«Olavssuden II»

«Olavssuden II» var et langskip som Snorre hevder Håkon Håkonsson lot bygge, visstnok bestilt under kongens besøk på Berget (Tønsberg) i 1234. Det skal ha vært et stort og uvanlig vakkert skip på 29 rom.

I 1249 dro Håkon Håkonsson om bord på «Olavssuden» i spissen for en utferdsleidang til fredsmøtet med svenskene i Konghelle, med en maktdemonstrasjon langs Göta älv ønsket han å gjør inntrykk på svenskene med sine storskipene. Birger jarl som skulle møte den norske kongen sammen med Sveriges konge Erik Eriksson, reagert annerledes på maktdemonstrasjonen. Han sendte bort svenskekongen og dro til Lödöse, deretter sendt bud til nordmennene om at han ikke oppriktig kunne stolte på deres hensikter omkring fredsmøtet. Håkonsson reagerte ved å fortsette oppover elven til Lödöse og la til ved Torrskog like overfor Lödöse med flåten. Jarlen valgte å innlede samtalene som sluttet med et fredsforlik mellom kongedømmene Norge og Sverige.

Håkon Håkonsson dro med en ny utferdsleidang i året 1253 tilbake til munningen av Göta älv der de skulle møte svenskene som hadde stilt opp en hær ved Gullbergseid på 5000 mann, fra nord skulle den norske leidangen avanserte langs kysten til sjøs mens svenskene tok seg fram mot Halland på landssiden. Danskene forhindret dette med utsendinger som tok kontakt med Birger jarl og klart å få et forlik med ham.

Kongen la til ved Öckerö på vestsiden av Hisingen med den norske flåten, der mottok han et nytt storskip som het Korssuden. Det var så høy at relingen var på høyde med teltåsene på «Olavssuden», det var 9 alen fribord på «Korssuden».

«Olavssuden» også deltok i utferdsleidangen til Danmark, 1256, da kong Håkon Håkonsson samlet til seg en formidable leidangsstyrke på nærmere 360 skip ved Öckerö. Kongen satte storskipet på vannet i Bergen og seilte ut på sjøen der han så sendt bud til resten av landet om å mobilisere leidangen for samling ved munningen av Göta älv. Derfra sendte kongen en stor del av hæren sydover til Halland som ble herjet og utsatt for store ødeleggelser med liten motstand på vegen.

Se også

• «Bøkesuden» (Øystein Magnusson, bygget 1120-1123)
• «Olavssuden» (Magnus Erlingsson, bygget omkring 1170-1175)
• «Erkesuden» (Nikolas Kuvung, trolig bygget før 1175)
• «Mariasuden» (Sverre Sigurdsson, bygget 1182-1183)
• «Gorsuden» (Hide, usikkert når ble bygget, trolig omkring 1190)
• «Raudsuden» (Biskop Nikolas, trolig bygget i 1190-årene)
• «Mariasuden II» (Håkon Håkonsson, trolig byget før 1250)
• «Kristsuden» (Håkon Håkonsson, trolig bygget omkring 1255-1260)

Litteratur

• Håkon Håkonssons saga