Blyberghaugen
Blyberghaugen, tidligere også kalt Lageshaugen, er et lite, opprinnelig arbeiderboligstrøk på Nordsiden av Hønefossen. Den uregulerte bebyggelsen fulgte av sagbruks- og møllevirksomheten rundt fossen på 1700-tallet.[1] Tilkomsten fra Nordre torv går via Hammerbrogate og Lagesens gate eller Gullagata og Ankersgate.[1]
Strøket kan være oppkalt etter tidligere bakermester og mølleeier Peter Blyberg (1825–1888),[2] men noen mener det er etter broren Ole Blyberg (1812–1868),[3] som bestyrte landhandleriet der i 1830-årene på vegne av sin bestemor Olea Lagesen, enken etter Ole Lagesen på Hønen.[4][2] Ole Lagesen på Hønen var ganske sikkert opphavet til navnet Lageshaugen.
Området ligger innenfor de opprinnelige bygrensene til Hønefoss, som fikk bystatus fra 1. januar 1952. Området omfatter den egentlige Blyberghaugen i vest, men denne ble planert vekk da Begna bru og Roa–Hønefosslinjen ble bygget i forbindelse med byggingen av Bergensbanen i årene 1907–1909, og Sankthanshaugen i øst.[1] Arbeiderboligene på Blyberghaugen var gjort av laftet tømmer og bebyggelsen strakk seg fra fossen og opp langs begge sider av Hellebakken og innover på flaten innover langs begge sider av Lagesens gate, til jernbanetunnelen mot Storløkka og Rabba, samt en kort del av Ankersgate, som tidligere endte nord i Blyberggata, og på begge sider av de to smågatene Blyberggata og Brandals gate, som alle tar av fra Lagesens gate.
Det gamle arbeiderstrøket ligger rett nord-nordvest for Nordre park, der bebyggelsen brant ned i bybrannen den 12. august 1878. Rett overfor det bygget ringerikingene i dag kjenner som «Handelsskolen» (Hammerbrogate 9), lå Blyberggården, i det som ble til Nordre park. Både Blyberggården (Hammerbrogate 8) og Skauggården (Hammerbrogate 9, ble også kalt Børsemakergården) gikk med i brannen. Hønefoss Meieri kjøpte branntomten etter Skauggården i Hammerbrogate 9 og satt opp et meieri der, som startet opp driften 10. mai 1880, og det er denne bygningsmassen som er kjent som «Handelsskolen» i dag.
På Blyberghaugen lå i sin tid den vesle stua hans «Sukkertøy-Hans». Dette var ei ettromsstue laftet tømmerstue kledd med stående ukantet panel, trolig reist alt på 1600-tallet. Stua er borte i dag. Det var ogs vannpost der, både på flaten over Hellebakken og i Blyberggata.[2] Brandals gate, som nærmest ikke lenger synes, gikk trolig i sin tid helt ned mot fossen og endte opp mellom Molvaldgata 4 og 6.[2] I folketellingen fra 1865 er byen delt inn i fem bydeler; «Nordre Deel» (Nordsiden), «Søndre Deel» (Sørsiden), «Bjergfjerdingen» (Blyberghaugen), «Øen» (Øya) og Vesterntangen.[5] Det bodde 1 026 personer i byen og Nordsiden var største bydel, med i alt 55 hus. På Sørsiden var det 35 hus, på Blyberghaugen 25 hus, på Øya 19 hus, og Vesterntangen 7 hus.[5]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ a b c [Red.] (28.06.2022). «8 Blyberghaugen - et gammelt arbeiderstrøk». Ringerike kommune. Arkivert fra originalen 3. august 2022. Besøkt 14. august 2022.
- ^ a b c d Anne Gro Christensen (2014) Byens gamle strøk. Ringerikes Blad, 13. september 2014. Besøkt 2022-08-14
- ^ Gudmund Bakke (2017) Gatenavn i Hønefoss i Julehilsen fra Ringerike – Julen 2017, s. 13. Besøkt 2022-08-16
- ^ A. Lagesen (1927) Ringerikske slekter. Grøndahl. 1927. s. 21–27.
- ^ a b Jørn Jensen (2000) De eldste husene i Hønefoss. Heftet Ringerike, 2000 (72): 32–36. Besøkt 2022-08-14