«Raudsuden»

«Raudsuden» var biskop Nikolas Arnessons skip i 1199, under den første baglerkrigen. Skipet benevnes ikke med verken båtklasse eller størrelse i litteraturen, men nevnes som en skarpseiler (hurtig under seil) i Heimskringla. Det peker mot en slank båt, kanskje en større slank karv. Snorre hevder nemlig at «Nikolas gikk ombord i «Raudsuden» og Sigurd og Reidar i skutene, og (sammen) rodde (de) foran langskipene». En mulig indikasjon på at «Raudsuden» kanskje ikke var et langskip. Dette blir imidlertid en spekulasjon.

Biskopen, som ble med baglerne i den væpnede opposisjonen mot kong Sverre Sigurdsson og birkebeinerne, kom til Trondheimsfjorden om våren, der han i spissen for en baglerflåte seilte mot Nidaros.

Etter et fremstøt på landsiden var slått tilbake på bruen over Nidelva, dro baglerne tilbake til storskipene for å gå i land på holmen fra sjøen. Som det raskeste skipet i baglerflåten rodde «Raudsuden» over til viken som ledet til Ilevollene for å undersøke hvor de skulle gå til angrep, men der støttet de på en karve.

Biskopen fikk ifølge Sverres saga panikk og beordret sine mennene til å ro på spreng vekk fra karven. De andre baglerskipene grep inn og forhindret birkebeinerne fra å følge etter «Raudsuden», men ikke før de hadde fisket opp biskopens hodeplagg. Han hadde kommet ned fra løftingen så fort at hodeplagget falt av og over bord.

Den 18. juni 1199 sjøsatte birkebeinerne en ny krigsflåte utenfor Nidaros, og med denne dro Sverre ut for å finne baglerne på fjorden. Biskop Nikolas som observerte den nye krigsflåten, ønsket ikke å ta opp slag og stevnet ut fjorden ved Taustra, men de ble innhentet av birkebeinerne. Slaget på Strindfjorden sluttet med nederlag for baglerne som mistet de fleste skipene.

Biskop Nikolas sammen med tronpretendenten Inge Magnusson som unnlot å delta i sjøslaget ombord på «Raudsuden», rømte vekk etter å ha sett hvordan kampene gikk. Han reiste helt til Viken, deretter sørover til Danmark, for andre gang måtte han gå i landflyktighet.

Se også

• «Bøkesuden» (Øystein Magnusson, bygget 1120-1123)
• «Olavssuden» (Magnus Erlingsson, bygget omkring 1170-1175)
• «Erkesuden» (Nikolas Kuvung, trolig bygget før 1175)
• «Mariasuden» (Sverre Sigurdsson, bygget 1182-1183)
• «Gorsuden» (Hide, usikkert når ble bygget, trolig omkring 1190)
• «Olavssuden II» (Håkon Håkonsson, bygget i 1234)
• «Mariasuden II» (Håkon Håkonsson, trolig byget før 1250)
• «Kristsuden» (Håkon Håkonsson, trolig bygget omkring 1255-1260)

Litteratur

• Sverres saga