Vedbukker

underfamilie av biller, insekter

Vedbukker (Lamiinae) er en meget artsrik underfamilie av trebukker (Cerambycidae). De er meget mangfoldige utseendemessig, men kan kjennes på at pannen er loddrett og danner en rett vinkel med issen. Det er beskrevet omtrent 20 000 arter og underarter, 29 er funnet i Norge.

Vedbukker
Monochamus galloprovincialis
Nomenklatur
Lamiinae
Latreille, 1802
Populærnavn
vedbukker[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieTrebukker
Økologi
Antall arter: ca. 20 900 (dette tallet inkluderer navngitte underarter)[2], ca. 315 i Europa, 29 i Norge
Habitat: i eller ved skog, larvene i død ved
Utbredelse: alle verdensdeler
Inndelt i
  • Se Systematisk inndeling

Utseende

rediger
 
Hode av tømmermann (Acanthocinus aedilis), merk den loddrette pannen

En meget arts- og formrik gruppe av ganske små til meget store (fra 1,5 til over 100 mm) trebukker. De kjennes vanligvis enkelt på hodets form: pannen er loddrett og danner en rett vinkel med issen. Kjevene (mandiblene) er nedoverrettede, sjelden forstørrede. Fasettøynene er nyreformede, gjerne dypt innskåret bak antennefestet. Antennene er kraftige og ofte påfallende lange, hos hannene av tømmermann (Acanthocinus aedilis) er det omtrent fire ganger så lange som kroppen, en god del arter har kvaster av stive hår på noen eller alle antenneleddene. Hannens frambein kan også være kraftig forlengede, for eksempel hos den spektakulære, søramerikanske arten harlekinbukk (Acrocinus longimanus). Pronotum har ofte enn tann midt på sidekanten. De fleste artene er kamuflasjefarget grå- eller brunspraglete, men noen er ganske fargerike. Larvene kan kjennes på at de mangler bein.

Levevis

rediger

De fleste av disse billene har larver som lever i død ved, men noen kan også angripe levende trær. Noen ganske få, slik som tistelbukken (Agapanthia villosoviridescens), lever i urtestengler. De voksne billene spiser gjerne blader, men er sjelden å finne på blomster. De kan lage lyd ved stridulering, vanligvis ved å gni en skive på scutellum mot pronotums bakkant.

Skadedyr

rediger

De fleste av disse trebukkene lever bare i døde trær og angriper heller ikke bygningstømmer. Men noen av artene i slekten Monochamus kan være alvorlige skadeinsekter på bartrær, kanskje særlig i områder der de ikke er innfødte. Monochamus-artene kan gjøre betydelig skade ved å spre furuvednematode til furutrærne. En annen, problematisk gruppe er den sørøst-asiatiske slekten Anoplophora, som nå er spredt til varme områder over store deler av verden.

Systematisk inndeling / nordiske arter

rediger
 
Batocera rubus. Slekten Batocera omfatter mange store arter fra Sørøst-Asia
 
Furubukk Monochamus sutor
 
Lamia textor
 
Harlekinbukk (Acrocinus longimanus), hunn
 
Pogonocherus hispidus, en ganske liten art
 
Saperda populnea

Inndelingen følger Danilevsky (2006).

Treliste

Referanser

rediger
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 12. september 2020. Besøkt 12. september 2020. 
  2. ^ Lamiaires du Monde

Kilder

rediger

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata