Brukermedvirkning
Brukermedvirkning (pasientmedvirkning har også blitt brukt) handler om at pasienter og brukere skal ha innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbudet [1]. Begrepet "bruker" viser til mottakere av offentlige tjenester, spesielt innen helse, og arbeids- og velferdsetaten. Brukermedvirkning er en generell rettighet i et demokratisk samfunn: Mottakere av tjenester og ytelser har rett til å medvirke og ta beslutninger i forhold som angår dem. Brukermedvirkning skjer når brukeren på individnivå og brukerorganisasjonene på tjeneste- og systemnivå deltar i planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak [1]. I forordet til Plan for brukermedvirkning beskrives brukermedvirkning på følgende måte [2]:
"Brukere har rett til å medvirke, og tjenestene har plikt til å involvere brukeren. Samtidig har brukermedvirkning en egenverdi, terapeutisk verdi og er et virkemiddel for å forbedre og kvalitetssikre tjenestene. Brukermedvirkning innebærer at brukeren betraktes som en likeverdig partner i diskusjoner og beslutninger som angår hans eller hennes problem".
Innenfor helse- og omsorgstjenesten er brukermedvirkning en tydelig føring [3]. Det må blant annet ses i sammenheng med målet om å skape pasientenes helsetjeneste [4]. I utviklingen av pasientenes helsetjeneste står en ny brukerrolle sentralt: Pasienter, brukere og pårørende skal være like viktige som fagfolk og politikere i dette arbeidet [5]. I en publikasjon fra Folkehelseinstituttet fra 2016 beskrives eksempler på en ny brukerrolle i praksis [6].
Generelt rediger
Helse- og omsorgstjenesten rediger
I helsetjenesten skal brukermedvirkning gjennomføres på tre nivåer, og hvert av disse nivåene er regulert av egne lovverk:
- Individnivå
- Brukermedvirkning på individnivå reguleres i Lov om pasient- og brukerrettigheter, og gjelder uavhengig av om tjenestene tilbys i kommune- eller spesialisthelsetjenesten [7]. Loven regulerer blant annet retten til informasjon og retten til å medvirke ved gjennomføring av helse- og omsorgstjenester. Retten til individuell plan ved behov for langvarige og koordinerte tjenester hjemles også i denne loven. Tjenestene skal ta utgangspunkt i brukerens egne mål. Fagkompetansen og brukerkompetansen utfyller hverandre [8].
- Tjenestenivå
- På tjenestenivå reguleres brukermedvirkning i Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten[9]: Pasientenes, brukernes og de pårørendes erfaringer skal benyttes til forbedring av tjenestene.
- Systemnivå
- På systemnivå - i spesialisthelsetjenesten, reguleres brukermedvirkning i Lov om helseforetak § 35: Styret skal sørge for at representanter for pasienter og andre brukere blir hørt i forbindelse med utarbeidelse av planer for virksomheten [10]. På kommunalt nivå reguleres brukermedvirkning i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-10: Kommunen skal sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utformingen av kommunens helse- og omsorgstjeneste [11]. Brukerorganisasjonene er representert på ulike måter for å ivareta brukernes erfaringer med basis i brukerkompetansen. Dette skjer gjennom brukerutvalg, møter, høringer og deltakelse i prosjekter.
Arbeids- og velferdsetaten rediger
I forbindelse med opprettelsen av Ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) og opprettelsen av lokale arbeids- og velferdskontorer har brukermedvirkning blitt en viktig del. Velferdsalliansen og ulike brukerorganisasjoner som for eksempel Aleneforeldreforeningen og Mental Helse deltar på systemnivå.
Referanser rediger
- ^ Sosial- og helsedepartementet (29. juni 2001). «NOU 2001:22 Fra bruker til borger — En strategi for nedbygging av funksjonshemmende barrierer.». Besøkt 24. april 2017.
- ^ Helsedirektoratet. «Plan for brukermedvirkning». Besøkt 19. april 2017.
- ^ Helsedirektoratet. «Brukermedvirkning». Besøkt 11.05.2017.
- ^ Regjeringen.no. «Pasientens helsetjeneste». Besøkt 11.05.2017.
- ^ Regjeringen.no. «Sykehustalen». Besøkt 11.05.2017.
- ^ Bakke T, Udness E, Larsen BT, Aarnes A, De Vibe M, Vege A. «Utvikling av en ny brukerrolle i helse og omsorgstjenesten – en beskrivelse av suksessfaktorer». Folkehelseinstituttet. Besøkt 01.01.2018.
- ^ Helse og omsorgsdepartementet. «LOV-2015-12-11-97 fra 01.11.2016 Lov om pasient- og brukerrettigheter». Besøkt 24. april 2017.
- ^ Helsedirektoratet. «Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator». Arkivert fra originalen 18. mai 2017. Besøkt 11.05.2017.
- ^ Helse- og omsorgsdepratementet. «01.01.2017 Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.». Besøkt 24. april 2017.
- ^ Helse og omsorgsdepartementet. «LOV-2013-06-14-41 fra 01.07.2013. Lov om helseforetak m.m». Besøkt 24. april 2017.
- ^ Helse- og omsorgsdepartementet. «LOV-2016-06-17-49 fra 01.01.2017 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester». Besøkt 24.04.2017.