Ryllik

flerårig urteplante i kurvplantefamilien

Ryllik (Achillea millefolium) er en 15–50 cm høy flerårig urteplante i kurvplantefamilien. Det er en av våre vanligste planter, og vokser gjerne i grøftekanter, tørre bakker og enger fra lavlandet og helt opp til snaufjellet (kjent opp til 1600 moh). Planta har mange små 3–6 mm brede kurver i en skjerm, fargen er normalt hvit, men kan også gå over i rosa og (mer sjelden) dyprød. Ryllik vokser nesten alltid på eller i nærheten av kulturbeite. Den blomstrer i juni–september.

Ryllik
Ryllik
Vitenskapelig(e)
navn
:
Achillea millefolium
L.
Norsk(e) navn: ryllik,
vanlig ryllik
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planter
Divisjon: Dekkfrøete planter
Klasse: Tofrøbladete planter
Orden: Kurvplanteordenen
Familie: Kurvplantefamilien
Slekt: Ryllikslekta
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: nordlige halvkule

Bruk og nytteRediger

Planten har vært kjent som medisinplante både fra Kina (ca. 2000 år f.Kr.), fra antikkens Hellas og fra europeisk middelalder.

Ryllik har mange kjente bruksområder, blant annet ved skjørbuk, som blodstillende middel og som en komponent i salve til sårheling (ved at friske blad knuses, blandes med fett og legges på sår med omslag), og som te som har blitt brukt mot tannverk, hodepine, nyrestein, diare og innvollsorm. Det finnes vitenskapelig dokumentasjon for at ryllik kan ha antibakteriell effekt på enkelte bakterier. Selv om ryllik regnes som trygt for folk flest, er det flere grupper som bør unngå å bruke ryllik eller rådføre seg med lege før de benytter ryllik til behandling. Dette gjelder blant annet de som har allergi eller epilepsi, de som behandles med blodfortynnende eller blodtrykkregulerende medisiner, og de som er gravide eller ammer.[1] Det er rapportert tilfeller av allergiske reaksjoner ved inntak.[2]

Ryllik ble også brukt i ølbrygging før humle ble innført og hadde rykte på seg for å gjøre ølet sterkere, antagelig fordi den etter sigende skal inneholde tujon.[3]

Noen få blomster, og blader kan brukes i salater. Inntak av store doser av ryllikblader kan forårsake hodepine og svimmelhet.[4]

EtymologiRediger

Ryllik har navnet sitt fra lavtysk roleke som henspiller på at bladene ruller seg sammen i tørke[5]. Den er i Norge også kjent under navnene kanelblomst, krydderblomst, ølkonge, jordhumle, teblomst, tobakksblomst. Også navnet hardhaus er kjent - det henspiller på stengelen som stivner om høsten og kan motstå harde vinterstormer i utsatte strøk. Det latinske achillea kommer fra den greske mytologiske helt Akilles som ifølge sagnet leget sine soldaters sår med ryllik. Navnet millefolium kommer av mille = tusen og folium = blad.[1][6]

GalleriRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b «Ryllik». Urtekildens planteleksikon. Besøkt 29. november 2015. 
  2. ^ Vaughan, John Griffith (2003). The oxford book of health foods (engelsk). s. 172. «Achillea is generally untoxic but some cases of allergy have been reported. It should not be consumed during pregnancy and lactation.» 
  3. ^ Sturtevant, Edward Lewis (1919). Sturtevant's notes on edible plants (engelsk). s. 22. 
  4. ^ McVicar, Jekka (1997). Til å spise opp. Oslo: Hilt & Hansteen. s. 12. ISBN 8274134540. 
  5. ^ Norges planter 4, red. Leif Ryvarden, J. W. Cappelens Forlag, 1994, s 28
  6. ^ «Röllika». Den virtuella floran. Besøkt 29. november 2015. 

Eksterne lenkerRediger