Wikipedia:Tinget/Arkiv/2009-13

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Forskningsresultater og Wikipedia

Hvordan kan vi formidle artikler og arbeider om forskningsresultater? For de som lurer så er det ikke vi som skal kvalitetssikre resultatene, de er kvalitetssikret, men skal formidles videre så fort som de har passert peer review. Innhold vil hovedsakelig bli skrevet eksternt, men det må tilpasses vårt format. Noen med tanker om dette? — Jeblad 17. mar 2009 kl. 14:18 (CET)

Er det ikke dette vi allerede gjør, da? Guaca 17. mar 2009 kl. 15:10 (CET)

Jeg antar det er snakk om en:Review articles. Det er nokså likt det vi allerede holder på med, ja. Mvh Mollerup 17. mar 2009 kl. 15:20 (CET)

Spørsmålet som kom opp gjelder artikler hvor det er gjennomført peer review, men hvor det er ønske om er raskere publisering enn ordinære journaler. Det er mulig noe av stoffet hører mer hjemme på Wikibooks og Wikiversity enn her. — Jeblad 17. mar 2009 kl. 15:26 (CET)

Hvis det ikke er review-artikler, men artikler om egne forskningsresultater så passer det neppe på Wikipedia. Peer review betyr ikke at innholdet i artiklene kan verifiseres, noe som er et krav for Wikipedia-artikler. Hvis vi allikevel skulle tillate det, ville det blitt et problem med nye redigeringer på disse, da disse redigeringene ikke har vært gjennom samme type peer review som det opprinnelige manuskriptet. Mvh Mollerup 17. mar 2009 kl. 15:45 (CET)

Forskningen til Høyskolen i Nesna er omstendelig kommentert på Tinget tidligere. Når John sier at forskningsresultater allerede er kvalitetssikret, så gjelder det altså ikke når det kommer fra HiN. De har en strykprosent på 18 og klart dårligste høyskole. SOA 17. mar 2009 kl. 16:58 (CET)

Det her gjelder ikke HiN, men når det er sagt så var en del av resultatene en tankevekker. At en del ikke likte formen endrer ikke dette. — Jeblad 17. mar 2009 kl. 17:25 (CET)

Forstår jeg deg rett når jeg oppfatter at du ønsker publisering av data som ikke er publisert noe sted, men som utenforstående fagpersoner går god for? Ekko 17. mar 2009 kl. 17:55 (CET)

(Redigeringskonflikt)Dreier det seg om original forskning er Wikipedia neppe stedet for publisering av resultatene i første runde. I følge vår policy må de publiseres andre steder først - og det finnes flere måter å gjøre det på. For den som har forsket er det viktig å huske at Wikipedia neppe har verdens høyeste score på formell «impact factor» - snarere tvertimot. 91 17. mar 2009 kl. 17:58 (CET)

Forskningsresultatene kan bli publisert på studiestedene, spørsmålet er om vi kan hjelpe de involverte med å gi de en form som passer i et leksikon. Mange av de involverte mangler erfaring med leksikonproduksjon, men de sitter på enormt mye fagkunnskaper. Slik en sa det; – hvordan vil dere forholde dere om vi laster opp 300-400 artikler om IT-fag? Et annet innspill var en som satt på materiale fra tidligere bokutgivelser og lurte på om artikler på 30-40 sider om gopher[1] og news[2] var interessant selv om teknologiene var foreldet. Et tredje innspill var om Wikipedia kunne brukes for å formidle de siste resultatene fra havbruksforskning. Fellesnevner for mye av det her er at dette er folk som på et eller annet vis er involvert i forskning. Det er ikke slik at dette er ukjente arbeider, det er kjent forskning hvor det ønskes en mer omfattende spredning av resultatene utover en mer eller mindre lukket krets. De kan publisere på egne nettsteder, men da får de en begrenset spredning av arbeidene. For disse er vi interessante fordi vi når målgruppen (studenter), gjenfinning av stoffet blir forenklet, og vi har en høyere adapsjonsrate for nye resultater enn andre kanaler. Det kan være at andre fora er vel så interessant, for eksempel at diskusjonen med andre forskere er så essensiell at de ønsker en løsning med identifiserte brukere og begrenset innsyn på diskusjonssider. — Jeblad 18. mar 2009 kl. 05:58 (CET)

Når selve forskningsresultatene ligger tilgjengelig på nettet vil jeg tro emnet for forskningen skal være sært hvis det ikke er av interesse å få en artikkel om det her. Nå vil oftest behov være større for en samlet oversikt over emnet enn over nyeste forskningsresultat i ett lite hjørne av emnet, men det ville vel ikke være første gang noen forsøkte å skrive om et lite emne og oppdaget at det ble svært mange røde lenker som også måtte skrives. Så mitt svar er - kom igjen, la dere bli smittet av denne basillen. 3-400 artikler om IT-fag. Glimrende, da kanskje det kommer norske begreper på plass. Det er en av hindringene for å oversette fra engelske artikler innen emnet, et område hvor en-wp er god. Det er klart Gopher og usenet er interessante her, akkurat som Napoleon og Nansen er det. Havforskning er også av interesse å få dekket, men dette er ikke stedet å ha den lukkede diskusjonen. Hvis det derimot finnes steder på nettet for slikt (en wiki bak lukkede dører?), og et sted hvor resultatene presenteres ferdig som egen forskning, er det siste stedet et utmerket sted å vise til for leksikonartikkelen her hos oss. Tilsvarende vil være tilfelle innen de fleste områder. (Desto mindre og sært emnet er, desto større er effekten av behovet for støttende artikler som først oppstår som røde lenker, og som bare må skrives av forskerne for at det hele skal ha mening). Haros 18. mar 2009 kl. 07:48 (CET)

Nyttige tips bl.a om form, målgrupper og fora (som tildels kan generaliseres til IT og havbruk) på [3] 91 18. mar 2009 kl. 08:57 (CET)

Forskningsresultatene kan bli publisert på studiestedene, spørsmålet er om vi kan hjelpe de involverte med å gi de en form som passer i et leksikon. Det vil altså si at vi får artikler med kilder som ikke har fått innpass i fagtidsskrifter. Kilden er vel da bare være høyskolens hjemmeside eller noe slikt? Ut i fra hvor dårlig forskning som faktisk blir publisert høres dette syltynt ut, men det går vel. Man må bare være klar over at det er dårlige kilder det er snakk om. Dårlige i den forstand at de ikke har vært utsatt for drøfting og kritikk i et større fagmiljø. Ekko 18. mar 2009 kl. 12:01 (CET)

Har nylig lest, men husker ikke referansen: Her var det et firma/institutt som ville forsøke følgende modell: Skriv en forskningsrapport/"paper". Få det vurdert av peers og publisert på vanlig måte, men den blir ikke godkjent før en OGSÅ: skriver en Leksikon/Wikipedia/Populærvidenskapelig versjon for WP, får forslaget vurdert av peers og publiser den som en vanlig WP artikkel - utsatt for alles mulig redigeringer. Jeg likte ideen. Det vil kunne bringe kvalitetsartikler, ferske tema, bringe WP-skriving inn i akademiske miljø osv. WP har mange ganger etterlyst fagfolks inntreden. Denne modellen kan kanskje bringe inn noen? KjellG 18. mar 2009 kl. 12:47 (CET)

Hvis forlagene (som utgir forskningstidsskriftene) gå inn på den modellen, så gir det Wikipedia en god konkurranseposisjon i forhold til tradisjonelle leksika (som utgis av forlag). Haros 18. mar 2009 kl. 12:57 (CET)

Jeg tror det er viktig å etablere en slik kontakt og at erfarne wikiskribenter blir faddere i en slik situasjon, det er kontraproduktivt at bidragsytere skal oppleve at artikkelen blir slettet fordi formen var feil. Jeg tror derfor at man bør få en liste over folk som er villige til å bidra til at noe slikt kan realiseres, eventuelt at man lager en side hvor folk som vil publisere forskningsresultater kan sette opp tema og kontaktinformasjon, og så kan det etableres kontakt med folk som er interesserte i et slikt samarbeid. Om vi får det til å fungere fra starten, vil det trolig inspirere flere til å delta. Harald Haugland 18. mar 2009 kl. 13:42 (CET)

Det man får publisert i et vitenskapelig tidsskrift er, med unntak av oversiktsartikler (review articles), original forskning i vår forstand. Det eneste som kan skrives her er altså et sammendrag av den vitenskapelige artikkelen, etter at den er publisert. Og vil vi ha en mengde artikler om svært snevre områder? Etter min mening nei. Vi kan ikke ha en artikkel om laksens matvaner i et område, en annen artikkel om laksens matvaner i et tredje område osv. Det vi trenger er oversiktsartikler, hvor kunnkap fra flere kilder settes sammen. Og på dette området trenger vi sårt kunnskapsrike fagpersoner som kan vurdere helheten i fagfeltet, ikke enkilde-skriving. Ekko 18. mar 2009 kl. 13:50 (CET)

Vi kan neppe konstruere kriterier for forskningsresultater som er strengere, eller svakere, enn det som gjelder andre felt. Med andre ord så er det objektivitet og verifiserbarhet som gjelder. Hvorvidt et arbeid er publisert i etablerte vitenskapelige tidsskrift mener jeg er et uholdbart kriterium, det vi må forholde oss til er om publiseringen hos arbeidsgiver er tilstrekkelig for at vi kan oppfatte arbeidet som verifiserbart. Noe som kan bli et problem er imidlertid at dette er folk som ønsker en møteplass for diskusjon om fagproblemer og problemer i skjæringen mellom fag, og jeg tror dette blir vanskeligere enn å la de skrive om bleeding edge resultater. Kanskje er det de trenger en slags wikiresearch. — Jeblad 19. mar 2009 kl. 11:47 (CET)

Som jeg skreiv høyere opp, publisering hos arbeidsgiver er en kilde, men helt åpenbart en svak og dårlig en. Vi ender altså opp med en artikkel som er verifiserbar, men bør huske på at artikkelen aldri kan bli bedre enn kildene den bygger på. En medisinsk artikkel som bygger på en oversiktsartikkel i Circulation er (i hvert fall bør den være) bedre enn en som bygger på en artikkel i VG. «Peer review» betyr ikke bedømming av arbeidskolleger. Ekko 19. mar 2009 kl. 17:36 (CET)

Det er forsåvidt interessant at du ønsker andre kriterier for forskningsrelaterte artikler, men jeg tror ikke det er mulig eller ønskelig å få til i praksis. — Jeblad 19. mar 2009 kl. 17:57 (CET)

Dette høres ut som original forskning, har du et konkret eksempel på hva som foreslås? Btd 19. mar 2009 kl. 18:56 (CET)

Vi behøver ikke å konkretisere for å løse generelle problemer. For å sitere meg selv fra IRC, noe du sikkert har sett ettersom du henger på samme kanalen: [18:12] <jeblad> jeg vet ikke helt hva de vil, [18:13] <jeblad> det er noe sted innen havbruk, fiskebruk, ... Vi kan helt sikkert kontakte dem for å få en konkretisert problemstilling, men da skifter vi til å diskutere detaljer, noe som er bortkastet på dette stadiet. Det er mye mer interessant å diskutere de generelle problemstillingene slik at vi kan formulere en generell konsensus. Så langt virker det som innleggene til Haros, 91 og KjellG er de mest aktuelle om vi velger å gå videre med noe slikt. Harald sitt innlegg om fadderskap er også meget interessant, og dette er nokså tett på ønsket som kom opp. — Jeblad 19. mar 2009 kl. 19:26 (CET)

(undent) Okay, så vet vi ikke hva de vil. Men hvis det er snakk om «artikler hvor det er gjennomført peer review, men hvor det er ønske om er raskere publisering,» bør vi heller vise til Wikikilden. Denslags har ingenting på Wikipedia å gjøre. — the Sidhekin (d) 19. mar 2009 kl. 19:40 (CET) Og om det ikke er det det er snakk om, hva er det? Hvilken generell problemstilling er det vi skal vurdere?

Jeg fikk ikke helt tak i hva problemstillingen var, derfor ba jeg om et eksempel. Førstegangspubliseringer eller artikler basert utelukkende på mer eller mindre pålitelige primærkilder går selvfølgelig under original forskning og er uaktuelt for oss. Btd 19. mar 2009 kl. 20:17 (CET)

Disse aktørene har fungerende publikasjonsplattformer så jeg tror ikke duplisert publisering på Wikikilden er attraktiv i seg selv. Vi kan foreslå at de ser på Wikikilden som en alternativ plattform, men noe mer enn det kan vi ikke.

Hvis vi skal stille spørsmål ved etterettelighet ved publisering på nettstedene til forskningsinstitutter og studiesteder så er vi noe ute av kurs med vår egen etablerte praksis for verifiserbarhet og referansebruk. Dermed mener jeg den siden av saken er uaktuell å diskutere hvis vi ikke vil diskutere kvalitet på alternative kilder.

Mitt inntrykk er at formidling av ny kunnskap er drivende for disse aktørene, at det reelle problemet er å få til et nødvendig formatskifte og at det vi kan hjelpe dem med er hvordan dette kan gjøres. Dette er helt parallelt med det som ble diskutert i tråden Krever Wikipedia-artikler av forskere og det tilhørende oppslaget i Digi: Krever Wikipedia-artikler av forskere, med en liten forskjell – ønsket kommer fra selve miljøene og ikke fra et akademisk tidsskrift. Helt tilsvarende er tråden #Helsebiblioteket støtter Wikipedia som tar opp bidrag fra fagmiljøer for å etablere nødvendige kvalitetssikrede basisartikler. — Jeblad 19. mar 2009 kl. 20:50 (CET)

Hvis vi skal stille spørsmål ved etterettelighet ved publisering på nettstedene til forskningsinstitutter og studiesteder så er vi noe ute av kurs med vår egen etablerte praksis for verifiserbarhet og referansebruk. Dette er ikke riktig. Det er en banal selvfølgelighet at ikke alle kilder har lik tyngde, å publisere en fagartikkel på hjemmesida til sin egen arbeidsgiver har en mindre tyngde enn å få artikkelen inn i et ledende fagtidsskrift. Du forvrenger hva jeg skreiv, det jeg pekte på var at en sånn kilde var svak og dårlig, ikke et spørsmål om etterettelighet. (Men hva man sier om folk som fordreier andres argumenter derimot...). I begrepet «peer review» som du har brukt over ligger det at uavhengige eksperter på feltet har vurdert det som er skrevet. Jeg ser ikke for meg hva du mener med forskning som har vært igjennom peer review, uten å ha vært innom redaksjonen i et fagtidsskrift. At veilederen til noen synes det er bra er ikke nok, men du kan kanskje konkretisere? Å blande inn arbeidet til Helseportalen er totalt på sida. De er jo nettopp formidlere, ikke forskere. Det de driver med er jo nettopp det jeg beskreiv over; å sammenstille aktuell kunnskap og få fram essensen. Om du ikke klarer å være mer konkret om hva dine «aktører» egentlig ønsker er dette egentlig ikke mye å diskutere. Ekko 19. mar 2009 kl. 23:24 (CET)

Hvis du vil diskutere hvordan vi vurderer kilder så ta det i en annen tråd, det vil måtte ende med en en endring av våre retningslinjer om det skal føre frem. — Jeblad 19. mar 2009 kl. 23:28 (CET)

Nbwiki har ikke noen offisielle retningslinjer mht. kildekritikk etter det har søkt meg fram til, det nærmeste måtte være Wikipedia:Bruk av kilder. Men det Ekko skriver om grunnleggende kildekritikk er i høyeste grad relevant for denne tråden. Og apropos kilder: Hva er kilden til at denne problemstillingen kom opp? Står forskere i kø? Bep 19. mar 2009 kl. 23:48 (CET)

Jeg lurer også på hvordan fagfellevurderingen skal foregå uten uavhengig publisering. Når det gjelder regelendringer og egne krav til forskningsrelaterte artikler, finnes retningslinjen allerede: Wikipedia er ikke et sted for å publisere original forskning. «Hvis du har forsket på et tema og har nye teorier, vent med å legge inn disse på Wikipedia til de er publisert et annet sted. Wikipedia samler etablert kunnskap, og det må finnes en ekstern kilde hvor stoffet kan verifiseres.» Btd 19. mar 2009 kl. 23:44 (CET)

Forskningsresultater blir i stadig større grad gjort tilgjengelig via åpne plattformer og lisensregimer. En av de siste som har gått tungt ut er Massachusetts Institute of Technology som velger å legge ut alle sine forskningspublikasjoner; Universitas: MIT først ute med Open access. Hvis en sjekker en av de første lenkene så kommer en til engelsk Wikipedia om Open access-publisering og der finner en at en av de virkelige pionerene var Budapest Open Access Initiative i februar 2002. Slike åpne publiseringer passer godt sammen med presentasjoner av resultater i Wikipedia og gir en langt større spredning av resultatene. — Jeblad 23. mar 2009 kl. 16:21 (CET)

Påsken nærmer seg

Aktuelle tema er alpinanlegg og skipsort, fjellområder, vårtegn, og kanskje båtpuss? Mange høyfjellsområder har meget spesielle løyper med lang historie, og ikke minst historisk viktige serveringssteder. — Jeblad 21. mar 2009 kl. 10:40 (CET)

En liten sjekk på DNTs turisthytter og tilsluttede hytter viser at noen finnes på alternative navn, Torfinnsbu Turisthytte finnes på kortformen Torfinnsbu, denne er en privat hytte. De første ti hyttene fra DNTs oversikt ga et litt miserabelt resultat, slik det fremgår nedenfor. Alt i alt er det 486 hytter, kanskje vi skal prøve å få dem inn? — Jeblad 24. mar 2009 kl. 13:20 (CET)

• Narvikfjellene: Abiskojaure Fjällstuga [4] – Selvbetjent turistforeningshytte
• Narvikfjellene: Abisko Turiststation [5] – Betjent turistforeningshytte
• Setesdalsheiane: Ådneram turisthytte [6] – Ubetjent turistforeningshytte
• Hedemarken med Hedemarksvidda: Åkersætra [7] – Ubetjent turistforeningshytte
• Sulitjelmafjellene: Akka Fjällstuga [8] – Ubetjent turistforeningshytte
• Narvikfjellene: Alesjaure Fjällstuga [9] – Selvbetjent turistforeningshytte
• Stølsheimen, Bergsdalen og Vossefjellene: Alexander Grieghytten [10] – Ubetjent turistforeningshytte
• Troms: Altevasshytta [11] – Ubetjent turistforeningshytte
• Dovrefjell: Åmotdalshytta [12] – Selvbetjent turistforeningshytte
• Nord- Trøndelag: Angeltjønnhytta [13] – Selvbetjent turistforeningshytte

Wikimania

Er det noen som har tenkt seg nedover? SOA 24. mar 2009 kl. 08:01 (CET)

Jon Harald og jeg har pratet om å dra nedover. Laaknor 24. mar 2009 kl. 10:19 (CET)

Flott! Bra å være med og fint med tilbakemeldinger. SOA 24. mar 2009 kl. 10:33 (CET)

Huggle

Skjermdump av Huggle, et program for å bekjempe vandalisme

Det finnes en frittstående tredjepartsapplikasjon Wikipedia:Huggle som er ekstremt effektiv for å gå gjennom endringer gjort på Wikipedia og evt. tilbakestille og gjøre andre ting for aktuell artikkel og bruker. Anbefaler flere å prøve denne. Applikasjonen forutsetter dessverre Windows, da den er skrevet i Visual Basic (koden ligger åpent tilgjengelig på Google Code). Applikasjonen kan lastes ned her. Flott om man kommer med kommentarer under her om noen har dette. nsaa (disk) 24. mar 2009 kl. 21:18 (CET)

Moss Dagblad legges ned

... og nettsidene stenges. Skal vi gjøre en innsats for å redde evt referanser vi har til nett-artikler hos Moss Dagblad? Og i så fall, hvordan? Mvh Mollerup 24. mar 2009 kl. 21:16 (CET)

Ahhh... Ja vi bør gå gjennom alle lenker vi har (21 p.t.) Søk i eksterne lenker *.moss-dagblad.no og arkivere disse hos Webcitation.org. Muligens Wayback Machine (Search Results for Jan 01, 1996 - Sep 25, 2008 http://www.moss-dagblad.no/) har indeksert sidene og lagret disse, men de har lagt inn opp mot 6 måneders forsinkelse. nsaa (disk) 24. mar 2009 kl. 21:25 (CET)

Bare bruk WebCitation. Kun hvis det er grunn til å tro at artiklene ikke skal publiseres bør en unngå slik eksplisitt arkivering. Moss Dagblad er ikke i Atekst, noen som vet hvor de arkiveres offisielt? — Jeblad 24. mar 2009 kl. 21:33 (CET)

Halden Dagblad legges også ned, og nettsidene stenges sannsynligvis også for denne. Mvh Mollerup 25. mar 2009 kl. 09:32 (CET)

De er relativt små jobber, Nå legges home.no.net legges ned, dit har vi nesten 400 lenker i dag. Mvh Røed (d) 25. mar 2009 kl. 17:54 (CET)

Nye Store Norske Leksikon på lufta!

Ser desverre dårlig ut, korte artikler, få om noen bilder, samme for internlenker og irriterende reklame. Håper de blir bedre, men etter noen få stikkprøver (Nortraship, Finskekrigen, de hvite bussene og Mary Wollstonecraft) er inntrykket dårlig - så dette virker ikke å være noe å strekke seg etter for oss, snarere tvert imot.... :-( Ulf Larsen 24. feb 2009 kl. 21:50 (CET)

Dette er skremmende, jeg er nok litt (parti)farget, men dette er skremmende at får stå på trykk. Artikkel om kulturløftet skrevet av Trond Giske med fullt av svulstige valgkampord som fått et stort løft. Har fått økte bevilninger, men at en slik tekst får stå uten kritiske merknader (hadde selv ville lagt inn noen {{tr}} og {{POV}} i denne artikkelen. Mvh Røed (d) 24. feb 2009 kl. 22:01 (CET)

Den er så dårlig og departemental at den ville blitt slettenominert på Wikipedia umiddelbart, men mulig en Harry Wad kunne reddet den? 91 24. feb 2009 kl. 22:07 (CET)

Foreløpig har jeg ikke blitt skremt. Reklamen kommer lenge før teksten. Det virker dårlig med Opera, litt bedre med explorer, men helheten er svært dårlig. JØSS- Og dette har de fått millionstøtte for. Jarvin 24. feb 2009 kl. 22:10 (CET)

Hva mener SNL når det står at artikkel er under "fri lisens"? mali 24. feb 2009 kl. 22:16 (CET)

Jeg forsøkte å følge den lenken, men det fantes ikke noen beskrivelse av det. Så hva fri betyr er ikke lett å si. Haros 24. feb 2009 kl. 22:28 (CET)

(i samme ånd) Beste kvalitetsstempel hittil er når man klikker på bildet hvor det står «Kvalitetssikret» og kommer til http://www.snl.no/.hjelp/Kvalitetssikret hvor det står «Det finnes ingen artikkel som hører til url .hjelp/Kvalitetssikret». Stigmj 24. feb 2009 kl. 22:33 (CET)

Jeg fant svaret på denne siden. mali 24. feb 2009 kl. 22:35 (CET)

Jeg synes dette var en nedtur, det hadde vært en fordel for oss å ha en konkurrent som kunne gitt oss et trykk til å stå på og lage et bedre Wikipedia + noen gode løsninger, men så langt virker det som de bare har dumpet sine artikler fra papirversjonen over på nett. Stakkars Petter Henriksen, han virker som en sympatisk mann, han har en stor jobb foran seg før det her får noe løft. I mellomtiden får vi fortsette å løfte oss selv etter håret, uten statlige midler eller inspirasjon fra «nye SNL». Ulf Larsen 24. feb 2009 kl. 22:22 (CET)

5¢

SNL er nå åpent, og det er morsomt å se hva de gjør i prosessen for å komme over fra et «papirformat» og til et åpent nettbasert format. Av artikler jeg stoppet ved er Vaksinering – på verdensbasis av Jens Stoltenberg, baskisk og vaksine (SML-artikkel). Den første er en kommentarartikkel som neppe hadde overlevd i hovedrommet hos oss, den passer best som en kronikk i en avis. Den andre er en omdirigering som viser hvor stort avvik vi har når det kommer til internasjonale forhold. Hvor store avvikene er mot popkultur skal bli morsomt å se. Den tredje er en artikkel som er merket med «Store medisinske leksikon» som jeg antar bokverket utgitt av Damm Forlag. Dette er på 11 000 artikler og vil nok bety et kjærkomment tilskudd for å ta igjen bokmålspedia. Hvor mange artikler de nå mener de har skal bli interessant å vite, men at de har betydelig flere artikler enn tidligere er nok udiskutabelt.

Et eksempel på en artikkel som definitivt ville fått klistret en mal om {{pov}} i toppen er Kulturløftet – et løfte om et økonomisk løft i bevilgningene til kulturfeltet i statsbudsjettene fram til 2014. det er helt klart interessant at Trond Giske skriver en slik artikkel, men enda mer interessant at SNL tar den inn og merker den med «kvalitetssikret».

Tidligere sa forlaget nei til mer dyptpløyende analyser. Hva de mener nå er mer usikkert, men jeg kommer til å ta ut noen artikkellister (om nødvendig via tredjepart) for å analysere hvordan vi ligger an i forhold til dem. — Jeblad 24. feb 2009 kl. 22:04 (CET)

For en tid tilbake fikk jeg lov til å vaksinere et barn. - Ukens beste bidrag på forsiden (Stoltenberg). I personlig form...

Jeg er veldig spent på hvordan pressen vil se på dette, noen som har funnet noe der enda? Mvh Røed (d) 24. feb 2009 kl. 22:24 (CET)

Det er på vei i alle fall en artikkel hos Dagsavisen. — Jeblad 24. feb 2009 kl. 22:41 (CET)

Jeg savner kategorier, iw-lenker, internlenking, og en hel mengde spesialsider som jeg er blitt bortskjemt med her inne. — Jeblad 24. feb 2009 kl. 22:44 (CET)

Jeg fant ingenting med et Google-søk. Stoltenberg-artikkelen er ihvertfall merket Brukerartikkel, og ikke Kvalitetssikret, som Giske-artikkelen, men at det kan være ukens beste bidrag … Jeg vet ikke hva slags artikler media kommer med, men jeg ser for meg slakt, for dette var skuffende … — H92 (d · b · @) 24. feb 2009 kl. 22:48 (CET)

Å klikker man seg inn på brukerartikkel står det ingenting, jeg hadde ikke forventet at alt skulle være på plass fra dag en, men at slike viktige hjelpesider skulle være tilstede ved en nylansering hadde jeg forventet. Mvh Røed (d) 24. feb 2009 kl. 23:21 (CET)

Selv om jeg ikke er så fryktelig imponert over SNL, er norsk Wikipedia rimelig tynn på det medisinske området. Dere kan jo ta en kikk på vår egen vaksine-artikkel og sammenlikne. Kan hende vil det over tid utvikle seg en slags oppdeling av «markedet», der noen områder kommer til å bli SNLs domene og andre områder vårt. Petter Bøckman 24. feb 2009 kl. 23:50 (CET)

Under tittelen "Ukens beste bidrag!" reklamerer "nye" www.snl.no på forsiden for artikkelen Vaksinering – på verdensbasis. Tittelen er villedende, dette er ikke en leksikonartikkel om vaksinering på verdensbasis, men et helt uencyklopedisk blogginnlegg bestående av GPP og hva Stoltenberg opplever på sine reiser som statsminister. Artikkelen ville blitt hurtigslettet på Wikipedia, den faller gjennom på alle formkrav til en leksikonartikkel. Det er så man må lure på om det virkelig er Jens Stoltenberg som står bak, eller om SNL har gått i baret. Men at de legger ut dette som en leksikonartikkel er pinlig uansett. Hvis dette er "konkurransen" og det beste SNL klarer å by på i løpet av en hel uke har Wikipedia lite å frykte. Artikkelen er kort og uillustrert, og det produseres vel flere bedre artikler enn det i timen på Wikipedia.

Totalinntrykket av nye SNL er et rotete nettsted med korte, ustrukturerte, dårlige artikler, lite brukervennlig oppsett, skjemmende reklamebannere og omtrent ingen illustrasjoner eller andre ressurser. Hvis de nå også skal ta inn personlige blogginnlegg bør de kalle seg noe annet enn "leksikon". Faktisk synes jeg "gamle" snl.no var et bedre nettsted enn det de har presentert i dag. 85.164.196.219 25. feb 2009 kl. 03:41 (CET)

Jeg har jobbet på SNL noen dager nå, og det er i første omgang fire-fem ting som slår meg som bedre ved SNL enn wikipedia: Det naturgeografiske stoffet (wp er i dyp mangel av kyndige geologer og geografer), det samfunnsøkonomiske stoffet (alle artikler om steder har noe om næringsliv), tekstens indre autoritet, proporsjonaliteten, og oversiktsartiklene (wp har artikler om flere finske forfattere enn SNL, men vi har ikke den poengterte gjennomgangen av finsk litteraturhistorie).
Å kjøre fram Stoltenberg og Giske var en feilvurdering. Men vi må ikke gjøre oss skyldige i en begrepsforvirring her. SNL har selvsagt en faglig artikkel om vaksine. Stoltenbergs artikkel er en av de femten kåserende gjesteartiklene som ble skrevet til SNL4, for å stå først i hvert bind. (Geir Lundestad om distrikt, Cathrine Sandnes om Oddvar Brå, osv). MHaugen 25. feb 2009 kl. 10:04 (CET)

Bra kommentar av MHaugen og vi bør se på hva SNL har som er bra og forsøke bruke det til å rette på det som er tilsvarende dårlig her. At Wikipedia er svak i dekningen av næringsliv har vel vært åpenbart lenge, men vi har også flere andre dype hull. Når det gjelder dette så tror jeg kurs kan bidra til å gi et solid løft - dvs at vi arrangerer kurs for mulige nye skribenter.

