Åpne hovedmenyen

Wolfgang Schäuble

tysk konservativ politiker
Wolfgang Schäuble
WSchaeuble.jpg
Født18. september 1942[1][2][3][4] (77 år)
Freiburg im Breisgau[5]
Ektefelle Ingeborg Schäuble
Far Karl Schäuble
Søsken Thomas Schäuble
Barn Christine Strobl
Utdannet ved Albert-Ludwigs-Universität, Universität Hamburg
Beskjeftigelse Jurist
Parti Christlich Demokratische Union
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av
9 oppføringer
CDUs presidium, styret i CDU, Deutsche Stiftung Querschnittlähmung, Deutsche Nationalstiftung, Diakonie Deutschland – Evangelischer Bundesverband, Den tyske islamkonferanse, Max-Planck-Gesellschaft, Europa-Union Parlamentariergruppe Deutscher Bundestag, Académie des sciences morales et politiques
Utmerkelser
11 oppføringer
Karlsprisen (2012)[6], storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, Baden-Württembergs fortjenstorden, storkorset av Infante Dom Henriks orden[7], storkors av Republikken Italias fortjenstorden (1986), storoffiser av Eikekroneordenen, Europäischer Handwerkspreis (1995)[8], Robert Schuman-medaljen (2005), stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1991), Big Brother Awards (2009), pipe smoker of the year (1990)[9]
Nettstedhttp://www.wolfgang-schaeuble.de
Minister uten portefølje og sjef for Forbundskanslerens kontor
1984–1989
RegjeringKohl II
Tysklands innenriksminister
Kohl III, Kohl IV
ForgjengerFriedrich Zimmermann
EtterfølgerRudolf Seiters
Tysklands innenriksminister
2005–2009
RegjeringMerkel I
ForgjengerOtto Schily
EtterfølgerThomas de Maizière
Tysklands finansminister
2009–2017
RegjeringMerkel II, Merkel III
ForgjengerPeer Steinbrück
Forbundsdagspresident
2017-
ForgjengerNorbert Lammert

Wolfgang Schäuble (født 18. september 1942 i Freiburg im Breisgau) er en tysk politiker (CDU) og president i Forbundsdagen. Han var fra 2009 til 2017 Tysklands finansminister. Schäuble var formann for CDU etter Helmut Kohl i 1998, og ble etterfulgt av Angela Merkel i 2000.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Wolfgang Schäuble var den annen av tre sønner til den senere CDU-politiker Karl Schäuble (1907–2000), som fra 1947 til 1952 var medlem av den badiske landdagen, og hans hustru Gertrud Schäuble født Göhring.

Etter Abitur i 1961 ved gymnaset i Hausach studerte han jus og økonomi i Freiburg og Hamburg, og tok i 1966 den første og i 1970 den annen juridiske statseksamen.

I 1971 ble han dr. juris. med et doktorarbeid om Die berufsrechtliche Stellung der Wirtschaftsprüfer in Wirtschaftsprüfungsgesellschaften. Deretter trådte han inn i statstjenesten i delstaten Baden-Württemberg, og ble etterhvert regjeringsråd i finansdepartementet. Mellom 1978 og 1984 var han dessuten virksom som advokat knyttet til landretten i Offenburg.

Politisk karriereRediger

Schäubles politiske løpebane begynte i 1961 med hans inntreden i Junge Union. Under studiet var han også leder for RCDS i Hamburg og så Freiburg. I 1965 ble Schäuble så medlem av CDU. Fra 1969 til 1972 var han formnn for Junge Union Südbaden.

Schäuble ble innvalgt i Forbundsdagen i 1972 og var minister uten portefølje i den føderale regjeringen og sjef for Forbundskanslerens kontor mellom 1984 og 1989. Fra 1989 til 1991 var han innenriksminister, og fra 1991 til 2000 var han parlamentarisk leder for CDU/CSU-fraksjonen i det tyske parlamentet. Han var formann for CDU etter Helmut Kohl i 1998 og ble etterfulgt av Angela Merkel i 2000.

I 2005 ble han utnevnt til innenriksminister i Angela Merkels regjering. I 2009 ble han finansminister i Merkels andre regjering og beholdt samme stilling i regjeringen Merkel III. Schaüble gikk av som finansminister da han 24. oktober 2017 ble valgt som ny president i Forbundsdagen.[10]

AnnetRediger

Ved et attentat under et valgkamparrangement i Oppenau den 12. oktober 1990 ble Schäuble skutt av en psykisk syk person og sterkt skadet. Han har siden vært avhengig av rullestol.[trenger referanse]

Han er gift med Ingeborg Schäuble og har fire barn. Hans bror Thomas Schäuble var innenriksminister i Baden-Württemberg.

Schäuble er tildelt Karlsprisen for 2012.[11]

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger