Anton Martin Schweigaard

norsk politiker
(Omdirigert fra «A.M. Schweigaard»)

Anton Martin Schweigaard (født 11. april 1808, død 1. februar 1870) var en norsk jurist og politiker. Han satt på Stortinget fra 1842 til 1869 og ble regnet som en av de aller mest innflytelsesrike politikerne på midten av 1800-tallet.

Anton Martin Schweigaard
Født11. apr. 1808[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kragerø
Død1. feb. 1870[1][2][5][4]Rediger på Wikidata (61 år)
Christiania
BeskjeftigelseProfessor, politiker, advokat, samfunnsøkonom Rediger på Wikidata
Embete
SøskenTellef Dahll Schweigaard[6]
BarnChristian Schweigaard
NasjonalitetNorge[7]
GravlagtVår Frelsers gravlund (1870–)[8]
Medlem avKungliga Vetenskapsakademien

Schweigaard var professor i rettslære og økonomi. Han var tilhenger av økonomisk liberalisme og påvirket norsk økonomi i kapitalistisk retning. Han ble valgt inn på Stortinget i 1842 og satt frem til 1869. Schweigaard ble aldri selv statsminister eller statsråd, men gjennom sine sentrale posisjoner i staten fikk han med tiden stor innflytelse, og kom til å spille en avgjørende rolle i formingen av det moderne Norge rundt midten av 1800-tallet.

Oppvekst og utdannelse

rediger
 
Julius Middelthuns statue av A.M. Schweigaard foran universitetsbygningene ved Karl Johans gate i Oslo.

Schweigaard ble født i Kragerø. Begge foreldrene døde i 1818, da Anton Martin var 10 år gammel. Han ble tatt hånd om av noen slektninger, isolert fra søsknene og tatt ut av skolen for å arbeide i en krambod. Siden ble Anton Martin satt til å arbeide om bord i briggen «Den gode hensikt», men gikk så i land, hvorpå familien bestemte at han skulle utdannes til handelsmann, og sendte ham til en prest i Hannover for at han skulle lære seg tysk, som på den tiden var det gjengse handelsspråket. Presten lærte den unge Schweigaard både latin og fransk i tillegg til tysk, og ble svært imponert over hans evner. På prestens anmodning sendte familien ham til latinskolen i Skien, hvor han utmerket seg videre. Her gikk han i klasse med Peter Andreas Munch, som ble hans venn for livet. Schweigaard overgikk faktisk Munch i evner, og med beste karakter i 12 fag ble han den beste elev som noensinne har tatt eksamen i Norge.[9]

I 1832 avsluttet Schweigaard sin juridiske embetseksamen, hvorpå en innberetning om ham ble sendt kongen. Han fikk stipend til å studere i utlandet og var i Tyskland og Frankrike i til sammen to år.

Da han kom tilbake til Norge, fikk han en stilling som lektor ved Universitetet i Christiania. Han skrev en rekke artikler om sosialøkonomi og rettsvitenskap og stilte spørsmål ved de etablerte økonomenes og politikernes fastsatte orden. Schweigaard døde i Christiania (nå Oslo).

Ettermæle

rediger
 
Julius Middelthuns statue av A.M. Schweigaard foran universitetsbygningene ved Karl Johans gate i Oslo.

Schweigaard er hedret med statue på Universitetsplassen i sentrum av Oslo og har gitt navn til Schweigaards gate i Oslo, Bergen og Skien samt Schweigaardsparken i løkka i Kragerø. Hans barndomshjem er også i nogenlunde samme stand i Kragerø, og eies i dag av Jens Lauersøns Legat; Schweigaards fødested og Schweigaards Vei finnes også på Øya i Kragerø.

Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo arrangerer Schweigaardforelesningen hver høst.

Verker

rediger
  • Den norske Handelsret (1841) Les i fulltekst
  • Commentar over den norske Criminallov, med Julius August S. Schmidt, to bind, Johan Dahl's Forlag (1860)
  • Den norske Proces (1862) Google Books

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som A.M. Schweigaard, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/A-M-Schweigaard, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 772[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Anton_Martin_Schweigaard[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 773[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 775[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 5. november 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Begravde i Oslo, www.begravdeioslo.no, besøkt 9. november 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Karsten Alnæs: Historien om Norge – Mot moderne tider (1998)

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger

  Wikiquote: Anton Martin Schweigaard – sitater

  Anton Martin Schweigaard – originaltekster av og om forfatteren fra Wikikilden