Wikipedia

Ashwagandha

urteplante

Ashwagandha (Withania somnifera) er en helårlig eviggrønn buskvekst i søtvierfamilien (Solanaceae). Den omtales også som withaina og indisk ginseng[1], og noen kaller den dessuten «giftig stikkelsbær» og «vinterkirsebær». På tysk omtales den også gjerne som «sovebær» (Schlafbeere). I henhold til Urtekilden bør imidlertid ikke planten omtales som ginseng, fordi det kun er planter i slekten Panax som er ginseng.[2]

Ashwagandha
Nomenklatur
Withania somnifera
(L.) Dunal
Populærnavn
ashwagandha,
withaina,
indisk ginseng
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klassetofrøbladete planter
Ordensøtvierordenen
Familiesøtvierfamilien
SlektWithania
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Afrika & Asia

Planten vokser naturlig i India, Midtøsten, og deler av Afrikas østkyst, så vel som i det sørlige Middelhavet. Flere andre arter i slekten Withania er morfologisk like. Plantens forskjellige deler brukes som urtemedisin i Ayurveda. Det finnes en lang tradisjon for denne bruken, men planten anerkjennes ikke som urtemedisinsk i EU.

Beskrivelse rediger

 
Ashwahgandha-plante i blomsterpotter
 
Ashwagandha-rot tørket

Ashwagandha er en kort, flerårig busk som vokser seg fra 30 til 150 cm høy. Grener strekker seg radielt fra en sentral stamme. Bladene er matt grønne, elliptiske, vanligvis opptil 10–12 cm lange. Blomstene er små, grønne og klokkeformede. Den modne frukten er oransje-rød.[3]

Etymologi rediger

Artsnavnet somnifera betyr «søvndyssende» på latin. Navnet ashwagandha er en kombinasjon av sanskritordene «ashva», som betyr hest, og «gandha», som betyr lukt. Navnet gjenspeiler at roten har en sterk hestelignende lukt, og en noe ubehagelig smak.

Taksonomi rediger

Klassifiseringen som ashwagandha strekker seg ifølge Aurvedisk Farmakope opptil 3 000 år tilbake i tid. I vestlig taksonomi ble planten første gang klassifisert av Carl von Linné i 1753, under det vitenskapelige navnet Physalis somnifera i Species Plantarum, Tomus I, s. 182[4]. Det spesifikke epitet, somniferum, er latin og betyr «søvnbringende». Den nye kombinasjonen, Withania somnifera, ble publisert av Michel Félix Dunal i Alphonse Louis Pierre Pyramus de Candolle : Prodromus Systematis Naturalis Regni Vegetabilis, vol. 13, 1. del, 1852, s. 453.[5]

Kultivering rediger

Ashwagandha dyrkes i mange av de tørrere områdene i India. Den finnes også på Sri Lanka og i Nepal, Kina, og Jemen. Avarter forekommer dessuten naturlig i nesten hele det østlige Afrika, på Kanariøyene og Kapp Verde, i Spania, Hellas, og på Sicilia, Sardinia og Den arabiske halvøy, i Midtøsten og Sør-Asia, samt Kina og på Mauritius. Den trives naturlig i veikanter, i utmark og i ugresskorridorer. Den foretrekker tørr steinete jord med direkte sol, fremfor delvis skygge. For å formere den, kan det dyrkes fra frø tidlig på våren, eller fra skudd-stiklinger senere på våren.

Sykdommer og skadedyr rediger

 
Bærene til Ashwagandha-planten

Ashwagandha er utsatt for flere skadedyr og sykdommer. Bladene kan skades og misfarges av Alternaria alternata, som er den mest utbredte sykdommen, som forekommer i en alvorlig form i Punjab, Haryana og Himachal Pradesh. En nedgang i konsentrasjonen av de sekundære metabolittene oppstår som følge av denne «bladflekksykdommen». En trehopper lever av de apikale delene av stammen, noe som gjør dem grove og treaktige i utseendet og brune i fargen. Den karminrøde edderkoppmidden, Tetranychus urticae, er det mest utbredte skadedyret av planten i India. I de senere årene har planten vært vert for en invaderende «mealybug» (Phenacoccus solenopsis).

Fytokjemi rediger

De viktigste fenoliske bestanddeler er withanolider (som er triterpene laktoner), withaferin A, alkaloider, steroide laktoner, tropin, og cuscohygrine. Omtrent 40 withanolides, 12 alkaloider og mange sitoindosider har blitt isolert. Withanolider ligner strukturelt på ginsenosidene til Panax ginseng, noe som forklarer et vanlig navn på W. somnifera (indisk ginseng).[trenger referanse]

Tradisjonell medisin og førsyntetisk medisin rediger

Planten, spesielt roten, i tørket og pulverisert tilstand, eller som toniske ekstrakter fra roten, har blitt brukt i århundrer (påstander strekker bruken tilbake til opptil 6 000 år) i tradisjonell indisk medisin, deriblant Ayurveda. Plantens deler har også vært del av vestlig farmakope fra begynnelsen av 1800-tallet, i tråd med den økende kontakten med India.

Bruksområdet er variert. Pulver laget av tørkede røtter eller tonic med rot-ekstrakt inneholder steroidlaktoner og andre aminosyrer. Planten er derfor blitt brukt som en smertelindring, infeksjonshemming, og muskelbygger. Det sies også at den virker beroligende på nervene og hjelper med å fokusere og konsentrere,[6] samtidig som den i denne sammenhengen sørger for lettere og raskere innsovning. Dette har ført til at planten ofte brukes som en generell behandling, gjerne i forbindelse med alderdomsplager.

Bladene og bærene i sin naturlige form, er direkte antiseptiske og moderat giftige om de inntas. De har blitt brukt som brekkmiddel siden de inneholder rikelig med bitterstoffer, noe som også sammen med alkaloidene har gjort dem til et effektivt middel mot lus og midd, og til en nyttig ingrediens for såpeproduksjon. Bladene, malt til en grøt brukes også omslag på åpne sår, hvor de viser en positiv effekt på legning.

Kliniske undersøkelser rediger

Komitéen for plantelegemidler (HMPC) hos Det europeiske legemiddelbyråets anerkjenner ikke tilgjengelige studier som tilstrekkelig til å føre planten opp på listen over urtemedisinske preparater som anses for å være trygge og ha tilstrekkelig dokumentert effekt.[7]

Resultatet av en studie utført på 18 frivillige viste at bare én erfarte negative virkninger av den laveste tilberedte dosen på 750 mg per dag i 10 dager. De 17 andre frivillige tålte dosering på inntil 1 250 mg per dag i 10 dager bra, og det ble rapportert signifikant reduksjon i kolesterol i tillegg til en viss reduksjon i kroppsfett.[8]

Tester på dyr har vist at de tolererte stress bedre under behandling med doser av ekstrakter inntil 100 mg/kg. Det er likevel mulig at virkningen i disse forsøkene også kan forklares innholdet av stivelse i preparatet.[9][10][11] Noen studier har antydet en mulig nytte mot generell utmattelse og for å øke koordinasjonsevne og muskelstyrke.[12][13][14][15] Omkring årtusenskiftet var det gjennomført få kliniske tester for å dokumentere virkningene, og selv om noen lovende resultater har blitt rapportert er en eventuell medisinsk virkning som et urtepreparat omstridt.[16][1][17] Det finnes ikke dokumentasjon for at urten fremmer fruktbarhet hos menn, selv om en tidligere studie viste lovende resultater.[18][19] Det finnes dyrestudier og andre studier som tyder på en anti-inflammatorisk virkning som overgår andre planter, som myrt, hageselleri, kamilleblom og ryllikslekta.[20][21][22][23] Noen lovende resultater innen kreftforskning,[24][25][26][27][28][29] i forbindelse med behandling av gikt,[30] og behandling av rusmiddelavhengighet,[31] har også ansporet forskning på plantens medisinske virkninger.

I Norge selges verken legemidler eller urtepreparater som inneholder bestanddeler av denne planten, som her regnes som et kosttilskudd. Bruk av kosttilskudd kjøpt i Norge faller inn under Mattilsynet, mens man er ansvarlig selv for å vurdere risikoen ved bruk av preparater kjøpt i utlandet.[32]

Moderne bruksområder rediger

Både bladene, bærene og røttene er blant de mest brukte legemidlene i ayurvedisk medisin. Bruken begrunnes av deres allsidige effekter og meget gode toleranse hos de fleste. Siden planten vokser vilt i området, er den også et rimelig alternativ. Plantens stilling innen indisk medisin kan sammenlignes med ginsengs posisjon innen kinesisk medisin. Den brukes blant annet til å lindre generelle alderdomsproblemer, impotens, betennelser, og mot søvnløshet . Tradisjonelt brukes ashwagandha også som et afrodisiakum. En kjærlighetsdrikk, som er tilberedt fra roten, hevdes å ha en seksuelt stimulerende effekt og føre til smidighet. Det brukes også i tantriske ritualer for å forlenge varigheten av ereksjonen.

I USA advares det mot å underlegge seg ayurvedisk medisin fordi det mangler god regulering av hvem som kan praktisere som behandlere,[33] og at det noen ganger brukes preparater som inneholder giftige konsentrasjoner av tungmetaller.[33]

Juridisk situasjon rediger

Juridisk sett kan planten i dag fritt selges som mat eller kosttilskudd i store deler av verden. Enkelte kantoner i Sveits har den fortsatt oppført på farmakopen, slik at plantens ekstrakt selges som et beroligende legemiddel mot insomnia, under navn som Aswal[34].

Jamfør EUs Novel Food Catalog, er planten ikke klassifisert som en ny matvare og er derfor klassifisert som en matvare.[35] Under navnet Ashwagandha er roten og ekstraktene av den på markedet som kosttilskudd i EU. Omgangen med planten skiller seg ikke stort fra liknende planter, som ginseng, stri taigarot eller Rhodiola som alle selges som kosttilskudd.

Tysklands Bundesinstitut für Risikobewertung har tidligere anbefalt å inkludere roten til Withania somnifera i deres VO1925 / 2006 / EG, vedlegg III, liste C. [10] Dette betyr at dennes sikkerhet ikke er tydelig dokumentert. Bivirkninger var heller ikke utstrakt dokumenterte på tidspunktet.

