Bladsangere
Bladsangere (Phylloscopus) er ei tallrik slekt med småvokste, insektetende spurvefugler (Passeriformes) i gruppen sangfugler (Passeri). Slekten inngår i den monotypiske bladsangerfamilien (Phylloscopidae) og teller cirka 77 arter, hvorav fire hekker i Norge. Ifølge Norsk Ornitologisk Forening er løvsanger (P. trochilus) den mest tallrike hekkende fuglearten i Norge.[2]
| Bladsangere | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Bøksanger (P. sibilatrix)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Phylloscopus F. Boie, 1826 | |||
| Synonymi | |||
| Phylloscopidae Alström, Ericson, Olsson, & Sundberg, 2006[1] | |||
| Populærnavn | |||
| bladsangere, bladsangerfamilien | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | dyr | ||
| Rekke | ryggstrengdyr | ||
| Klasse | fugler | ||
| Orden | spurvefugler | ||
| Overfamilie | Sylvioidea | ||
| Familie | bladsangerfamilien | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 77 | ||
| Habitat: | skog og kratt, inkludert hager | ||
| Utbredelse: | Eurasia, Afrika, Alaska | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Taksonomi
rediger.jpg)
Norges mest tallrike hekkefugl
Bladsangerne ble tidligere regnet til sangerfamilien (Sylviidae). Phylloscopus og den sørøstasiatiske slekten Seicercus ble i 2006 flyttet til en selvstendig familie, under det norske navnet bladsangerfamilien (Phylloscopidae).[1] Seicercus betraktes imidlertid nå som et synonym for Phylloscopus, og det er derfor bare ei slekt i familien. Antall kjente arter i slekta har økt med cirka 50 prosent siden 1990, med bakgrunn i studier av sangen og DNA.[3]
Biologi
redigerKjønnene er like. Noen arter er varierende grønne og gule på ryggsiden og bleke til helt hvite i buken, mens andre er mer grågrønne eller gråbrune. De fleste har ei lys øyebrynstripe. Vingene er lange og avspissede, spesielt hos langdistansetrekkere. Nebbet er kort og tynt. Hodet er ganske smalt og nakken kort. Ekstremitetene er middels lange og føttene små. Mange av artene er svært like, og det er lettere å skille dem på sangen enn på fjærdrakten. De er rastløse og i stadig bevegelse gjennom bladverket på leting etter insekter.[3]
Artene hekker i Eurasia, fra den arktiske tregrensa sørover til Nord-Afrika og Kanariøyene, og østover til Stillehavskysten og Wallacea. Budongosanger (P. budongoensis) hekker i tropisk Afrika. Lappsanger (P. borealis) har en utbredelse som strekker seg østover til Alaska, og er den eneste amerikanske representanten blant bladsangerne. Arter som hekker i den tempererte- og subarktiske sonen, er langdistansetrekkere som overvintrer i tropisk Afrika, India eller Sørøst-Asia. I Norge hekker løvsanger, gransanger, bøksanger og lappsanger.
Inndeling
redigerInndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[3] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl (NNKF) og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[4][5] Navn i parentes er midlertidige og mangler et offisielt norsk navn.
