Audun Engh

Audun Engh (født 1948) er en norsk jurist, redaktør og stedsaktivist. Han introduserte plansmie som begrep og arbeidsform for stedsutvikling. Blant Enghs kjernesaker er tradisjonsbasert arkitektur, steds- og byutvikling i menneskelig skala og å bringe lokal medbestemmelse inn i byutviklingen, for på den måten å gi makten over omgivelsene tilbake til folket.

Audun Engh
Audun Engh.jpg
Audun Engh i 2014
Født15. sep. 1948[1]Rediger på Wikidata (73 år)
Beskjeftigelse Jurist, redaktør, skribentRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

I 1970-årene var Engh aktiv i Gateavisa-redaksjonen.[2] Han var lenge et stabilt element i bladets liv, har vært karakterisert som avisas «grå eminense», og brukte med stor selvironi aliaset «Josef S» som skribent. Han skrev gjennom mange år om film i Klassekampen.

Etter eksamen som jurist arbeidet han for Oslo Byfornyelse fra 1979 til midten av 80-tallet. Han jobbet med å redde og rehabilitere de gamle bymiljøene på østkanten i Oslo.

I 2001 stiftet han sammen med bl.a. Petter Olsen og Prince Charles organisasjonen INTBAU[3], International Network for Traditional Building, Architecture and Urbanism, hvor han i mange år har vært styremedlem. Engh også styremedlem i INTBAU Norge som arbeider for tradisjonell arkitektur og byggeskikk.[4] Engh er en markant kritiker av modernistisk arkitektur, som han betegner som en ideologi som bør bekjempes.[5]

I 2016 var Engh en av stifterne av folkebevegelsen Arkitekturopprøret Norge, en bevegelse som fremhever klassisk arkitektur som en kontrast til det som oftest bygges i dag.[6][7][8] Som frontfigur i bevegelsen har han bidratt til å skape oppmerksomhet om byplanlegging og om hvordan arkitektur påvirker innbyggerne i en positiv eller negativ retning.[6]

I 2017 vant Engh Agenda Magasins kronikk-konkurranse hvor temaet var «Hvilket offensivt politisk prosjekt bør Norge satse på de neste ti årene?». Enghs artikkel het «Direktedemokrati i stedsutviklingen».[9]

Han mottok Sivilisasjonsprisen for 2020[10] av Tidsskriftet Sivilisasjonen, med utdeling i 2022 grunnet utsettelse pga. koronoapandemien. Juryens begrunnelse var Enghs kamp i flere tiår for klassisk arkitektur gjennom juridisk aktivisme for å bevare Grünerløkkens klassiske bebyggelse, lederskap av den norske avdelingen av INTBAU og organisasjonen Byens Fornyelse, samt som en av grunnleggerne av Arkitekturopprøret i Norge. .

Audun Engh er sønn av Ragnhild Engh (født Espeland) og Arnljot Engh (1906-1987), som var mangeårig kinodirektør i Oslo. Engh har de tre barna Silje Natvik (1977), Daniel Anundsen (1982) og Kristina Engh (1985).

ReferanserRediger

  1. ^ www.birthday.se[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Zondag, Martin H. W. (26. juni 2014). «Håper Hjelms gate kan reddes». NRK. Besøkt 3. november 2021. 
  3. ^ «Globalt nettverk for å skape bedre liv». Besøkt 24. april 2022. 
  4. ^ «P2-portrettet 17. april 2016 : Audun Engh». NRK Radio (norsk). 17. april 2016. Besøkt 3. november 2021. «Audun Engh kler seg i dress, men bak fasaden er han en motstrømmens mann, en anarkistisk inspirert og engasjert person som taler makteliten i mot. Han var med da Gateavisa analyserte søpla til Gro Harlem Brundtland og Kåre Willoch.» 
  5. ^ «Motstandsmannen». arkitektnytt.no (norsk). 5. februar 2015. Besøkt 3. november 2021. «Audun Engh har talt arkitektene midt imot i over 20 år. Men han tror ikke vi er onde, bare at vi er medlemmer av en sekt. Og at Rem Koolhaas vil bryte ut om ikke lenge.» 
  6. ^ a b «Arkitekturopprørerne skulle finne ti nybygg de liker. To av dem er fra 2000-tallet.». www.aftenposten.no. 12. april 2021. Besøkt 3. november 2021. 
  7. ^ Jenssen, Hugo Lauritz (28. mai 2021). «Anarkisten som vil redde Oslo fra arkitektene». www.dn.no (norsk). Besøkt 3. november 2021. 
  8. ^ Dag Eivind Undheim-Larsen: Konservativ radikaler - Portrettintervju i Klassekampen 20. november 2021
  9. ^ Audun Engh: Direktedemokrati i stedsutviklingen, www.agendamagasin.no, lastet ned 6. februar 2018
  10. ^ «Vinner av Sivilisasjonsprisen 2020, juryens begrunnelse». Besøkt 24. mai 2022. 

Eksterne lenkerRediger