Hammerbrogate (Hønefoss)

bygate i Hønefoss

Hammerbrogate (1–9, 6–8)[1] er en kort gate i Hønefoss. Den ligger på Nordsia av Hønefossen og strekker seg vestover fra Nordre torv, langs med Nordre park, til Lagesens gate, som går videre opp Hellebakken til Blyberghaugen og videre mot Rabba eller Ankersgate vest for Sankthanshaugen.

Hammerbrogate
Trehusbebyggelsen i Hammerbrogate
ved Nordre torv
Basisdata
LandNorge
KommuneRingerike

Kart
Hammerbrogate
60°10′13″N 10°15′26″Ø

Utsikt mot Nordre park og Hammerbrogate i Hønefoss
Skisse av E.M. Færden (1915) over Nordsiden i Hønefoss, cirka år 1852.

Hammerbrogaten preges av gammel trehusbebyggelse på den ene siden og parken og Hønefossen på andre siden. Der parken nå er anlagt lå det trehusbebyggelse tidligere, men denne ble ikke gjenoppbygget etter storbrannen som oppsto her den 12. august i 1878.

Gata ble anlagt i 1854, etter at den første storbrannen oppsto på Nordsia den 23. mai det året, men gatenavnet refererer til en «spikerhammer» (vanndrevet maskinhammer for å lage spiker) som sto på en av øyene ute i Hønefossen. Hammerbroen førte over til denne øya, som derfor fikk navnet Hammerbroøya.[2] Gata var også den første i byen som hadde vannledning, en såkalt stokkeledning som førte vann fra en brønn sør på Gunnersløkka via Blyberghaugen.[3]

Wiels gate er en sidegate til Hammerbrogate.

Hammerbrogate 1, en trebygning over halvannen etasje, er synonym med den tidligere bykommunen Hønefoss sitt første rådhus. Bymeieriet, Hønefoss Meieri (senere Ringerikes Meieri), bygde og startet produksjon i Hammerbrogate 9 den 10. mai 1880, og der holdt meieriet til inntil det flyttet inn i nye lokaler i Soknedalsveien i 1914. Tilgangen på vann var årsaken til at det første meieriet ble lagt til Hammerbrogate.[3] På hjørnet mellom Hammerbrogate og Lagesensgate hadde meieriet eget meieriutsalg. Senere ble de gamle meierilokalene i Hammerbrogate både handelsskole, videregående skole og kulturskole. Skoledriften er imidlertid avviklet. I senere år har deler av lokalene til det gamle meieriet fungert som en muslimsk moské.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Postens adressesøk
  2. ^ Julehilsen fra Ringerike 2017 (side 11), besøkt 6. desember 2020.
  3. ^ a b Hønefoss – Byens historie. Hønefoss: Hønefoss kommune. 1915. s. 297.