Fag (arkitektur)

Fag er et lånord fra nedertysk vak, som i nordiske språk betegner et avgrenset felt, i bygninger feltet mellom søyler eller stendere (stolper) i bindingsverk eller staver i fagverk.

I bygningsfag betegnet ordet «vindusfag» tidligere et helt vindu med to rammer innenfor et fag i veggen, både i bindingsverk, murverk eller lafteverk. Opprinnelsen er dansk bindingsverk, der et fag betegner mellomrommet mellom to bindinger, som er grunnenheten i et tradisjonelt hus av bindingsverk og består av to stolper, en tverrbjelke og et par sperrer.[1] Et fag med vindu var da et «vindusfag», og ordet ble på norsk brukt også om ett vindu uansett byggemåten. I eldre branntakster oppgis alltid antall «fag vinduer», som da betyr antall vinduer, med ordet fag som overflødig tillegg. I nyere norsk bygningsterminologi betegner ordet et vindusfelt tilsvarende en vindusramme.[2]

I gotisk katedralarkitektur inneholdt faget et triforium og et klerestorium med vinduer.

Innen lagerhåndtering er termen «fag» underordnet «korridor» (gang) og overordnet «plukk» (hylle)

Ordet betegner også et avgrenset menneskelig virkefelt, ervervsområde eller studium. Derav ord som fagfolk og fagforening m.fl.

ReferanserRediger

  1. ^ Roede, Lars: Byen bytter byggeskikk. Oslo, AHO 2001. S. 384: Bindingsverkstermer.
  2. ^ Gunnarsjaa, Arne: Arkitekturleksikon. Abstrakt forlag AS, 1999.

LitteraturRediger

  • Ahlstrand, Jan Torsten.; Arkitekturtermer. Lund: Studentlitteratur, 1976, ISBN 91-44-02852-0
  • Gunnarsjaa, Arne: Arkitekturleksikon. Oslo, Abstrakt forlag AS, 1999, ISBN978-82-7935-197-9