Referanser rediger

  1. ^ a b Kulkarni, S. K.; Dhir, Ashish (1. juli 2008). «Withania somnifera: An Indian ginseng». Progress in Neuro-Psychopharmacology and Biological Psychiatry. 5 (engelsk). 32: 1093–1105. ISSN 0278-5846. doi:10.1016/j.pnpbp.2007.09.011. Besøkt 15. november 2021. 
  2. ^ Urtekilden (2017) ASHWAGANDHA Withania somnifera. Urtekildens planteleksikon, Urtekilden, 11.11.2017. Besøkt 2022-06-24
  3. ^ Hooker, Joseph Dalton (1885). The flora of British India. 4. London :: L. Reeve,. 
  4. ^ Linné, Carl von (1753). Species plantarum : exhibentes plantas rite cognitas ad genera relatas, cum diferentiis specificis, nominibus trivialibus, synonymis selectis, locis natalibus, secundum systema sexuale betyrdigestas. 1. Berlin :: Junk,. 
  5. ^ Candolle, Augustin Pyramus de; Candolle, Alphonse de (1852). Prodromus systematis naturalis regni vegetabilis, sive, Enumeratio contracta ordinum generum specierumque plantarum huc usque cognitarium, juxta methodi naturalis, normas digesta. 13. Parisii :: Sumptibus Sociorum Treuttel et Würtz,. 
  6. ^ Singh, Ram Harsh; Narsimhamurthy, K.; Singh, Girish (1. desember 2008). «Neuronutrient impact of Ayurvedic Rasayana therapy in brain aging». Biogerontology. 6 (engelsk). 9: 369–374. ISSN 1573-6768. doi:10.1007/s10522-008-9185-z. Besøkt 15. november 2021. 
  7. ^ «Withaniae somniferae radix». Det europeiske legemiddelbyrået. Besøkt 20. november 2021. 
  8. ^ Raut, Ashwinikumar A.; Rege, Nirmala N.; Tadvi, Firoz M.; Solanki, Punita V.; Kene, Kirti R.; Shirolkar, Sudatta G.; Pandey, Shefali N.; Vaidya, Rama A.; Vaidya, Ashok B. (2012). «Exploratory study to evaluate tolerability, safety, and activity of Ashwagandha (Withania somnifera) in healthy volunteers». Journal of Ayurveda and Integrative Medicine. 3. 3: 111–114. ISSN 0976-2809. PMC 3487234  . PMID 23125505. doi:10.4103/0975-9476.100168. Besøkt 15. november 2021. 
  9. ^ Bucci, Luke R (2000). «Selected herbals and human exercise performance». The American Journal of Clinical Nutrition. 2. 72: 624S–636S. ISSN 0002-9165. doi:10.1093/ajcn/72.2.624S. 
  10. ^ Archana, R.; Namasivayam, A. (1999). «Antistressor effect of Withania somnifera». Journal of Ethnopharmacology. 1. 64: 91–93. ISSN 0378-8741. PMID 10075127. doi:10.1016/s0378-8741(98)00107-x. Besøkt 15. november 2021. 
  11. ^ Singh, N.; Nath, R.; Lata, A.; Singh, S. P.; Kohli, R. P.; Bhargava, K. P. (1. januar 1982). «Withania Somnifera (Ashwagandha), a Rejuvenating Herbal Drug Which Enhances Survival During Stress (an Adaptogen)». International Journal of Crude Drug Research. 1. 20: 29–35. ISSN 0167-7314. doi:10.3109/13880208209083282. Besøkt 15. november 2021. 
  12. ^ Chandrasekhar, K.; Kapoor, Jyoti; Anishetty, Sridhar (2012). «A prospective, randomized double-blind, placebo-controlled study of safety and efficacy of a high-concentration full-spectrum extract of ashwagandha root in reducing stress and anxiety in adults». Indian Journal of Psychological Medicine. 3. 34: 255–262. ISSN 0253-7176. PMC 3573577  . PMID 23439798. doi:10.4103/0253-7176.106022. Besøkt 15. november 2021. 
  13. ^ Wankhede, Sachin; Langade, Deepak; Joshi, Kedar; Sinha, Shymal R.; Bhattacharyya, Sauvik (2015). «Examining the effect of Withania somnifera supplementation on muscle strength and recovery: a randomized controlled trial». Journal of the International Society of Sports Nutrition. 12: 43. ISSN 1550-2783. PMC 4658772  . PMID 26609282. doi:10.1186/s12970-015-0104-9. Besøkt 15. november 2021. 
