Mesosa curculionoides

billeart
(Omdirigert fra «Øyeflekkbukk»)

Mesosa curculionoides (Øyeflekkbukk, norsk navn ikke normert) er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Denne arten er bare kjent fra noen øyer i Oslofjorden i Norge.

Mesosa curculionoides
Nomenklatur
Mesosa curculionoides[1]
Linnaeus, 1761
Populærnavn
(øyeflekkbukk er foreslått)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieTrebukker
UnderfamilieVedbukker
Miljøvern
Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

EN — Sterkt truet
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: løvskog
Utbredelse: den palearktiske sone
I Norge bare ved Oslo.

Utseende rediger

En middelsstor (10–17 mm), svært bred og kraftig trebukk, grå med svarte og gule flekker. Den kjennes på at både pronotum og dekkvingene har to par store, gulkantede, svarte flekker. Antennene er meget kraftige og tydelig lengre enn kroppen. Hodet er rektangulært sett ovenfra, mye bredere enn langt. Pronotum er bredere enn langt med litt rundede sider, på hver side med to store, svarte, gulkantede flekker som ofte er i kontakt med hverandre. Dekkvingene er korte og brede, litt bredere enn pronotum ved roten, med spredte, små, gule hårflekker i tillegg til de svarte flekkene. Vingene er parallellsidige foran, langt avrundede bak. Beina er korte og kraftige, vekselvis gule og grå.

Levevis rediger

Larvene utvikler seg under barken av greiner og tynne stammer av løvtrær, oftest lind men den er også kjent fra selje, lønn, alm og agnbøk og rogn, på varme lokaliteter med mye gamle trær. Larven lever i innerbarken, men gangene setter også spor i den ytre veden. Larveutviklingen tar 2-3 år. De voksne billene kan finnes fra august og utover høsten, det er sannsynlig at de også kan overvintre. De gnager på bark. De voksne billene oppsøker normalt ikke blomster, er godt kamuflerte og er derfor vanskelig å få øye på.[2]

Utbredelse rediger

Arten finnes i Europa, unntatt lengst i vest, og videre østover til Korea. I Norge er arten påvist på fire lokaliteter i Indre Oslofjord: Håøya (Drøbak), Mølen (Hurum), Tasken (Råde) og Rauer (Fredrikstad). Populasjonen ser ut til å være god og stabil på Rauer, men potensielle habitater er i tilbakegang i utbredelsesområdet. Arten har i tillegg et potensielt utbredelsesområde som er svært snevert.[2]

Rødlistevurdering rediger

Vurdering: Arten er sterkt truet (EN) med bakgrunn i svært begrenset utbredelsesområde og forekomstareal, kombinert med kraftig fragmentering og pågående nedgang i areal og kvalitet på habitatet. Artens kjente utbredelsesområde er på ca. 300 km2, mens estimert utbredelsesområde er på ca. 1800 km2 (400-5000 km2). Kjent forekomstareal er på 16 km2, mens estimert forekomstareal er på ca. 70 km2 (16-200 km2). Arten kan være noe oversett, men er nok svært begrenset utbredt i Norge.

Arten antas å være i tilbakegang fordi utbredelsesområdet er begrenset til pressområder som reduseres i areal og kvalitet på grunn av en kombinasjon av skogbruk, plukkhogst og utbygging. Bestanden er vurdert til kraftig fragmentert fordi det er antatt at over halvparten av individene finnes i relativt små og isolerte delpopulasjoner. Som følge av ovenfor nevnte påvirkningsfaktorer er areal og kvalitet på habitatene under pågående reduksjon.

Konklusjon: Mesosa curculionoides er vurdert som sterkt truet (EN) fordi arten har et begrenset utbredelsesområde og forekomstareal der bestanden er kraftig fragmentert, samt at kvaliteten på arealet og habitatet er avtagende.[2]

Systematisk inndeling rediger

Treliste

Referanser rediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 21. februar 2022. Besøkt 21. februar 2022. 
  2. ^ a b c d Ødegaard F, Hanssen O, Laugsand AE og Olberg S (24. november 2021). «Biller. Vurdering av Mesosa curculionoides som VU→EN for Norge» . Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 28. mars 2023. 

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger