Wilhelm Stuckart

Wilhelm Stuckart
Wilhelm Stuckart at the Ministries Trial.jpg
Stuckard 1. oktober 1948 under ministerieprosessen.
Født16. november 1902[1]
Wiesbaden
Død15. november 1953[1] (50 år)
Hannover
Utdannet ved Ludwig-Maximilians-Universität München, Johann Wolfgang Goethe-Universität
Beskjeftigelse Advokat, dommer, politiker, jurist
Parti Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei, Gesamtdeutscher Block/Bund der Heimatvertriebenen und Entrechteten, Sozialistische Reichspartei
Nasjonalitet Tyskland
Medlem av Schutzstaffel, Sturmabteilung

Stuckart, Wilhelm Frick og Hans Globke i 1941 i Bratislava

Wilhelm Stuckart (født 16. november 1902 i Wiesbaden, død 15. november 1953) var en tysk jurist, embetsmann og politiker (NSDAP). Han var minister i Flensburg-regjeringen, og tidligere statssekretær.[2]

Liv og virkeRediger

Wilhelm Stuckart ble med i det tyske nasjonalsosialistiske partiet NSDAP i 1922. Han deltok sannsynligvis i det mislykkede ølkjellerkuppet i 1923. Han ble etter studier jur.dr. i 1928, dommer i underretten i 1930, og advokat i 1932. Han inntrådte i SS i 1936 og oppnådde tjenestegraden Obergruppenführer i 1944.

Frsn juni 1933 var Stuckart statssekretær i det preussiske vitenskapsministeriet, i 1934 statssekretær i ministeriet for vitenskap, ut- og folkedannelse, i 1935 statssekretær i riksinnriksministeriet og ansvarlig for den juridiske utformingen av Nürnberglovene. Stuckart representerte innenriksminister Wilhelm Frick ved Wannseekonferansen i januar 1942, der den tyske ledelsen diskuterte «den endelige løsningen på jødespørsmålet»..

Han ble utnevnt til innenriksminister i regjeringen Dönitz i mai 1945.

Han ble dømt til fire års fengsel i ministerieprosessen. Etter løslatelsen ble han fra 1951 leder i Gesamtdeutscher Block/Bund der Heimatvertriebenen und Entrechteten i Niedersachsen og medlem av Sozialistische Reichspartei.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Wilhelm Stuckart, 00000001318
  2. ^ Peter Maxwill (2012). «Reichsregierung ohne Reich». SpiegelOnline. Arkivert fra originalen 10. februar 2014.