Åpne hovedmenyen
For presten og salmebokutgiveren med samme navn, se Andreas Hauge
Andreas Hauge
Født21. februar 1925
Død2005
Beskjeftigelse Illustratør
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Kongens fortjenstmedalje

Andreas Paulsen Hauge (født 21. februar 1925, død 2005) var en norsk major, tegner og krigshistorisk forfatter.

Innhold

Bakgrunn og arbeidRediger

 
Diplom for Skarpskyttermerket med historisk uniformsillustrasjon tegnet av Andreas Hauge i 1970.
 
Andreas Hauge minnesmerke på Bagnsbergatn gård i Bagn

Hauge vokste opp i Lillehammer og var 15 år da Norge ble invadert. Under krigen deltok Hauge i Milorg på slutten av den andre verdenskrig, fikk befalsutdannelse i Sverige, tjenestegjorde senere i Tysklandsbrigaden, før han gikk over til Heimevernet i 1948. Han tjenestegjorde som kompanisjef ved 14 repetisjonsøvelser i Hæren.[1] Som HV-offiser planla og øvde han som leder av nærforsvaret for Fornebulandet i 15 år. Hauge gikk Statens håndverks- og kunstindustriskole, og gikk etter krigen inn som tegner i 10 år i Høydahl Ohmes reklamebyrå.[2]

Det er imidlertid som militærhistorisk illustratør at Hauge ble mest kjent. På 1960-tallet illustrerte Hauge en bok om kjente kamphandlinger under invasjonen av Norge i 1940. Disse artikkelseriene ble senere utvidet til tobindsverket Kampene i Norge 1940 hvor nærmest hver eneste større trefning og slag mellom norske og tyske styrker våren 1940 ble illustrert med i alt 700 strektegninger i Hauges karakteristiske stil; dramatiserte motiver tegnet med energisk, ekspressiv strek i en slags heroisk realisme. Den militære utviklingen ble også forklart med tegnede terrengkart som viste troppenes posisjoner og fremrykninger. Teksten til dette verket bygde hovedsakelig på bokserien Krigen i Norge 1940 som var utgitt av Forsvarets krigshistoriske avdeling fra 1952 til 1971. Hauge besøkte slagstedene og intervjuet sivile og veteraner for å tilstrebe at illustrasjonene var mest mulig realistiske. Ettersom det finnes relativt få fotografier tatt av norske soldater under kamphandlingene, er Hauges illustrasjoner i enkelte tilfelle av de få bildemateriale fra kamphandlingene.[1]

Reproduksjoner av Hauges tegninger finnes innrammet på veggene i de fleste militære avdelinger i Norge. Han donerte for øvrig illustrasjonene i Kampene i Norge 1940 til Forsvarsmuseet.

Han har blant mye annet lagd diplomene til mange av de militære dyktighetsmerkene, som for eksempel skarpskyttermerket, skimerket, infanterimerket, marsjmerket og femkampmerket. Han laget en stor del av illustrasjonene i håndboka Soldaten i felt som har blitt delt ut til alle vernepliktige i hæren i flere tiår[trenger referanse].

UtstillingerRediger

  • 2000 75-årsjubileumsutstilling, Forsvarsmuseet

HedersbevisningerRediger

Hauge ble hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull, Forsvarsmedaljen med laurbærgren, Heimevernets fortjenstmedalje, Norske Reserveoffiserers Forbunds hederstegn og Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden. Det har blitt hevdet at Hauge «sannsynligvis den høyest dekorerte reserveoffiseren i fredstid»[3]

BibliografiRediger

  • Slik var det-. Glimt fra tysklandsbrigaden 1950
  • 1966: 1940 Fra kampene i Norge. Tegninger av Andreas Hauge. Tekstene utarbeidet etter rapportene fra Forsvarets Krigshistoriske Avdeling. Forord av general Olaf Helset. Fredhøis Forlag, Oslo
  • 1978: Kampene i Norge 1940 I tegninger og tekst av Andreas Hauge. Bind 1-2. Dreyers Forlag, Oslo
  • 1986: Bagn 1940 Kampen i Gråbeinhølet, på Bagnsbergatn og ved Breidablikk
  • 1987: Oversikt over Sjøforsvaret 1945-1985
  • 1995: Historien om Fornebo HV-områdes første år og Fornebu nærforsvar 1948-1985
  • 1995 Kampen på Midtskogen 1940
  • Kampene i Norge 1940 bind 1 Revidert utgave. Krigshistorisk Forlag, Sandefjord (1995) ISBN 82-993369-0-2
  • Kampene i Norge 1940 bind 2 Revidert utgave. Krigshistorisk Forlag, Sandefjord (1995) ISBN 82-993369-0-2
  • 2001: Bagn 1940 sammen med Knut Werner-Hagen ()

ReferanserRediger

  1. ^ a b Nekrolog i Aftenposten 06.01.2006 av Per Gustavsen og Fredrik Michelet
  2. ^ Aftenposten 75 år Letter på sløret 19.02.2000
  3. ^ Aftenposten Jubilanter, 21.02.2005

Eksterne lenkerRediger