- Passeriformes, spurvefugler
- Passeri, sangfugler
- Passerida
- Sylvioidea
- Phylloscopidae, bladsangerfamilien
- Phylloscopus, bladsangere
- P. sibilatrix, bøksanger
- P. bonelli, eikesanger
- P. orientalis, furusanger
- P. maculipennis, gråstrupesanger
- P. pulcher, rododendronsanger
- P. inornatus, gulbrynsanger
- P. humei, blekbrynsanger
- P. subviridis, hindukushsanger
- P. yunnanensis, mandarinsanger
- P. proregulus, fuglekongesanger
- P. kansuensis, gansusanger
- P. chloronotus, blekgumpsanger
- P. forresti, sichuansanger
- P. tytleri, kashmirsanger
- P. schwarzi, viersanger
- P. armandii, gulstreksanger
- P. griseolus, steinsanger
- P. affinis, skrentsanger
- P. occisinensis, qinghaisanger
- P. fuscatus, brunsanger
- P. fuligiventer, sotsanger
- P. neglectus, persersanger
- P. subaffinis, lisanger
- P. trochilus, løvsanger
- P. sindianus, fjellgransanger
- P. canariensis, kanarigransanger
- P. collybita, gransanger
- P. ibericus, iberiagransanger
- P. cebuensis, sitronstrupesanger
- P. olivaceus, filippinersanger
- P. coronatus, østkronsanger
- P. ijimae, izusanger
- P. umbrovirens, umbrasanger
- P. ruficapilla, gulstrupesanger
- P. laetus, tutsisanger
- P. laurae, shabasanger
- P. herberti, svartkronesanger
- P. budongoensis, budongosanger
- P. intermedius, hvitbrillesanger
- P. poliogenys, gråkinnsanger
- P. burkii, gulbrillesanger
- P. tephrocephalus, gråkronesanger
- P. whistleri, himalayasanger
- P. valentini, mosesanger
- P. omeiensis, sitronsanger
- P. soror, søstersanger
- P. nitidus, einersanger
- P. trochiloides, østsanger
- P. plumbeitarsus, ospesanger
- P. emeiensis, emeisanger
- P. magnirostris, glennesanger
- P. tenellipes, ussurisanger
- P. borealoides, ainosanger
- P. xanthodryas, honshusanger
- P. borealis, lappsanger
- P. examinandus, kamtsjatkasanger
- P. castaniceps, brunkronesanger
- P. montis, brunhodesanger
- P. grammiceps, sundasanger
- P. calciatilis, karstsanger
- P. cantator, burmasanger
- P. ricketti, svovelsanger
- P. occipitalis, vestkronsanger
- P. reguloides, gulbåndsanger
- P. claudiae, hansanger
- P. goodsoni, zhuangsanger
- P. xanthoschistos, gråkappesanger
- P. intensior, brokhalesanger
- P. hainanus, hainansanger
- P. ogilviegranti, tonkinsanger
- P. trivirgatus, bergsanger
- P. presbytes, timorsanger
- P. rotiensis, rotesanger
- P. makirensis, makirasanger
- P. sarasinorum, sulawesisanger
- P. maforensis, papuasanger
- P. amoenus, kulambangrasanger
- Phylloscopus, bladsangere
- Phylloscopidae, bladsangerfamilien
- Sylvioidea
- Passerida
- Passeri, sangfugler
Litteratur
rediger- L. Svensson og P.J. Grant (1999). Gyldendals store fugleguide: Europas og middelhavsområdets fugler i felt. Oversatt av J. Sandvik og P.O. Syvertsen. Redaktør for den norske utgaven V. Ree. Gyldendal. s. 304–311. ISBN 82-05-25554-7.
- Per Alström, Per G.P. Ericson, Urban Olsson og Per Sundberg (2006). «Phylogeny and classification of the avian superfamily Sylvioidea». Molecular Phylogenetics and Evolution. 38 (2): 381–397. ISSN 1055-7903. PMID 16054402. doi:10.1016/j.ympev.2005.05.015.
- Per Alström m.fl. (2018). «Complete species-level phylogeny of the leaf warbler (Aves: Phylloscopidae) radiation». Molecular Phylogenetics and Evolution. 126: 141–152. ISSN 1055-7903. PMID 29631054. doi:10.1016/j.ympev.2018.03.031.
- John H. Boyd. «Phylloscopidae: Leaf-Warblers». Taxonomy in Flux. Besøkt 19. august 2020.
Referanser
rediger- ^ a b Alström, P., Ericson, P.G., Olsson, U. & Sundberg, P. (2006). Phylogeny and classification of the avian superfamily Sylvioidea. Molecular Phylogenetics and Evolution 38(2): 381–397 https://doi.org/10.1016/j.ympev.2005.05.015
- ^ Ingar Jostein Øien og Paul Shimmings (2015) NOF med bestandstall for alle norske hekkefugler. Norsk Ornitologisk Forening, 17.11.2015
- ^ a b c Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Leaf Warblers (Phylloscopidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.phyllo4.01
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
- ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
Eksterne lenker
rediger- (en) bladsangere – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) bladsangere i Global Biodiversity Information Facility
- (no) bladsangere hos Artsdatabanken
- (sv) bladsangere hos Dyntaxa
- (en) bladsangere hos Fauna Europaea
- (en) bladsangere hos Fossilworks
- (en) bladsangere hos ITIS
- (en) bladsangere hos NCBI
- (en) Kategori:Phylloscopus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Phylloscopus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Phylloscopus – detaljert informasjon på Wikispecies