Når det gjelder proporsjonalitet - om jeg forstår MHaugen rett, så er vel det kanskje en klar vinner for SNL og noe vi hverken kan eller vil slå de på. Vi kan ikke løse manglende dekning av naturgeografi og næringsliv ved å tvinge fotball- og spillinteresserte i å skrive om det, eller mindre om «sine» områder, ergo må det bli en ubalanse med vår modell.

«Tekstens indre autoritet» er jeg mer usikker på, høres ullent ut - men om en overfører det til testen av Brockhaus mot dewiki så var Brockhaus en klar vinner på flyt i teksten - igjen noe som blir vanskelig å unngå med vår modell med mange forfattere på en artikkel. Men altså nok en gang: Kurs, kurs og kurs. Ulf Larsen 25. feb 2009 kl. 10:33 (CET)

«Tekstens indre autoritet» er at den som skriver representerer en autoritet på området, og dermed skal kunne mene noe kvalitativt om forholdet uten å oppgi kilder. Jeg har ikke så mye tro på slikt for det åpner for artikler med kraftig bias. — Jeblad 25. feb 2009 kl. 11:45 (CET)

Haugen kom med litt oppklaringer her, distrikt står det klart fram at dette er en bindinnledning, dette står ikke på artikkelen til Stoltenberg. Likelvel er det naturlig at vi som «konkurenter» er kritiske. men, jeg forstår meg ikke helt på krediteringssystemet der. På Ørland står Haugen og Geir Thorsnæs som forfattere, selv om Thorsnæs ikke har noen bidrag der i følge historikken (som red?), Eller Ravi som ble opprettet i dag og som fra forsiden ikke har noen forfatter, mens man her kan se at det er Øyvind Reisegg som har skrevet den helt alene, ikke står kreditert. Trodde dette først hadde med at artikkelen var under en «fri» lisens, men ser at andre artikler er frie, men fortsatt kreditert forfatter/redaksjon. Hvordan fungerer dette?

Når det skal sies så har vi også store hull som Haugen påpeker, en av svakhetene med WP-modellen, men det spørs nok om SNL vil oppleve det samme på sikt når også bidragene der blir dratt i enkelte retninger. Mvh Røed (d) 25. feb 2009 kl. 11:55 (CET)

Det er ellers veldig bra at noen herfra også bidrar til SNL, forhåpentligvis vil de gi oss nyttig informasjon tilbake og gi oss grunnlag for å forbedre oss på de punktene hvor vi er dårlige. Hvor flinke de er til å ta vare på sine bidragsytere er jeg f.eks nysgjerrig på å høre om - der tror jeg vi har mye å hente. Så full honnør til MHaugen for både å engasjere seg der og gi en rapport tilbake her på Tinget. mvh - Ulf Larsen 25. feb 2009 kl. 13:05 (CET)

Når det gjelder kreditering, som Røed etterspør, tror jeg at det vil bli synlig etterhvert som artiklene blir endret, dvs at alle artikler som står på papirleksikonets grunnlag uten brukerbidrag, vil stå ukreditert. Også i de tilfellene hvor det (som for Ørland) var en navngitt forfatter av stoffet i papirleksikonet.
Det ligger et verktøy i kildekoden for etablering av internlenker, men det er ikke applikert på dagens artikler ennå. En forskjell mellom SNL og oss er at det såvidt jeg kan se, ikke er mulig å opprette «røde lenker». Det vil si at hvis jeg vil lage en liste om Gandalfprisen (:en), så må jeg skrive alle artiklene først, og deretter lage/lenke lista.
Så kan jeg presisere hva jeg mener med «indre autoritet», som jeg medgir at kan være kryptisk, fordi det forutsetter nærlesning av tekstenes struktur. Jeg mente ikke først og fremst at forfatteren «representerer en autoritet på området», selv om det er en forutsetning. Jeg mente heller noe i retning at av teksten ved sin struktur, disposisjon og sine formuleringer gir signaler om at den vet hva den snakker om. For eksempelets skyld kan vi sammenligne SNLs artikkel («levende bilde av etterkrigstidens Norge, en nærgående studie i mannens psykologi, og en dyptloddende problematisering av biografisjangerens sannhetsgehalt» og «Kjærstads sentrale grep som romanforfatter: en vektlegging av rikdom i beretningen, både med hensyn til kunnskapsinnhold og fortellemessig overskudd, en personskildring som både fokuserer på individet og på dets forhold til det samfunnsmessige, og et godt integrert metalitterært perspektiv») med vår egen artikkel om Jan Kjærstad: «Kjærstad er kjent for sine nyskapende romaner. Ofte har de elmenter hentet fra en samtidsnær, men kanskje forvridd, virkelighet». (min uth.)
Så lenge wikipedia bruker anonyme/psevdonyme bidragsytere kan vi ikke tillate oss slike autoritative karateristikker som SNL er gode på. (Selv har jeg beveget meg i et grenseland i artikkelen om Olav Duun, med den dekningen at en bok i litteraturlista angis som hovedkilde). Det betyr at wikipedia må søke sin styrke i andre sjangre og redigeringsmønstre enn SNL. Mvh MHaugen 25. feb 2009 kl. 13:56 (CET)

Jeg blir noe provosert av påstander som «Kulturminister Trond Giske (Ap) (...) la vekt på at Store Norske på nett har solid kvalitetssikring.» Store Norske hiver på merkelappen «Kvalitetsikret» på hva det enn er som står der, enten det er en personlig ytring (!) eller kompetent artikkel om Henrik Ibsen. Det er like dumt som å påstå at alt som en gang har stått på papir må være sant. Underforstått ligger føringen at konkurrenten, Wikipedia, har ingen kvalitetssikring, noe som er direkte feil. Jeg ser positiv på kunnskap, jo mer jo bedre, men mitt førsteinntrykk av Store Norske er at det ser kjedelig ut, tamt og tørt. Og med all den blinkende reklamen er det som å se på TV3 uten illustrasjoner. Når teksten ikke skal vurderes, fordi den per definisjon ikke skal betviles, er det heller ingen intellektuelle utfordringer. Det blir som å gå til legen, åpne munnen og umælende svelge medisinen. Men ting kan kanskje endre seg, hvem vet. Jeg holder en knapp på Wikipedia - ikke minst for at Wikipedia er langt mer dynamisk, spennende og utfordrende. Finn Bjørklid 25. feb 2009 kl. 17:16 (CET)

Det virker unektelig som at de forsøker å angripe wikipedia, ved å fremstille det som at informasjonen i Wikipedia ikke er like mye til å stole på. Fikk følgende e-post fra "Store norske leksikon" (som forøvrig er ulovlig masseutsendelse av reklame-epost, siden jeg aldri har godtatt å motta noe slags reklame fra Kunnskapsforlaget):

Store norske leksikon nå på nett - helt gratis.

Kunnskapsforlaget åpner nå Store norske leksikon for alle brukere.

Norges ledende oppslagsverk gjennom 100 år blir nå tilgjengelig for alle. Mens nettet er fullt av informasjon du ikke vet om du kan stole på, gir snl.no deg et leksikon kvalitetssikret av synlige norske fagfolk, med mer enn 300.000 artikler. Gå til snl.no

e-post fra Store norske leksikon <kampanje_autosend@bokklubben.no>

"Mens nettet er fullt av informasjon du ikke vet om du kan stole på..." ser jeg på som en dårlig skjult referanse til Wikipedia. Litt trist om dette er nivået de har tenkt å legge seg på. TommyG (d^b) 25. feb 2009 kl. 18:18 (CET)

Det Haugen viser til er at teksten bruker grep som viser tilbake til forfatteren som autoritet, problemet er at en da stoler på at noen faktisk går god for at vedkommende representerer en autoritet. Slike tiltromodeller blir gjerne omtalt som ring of trust. Kari stoler på Einar fordi Per har sagt vedkommende er å stole på. Det er mulig å sette opp trær som beskriver hvem som stoler på hvem, og også tilordne vekting av tiltro i slike systemer. SNL har en godkjenningsordning som skal fange opp slikt, de blir Per i beskrivelsen av hvordan dette foregår, mens leseren blir 'Kari og forfatteren blir Einar. Det ser jo nokså fint ut, eller hva?

Hvis Per av noen grunn finner det opportunt å utnytte sin situasjon og la aktører fremstå med større troverdighet enn forsvarlig så rakner systemet. Dette kan skje om Per har interesser i totalsystemet som berøres av godkjenningen, det vil si at skal Per å godkjenne Einar for å skrive på et leksikon hvor Per eier leksikonet så kan det være andre motiver som kommer inn enn Pers tiltro eller mangel på tiltro til Einar. Dermed kan Einars artikler bli merket med høyere kvalitet enn det er dekning for.

Det er feil å tro at det ikke er sett på løsninger for å etablere tiltro til forfattere i Wikipedia. Det finnes flere prosjekter, men dette er veldig vanskelig stoff. Det ser ut som om det helt grunnleggende går på å identifisere hvem som lagde et bidrag, og deretter om bidraget kan gis støtte i andre publikasjoner, om bidraget kun står som en påstand fra skribenten, eller om påstanden blir verifisert av nettsamfunnet. I dag krever vi referanser og sletter påstander om slike ikke blir gitt. I fremtiden kan vi kreve et minimum av tiltro eller omdømme for en skribenten hvis det ikke blir gitt referanser. Vi kan også kreve at en påstand skal gis tilstrekkelig tiltro fra nettsamfunnet om den skal bli stående.

Slike løsninger er i det jeg vil kalle Wikipedia 2.0, og de forutsetter en transparens i handlinger som går langt utover at Per tagger en eid artikkel med at eieren virker god og ved sine fulle fem. Sagt på en annen måte så er dette metoder som kan fungere hos oss fordi vi kan tillate oss å visualisere hva som er feil og mangler i leksikonet. Vi vil da etablere en stabil versjon utfra en implisitt konsensus i nettsamfunnet (denne revisjonen har tilstrekkelig tiltro) og ikke utfra at noen påstår at en versjon er stabil. Problemet er at slike modeller for tiltro er langt mer komplekse enn å si at Per har gått god for Einar så da kan Kari stole på han. — Jeblad 25. feb 2009 kl. 18:59 (CET)

Med dagens situasjon er nok ikke sikkerheten på Wikipedia og SNL langt unna hverandre. Merket «Kvalitetssikring» ser ut til å ha bli lagt på alt, uten at det er gjort en reell gjennomgang. Stikkprøver på temaer jeg er godt inne i viste feil/usikker informasjon framstilt som sikker/villedende mangler i flertallet av artiklene jeg så gjennom. Det virker som om kriteriet for kvalitetssikring er at det har stått på trykk, hvilket ikke holder. De fleste Wikipediaartikler har gått gjennom kvalitetskontroll som er mer tilfeldig enn SNLs, men som ikke nødvendigvis er mindre grundig. At artikkelen er signert er ingen garanti, det dukker opp feil allikevel. Da vil jeg påstå at en Wikipediaartikkel med kildehenvisninger/referanser er sikrere enn en artikkel som er usignert eller signert av en person uten spesielle forutsetninger for å jobbe med stoffet. Fagansvarlige er vel og bra, men så lenge man ikke vet hvor de har hentet sin informasjon fra er det vanskelig å vurdere kvaliteten. SNL har noen litteraturlister for artikler/områder/temaer; ved en av de usikre opplysningene jeg kom over er det oppgitt en bok på litteraturlisten, og den gir andre opplysninger enn SNLs artikkel. At det er noen feil her og der er ikke det største problemet, det som er alvorlig er at artikler uansett nivå er merket med «Kvalitetssikret». Slik jeg ser det ville det vært bedre å i startfasen bare flyte på SNLs gode navn og rykte, og så legge på kvalitetsmerke etterhvert som man får gjennomganger. Det vil gi et uheldig bilde når folk ettervhert begynner å foreslå den ene endringen etter den andre i artikler som var merket som sikre. Cnyborg 25. feb 2009 kl. 19:35 (CET)

Dette blir muligens litt spissfindig. Men John og jeg snakker altså om to forskjellige ting. Ring of trust er én ting; tekstens indre autoritet er noe annet. Det første handler om administrative og strukturelle grep i tekstens kontekst, det andre er semantisk og gjelder tekstens indre, retoriske struktur. Jeg trenger ikke å sjekke historikken for å se hvem som har skrevet artiklene for å kunne fastslå at artikkelen om forfatteren Roy Jacobsen i all hovedsak er skrevet av noen som vet hva de snakker om, mens artikkelen om romanen Seierherrene ikke er det.
Og, som John er inne på: det er selvsagt fullstendig avgjørende for SNL at de gjennom sin rekruttering og oppfølging av fagekspertene lykkes med å ivareta en struktur av autoritet i begge disse henseende... MHaugen 25. feb 2009 kl. 22:54 (CET)

Modeller for tiltro er ikke unike for skribentene, de omfatter også selve teksten. Det finnes også modeller som inkluderer kildene, og også hvordan stoffet formidles til leserne og hvordan disse oppfatter stoffet. Jeg mente at det ikke var nødvendig å gjøre forklaringen vanskeligere enn den allerede var. Noe av det som er veldig spennende er hvordan slike løsninger kan drive feilretting forbi grenser som dukker opp i peer review. — Jeblad 25. feb 2009 kl. 23:04 (CET)

For å følge opp Morten litt: Tekstens indre autoritet har lite med sikkerhet og kildekritikk å gjøre. Noen av de beste eksemplene på en slik indre autoritet finner man i propagandatekster, som er skrevet med det formål å få leseren til å tro på noe som ikke er sant gjennom nettopp retorikk og struktur. Vandalismen og feilene vi har vanskeligst for å finne på Wikipedia er det som er pakket inn som seriøse faktaopplysninger i en ellers velskrevet artikkel. Når Morten skriver at man kan fastslå at artikkelen om Roy Jacobsen i all hovedsak må være skrevet av noen som vet hva de snakker er jeg enig i det, men i forhold til kildekritikk er det en snublestein; man stoler på artikkelen fordi den ser troverdig ut i stedet for å sjekke hvem som har skrevet den og hvilke kilder som er brukt. Vi vet faktisk ikke om det er en autoritet som står bak uten å sjekke det, det kan også dreie seg om at det er utført god språkvask av et begredelig grunnlagsmateriale. Det vil ikke være vanskelig å skrive en artikkel som er like god som Jacobsenartikkelen ut fra fri fantasi, så lenge man kjenner virkemidlene. Det er allikevel ønskelig å oppnå en slik indre autoritet, fordi det er et tegn på en velskrevet tekst; sammen med god kvalitetskontroll gir det leseren en god opplevelse. Dette kan være en av tingene det blir vanskelig å holde på for SNL, fordi det kommer inn bidrag som er langt unna målet, og det å redigere språket i tillegg til å sjekke fakta vil sannsynligvis raskt bli uoverkommelig for de fagansvarlige og redaksjonen, på samme måte som det er uoverkommelig for oss å få et fullkomment språk i alle artikler. Cnyborg 25. feb 2009 kl. 23:14 (CET)

Jeg har registrert meg og sett litt på leksikonet (og endret et par småting for å se hvordan systemet virker), men har funnet frem til at jeg ikke ønsker å bli utnyttet for penger. Wikipedia har en målsetning om å gjøre all verdens kunnskap tilgjengelig for alle verdens mennesker på deres eget språk, mens SNL skal ha brukerne til å forbedre leksikonet sitt slik at de får mer i reklameinntekter. Nei takk! Jeg holder meg til Wikipedia, så får SNL prøve seg videre. – Erik, 25. feb 2009 kl. 19:43 (CET)

Medienes omtale av SNL

• Tønsberg Blad: Positive. «I Wikipedia kan enhver entusiast sørge for at for eksempel en ukjent og for det meste refusert forfatter vies mer plass enn Ibsen.»[14] Mvh Mollerup 25. feb 2009 kl. 09:41 (CET)

• Din Side: [15] 91 25. feb 2009 kl. 09:50 (CET) Sitater: «...informasjonen i mange tilfeller er kortere enn det du finner på Wikipedia...», «Wikipedianerne er flinkere til å krysslenke og lenke ut enn det Store norske leksikons redaksjon er, og at Wikipedia bruker skjermbredden bedre (og dessuten er annonsefri).» Mvh Mollerup 25. feb 2009 kl. 13:31 (CET)

• Det er flere aviser som har ledere som kommer med samme påstanden om antallet brukere på Wikipedia; Tønsbergs Blad, Gjengangeren og Fredriksstad Blad. Disse kjører samme leder under tittelen Kunnskapen over på nett. Det er sendt en e-post med spørsmål om kilder til samtlige, men uten at de har svart. Opplysningen kommer fra Dagsavisen og ble gjentatt i Kampanje før den gikk videre til de forannevnte. — Jeblad 25. feb 2009 kl. 07:31 (CET)
• Dagsavisen kommer med en påstand om at det er over 300 000 artikler i Store Norske når det nå legges ut på nett. Det betyr at de på et halvt år skal ha blitt rundt regne dobbelt så store som på papir. Dette virker imponerende om det er riktig… Samme opplysning finnes i NRK. — Jeblad 25. feb 2009 kl. 07:36 (CET) (De kræsjer også med seg selv i en annen artikkel)
• Nettavisen kommer hederlig ut av det, var det bare ikke for at de triumferende viser til at de har fortalt tidligere denne måneden om nyheten. At SNL skulle åpnes har vært kjent noe lengre, vi hadde en tråd om det 16. september etter at det var omtalt på blant annet NRK Beta. — Jeblad 25. feb 2009 kl. 11:33 (CET)
• Computerworld sin artikkel ser ut som et sammendrag av en pressemelding. De kommenterer at alt skal være fritt, men dette er en sannhet med modifikasjoner. — Jeblad 25. feb 2009 kl. 11:52 (CET)
• Adresseavisen er ganske kritisk mot Wikipedia, i kommentaren «Langsom konkurrent» fremheves vår aktualitet. Ulf Larsen 25. feb 2009 kl. 13:36 (CET)
• "VG Nett" refererer følgende:« Nygaard er ikke i tvil om hvem som er konkurransefokuset.

- Konkurrenten måtte være Wikipedia, det er ingen andre konkurrenter.»
• Digi «I tillegg til artikler fra papirutgaven av Store Norske ligger Store medisinsk leksikon og Norsk biografisk leksikon ute. [...] Stoffet tilsvarer 30 bind, mens siste utgave av Store Norske var på 16 bind» Laaknor 25. feb 2009 kl. 16:59 (CET)

Det ene er et kollektivt kunnskapsprosjekt og et kulturelt eksperiment, det andre er en mer konservativ hybrid; et kommersielt kunnskapsprodukt med en kollektiv komponent.

Jan Omdahl i Dagbladet[16]

• Dagbladet «Første runde i leksikonkampen til Wikipedia.» Her har journalisten gått inn og sammenlignet leksikonene og her kommer Wikipedia best ut på spesielt aktuelle saker. Jarvin 25. feb 2009 kl. 18:40 (CET)
• NRK «Hva gjør leksikonselgerne nå?» Mvh Røed (d) 25. feb 2009 kl. 18:44 (CET)
• Sunnmørsposten kjører en sak fra NTB, den samme er også i Teknisk Ukeblad og Nordlys. — Jeblad 25. feb 2009 kl. 19:25 (CET)
• Aftenposten har en artikkel hvor det skrives om «et slags samliv med Wikipedia». — Jeblad 25. feb 2009 kl. 19:30 (CET)
• Haugesunds avis har en mindre artikkel. — Jeblad 25. feb 2009 kl. 19:49 (CET)
• Hegnar Online har en mindre artikkel. — Jeblad 25. feb 2009 kl. 19:54 (CET)
• ABC Nyheter har en mindre artikkel fra NTB. — Jeblad 25. feb 2009 kl. 21:45 (CET)
• Dagsavisen har torsdag en artikkel hvor de sammenligner Store Norske Leksikon og Wikipedia; Hvem er best, Store Norske Leksikons nettutgave eller Wikipedia? Det er interessant at de mener de biografiske artiklene som er lagt til i SNL trekker inntrykket ned. — Jeblad 26. feb 2009 kl. 07:53 (CET)

Kritikken går på at det er dobbelt opp med informasjon (hovedartikkelen og den biografiske artikkelen) og at den biografiske artikkelen ofte er utdatert. Det er altså ikke kritikk av det å ha biografiske artikler generelt. Mvh Mollerup 26. feb 2009 kl. 08:58 (CET)

• Aftenposten har torsdag 26. februar en artikkel på side 12 i kulturdelen, «Store Norske i dugnadskamp», av Per Kristian Bjørkeng, fant den kun i papirutgaven. Bjørkeng er skeptisk til SNLs mulighet til å klare å konkurrere mot W og skriver: «Store Norske Leksikon er tvunget til å herme etter Wikipedia. Men pussig nok kan det nye gratisleksikonet bremses av at fagfolkene skal få betalt» På nettet her. Jarvin 26. feb 2009 kl. 13:26 (CET)
• Dag og tid har en artikkel om forsøkene på å få til «Allkunne» – et nynorskleksikon på nettet. — Jeblad 27. feb 2009 kl. 04:29 (CET)

Uansett hva man måtte mene om temaet er det et demokratisk sunnhetstegn å stille spørsmålstegn ved etablerte sannheter, og å teipe munnen på dem som gjør det, vil være det motsatte, enten det er snakk om oslogjengens betydning under 2. verdenskrig, global oppvarming, Midtøsten-konflikten, oppsiktsvekkende teorier om hvem som stod bak 11. september-angrepene, utvalget av bibelske evangelier, eller kumelkens betydning for menneskekroppen.

Bjørn Eirik Loftås i DinSide[17]

• DinSide har en artikkel som nok er av de absolutt beste oppsummeringene av hva Store Norske er, og ikke minst Wikipedias rolle i forhold til dette leksikonet. — Jeblad 2. mar 2009 kl. 16:53 (CET)

Dersom påstandene i artiklene skulle være riktige, ville det vanke nobelpriser som velter all naturvitenskap og grunnlaget for både fysikk, kjemi og medisin, sier Sjøberg. Han mener at artiklene om disse temaene hos gratiskonkurrenten Wikipedia er vesentlig mer balanserte.