  14. ^ Sandhu, Jaspal Singh; Shah, Biren; Shenoy, Shweta; Chauhan, Suresh; Lavekar, G. S.; Padhi, M. M. (2010). «Effects of Withania somnifera (Ashwagandha) and Terminalia arjuna (Arjuna) on physical performance and cardiorespiratory endurance in healthy young adults». International Journal of Ayurveda Research. 3. 1: 144–149. ISSN 0974-925X. PMC 2996571  . PMID 21170205. doi:10.4103/0974-7788.72485. Besøkt 15. november 2021. 
  15. ^ Singh, N.; Nath, R.; Lata, A.; Singh, S. P.; Kohli, R. P.; Bhargava, K. P. (1. januar 1982). «Withania Somnifera (Ashwagandha), a Rejuvenating Herbal Drug Which Enhances Survival During Stress (an Adaptogen)». International Journal of Crude Drug Research. 1. 20: 29–35. ISSN 0167-7314. doi:10.3109/13880208209083282. Besøkt 15. november 2021. 
  16. ^ Bucci, Luke R (2000). «Selected herbals and human exercise performance». The American Journal of Clinical Nutrition. 2. 72: 624S–636S. ISSN 0002-9165. doi:10.1093/ajcn/72.2.624S. Besøkt 20. november 2021. 
  17. ^ Singh, Ram Harsh; Narsimhamurthy, K.; Singh, Girish (1. desember 2008). «Neuronutrient impact of Ayurvedic Rasayana therapy in brain aging». Biogerontology. 6 (engelsk). 9: 369–374. ISSN 1573-6768. doi:10.1007/s10522-008-9185-z. Besøkt 20. november 2021. 
  18. ^ Kuchakulla, Manish; Soni, Yash; Patel, Premal; Parekh, Neel; Ramasamy, Ranjith (1. februar 2020). «A Systematic Review and Evidence-based Analysis of Ingredients in Popular Male Fertility Supplements». Urology (engelsk). 136: 133–141. ISSN 0090-4295. doi:10.1016/j.urology.2019.11.007. Besøkt 15. november 2021. 
  19. ^ Mahdi, Abbas Ali; Shukla, Kamla Kant; Ahmad, Mohammad Kaleem; Rajender, Singh; Shankhwar, Satya Narain; Singh, Vishwajeet; Dalela, Deepansh (18. juni 2011). «Withania somnifera Improves Semen Quality in Stress-Related Male Fertility». Evidence-Based Complementary and Alternative Medicine (engelsk). 2011: enep138. ISSN 1741-427X. doi:10.1093/ecam/nep138. Besøkt 15. november 2021. 
  20. ^ Kaileh, Mary; Vanden Berghe, Wim; Heyerick, Arne; Horion, Julie; Piette, Jacques; Libert, Claude; De Keukeleire, Denis; Essawi, Tamer; Haegeman, Guy (16. februar 2007). «Withaferin a strongly elicits IkappaB kinase beta hyperphosphorylation concomitant with potent inhibition of its kinase activity». The Journal of Biological Chemistry. 7. 282: 4253–4264. ISSN 0021-9258. PMID 17150968. doi:10.1074/jbc.M606728200. Besøkt 15. november 2021. 
  21. ^ Rasool, Mahaboobkhan; Varalakshmi, Palaninathan (15. desember 2006). «Suppressive effect of Withania somnifera root powder on experimental gouty arthritis: An in vivo and in vitro study». Chemico-Biological Interactions. 3 (engelsk). 164: 174–180. ISSN 0009-2797. doi:10.1016/j.cbi.2006.09.011. Besøkt 15. november 2021. 
  22. ^ Al-Hindawi, Muhaned K.; Al-Deen, Ihsan H. S.; Nabi, May H. A.; Ismail, Mudafar A. (1989). «Anti-inflammatory activity of some Iraqi plants using intact rats». Journal of Ethnopharmacology. 2 (engelsk). 26: 163–168. ISSN 0378-8741. doi:10.1016/0378-8741(89)90063-9. Besøkt 15. november 2021. 
  23. ^ Agarwal, R.; Diwanay, S.; Patki, P.; Patwardhan, B. (1999). «Studies on immunomodulatory activity of Withania somnifera (Ashwagandha) extracts in experimental immune inflammation». Journal of Ethnopharmacology. 1. 67: 27–35. ISSN 0378-8741. PMID 10616957. doi:10.1016/s0378-8741(99)00065-3. Besøkt 15. november 2021. 
