«Mariasuden»
«Mariasuden» var et stort klinkbygd skip som kong Sverre skal ha latt bygge i Nidaros vinteren 1182–1183.[1] Skipet skal ha vært en spesielt stor 33-sesse.[2]
| «Mariasuden» | |||
|---|---|---|---|
| Generell info | |||
| Skipstype | 33-sesse | ||
| Bygget | 1183 | ||
| Tekniske data[a] | |||
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt | |||
Sagaen forteller at skipet ble sjøsatt på høstparten (1183). Det skal ha vært så stort at folk mente det ville bli nødvendig å rive noen hus for å få det på sjøen, og mange skal ha vært sinte på kongen av den grunn. Sjøsettingen gikk imidlertid uten at verken gjerder eller hus måtte rives.
Da det var lagt ni bordganger på «Mariasuden», kom Kong Sverre igjen fra reise og innså at skipet kom til å bli mye mindre enn han hadde tenkt. Skipsbyggeriet nedenfor Ladehammeren måtte derfor bryte det opp og legge til 12 alen (6 meter[3]) mer kjøl. Det fikk navn etter jomfru Maria og ble kalt «Mariasuden», men det skal ikke ha vært et vakkert skip. For- og akterskott skal ha vært små i forhold til midtskipet.[4] Skipet, som ble skjøtt både i kjølen og i bordgangene, ble ikke særlig sjødyktig, og fikk en svak konstruksjon ifølge skipsbyggere, som kalte skjøtingen samskarat. Skjøtene klumpet seg tett i tett på midten.[5] Under seilasen fra Nidaros hadde kong Sverre tatt med seg fire store kister som inneholdt nagler for reparasjon. Sammenføyningene som ikke klarte seg godt i hardt vær, måtte repareres med en god del nagler i hvert halvrom.[6]
«Mariasuden» skal ifølge Karl Jonsson ha hatt 280 mann ombord[7], noe som kan tolkes dit hen at skipet trolig var en såkalt «storbusse». Man kan da tenke seg at det ble rodd av enten 132 eller 264 mann, avhengig av hvor mange som rodde samtidig. I tillegg kom naturligvis kongen selv (som styrmann), seilmakere, utkikkere og noen flere.
Det er usikkert om «Mariasuden» ble bygget på Ormen langes linjer, slik tradisjonen hadde vært blant Olav Tryggvasons etterfølgere fram til da. Etter «Mariasuden» ser det ut til at ekspertisen (inkludert A. W. Brøgger) mener at de store kongeskipene fikk delvis nye linjer. «Mariasuden» kan derfor ha markert et vendepunkt, dersom den store bemanningen skal legges til grunn, for det var neppe plass til 280 mann ombord i en slank og hurtig skeid. Skipet skal ha vært like høybordet som en knarr. Det kan ha hatt både fram- og akterkastell (løfting), samt midtkastell. Kan tenkes hadde det også stevnror, dersom løftingen akter var permanent. Dette finner man referanser til i sagalitteraturens omtale av slaget ved Fimreite (som hendte den 15. juli 1184). Kong Sverres skip «Mariasuden» skal ha hatt «kastali fram i stafni» (framkastell) og «lypting» (bak), samt «kastali vid siglu» (midtkastell), noe som forsåvidt stemmer overens med Brøggers antydning om at Mariasuden kanskje markerer et skille med Ormen lange.
«Mariasuden» ble ikke et arveskip, men skal ha blitt brent mens det lå i opplag på land da Kuvlungene inntok Bergen i 1185.
Se også rediger
- «Bøkesuden» (Øystein Magnusson, bygget 1120–1123)
- «Olavssuden» (Magnus Erlingsson, bygget omkring 1170–1175)
- «Erkesuden» (Nikolas Kuvung, trolig bygget før 1175)
- «Gorsuden» (Hide, usikkert når ble bygget, trolig omkring 1190)
- «Raudsuden» (Biskop Nikolas, trolig bygget i 1190-årene)
- «Olavssuden II» (Håkon Håkonsson, bygget i 1234)
- «Mariasuden II» (Håkon Håkonsson, trolig byget før 1250)
- «Kristsuden» (Håkon Håkonsson, trolig bygget omkring 1255–1260)
Referanser rediger
- ^ A. W. Brøgger. 1928. «Håløygenes Bjarmelandsferder». Festskrift til J. Qvigstad 1853 4. april 1928. Tromsø Museums skrifter vol. II, side 30
- ^ Karl Jonsson. Sverres saga, kap. 70.
- ^ A.W.Brøgger og Haakon Shetelig. 1950. «Vikingeskipene- Deres forgjengere og etterfølgere». Dreyers forlag.
- ^ Karl Jonsson. Sverres saga, kap. 77.
- ^ A.W.Brøgger og Haakon Shetelig. 1950. «Vikingeskipene- Deres forgjengere og etterfølgere». Side 225. Dreyers forlag.
- ^ Claus Krag. 2005. «Sverre. Norges største middelalderkonge». Side 127. Aschehoug. ISBN 978-82-03-23201-5
- ^ Karl Jonsson. Sverres saga, kap. 78.