Birkerød kirke er fra midten av 1100-tallet og ligger i Birkerød nordøst på Sjælland. Store deler av kirkens indre er dekorert med kalkmalerier fra første halvdel av 1300-tallet.

Birkerød kirke
OmrådeRudersdal kommune
PlasseringBirkerød i Rudersdal kommuneSjælland
BispedømmeHelsingør stift
ProstiRudersdal Provsti
ByggeårEldste deler fra midten av 1100-tallet
Endringer1200-tallet, 1475 da tårnet ble begynt oppført, i 1503 ble det nåværende nordkapellet oppført og våpenhuset stammer fra 1525
Viet tilKirken har muligens vært viet til Sankt Nikolaus
KirkegårdDet er kirkegård ved kirken
Arkitektur
TårnOppført fra 1475
Kirkerommet
PrekestolPrekestol fra ca.1600 med Christian IVs monogram
DøpefontDøpefont av sandsten utført av Axel Poulsen i 1944
AlterAltertavle fra slutten av 1400-tallet
Plasser300
DiverseGlassmalerier av Carl Trock-Madsen
Kalkmalerier fra første halvdel av 1300-tallet
Orgel fra Frederiksborg Orgelbyggeri
To votivskip
Beliggenhet
Kart
Birkerød kirke
55°50′27″N 12°25′47″Ø
Birkerød kirke på Commons
Altertavlen fra slutten av 1400-tallet med et stort midtfelt som viser korsfestelsen. I bakgrunnen ser man Jerusalem, rundt Kristus den gode og den onde røveren.
Prekestolen fra ca.1600 med Christian IVs monogram
Døpefonten med motiv som viser gravleggingen av Jesus.
Orlogsskipet er fra ca. 1650, har tre master og to rekker kanoner.

Koret og skipet ble oppført på midten av 1100-tallet av rå og kløvet marksten med fint tilhugne hjørnestener. I begynnelsen av 1200-tallet ble det føyet til et nordkapell i samme materiale iblandet teglsten; rester av dette kan ses i veggen mellom det nåværende sakristiet og nordkapellet. Det ble laget en åpning i det nåværende skipets første fag slik at det var adgang fra nordkapellet til kirken. På samme tid ble skipet forlenget mot vest til nåværende lengde, skipets hjørner ble flyttet mot vest og kan stadig ses utvendig.

Rundt 1475 begynte oppføringen av tårnet og samtidig rev man ned det gamle koret og førte opp det nye langhuskoret. I 1503 ble det nåværende nordkapellet oppført. Våpenhuset stammer fra 1525.

Vinduene i kirken har blitt lagt om og utvidet flere ganger, men man kan fremdeles finne rester etter de opprinnelige vinduene fra 1100-tallet. Gjenbruk av materialer har gjort det komplisert å skille de forskjellige bygningsperiodene fra hverandre, men deler av det opprinnelige skipets langmurer kan stadig finnes i murverket. Kirken ble restaurert i 1925.

Inventar rediger

Altertavlen er datert til ca. 1500 og sannsynligvis importert fra Nord-Tyskland.[1] Den har opprinnelig vært dobbeltfløyet, men ytterfløyene har gått tapt. Etter reformasjonen har den ført en noe omskiftelig tilværelse inntil den i 1899 ble restaurert og stilt opp i kirken igjen som avløsning for en senere altertavle. Et maleri av Th. Wegener fra 1846 som var en del av denne senere altertavlen henger i nordkapellet.

I sidefløyene ses korsbæringen og gravleggelsen samt nedfarten til Dødsriket og oppstandelsen. På midtfeltet korsfestelsen, i bakgrunnen Jerusalem, rundt Jesus Kristus ses den gode og den onde røveren. På den gode siden ses Maria, Johannes og Longinus samt nederst Pontius Pilatus, en skriver og en spotter. På den onde siden ses høvedsmannen og ypperstepresten samt soldatene som spiller terning om Kristus` kjortel. At Pilatus er med på den gode siden skyldes nok plassmangel.

Prekestolen er fra ca. 1600. Den bærer Christian IVs monogram, i de fem arkadefeltene ses apostler og Kristus som verdens frelser, på hjørnene seks guder/gudinner; Fides (:Troen), Justitia (Rettferdighet med sverd og vekt), Patientia (:Tålmodigheten med beger og kanne), Charitas (:Kjærligheten med barn i favnen), Spes (:Håpet med fugler), Prudentia (:Klokskapen med en slange). Ved prekestolen er det hengt opp et røkelseskar fra ca.1200.

På veggen vest for prekestolen ses et maleri av Henrik Gerner som var sogneprest ved Birkerød kirke 1657–85.[2] I 1659 deltok han i en sammensvergelse mot svenskene på Kronborg slott. Gerner ble pågrepet og satt fengslet i 43 uker hvorav 18 uker i lenker, muligens i de lenkene som er hengt opp ved siden av maleriet. Gerner var biskop i Viborg fra 1693 til sin død.[2]

På brystvernet foran orglet ses seks malerier som formodentlig har sittet på et pulpitur fra midten av 1600-tallet.

Kirkens orgel fra 1963 er fra Frederiksborg Orgelbyggeri og har 26 stemmer, 3 manualer og pedal.[3]

Døpefonten av sandsten er utført av Axel Poulsen i 1944, på kummen ses gravleggingen og oppstandelsen, på foten står trosbekjennelsen.[4]

Carl Trock-Madsen har utført glassmalerivinduet mellom sakristi og nordkapell (Laurentius) i 1922 samt vinduer i skipets sydside, Getsemane og Den gode hyrde i 1926, og scener fra Det nye testamente bak prekestolen i 1927.[5]

Birkerød kirke har to votivskip. Det eldste er et orlogsskip som henger i sideskipet.

Det andre skipet henger i vestfaget i kirken og er en modell av skoleskipet «Georg Stage». Skipet ble hengt opp i 1946 og det er laget av en gammel sjømann.[6]

I nordkapellet ses forskjellige dekorative ornamenter og bomerker fra 1503, dessuten et våpenskjold med hvit muslingeskall som opprinnelig har vært på blå bunn (slekten Jernskæg). Videre ses en rist, som er symbolet for Sankt Laurentius, noe som kan hentyde til at kirken hørte under Lund domkirke som var viet til Laurentius.[7]

Kalkmalerier rediger

I perioden 1325-50 fikk skipet hvelv og kalkmaleriene i de to første fagene ble utført. Kalkmaleriene ble avdekket i 1911 og restaurert av Eigil Rothe. Hvelvene har blitt renset flere ganger, senest i 1998.

Teologien er viktig i Birkerød kirkes kalkmalerier, kanskje har et kloster deltatt i eller betalt for utmalingen. Blader vokser ut av ribbene, kanskje har vegetasjonen en symbolsk betydning, bl.a. ses mange ekeblader.

Det er flere sverd i motivene i kirken; dommedagskristus med lilje og sverd, engelen i syndefallet, Paulus ved nattverden, kongen på livshjulet. Sverdet er et maktsymbol, kanskje har eieren av det nærliggende Hirschholm slott betalt for utmalingen eller en kvinnelig arving som hadde forbindelse til tiggermunkeordener. Sverdet er også viktig i Marias sorger.

Draktene er samtidige med da kalkmaleriene ble utført noe som gjør det mulig å datere dem. Kain og Abel i offerscenen er lapset kledd. Rammene har blitt mindre, de er nærmest smale bånd som brer seg opp langs ribbene. De romanske kalkmalerienes blå bakgrunn er forsvunnet og er avløst av en hvit bakgrunn som ses i kalkmalerier fra slutten av 1200-tallet.

 
Dommedagskristus sitter på regnbuen og viser frem sårene sine, ut fra munnen går rettferdighetens sverd og nådens lilje. Han er omgitt av engler som viser frem lidelsesredskapene.

I østkappen blir man mottatt av dommedagskristus. Kristus sitter på en regnbue og fremviser sårene sine, ut fra munnen går rettferdighetens sverd og nådens lilje. Han er omgitt av to engler med lidelsesredskapene, til venstre korset og tre nagler, til høyre ris, svøpe og hammer samt en tang og tre terninger.

Når man kommer til skipets første fag ses Marias himmelkroning i østkappen. Etter advarselen om Dommedag i andre fag trøstes man med at det ikke bare er den barmhjertige Maria som lytter til mennesket, Kristus lytter til Maria, så ber man til Maria og får gjennom henne kontakt med Kristus i den såkalte dobbelte forbønn.

I fagets øvrige hvelvkapper ses syndefallet mot syd og mot nord Kain og Abels offer som fører frem til Brodermordet i vestkappen. Arvesynden og den første synd – Brodermordet – skal utsones. I vestkappen gjør Livshjulet oppmerksom på at ingen unngår sin skjebne på Dommedag. Under nordkappen vises forberedelsen til Dommedag ved syndsforlatelsen gjennom nattverden som man kun kan få hvis man har bekjent sine synder. Dermed er man forberedt til Dommedagens veiing av sjelene som man ser på vei ut av kirken.

Maria blir fra rundt 1270 den mest populære helgen i Danmark, hun er en god hjelper i alle situasjoner. Kristus og Maria sitter på en trone foran et mønstret teppe som kongelige personer. To engler holder et teppe bak dem. Over Maria og Kristus ses Gudfaders ansikt i krans, her er ingen Helligånd. Marias himmelfart innebar man ikke kunne ha relikvier som knokkelsplinter og hår fra Maria, derfor benyttet teologene Marias kappe, Marias tårer og lignende som Maria-relikvier.

