Halm er den delen av loavlingen (strået) som blir igjen når kornet er tresket fra. Halm består nesten bare av ren cellulose, og har liten næringsverdi.

Halmballer

Tidligere ble kornet slått med sigd og ljå, fraktet bort fra jordet og tresket på gården. Halmen var en viktig ressurs og ble benyttet til mange formål. Halmen ble blant annet kuttet opp til hakkels med hakkelsmaskiner, og etter å ha blitt bløtet og blandet med mel, brukt som mindreverdig fôr til dyrene.

Etter at selvgående skurtreskere ble benyttet, ble halmen tilbake på åkeren. På grunn av liten verdi og til bry ved jordarbeiding ble den gjerne brent på bakken (halmbrenning). I distrikter med lite husdyr og dermed lite bruk av gjødsel har halmen stor betydning som jordforbedringsmiddel, for å opprettholde det organiske materialet i jorden og bygge opp humus.

Halm har igjen fått økt verdi ettersom energiprisene har økt og det har blitt lønnsomt å brenne halmen.

Anvendelsesområder rediger

Halmen har hatt, og har også i dag flere anvendelsesområder:

Historisk rediger

 
Stråhatt
 
Latvisk tradisjonell halmkrone puzuris
  • Madrasser (halm-madrass), eller sengefyll.
  • Taktekking – Særlig rug-halm, pga. motstandsdyktighet mot råte. – For eksempel i Danmark og Syd-Sverige.
  • Strø for dyr – Kuttet i små biter (brukes også i dag).
  • Jordforbedring – Kuttet og harvet ned i jorden og tilført tildels betydelig nitrogen (brukes også i dag).
  • Byggemateriale – Blandet med leire og tørket i blokker (tildels også i dag).
  • Isolasjon i vegger i bygninger (ble regnet som mindreverdig).
  • Stråhatter – Brukes også i dag.
  • Dekorasjoner – Særlig juledekorasjoner (brukes også i dag).
  • Halmsekk – En sekk fylt med halm.[1]

I dag rediger

  • Strø for dyr
  • Brensel – Tørket og presset til briketter som CO2-nøytralt brensel.
  • Drivstoff – Omdannet til bioetanol som CO2-nøytralt drivstoff for biler.
  • Hus - bygd av baller eller prefabrikkerte halmmoduler.[2][3][4]

Litteratur rediger

Referanser rediger


Eksterne lenker rediger