Åpne hovedmenyen

Agroøkologisk landbruk er en tilnærming til landbruk basert på å i størst mulig grad etterligne naturens egne økosystemer.[1]

Et system er agroøkologisk når flere av følgende elementer er til stede:

  • Allsidig bruk med flere typer vekster i samme åker
  • Rotasjon mellom flere typer vekster og unngåelse av samme vekster i samme åker år etter år
  • Dekking av jorda med plantemateriale for å hindre uttørring og samtidig øke jordas innhold av organisk materiale
  • Nitrogen fikseres direkte i jorda ved dyrking av belgvekster
  • Lite bearbeiding av jorda
  • Husdyr benyttes som en del av gårdssystemet
  • Samplanting av trær for å dyrke frukter, få skygge, le og næring til jorda
  • Insekter og andre nyttedyr benyttes som naturlige tjenere i matproduksjonen

Agroøkologi er en landbruksmetode som bruker lokale ressurser i størst mulig grad, som i liten grad bruker innkjøpte sprøytemidler, men heller øker produktiviteten gjennom å bruke naturens egne metoder for å regulere ugress, plantesykdommer og skadedyr. Likeledes minimeres bruken av kunstgjødsel, til fordel for metoder hvor du planter og veksler mellom ulike planter og grøder for både å øke produksjonen av mat og for å tilbakeføre næring til jorda. I stedet for å bruke kjemiske innsatsvarer, legges det vekt på å fremme jordas fruktbarhet, forebyggende tiltak og sørge for størst mulig økologisk likevekt.

Agroøkologi fremmer og er avhengig av et stort mangfold på gården, både under og over jorda. Under jorda dreier det seg om økt jordkvalitet gjennom å øke innholdet av organisk materiale (humus) og den biologiske aktiviteten og mangfoldet via prinsippene beskrevet ovenfor. Dette fører til optimale vekstforhold for planter og samtidig økt lagring av karbondioksid i jorda. Dette er viktig for den enkeltstående bonden der og da, og for klodens klima.

Over jorda dreier det seg om en bedre bruk av sol og regn gjennom et større mangfold av plantesorter og arter bonden dyrker. Dette bidrar til å sikre kvaliteten på produktene, helsen i agroøkosystemet, og gir bonden økt avling per hektar. Et større plantemangfold reduserer bondens risiko ved å gi garanterte avlinger på noen vekster, selv i perioder med klimastress (tørke, flom etc.)

Til sammen gir dette økt sikkerhet for bonden og hans familie. I dette systemet bruker den fattige bonden halmen som er igjen etter at kornet er fjernet til husdyrfôr, og i en risåker kan det leve både fisker, frosker og slanger. Disse organismene dør ut ved bruk av kjemiske sprøytemidler og kunstgjødsel.

ReferanserRediger

  1. ^ http://utviklingsfondet.no/files/uf/documents/Rapporter/SULT_2012.pdf Rapport utarbeidet av Utviklingsfondet om landbruksmetoder i 2012