Øyelokkmøll (Bucculatricidae) er en familie av små sommerfugler som hører til gruppen Gracillarioidea. De kan kjennes på at pannen er noe fremskytende og tett kledt med lange, oppstående hår – det kan se ut som disse møllene bærer en parykk. De aller fleste artene hører til den store slekten Bucculatrix. De tre øvrige slektene, fra den sørlige halvkulen, har bare én kjent art hver. Cryphioxena notosema og Ogmograptis scribula fra Australia blir av og til regnet til familien grasmøll (Elachistidae). Øyelokkmøllene lever på blader av forskjellige planter, de nordiske artene enten på kurvplantefamilien (Asteraceae) eller på løvtrær. I andre verdensdeler er det også en del arter som lever på bartrær. Noen kan gjøre noe skade på skog ved at de skjeletterer bladene.

Øyelokkmøll
Nomenklatur
Bucculatricidae
Populærnavn
øyelokkmøll
Hører til
Gracillarioidea, Ditrysia, Heteroneura,
sommerfugler,
insekter
Økologi
Antall arter: ca. 250, 13 i Norge
Habitat: terrestrisk, larvene i eller på urter eller trær
Utbredelse: alle verdensdeler bortsett fra Antarktis og New Zealand
Inndelt i

Utseende

rediger

Små (vingespenn 5–14 mm) sommerfugler som særlig kan kjennes på den framskytende, langhårete pannen ("parykk"). De utstående hårene dekker det meste av fasettøynene sett ovenfra, derav det norske navnet på gruppen. Kroppen er forholdsvis kort og trinn, hodet middels stort. Antennene er trådformede og omtrent så lange som 2/3 av forvingelengden. Forvingene er avlange, forholdsvis smale, i spissen avrundede med lange hårfrynser ytterst. De er sterkt varierende på farge: hvite, brune, bronseaktige eller mer eller mindre spraglete. Bakvingene er smale, tilspissede med lange hårfrynser. Beina er forholdsvis lange med markerte sporer.

Levevis

rediger

Larvene utvikler seg på ulike planter. Hver enkelt art har vanligvis bare én eller noen få vertsarter, men familien har blitt registrert fra over 20 forskjellige plantefamilier. De nordiske artene lever enten på kurvplantefamilien (Asteraceae), blant andre på ryllik, prestekrage, strandstjerne og forskjellige malurt-arter, eller på løvtrær, blant andre alm, asal, rogn, bjørk, lind, hassel, eik, or, trollhegg, lønn, eple og pære. Noen utenlandske arter lever på bartrær i sypressfamilien (Cupressaceae). Det finnes også arter som angriper nyttevekster, blant annet bomull. De nyklekte larvene minerer inne i bladene på vertsplanten, men etter det første larvestadiet skifter de form (hypermetamorfose), kryper ut og spiser på bladene fra utsiden. Ved kraftige angrep kan de skjelettere bladene helt. De utvokster larvene spinner en kokong av silke med karakteristiske lengderibber, der de forvandler seg til en puppe.

Systematisk inndeling / norske arter

rediger
Treliste

Kilder

rediger
  • Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
  • Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe, Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norsk institutt for skogforskning, Ås.
  • Nettsiden Norges sommerfugler: [2]
  • Bildegalleri over australske arter, fra Australian Moths Online: [3]

Eksterne lenker

rediger