Hønen gård
Hønen (gnr. 86) i Ullerål er i dag et boligsameie bestående av seks moderne leiligheter (Sameiet Hønen gård). Sameiet eier det som er igjen av den gamle storgården, og bygget er verneverdig. Gården ligger i tidligere Norderhov herredskommune, like utenfor for de gamle bygrensene til Hønefoss. Området tilhører Ullerål krets i Ringerike kommune, Buskerud, og inngår i Haug prestegjeld. Adressen er Hønen terrasse 6 og har tilkomst fra Hønengata via Hønen allé.
Sameiet Hønen gård
redigerHønen gård kan spores tilbake til 1700-tallet, og var trolig eid av Jørgen Larsen. Allerede 29. oktober 1759 var det tinglyst en delekontrakt mellom Hønen og nabogården Hov gård. Bygningen er typisk for klassisismens storgårdsbygninger fra slutten av 1700-tallet og fram mot midten av 1800-tallet. Hønen har gårdsnummer 86 og Hov har gårdsnummer 87. Gården hadde i sin tid store eiendommer og i en tinglysning fra 1881 måtte gården avstå grunn til en vei som skulle bygges øst for Sperillen. Selve gården er en gammel vín-gård, men den nevnes ikke i gamle diplomer. Den tilhørte bygdas fullgårder, og som sådan måtte oppsitteren i 1528 (NRJ. IV 148[1]) betale sølvskatt til kong Frederik Is kroning.[2]
Hønen grenser mot urgården Hov og er opphavet til navnet på både Hønefossen og Hønefoss by, men selve betydningen av navnet er fortsatt omdiskutert. Noen har ment at navnet kan være avledet av hjørne (hørne), mens andre mener det kan ha med åsen Høne i den norrøne mytologien å gjøre. At Hov gård ligger kun noen steinkast unna Hønen antyder at det fantes en gammel kultplass der, et hov.[1] Det styrker teorien om at gården er oppkalt til ære for den norrøne guden Høne. Mest sannsynlig er også Hønen opprinnelig skilt ut fra urgården Hov.
Hønen har en gang i tiden eid det meste av den søndre delen av Nordsiden i Hønefoss mellom Randselva og Ådalselva (inkludert eiendommer med gnr. 317, som oppsto da Hønefoss ble by i 1852), mens Hov eide den nordre delen. I den nordre delen av Molvald og Hovsfoss eide imidlertid Follum (gnr. 50) grunnen på begge sider av Ådalselva. Skillet mellom dem kan følges via gårdsnumrene. Skillet mellom Hønen og Hov går i den nordre delen av Mossejordet, slik at Hov eide grunnen på begge sider av Mosseveien, mens Hønen eide grunnen sør for dette. På norsiden av Hovsfoss eide Hov grunnen øst for elva fra Follum kraftstasjon og nordover til Risesletta.
Ifølge tellingen i 1907, hadde gården 595 mål innmark, 400 mål havnegang med skog og 50 mål havnegang uten skog. I tillegg var det 2 husmannsplasser og 23 bortforpaktede stykker med til sammen 105 mål åker og 54 mål kunstig eng. Det var 3 hester, 22 storfe og 20 svin.
Brukseier Otto Grundt Røsholm, sønn av brukseier og stortingsmann Ole Røsholm, kjøpte Hønen Gård på auksjon 2. februar 1926. Hovedhuset (kårboligen) gjennomgikk en omfattende oppgradering under byggmester Chr. Petersen i 1927. Husets klassiske fasade ble beholdt. Ved Otto Grundt Røsholm sin bortgang 24. februar 1942 gikk gården over til hans enearving Birger Røsholm. I 1944 blir grunnbokshjemmel til gården overdratt til fru Alette Busch, Aslak Bøhle, Hilmar Dingstad, Holm Holmsen og Petter Kjærstad.
Fredag den 30. april 1954 brant hele portnerboligen ned. Nøyaktig der hvor porten til eiendommen er i dag, var det en svær gitterport omkranset av en bygning. Det var gressbrann som var årsaken.
Den 27. november 1958 overtok Østlandske Blindeforbund, senere Norges Blindeforbund gården fra personene ovenfor. Blindes Produkter ligger nå på samme eiendommen.
Ved årsskiftet 2016/2017 ble hovedhuset (kårboligen) gjort om til 6 leiligheter og seksjonert. Den 07.12.2017 ble boligselskapet Sameiet Hønen gård stiftet. Ifølge reguleringsplanen er bygget verneverdig.
Hønen gård bo- og mestringssenteret
redigerHønen gård bo- og mestringssenteret består av ei I-blokk (boligblokk i 2 etasjer, #8) og ei L-blokk (bolig og servicesenter i 2 etasjer, #10) som er forbundet med en gangbro fra andre etasje. Komplekset består av 26 leiligheter på mellom 40 og 60 m². Alle leilighetene har stue med kjøkkenkrok, soverom og bad. Mellom de to blokkene er det gangvei med god bredde og innganger til boligblokka og L-blokka. L-blokka inneholder blant annet en intern kafé. Rett nord for blokkene ligger det et moderne arbeidssenter (#12) som disponeres av hjelpemiddelleverandøren Adaptor A/S, som tilbyr tilrettelagte og varierte arbeidsoppgaver for beboerne ved bo- og mestringssenteret.
Gravminner
rediger
(no) «Hønen gård». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
(no) «Hønen gård». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
Mellom Hønen og Hov ligger den en større gravhaug som går under navnet Liljekonvallhaugen (60°10′45″N 10°16′43″Ø) og er omkring 35 m i diameter og 4–7 m høy.[3] En annen haug ligger cirka 170 meter sør for det gamle våningshuset på Hønen og kalles Kongshaugen (60°10′40″N 10°16′31″Ø), men den er av mer tvilsom opprinnelse og det er ikke endelig bekreftet at det er en autentisk gravhaug. Kongshaugen er omkring 35 m i diameter og 3–5 m høy.[4] Begge haugene er registrerte fornminner av typen rundhauger og er datert til jernalder. De ble vernet samtidig den 29. juni i 1966.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ a b O. Rygh (1909) Norske Gaardnavne (b.5, s.39–40).
- ^ Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas, Arne Odd Johnsen (1906). «Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede». Volum 4. Kjeldeskriftfondet, Oslo. Besøkt 21. mai 2017.
- ^ KHM (2017) Liljekonvallhaugen / Gravminne. Kulturhistorisk museum, Oslo. Besøkt 2017-05-22
- ^ KHM (2017) Kongshaugen / Gravminne. Kulturhistorisk museum, Oslo. Besøkt 2017-05-22
Eksterne lenker
rediger