Lagesens gate

en gatestrekning i Hønefoss

Lagesens gate (2–28, 3–19)[1] er en kort, men sentral gatestrekning på Nordsiden i Hønefoss. Gaten strekker seg fra Nordre park og vestenden av HammerbrogateNordre torv nordover opp Hellebakken til Blyberghaugen og akkurat gjennom jernbaneundergangen, som ble bygget i forbindelse med åpningen av Bergensbanen i 1909 og er en del av Roa-Hønefosslinjen, hvoretter den går over i enten Rabbaveien eller Storløkkaveien, som begge er veier som lå i tidligere Norderhov kommune.

Lagesens gate
Basisdata
LandNorge
KommuneRingerike

Kart
Lagesens gate
60°10′17″N 10°15′20″Ø

Fra Lagesens gate tar fra sør Molvaldgata av vestover rett før Hellebakken og Blyberggata av østover nær toppen av Hellebakken. Blyberggata er imidlertid stengt for av- og påkjøring i Hellebakken, så man må benytte av- og påkjøringen i Ankersgate. På toppen av Hellebakken er det først av- og påkjøring vestover til Brandals gate (som kun består ev en eiendom på denne siden av veien). Brandals gate er imidlertid delt og har også en av- og påkjøring som går nordøstover midt i krysset mellom Lagesens gate og Ankersgate, hvor det imidlertid ikke nålenger finnes noen eiendommer med denne adressen.

I søndre del av gaten lå det tidligere både kolonialforretninger og et meieriutsalg, men disse er alle nedlagt. Hønefoss Meieri, som bygget sitt første meieri i Hammerbrogate 9 i 1880, hadde ut- og innkjøring fra Lagesens gate og butikk på hjørnet mellom de to gatene. Meieriet flyttet til nye lokaler i 1915 og lokalene ble lenge benyttet som handelsskole (Frøhaug og Wathnes Handelsskole), hvoretter de i en tid ble benyttet som kulturskole (Ringerike Kulturskole).

Gata er oppkalt etter Ole Lagesen (1760–1809), som i sin tid eide Hønen gård og drev landhandel på Lageshaugen,[2] som er et alternativt navn på Blyberghaugen, der gata ligger. Blyberghaugen har sitt navn fra Lagesens oldebarn, Ole Olsen Blyberg.[3]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Lagesens gate. Postens adressesøk. Besøkt 2022-08-14
  2. ^ A. Lagesen (1930) Ringerikske slekter. Grøndahl. 1930. s. 111–118. 
  3. ^ Julehilsen fra Ringerike - Julen 2017 (side 12), besøkt 7. desember 2020.