Humle (plante)
- Ordet «humle» har også andre betydninger: Humle (insekt)
Humle er en flerårig, urteaktig staude som tilhører hampfamilien. Humle kan bli 6-7 meter høy, og visner ned til rota hver vinter. Planten vokser i likhet med mange andre klatreplanter svært fort. Når veksten er på det kraftigste, kan den vokse opp mot 20 cm i døgnet.
| Humle | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Humulus lupulus L., 1753 | |||
| Populærnavn | |||
| humle | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planteriket | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Blomsterplanter | ||
| Orden | Rosales | ||
| Familie | Hampfamilien | ||
| Slekt | Humulus | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Europa, Vest-Asia og Nord-Amerika | ||
Hunnkonglen av humleplanten bærer blomstene og de uutviklede fruktene. Humle har vært kjent i Danmark i hvert fall siden år 1000, og har vært dyrket i Norge i over tusen år. Frostatingsloven fra 940 fastsatte bøter for dem som stjal epler og humle fra annen manns eiendom.
Humleplanten er hardfør og vokser vilt over store deler av Norge. Hunnkonglene er grønngule, hannblomstene har fem små kronblader og henger i løse klaser.
Planten tiltrekker insekter, ettersom humle tjener som vertsplante for minst 135 arter sommerfugl og møll som legger larvene sine der.[1]
Dyrking og formering
redigerHumleplanten må ha støtte og bør stå ved et gjerde, en mur eller en spalier. Plant den solrikt i gjødslet jord som er i god hevd. Så frøene ute sent på våren og tynn plantene med 10-30 cm avstand. Humle kan plantes slik at den vokser rundt en stolpe eller over en gammel trestamme. Den danner en meget pen skjerm. Vann humlen godt i tørt vær og gi den gjødsel om våren. Hunnkongler til tørking samles tidlig om høsten, og planten klippes tilbake sent på høsten. Humle kan rotdeles om våren.
Bruk
redigerPå 1200-tallet ble humle introdusert i ølbrygging, hvor den setter smak og aroma til ølet. Konserverende stoffer i humlen gjør også ølet mer holdbart. Men humle i ølet fikk konsekvenser for humleplanter på kontinentet, for en gammel lov i Bayern bannlyste hannplantene, som etter loven skal rykkes opp om de nærmer seg marker med hunnhumleplanter, fordi hannplanten antas å forringe smaksstoffene. Humle-bestanden holdes i stedet ved like ved at bonden tar stiklinger og planter ut. I England bryr man seg ikke med dette, trolig fordi britene drikker mørkt øl, som smaker så kraftig i seg selv at humle-smaken ikke er like merkbar.[2] Engelske ølbryggere lærte på 1400-tallet om humlen av nederlenderne, og snart ble humle en viktig avling for bøndene, spesielt i Kent. Innhøstning skjedde i september[3] og samlet folk i alle aldre.[4] Også i selve London dyrkes det humle til øl.[5] Old Hopper's Brew bruker humle høstet i en kommunal hage i Cable Street i bydelen Stepney.[6]
Øltypen India pale ale ble opprinnelig brygget i England og fraktet med båt til India. Øltypen ble derfor utviklet for å tåle å krysse ekvator to ganger før det ankom India i fullt drikkelig tilstand.[7] Dette var før man kunne pasteurisere øl, og i stedet tilsatte man humle i slike mengder at det ferske ølet smakte overveldende bittert. Det ble luftet før avreise for å unngå eksplosjoner under frakt. Den lange sjøreisen fra England, hvor det ble brygget, til India tok ofte over et år, og underveis mildnet smaken til noe som av flere beskrives som «hvitvin». Humle er den dyreste ingrediensen i de fleste øltyper.[8]
Til naturmedisinsk bruk hevdes det at avtrekk av konglene gir en beroligende te.[9] Alternativt kan humle tas som kosttilskudd, og finnes i sammensatte produkter komkbinert med andre beroligende urter. Humle kan, ifølge enkelte kommersielle aktører, virke avslappende på nervene, og bidra til bedre søvn ved å forebygge og redusere nervøsitet, rastløshet, urolig søvn og andre søvnforstyrrelser.[10] Personer som lider av depresjon, gravide og kvinner som ammer, bør ikke bruke naturmedisinske preparater av humle.[11]
Som krydder kan humle brukes som smakstilsetning i en sommersuppe sammen med andre grønnsaker. Om sommeren kan man koke unge humleskudd møre og servere med smeltet smør og sitron.
Humle kan føre til akutt hypertermi (forhøyet kroppstemperatur) [12] hos tamhunder og tamkatter.
Galleri
rediger-
-
Humleplantasje. -
Referanser
rediger- ^ Growing hops for more than beer
- ^ «Gjæringen avgjør», Illustrert vitenskap 2/1992
- ^ Englishness: Hop tallies
- ^ Hopping portraits
- ^ Picking hops for Truman's beer
- ^ Mark Gould: East London local beer, the Guardian 22. september 2010
- ^ Fins det noen som spiser veps? (s. 199-201), forlaget Kagge, Oslo 2006, ISBN 82-489-0627-2
- ^ Fins det noen som spiser veps? (s. 199-201)
- ^ Årets urt 2018: Humle
- ^ «Humle - Faktaside - Vitamail». Arkivert fra originalen 28. mai 2015. Besøkt 28.05.2015.
- ^ Vaughan, John Griffith (2003). The oxford book of health foods (på engelsk). s. 90. «[Humulus lupulus] should not be given to pasients suffering from depression or to women during pregnancy and lactation.»
- ^ «Humle - Veterinærkatalogen». www.felleskatalogen.no. Besøkt 9. april 2020.
Eksterne lenker
rediger- (en) humle i Encyclopedia of Life
- (en) humle i Global Biodiversity Information Facility
- (no) humle hos Artsdatabanken
- (sv) humle hos Dyntaxa
- (en) humle hos ITIS
- (en) humle hos NCBI
- (en) humle hos The International Plant Names Index
- (en) humle hos Tropicos
- (en) Kategori:Humulus lupulus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Humulus lupulus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Humulus lupulus – detaljert informasjon på Wikispecies
- Norges sopp- og nyttevekstforbund behandler humle (plante) som Humulus lupulus med status «spiselig».
