Avnazifisering
Avnazifisering eller denazifisering[1] (etter tysk Entnazifizierung og engelsk denazification) var en prosess som ble igangsatt av de allierte seiersmaktene etter andre verdenskrig for å fjerne alle rester av det nasjonalsosialistiske regimet i Tyskland og Østerrike. På grunnlag av Potsdamavtalen fra 1945 ble nazi-organisasjoner utryddet, nazi-lover opphevet, nazi-doktriner forbudt og nazister utrensket fra høyere offentlige og private stillinger.[2] På tross av felles regler, varierte rettsoppgjøret stort mellom Sovjetunionens, Storbritannias, USAs og Frankrikes okkupasjonssoner i det tapende Stor-Tyskland.[3] Denazifiseringen ble formelt avsluttet i løpet av 1949,[3] og sonene ble delt i de selvstendige statene Vest-Tyskland (BRD) og Øst-Tyskland (DDR).
Ved å fjerne ordninger og ytre tegn knyttet til det nazifiserte samfunnet, men også gjennom demilitarisering, demokratisering, omstrukturering og annet, ville okkupasjonsmaktene forandre tenkemåten hos tyskerne og begrense mulighetene for at en nasjonalistisk og voldsforherligende ideologi skulle komme til makten og Tyskland starte nye kriger.
Avnazifiseringen av Europa etter andre verdenskrigRediger
Ved forskjellige prosedyrer, rettsprosesser, sanksjoner og forholdsregler ville man rydde vekk alle nazistiske elementer fra pressen, kulturlivet, offentlig administrasjon, domstolene og det politiske apparatet. Prosessen gikk i stor grad ut på å avsette personer som hadde bakgrunn i det tyske nazistpartiet NSDAP, fra sentrale stillinger, og oppløse og forby organisasjoner som hadde tilknytning til partiet. Rettsoppgjøret omfattet flere hundre tusen personer, men enda flere slapp tiltale.[4]
Forbudet omfattet også nazistiske symboler. Paragraf 86a i Tysklands straffelov forbyr fortsatt «bruken av grunnlovsstridige og terrororganisasjoners kjennetegn» når det ikke handler om «kunst, vitenskap, forskning eller undervisning».[5]
Grunnlaget for avnazifiseringsprosessen var Potsdamoverenskomstene som ble lagt under Potsdamkonferansen fra 17. juli til 2. august 1945 og felles regler som Det allierte kontrollrådet i Tyskland vedtok 16. oktober 1946.
Avnazifiseringen ble praktisert forskjellig i de fire okkupasjonssonene. Kommunistene i Øst-Tyskland stod for en mer hardhendt og systematisk avnazifisering.[6] Konrad Adenauer, Vest-Tysklands forbundskansler fra 1949 til 1963, mente at den gjennomførte avnazifisering av Tyskland var tilstrekkelig ved at de skyldige fra det tredje riket var tatt hånd om. Avnazifiseringen ble i hovedsak gjennomført i Tyskland og Østerrike, som like før og under krigen var samlet i det tredje riket, men også i land der det hadde blitt opprettet fascistiske eller nasjonalsosialistiske marionettregjeringer, slik som i Belgia, Frankrike, Jugoslavia, Hellas og Norge.
Oppgjøret med fascismen i Italia ble mindre gjennomført enn i Tyskland.[6]
Russisk «avnazifisering» av Ukraina 2022Rediger
Utdypende artikkel: Russlands invasjon av Ukraina 2022#Russlands påstand om nazister i Ukraina
Russlands president Vladimir Putin begrunnet landets invasjonskrig mot Ukraina i 2022 blant annet med behovet for å «avnazifisere» det ukrainske samfunnet og redde befolkningen fra nazister i den politiske ledelsen.
