Arkitekturopprøret

Arkitekturopprøret er en bevegelse som ønsker at nybygg og steder skal kunne bygges med tradisjonsorientert arkitektur. Bevegelsen ønsker nybygg i menneskelig målestokk, hvor hus i samme kvartal og gate danner en helhet. Mens arkitekter ofte tegner bygg som står i kontrast til eksisterende bebyggelse mener Arkitekturopprøret at nybygg må tilpasse seg omgivelsene ved å bruke tradisjonelle størrelser, materialer og formspråk.[1]

Arkitekturopprøret startet på sosiale medier i Sverige i 2014. I dag har bevegelsen spredd seg til søstergrupper i Danmark, Norge, Finland, Estland, Polen, Tyskland, Frankrike, Storbritannia og USA.[2]

I Norge har Arkitekturopprøret vært aktivt siden 2016 og bevegelsen fikk stor oppmerksomhet i norske medier i 2021. Særlig har man fått følgere på Instagram ved å vise bilder av vakre bygg som ble revet, samt de modernistiske byggene som erstattet de gamle. Audun Engh, Saher Sourouri og Erik Holm har vært talspersoner for bevegelsen i Norge.[3]

Eskild Narum Bakken har beskrevet Arkitekturopprøret som «en uensartet bevegelse med sprikende fokus, men fellesnevneren er at deltagerne er misfornøyde med hvordan det bygde miljø er utformet og organisert. Høyt på ønskelisten står skjønnhet, harmoni, variasjon, småskala, ornamentikk og brukermedvirkning, det siste med en oppfatning om at demokratiet fungerer utilstrekkelig i plan- og byggesaker, og at lokal byggeskikk er et poeng i seg selv»[4] Kravene som Arkitekturopprøret stiller har blitt tatt opp i Stortinget, og Unge Høyre har vedtatt en resolusjon som støtter bevegelsen.[5][6]

Arkitekturopprørets programRediger

Ifølge den norske arkitekturopprøret har bevegelsen som program [7]

  1. En menneskelig målestokk: Hus som passer oss i størrelse og høyde
  2. Sammenheng: Hus som skaper orden og sammenheng – rekker, gater, sluttede kvartaler og skjermede plasser
  3. Hus som taler til oss på et språk vi forstår: anerkjente former, gode materialer, kyndig komposisjon og omtenksom detaljering
  4. Hus som respekterer stedet og passer til eksisterende hus i type og størrelse
  5. Fri bane for bygg av tradisjonell form

Arkitekturopprøret ønsker ikke:

  1. Høybygg som rager over oss, og lange, ubrutte fasader som står i vår vei
  2. Store bygg omgitt av dødt rom: av bilgater, parkeringsplasser eller pliktmessige grøntanlegg
  3. Glatte blanke fasader; naken betong; elementbyggeri; kantet omriss; vilkårlige form-påfunn
  4. Bygg som i målestokk eller form vanvører husrekken, kvartalet eller strøket
  5. En arkitektonisk elite som med sin organisasjonsmakt undertrykker tradisjonell estetikk

Arkitekturopprørets priserRediger

I 2021 innstiftet det norske arkitekturopprøret nid-prisen Grøss-medaljen samt Arkitekturopprørets hederspris.[8] Publikum kunne både nominere og stemme på det vakreste og styggeste nybygget, og avstemningene fikk betydelig oppmerksomhet.[9][10][11]

Prisvinnere
Arkitekturopprørets hederspris Grøss-medaljen
2021 Nygaardsplassen i Fredrikstad Munchmuseet i Oslo [12]

ReferanserRediger

  1. ^ Arkitekturopprøret er en gave til norsk arkitektur, Gaute Brochmann og Sofie Amalie Klougart; Morgenbladet, 8. april 2021
  2. ^ Gjør opprør på sosiale medier – Oslo kommune heier på dem, Anders Zerener, Anders Lohne Fosse, Håvard Hjorthaug; Nettavisen, 30. mars 2021
  3. ^ Arkitekturopprørerne skulle finne ti nybygg de liker. To av dem er fra 2000-tallet, Hilde Lundgaard; Aftenposten, 12. april 2021
  4. ^ Arkitekturopprøret og norske byggeregler, Eskild Narum Bakken, Universitetslektor NTNU
  5. ^ Arkitekturopprøret får støtte på tinget, Una Mathiesen Gjerde; Subjekt, 13. april 2021
  6. ^ Arkitektur er også historie Arkivert 21. april 2021 hos Wayback Machine., Resolusjon vedtatt av Unge Høyres Landsstyre 17. april 2021
  7. ^ «Vårt program». www.arkitekturopproret.no. Arkitekturopprøret. Besøkt 23. oktober 2021. 
  8. ^ «Om Grøss-medaljen og Arkitekturopprørets Hederspris». www.arkitekturopproret.no. Arkitekturopprøret. Besøkt 23. oktober 2021. 
  9. ^ Budalen, Andreas; Retterstøl Olaisen, Sofie. «Hjertebarnet hans kan bli kåret til Norges styggeste nybygg». NRK. Besøkt 27. februar 2022. «For første gang vil Arkitekturopprøret i Norge kåre Norges styggeste nybygg. Blant kandidatene er Munchmuseet i Oslo og et hotell på øya Lovund på Helgelandskysten.» 
  10. ^ Enyam, Koubang Mbilase. «Landets styggeste nybygg er Munchmuseet». Avisa Oslo. Besøkt 27. februar 2022. «Vi opplever dessverre at arkitekter og oppdragsgivere har gjort lite for å skape en bygning og et miljø som engasjerer seg i sine omgivelser, siterer Kristian Hoff-Andersen i Arkitekturopprørets valgkomité under overrekkelsen av prisen.» 
  11. ^ Martinsen, Lone. «Slakter nybygg i Trondheim: – En kasse som kunne vært stablet hvor som helst». Nidaros (avis). Besøkt 27. februar 2022. «Det er en kasse som kunne vært stablet hvor som helst og det har ingen historisk forankring i Trondheim. Det var mange i Trondheim som var opprørt over dette bygget, sier Håkon Wium Lie som selv kaller seg «arkitekturopprører».» 
  12. ^ «Arkitekturopprøret: Dette er Norges styggeste nybygg». www.aftenposten.no. Besøkt 24. november 2021. 

Eksterne lenkerRediger