Figurene begynner å bli tegnet individuelt og med bevegelse. Peter og Paulus står omkring Maria og Kristus, det er teologisk viktig; de representerer den romerske kirke. Plantene kan identifiseres, kanskje har de symbolsk betydning. En fransiskanermunk og en dominikanermunk kneler i kappespissene. Armene er ført opp til bedestilling, den ene har to sorte pletter på hendene, det er den stigmatiserte Frans av Assisi med grå kutte mot nord. Mot syd ses Domenicus i hvit drakt med sort kutte, kniven som rettes mot ham hentyder kanskje til en helgenlegende, men kan også være en restaureringsfeil. Det skal muligens være et kors, en annen mulighet er et speil, idet domenikanerne snakker om sjelens speil. Kniven kan hentyde til legenden om dominikanermartyren Petrus, men han skildres normalt med en kniv hugget ned i issen. Tiggermunkordener som fransiskanerne (gråbrødrene) og dominikanerne (sortebrødrene) bragte Maria-dyrkelsen til Danmark.

 
Det siste måltidet med Kristus i midten med korsglorie og høyre hånd hevet til velsignelse, i skjødet hans ligger Johannes.

I sydkappen ses syndefallet. Slangen har kronet menneskehode, Adam og Eva dekker sitt kjønn med bladdusker, fra oven kommer en engel med sverd flyvende, den skal drive dem ut av Paradis.

Under nordkappen ses påskemåltidet. Skjoldbuen fungerer som bord. Kristus sitter i midten med korsglorie og høyre hånd hevet til velsignelse, i hans skjød ligger den skjeggløse Johannes, Kristus flankeres av Peter og Paulus. Det er sjelden at Paulus er med i nattverdfremstillinger. Augustin skriver at Paulus var med ved Den siste nattverden. På bordet ses strutter og runde brød med korsmerke, noe som betyr, de er innviet (:oblater). Apostlene holder sine attributter, noe som er uvanlig på nattverdbilder.

I nordkappen ses Kain og Abels ofring. De bærer struthetter som var på mote i begynnelsen av 1300-tallet. Kains ild mottas ikke. Kain har som sedvanlig et kornnek, Abel har ikke et lam men et nek, kanskje er det en hentydning til tienden.

I nordkappen under Kain og Abels ofring ses et dyr som angriper en hare. Haren er muligens en hentydning til at kvinner kunne forvandle seg til harer og gå rundt og malke køer, et dyr angriper haren i strupen, det angripende dyret kan ikke lenger ses. Svikkelfigurer refererer noen ganger til kappens aentrale bilde og det kunne dergor også være et forvarsel om Brodermordet. Over Kain og Abel ses stridende fugler som symboliserer den kommende broderstrid og brodermordet.

   
En elefant og et villsvin i kamp, elefanten har en kurv på ryggen hvor det sitter en konge og dronning som sikter mot villsvinet med pil og bue.
Livshjulet som skal minne om at vi alle skal dø. Det henger en mann fast på hjulet og han kommer ikke av ettersom det er flere forskjellige stadier han skal gjennomleve.

I vestkappen ses et Livshjul. I franske kirker har man hatt lykkehjul man kunne dreie. Et livshjul har ikke noe med et lykkehjul å gjøre, det er skjebnen og et Memento Mori, vi skal alle den samme vei. Mannen henger fast på hjulet og kan ikke komme av, han skal gjennomleve forskjellige stadier. På hjulets venstre side henger en ung konge, ved ham står REGNABO (:jeg vil regjere). Øverst ses en konge med sverd, ved ham ses teksten REGNO (:jeg regjerer). Til høyre faller en aldrende skjegget konge nedover, ved ham står teksten REGNAVI (:jeg regjerte). Nederst ligger en gammel konge som er død, hans krone er falt av og ved ham står teksten SUM SINE REGNO (:Jeg er uten kongerike). Inne i hjulet møter et skjellet en konge, skjellettet sier: du skal bli som meg.

 
Brodermordet; Kain slår Abel med en kjepp.

I vestkappens nordsvikkel ses Brodermordet. Den skjeggede Kain holder en asenkjepp som han slår den falne Abel med. I sydsviklen ses kampen mellem det gode og det onde. I Birkerød kirke får dyrene tillagt symbolske betydninger. Ørnen (?)Olden? Ornen? som angriper livets tre hentyder til livets forgjengelighet. De kjempende fuglene over Kain og Abel hentyder til det kommende Brodermord. Haren som bites i strupen av et lite dyr hentyder til at Abel blir drept av Kain, den fruktbare haren blir kvalt av det onde.

