Abborfamilien

familie av piggfinnefisker

Abborfamilien (Percidae) er en gruppe av ferskvannsfisker som er utbredt på den nordlige halvkule. Gruppen har et todelt (disjunkt) utbredelsesområde. Det ene området omfatter Nord- og Mellom-Europa, Transkaukasia, Nord-Anatolia, Sentral-Asia og Sibir øst til Lena og Kolyma. Det andre området strekker seg over det østlige Nord-Amerika fra Canada til Mexico. Det todelte utbredelsesområdet skyldes at denne familien oppstod før Nord-Atlanteren ble dannet. Det har ikke vært noen kontakt over Beringstredet i de periodene det har vært tørrlagt.

Abborfamilien
Abbor, Perca fluviatilis
Nomenklatur
Percidae
Cuvier, 1816
Populærnavn
abborfamilien
Hører til
abborfisker,
piggfinnefisker,
strålefinnede fisker
Økologi
Antall arter: 159
Habitat: fersk- og brakkvann
Utbredelse: nordlige halvkule
Inndelt i

Arter som finnes i Norge rediger

  • Abbor (Perca fluviatilis)
  • Gjørs (Sander lucioperca)
  • Hork (Gymnocephalus cernua)

Oversikt over arter og slekter rediger

Systematikken her følger P. Bănărescu (1990–95), Zoogeography of Fresh Waters, men Stizostedion er endret til Sander, Crystallaria er skilt ut i en egen slekt, og Vardar-streberen er regnet som egen art.

underfamilie Percinae rediger

stamme Percini rediger

slekt Perca
slekt Percarina
slekt Gymnocephalus
  • Donauhork (Gymnocephalus schraetzer) – Denne arten lever kun i Donau og bielver. Kroppen er mer langstrakt enn hos hork, og fisken har langsgående striper. Den er tilpasset et liv på bunnen av store floder, og trives med mindre strømhastighet enn artene i slekten Zingel.
  • Gymnocephalus acerina – Denne arten står nær donauhork, men mangler de langsgående stripene. Den lever i Dnjestr, Dnjepr og Don.
  • Gymnocephalus ambriaelacus – Denne arten finnes bare i Ammersee i det sørlige Tyskland, og ble ikke beskrevet før i 2010.
  • Gymnocephalus baloni – Denne arten er svært lik hork, og ble beskrevet i 1974. Den finnes bare i øvre og midtre del av Donau.
  • Hork (Gymnocephalus cernua)

stamme Etheostomatini rediger

Disse fiskene finnes bare i Nord-Amerika, og kalles der «darters». Det er tilsammen over 140 arter i slektene Percina, Etheostoma, Ammocrypta og Crystallaria. Den meksikanske arten Etheostoma pottsii er den eneste i familien som naturlig lever i ei elv som renner til Stillehavet. Alle artene har en langstrakt kropp og mangler svømmeblære. Dette er en tilpasning til å leve i sterk strøm; de samme tilpasningene finnes hos den europeiske slektene Zingel og Romanichthys.

underfamilie Luciopercinae rediger

stamme Luciopercini rediger

slekt Sander

stamme Romanichthyini rediger

slekt Zingel
  • Rhône-streber (Zingel asper) – Denne arten lever i Rhône og bielver.
  • Streber (Zingel streber) – Denne arten er, som resten av slekten, tilpasset et liv på bunnen av elver med sterk strøm. Streber finnes i Donau og Dnjestr.
  • Vardar-streber (Zingel balcanicus) – Denne arten blir ofte regnet som en underart av streber. Den lever i elva Vardar i Republikken Makedonia og Hellas.
  • Zingel (Zingel zingel) – Denne arten lever i Donau og Dnjestr.
slekt Romanichthys
  • Rumensk ulkeabbor (Romanichthys valsanicola) – Denne arten ble ikke vitenskapelig beskrevet før i 1957. Da ble den funnet i elva Argeș og to sideelver i Romania. Den er sterkt tilpasset livet på bunnen av bekker, noe som gjør at den har en overfladisk likhet med hvitfinnet steinulke, Cottus gobio. Dette er det mest truede fiskearten i Europa, og den finnes nå bare i elva Vâlsan.

Galleri rediger

Eksterne lenker rediger