 |
| 8 | Potaro-Siparuni | Mahdia | 20 051 | 10 095 | 0,5 |
| 9 | Upper Takutu-Upper Essequibo | Lethem | 57 750 | 19 387 | 0,3 |
| 10 | Upper Demerara-Berbice | Linden | 17 040 | 41 112 | 2,4 |
| Guyana | 214 999 | 751 223 | 3,5 |
Kilde: Bureau of Statistics Guyana, befolkningsdensitet 2002.[13][14]
Forsvars- og utenrikspolitikk
rediger
Landets forsvarsstyrke, Guyana Defence Force, ble etablert i 1965. I tillegg til oppgaven med å ivareta landets forsvar, skal forsvarsstyrken også bidra til indre sikkerhet og orden og bistå ved naturkatastrofer og krisesituasjoner.[15]
Guyana Defence Force har hærstyrker, kystvakt og et flykorps. Hærstyrkene består av to infanteribataljoner, en støttebataljon, en ingeniørbataljon, et artillerikompani og en spesialstyrke. Til sammen disponerer forsvaret en styrke på 3 428 mann (2010).[16]
Menneskerettigheter
redigerGuyana har livstidstraff i fengsel for homofili.[17]
Økonomi
redigerGuyanas økonomi har bedret seg noe i begynnelsen av 2000-tallet på grunn av utvikling i jordbruks- og bergverksnæringene, bedret forretningsklima, en god utvikling i valutakursene, lav inflasjon og støtte fra internasjonale organisasjoner. Landet sliter fremdeles med mangel på kvalifisert arbeidskraft og en dårlig utviklet infrastruktur. Landet har i tillegg en betydelig utenlandsgjeld.[trenger referanse]
De viktigste naturressursene for Guyana er bauxitt og sukker, men det er også forekomster av gull og diamanter. Andre eksportvarer er tømmer, reker og fisk. All elektrisitet fremstilles ved bruk av fossilt brensel.
| Økonomiske nøkkeltall | Verdi | % av BNP | År, kilde |
|---|---|---|---|
| BNP (vekst) (Verdensbanken) | - 2,80 % | 2005, UNDP Database | |
| Arbeidsløshet | 9,0 % | 2001, UN Statistics (unstats.un.org) | |
| Handelsbalanse | -0,22 mrd $ | 2005, UNDP Database | |
| Betalingsbalanse | 0,43 mrd $ | 2005, UNDP Database | |
| Utviklingshjelp | 0,04 mrd US$ | 2005, UNDP Database | |
| BNP per innb | 3.031 US$ | 2005, UNDP Database |
Kultur
redigerSport
rediger
De viktigste idrettene i Guyana er cricket (Guyana er en del av det Vestindiske cricketlandslaget), softball cricket (strandcricket) og fotball. Mindre idretter omfatter nettball, rounders, tennis, basketball, bordtennis, boksing, squash, rugby og flere andre.
Guyana var vertskap for flere kamper under Verdensmesterskapet i cricket i 2007. Den nye Providence Stadium med 15 000 seter, ble bygget til mesterskaper og ble åpnet 28. mars samme år.
Referanser
rediger- ^ https://data.worldbank.org/indicator/SP.POP.TOTL; World Bank Open Data; besøksdato: 8. april 2019.
- ^ oxforddictionaries.com[død lenke]
- ^ Guyana Population and Housing Census 2012. Preliminary Report, Bureau of Statistics, 2014, s. 12.
- ^ Guyana Population and Housing Census 2012. Preliminary Report, Bureau of Statistics, 2014, s. 11.
- ^ Guyana Population and Housing Census 2012. Preliminary Report, Bureau of Statistics, 2014, s. 13.
- ^ Guyana Population and Housing Census 2012. Preliminary Report, Bureau of Statistics, 2014, s. 37.
- ^ a b Compendium 2. Population Composition, Bureau of Statistics, juli 2016, s. 4.
- ^ a b Compendium 2. Population Composition, Bureau of Statistics, juli 2016, s. 29.
- ^ «Guyana swears in new president who pledges compromise with opposition»[død lenke], The Washington Post, 3. desember 2011.
- ^ [1]
- ^ [2]
- ^ «OAS observers withdraw from Guyana presidential election, citing fairness concerns». The Guardian (Charlottetown, Canada) (på engelsk). Reuters. Besøkt 3. juni 2020.
- ^ «Bureau of Statistics - Guyana» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 2. september 2012., CHAPTER III: POPULATION REDISTRIBUTION AND INTERNAL MIGRATION
- ^ «Guyana - Government Information Agency». Arkivert fra originalen 14. august 2007., National Profile
- ^ «Chapter 9: Special Section: The Caribbean», i A Comparative Atlas of Defence in Latin America and Caribbean – 2010 Edition, Buenos Aires: RESDAL, 2010, s. 113.
- ^ «Chapter 9: Special Section: The Caribbean», i A Comparative Atlas of Defence in Latin America and Caribbean – 2010 Edition, Buenos Aires: RESDAL, 2010, s. 117.
- ^ «Ulovlig kjærlighet». Amnesty International. 2021. Besøkt 2. juni 2022.