Nazismen i Ukraina er blant annet blitt knyttet til den fascistiske ultranasjonalisten og separatisten Stepan Bandera (1908–1959) og den høyreekstreme Azov-bataljonen som er del av den ukrainske nasjonalgarden. Landets høyreradikale parti Den allukrainske unionen Svoboda fikk imidlertid bare litt over to prosent av stemmene ved parlamentsvalget 2019, og nynazisme og voldelig nasjonalisme er ikke mer utbredt i Ukraina enn i Russland og flere andre land.[8] Vestlige kommentatorer har derfor betegnet de russiske beskrivelsene av «nazifiserte» myndigheter som desinformasjon og en retorisk propagandaløgn.[9]
Påstandene om ukrainsk nazisme utnytter en etablert russisk myte og nasjonalistisk helteforestilling om at russerne alene nedkjempet de tyske nazistene under andre verdenskrig. Denne krigen kalles den store fedrelandskrigen i russisk historiefortelling og anses som en heroisk forsvarskrig som begynte da Hitler-Tyskland gikk til angrep på landet i 1941.[8] I sovjetisk propaganda ble ikke Molotov-Ribbentrop-avtalen, militæroverenskomsten om deling av Polen mellom Tyskland og Sovjetunionen, nevnt.[8] I russisk offentlighet har det heller ikke blitt fokusert på Nazi-Tysklands konsentrasjonsleire og ideologiens antidemokratiske og totalitære sider som liknet på forhold i de kommunistiske diktaturene.[8] Isteden har russiske myndigheter forklart nazisme og fascisme som den kapitalistiske verdens ytterste ondskap. Samtidig har de overdrevet betydningen av dagens ukrainske ultranasjonalister og knyttet ukrainerne til dem som valgte tysk side i motstanden mot et svært undertrykkende sovjetregime under andre verdenskrig.[8]
Se ogsåRediger
- Potsdamkonferansen og Potsdamavtalen, forhandlingene og resultatet fra toppmøtet mellom seierherrene etter den andre verdskrigen
- Det norske landssvikoppgjøret, det rettslige oppgjøret med nordmenn som hadde hjulpet fienden under krigen
- Myten om det rene Wehrmacht
- Omskolering av islamistiske ekstremister i Saudi-Arabia
ReferanserRediger
- ^ denazifisering i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 30. mai 2020 fra https://snl.no/denazifisering
- ^ Cappelens leksikon: moderne oppslagsbok for lyttere og lesere. Oslo: Cappelen. 1955. s. 315.
- ^ a b Aschehougs konversasjonsleksikon. Oslo: Aschehoug. 1969. s. 688. ISBN 8203061664.
- ^ Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon. Oslo: Kunnskapsforl. 1993. s. 604. ISBN 8257305685.
- ^ «Deutscher Bundestag 2014: Das strafbare Verwenden von Kennzeichen verfassungswidriger Organisationen» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 13. august 2020. Besøkt 29. mai 2020.
- ^ a b Dørum, Knut: antifascisme i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 30. mai 2020 fra https://snl.no/antifascisme
- ^ Ruth Ben-Ghiat, Newyorker.com 2017: Why Are So Many Fascist Monuments Still Standing in Italy?
- ^ a b c d e Verdibørsen i NRK 29. april 2022: "Et land styrt av nazister"
- ^ Johannes Fjeld og Jorun Gaarder, Dagbladet.no 5. mars 2022: Ukraina-krigen: «Nazi-løgnen»: - År med propaganda
Eksterne lenkerRediger
- (en) Denazification – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Did the United States Create Democracy in Germany?
- Control Council Directive No. 38 (October 12, 1946)
- Example of a poster used by U.S. forces to create "collective guilt" Arkivert 5. oktober 2011 hos Wayback Machine.
- THE U.S. MILITARY GOVERNMENT AND THE ESTABLISHMENT OF DEMOCRATIC REFORM, FEDERALISM, AND CONSTITUTIONALISM DURING THE OCCUPATION OF BAVARIA, 1945–47
- The Denazification of Austria by France
- Denazification, cumulative review. Report, 1 April 1947 – 30 April 1948.
- East Germany did face up to its Nazi past
- East German secret police files highlight role of ex-Nazis in post-war Germany