  24. ^ Senthil, V.; Ramadevi, S.; Venkatakrishnan, V.; Giridharan, P.; Lakshmi, B. S.; Vishwakarma, R. A.; Balakrishnan, A. (5. april 2007). «Withanolide induces apoptosis in HL-60 leukemia cells via mitochondria mediated cytochrome c release and caspase activation». Chemico-Biological Interactions. 1 (engelsk). 167: 19–30. ISSN 0009-2797. doi:10.1016/j.cbi.2007.01.004. Besøkt 15. november 2021. 
  25. ^ Al-Fatimi, M.; Friedrich, U.; Jenett-Siems, K. (2005). «Cytotoxicity of plants used in traditional medicine in Yemen». Fitoterapia. 3-4. 76: 355–358. ISSN 0367-326X. PMID 15890471. doi:10.1016/j.fitote.2005.02.009. Besøkt 15. november 2021. 
  26. ^ Niture, Suryakant K; Rao, U Subrahmanyeswara; Srivenugopal, Kalkunte S (1. november 2006). «Chemopreventative strategies targeting the MGMT repair protein: augmented expression in human lymphocytes and tumor cells by ethanolic and aqueous extracts of several Indian medicinal plants». International journal of oncology. 5. 29: 1269–1278. ISSN 1791-2423. PMID 17016661. Besøkt 15. november 2021. 
  27. ^ Mathur, Rajani; Gupta, Suresh K.; Singh, Neeta; Mathur, Sandeep; Kochupillai, Vinod; Velpandian, Thirumurthy (2006). «Evaluation of the effect of Withania somnifera root extracts on cell cycle and angiogenesis». Journal of Ethnopharmacology. 3 (engelsk). 105: 336–341. ISSN 0378-8741. doi:10.1016/j.jep.2005.11.020. Besøkt 15. november 2021. 
  28. ^ Stan, Silvia D.; Zeng, Yan; Singh, Shivendra V. (2008). «Ayurvedic medicine constituent withaferin a causes G2 and M phase cell cycle arrest in human breast cancer cells». Nutrition and Cancer. 60 Suppl 1: 51–60. ISSN 1532-7914. PMC 2597540  . PMID 19003581. doi:10.1080/01635580802381477. Besøkt 15. november 2021. 
  29. ^ Mulabagal, Vanisree; Subbaraju, Gottumukkala V.; Rao, Chirravuri V.; Sivaramakrishna, Chillara; DeWitt, David L.; Holmes, Daniel; Sung, Bokyung; Aggarwal, Bharat B.; Tsay, Hsin-Sheng (2009). «Withanolide sulfoxide from Aswagandha roots inhibits nuclear transcription factor-kappa-B, cyclooxygenase and tumor cell proliferation». Phytotherapy Research. 7 (engelsk). 23: 987–992. ISSN 1099-1573. doi:10.1002/ptr.2736. Besøkt 15. november 2021. 
  30. ^ Sumantran, Venil N.; Kulkarni, Asavari; Boddul, Sanjay; Chinchwade, Trushna; Koppikar, Soumya J.; Harsulkar, Abhay; Patwardhan, Bhushan; Chopra, Arvind; Wagh, Ulhas V. (2007). «Chondroprotective potential of root extracts of Withania somnifera in osteoarthritis». Journal of Biosciences. 2. 32: 299–307. ISSN 0250-5991. PMID 17435322. doi:10.1007/s12038-007-0030-3. Besøkt 15. november 2021. 
  31. ^ Lu, Lin; Liu, Yanli; Zhu, Weili; Shi, Jie; Liu, Yu; Ling, Walter; Kosten, Thomas R. (2009). «Traditional medicine in the treatment of drug addiction». The American Journal of Drug and Alcohol Abuse. 1. 35: 1–11. ISSN 1097-9891. PMID 19152199. doi:10.1080/00952990802455469. Besøkt 15. november 2021. 
  32. ^ «Informasjon om bivirkninger av ayurvedisk medisin». relis.no (norsk). Besøkt 15. november 2021. 
  33. ^ a b NCCIH, «More To Consider».
  34. ^ «Aswal Sedativum ** – Drogerie Bohl» (tysk). Besøkt 15. november 2021. 
  35. ^ «EU Novel food catalogue (v.1.2)». ec.europa.eu. Besøkt 15. november 2021. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ashwagandha&oldid=23714067»