Dyret med snabel til venstre for Livshjulet er en elefant. På ryggen av elefanten ses en kurv med en dronning og en konge som retter sin pil og bue mot det onde dyret. Man kjente til beskrivelser av jakt fra ryggen av elefanter, men maleren har tydeligvis ikke hatt noe bilde som forlegg, ornen ligner de svinene man hadde i datidens landbruk. Elefant og svin står omkring et eketre, under treet ses olden, det er et oldensvin. På korstolene i Roskilde domkirke ser man på skildringen av Makabeernes kamp en elefant som har borg på ryggen. Physiologus nevner elefanten som et sterkt dyr med borg på ryggen.

 
Fortapte sjeler. Til høyre ses et glimt av en djevel som tynger vekten ned, til venstre de fortapte. I bakgrunnen har to djevler sikret seg hver sin synder.
 
Sjeleveiingen. Maria er skildret som Den barmhjertige Maria, hun har kappen slått ut og beskytter nakne sjeler med den.

I skipets andre fag i vestkappen ses Sjeleveiingen. Mot nord ses de døde stige opp av gravene. I midten ses sjeleveiingen, Mikael holder vekten, han har ikke vinger, i den ene vektskålen henger en djevel for å tynge den ned, overfor Mikael står Maria, som med fingeren diskret plassert på vektstangen sørger for at det går den riktige veien. Maria er skildret som Maria Misericordia – Den barmhjertige Maria – som hilses med AVE MARIA, hun har kappen slått ut og beskytter tallrike nakne sjeler med den. En samtidig historie forteller om en domenikanermunk som døde og gledet seg til å møte sine gamle venner i Paradis. Da han kom til Paradis kunne han ikke finne vennene sine og da han møtte Maria spurte han hvor vennene hans var. Maria åpnet kappen sin og inne i kappen satt alle hans gamle venner. Maria får betydning for munkeordenene på 1100-tallet og ble særlig dyrket av tiggermunkordenene. I Birkerød kirke er Maria den sentrale figuren og tiggermunkene skildres ved Marias Himmelkroning, noe som kunne tyde på en meget tett forbindelse til disse ordenene.

Bak Mikael ses sjeler som allerede er idømt straff, de symboliserer muligens Dødssyndene. Figuren med sverd foran halsen er sannsynligvis Vreden (Ira). Skikkelsen med sverdet i maven er kanskje en selvmorder. Kvinnen som bærer et konelin og som ammes av to drager kan være vellysten (Luxuria), den utro hustru som fikk uegte barn i ekteskapet. Lengst til venstre ses kanskje fråtseriet (Gula), en djevel heller noe i munnen på en tykkmavet synder, men det kommer like fort ut av den andre enden. Over disse skikkelsene ses to djevler som holder hver sin sjel, sjelen nærmest Mikael holder en pung og er kanskje Gjerrigheten (Avaritia).

Bak Maria står en biskop, kanskje er det Sankt Nikolaus av Myra, Birkerød kirke har hatt en kalk som er forsvunnet, på den var skrevet Sankt Nikolaus, så kirken har formodentlig vært viet til Nikolaus, kanskje derfor denne fremtredende plassering i Misericordia, det kunne også være en lokal geistlig med en blybeholder, kirkens prester hadde tillatelse til å bli begravet i en blykiste inne i selve kirken. Bak biskopen står Sankt Laurentius med risten.

I skipets andre fag i sydkappen ses Livets tre. Birkerød kirke har mye vegetativ utsmykking, treet ved utgangen skal formodentlig oppfattes som Livets tre. Før man går ut av kirken trøstes man ved synet av det livgivende treet som symboliserer troen og kirken.

Den høviske kulturen som ble dyrket på 1200-tallet smitter av på Mariadyrkelsen. Den jordiske og den himmelske kjærlighet blir sentrale emner og den idealiserte kjærligheten opphøyer kvinnen, som får oppdragende virkning på mennene så de kan gjøre seg ved hoffet. På 1200-tallet hadde man store diskusjoner om Marias Himmelkroning som blir forutsetningen for hennes deltagelse i Dommedag.

Referanser rediger

  1. ^ Altertavler.dk Arkivert 17. januar 2012 hos Wayback Machine. under Helsingør Stift registernr. HE.02.02.01
  2. ^ a b Henrik Gerner fra Danske biografisk leksikon
  3. ^ Orgelregistranten ved Nationalmuseet
  4. ^ Axel Poulsen fra Weilbachs kunstnerleksikon
  5. ^ Carl Trock-Madsen fra Weilbachs kunstnerleksikon
  6. ^ Kirkeskib.dks register Arkivert 27. januar 2012 hos Wayback Machine. under bokst.B
  7. ^ Om Sankt Laurentius Arkivert 1. juli 2012 hos Wayback Machine. fra Lunds domkirke