Professor Svein Sjøberg i en artikkel i Aftenposten– Store Norske Leksikon er upålitelig

• – Store Norske Leksikon er upålitelig På side 5 i I Aftenpostens papirutgave i dag, samt i en artikkel på nett, går Professor Svein Sjøberg ganske hardt ut mot SNL.TommyG (d^b) 14. mar 2009 kl. 21:35 (CET)
• - «Leksikon villeder om medisin – Biologiprofessor ved Universitetet i Oslo, Kristian Gundersen, mener det inneholder uriktige og svært ensidige artikler om alternativ medisin.» nsaa (disk) 14. mar 2009 kl. 19:09 (CET)

• De to forannevnte sakene er avleggere fra Fritanke.no publisert allerede tirsdag 10 mars. [18]. Overskriftene går på det negative om SNL, selvsagt. Personlig synes jeg det er gledelig at den kritiske professoren uttaler:« Dette leksikonet (SNL) er jo ment å ha større faglig tyngde og være mer troverdig enn Wikipedia. Men her går Wikipedia av med seieren. Deres artikler om alternativ medisin er langt mer balanserte og nøytrale enn artiklene i Store norske leksikon. Det er uakseptabelt for det som ment å være "Norges ledende oppslagsverk", sier Sjøberg.» (Forøvrig er begrepet alternativ medisin nå utdatert i norsk retts- og forvaltningsspråk og erstattet av alternativ behandling). 91 14. mar 2009 kl. 19:56 (CET)

SNL sin definisjon av fri lisens

Det er en nokså merkelig og vag definisjon av fri lisens som brukes, utover at det lenkes til en side som ikke finnes, noen som har funnet ut noe om dette? Det finnes også en side Referering, sitering og gjenbruk som sier «samme type rett til gjenbruk som den som finnes f.eks. på Wikipedia». Dette virker noe lettvint og uforpliktende. — Jeblad 25. feb 2009 kl. 12:19 (CET)

Dei skriv "For spesielt interesserte kan nevnes at lisensen tilsvarer Creative Commons-lisenstype 4 - by-sa" [19]. Kva for lisens er dette? Er det Cc-by-sa-3.0 som det vert referert til? Eg finn ikkje noko om Cc-by-sa-4.0.

Det ser ut som om SNL ynskjer at me her på Wikipedia skal kopiere så mykje som mogeleg frå SNL mot at me alltid lenkjer attende. Dette vil jo me på Wikipedia også vinne på og me bør hjelpe SNL med å få på plass dette på ein god og lovleg måte.

- Hogne 25. feb 2009 kl. 18:44 (CET)

Fri betyr fri. Trond Giske sa også i talen sin at det var hensikten bak deres støtte til leksikonet. Kunnskap til folket skal være fritt tilgjengelig. SOA 25. feb 2009 kl. 19:00 (CET)

Fri, kan vere så mykje mangt - frå at du får lese det gratis, til at du kan nytte det kommersielt. Det er alltid ein lisens bak og det er nyttig å vite kva lisens SNL viser til. Dette eg skriv no er lagt ut under GNU fri dokumentasjonslisens.

Sjå òg at SNL.no skriv: "En takk rettes også til Wikipedia og wikipedianere for inspirasjon og for å ha bidratt til å redefinere den tradisjonsrike leksikonformen."

Eg trur at me kan hjelpe kvarandre og gjere leksika i Noreg betre, meir vitja, det norske folket klokare, og Kunnskapsforlaget rikare. -- Hogne 25. feb 2009 kl. 19:11 (CET)

Uten en avklart lisensiering kan vi ikke kopiere fra dem. Vi bør også referere til kilder så langt frem langt tilbake (det er vel riktig retning) i informasjonskjeden som mulig, og da er nok ikke referanser til andre leksikon det vi bør streve etter. — Jeblad 25. feb 2009 kl. 19:18 (CET)

Då er det to spørsmål som må avklarast:

1. Kan me kopiere frå SNL.NO om dei nyttar Cc-by-sa-3.0?
2. Det er svært mange artiklar her som manglar referanse, og det er mange artiklar som manglar. I desse tilfella er det vel betre med SNL.NO som referanse enn ingen referanse eller ikkje artikkel?

- Hogne 25. feb 2009 kl. 19:55 (CET)

Hvis vi i april(?) velger å skifte lisens på wp til duallisens gfdl/cc-by-sa-3.0 og snl.no benytter cc-by-sa-3.0 vil vi kunne benytte oss av teksten. Da har de ikke bare laget ett gratis leksikon, men også et leksikon med (en del artikler med) fri lisens. Det vil være en gave til samfunnet som vi i så fall skal glede oss over. Haros 25. feb 2009 kl. 20:09 (CET)

1) Hvis de bruker CC-by-sa så bør det gå bra, men «samme type rett til gjenbruk som den som finnes f.eks. på Wikipedia» er nok ikke godt nok.

2) Hvis eneste referanse som finnes på nettet er en artikkel i SNL så kan dette brukes på lik linje med en blogg, det vil si at du kan sitere vedkommende (fag)forfatter på hva vedkommende mener. Du bør ikke bruke en artikkel i SNL som sannhetsvitne på at «slik er det». Når Giske skriver om Kulturløftet og Stoltenberg om vaksinering så er det nettopp deres egne meninger som kommer til uttrykk. — Jeblad 25. feb 2009 kl. 20:13 (CET)

Noen som kjenner den norske Wikien godt burde fyre av en e-post til SNL og sørge for at det blir absolutt klarhet i hva vi kan og ikke kan kopiere, og hvordan. Deretter bør det lages en egen side som i klartekst (uten bruk av forkortelser som «CC-by-sa» forteller hvordan juss-inkompetente folk (som meg) skal gå fram for å gjøre dette riktig. At Wikipedia lenker til SNL finner jeg naturlig, i alle fall under eksterne lenker, eller hvis man har rappet en hel tekst. Wi har store etterslep på medisinfronten, og å kunne hente artikler fra Medisinsk lekson vil være en stor styrke. (Ikke for det, jeg har nettopp sneiet inneom SNL på leting etter deres artikler om emner jeg sysler med om dagen, og deres materiale er ikke brukendes i Wikipediasammenheng). Petter Bøckman 25. feb 2009 kl. 23:48 (CET)

Jeg har nevnt uklarhetene rundt lisensvalg i en epost til SNL. Cnyborg 27. feb 2009 kl. 13:49 (CET)

Og jeg har fått svar om at de skal på det så raskt de kan. Når det kommer en klar beskjed om lisens skal det være greit å få forklart hvordan man går fram. Cnyborg 27. feb 2009 kl. 18:15 (CET)

Det kan bli morsomt å se hvordan de vil gjøre det med innføring av slike lisenser i ettertid. — Jeblad 27. feb 2009 kl. 18:31 (CET)

Jeg nevnte problemet med at de som har lagt ut under en uspesifisert fri lisens ikke egentlig vet hva de har gått med på. Uten en advarsel av den typen vi har under redigeringsvinduet er det fare for at noen vil trekke det tilbake når de forstår omfanget av lisensen. Muligens bør de sende ut mail til alle som har lagt ut under fri lisens når det er klart, slik at de kan sikre at de har holdbart samtykke, og så kan artikler fra de som ikke svarer omdefineres til en mindre åpen lisens. I og med at man må legge inn epostadresse når man registrerer seg skulle det være mulig å gjennomføre det. Cnyborg 27. feb 2009 kl. 22:12 (CET)

Fagansvarlige med egeninteresser

Bruken av fagansvarlige med egeninteresser i å markedsføre noe har akkurat resultert i et merkelig utslag. Sogndalstrand i Sokndal (arkiv 2009-02-26), skrevet av fagansvarlig som også er næringssjef i kommunen, har fått med følgende nederst i artikkelen: «Sogndalstrand har fokus på kvaliet, det unike, ekthet og gjestfrihet. Velkommen til det gode liv på Sokndalstrand!». Ettersom den er skrevet av en fagansvarlig er den også kvalitetssikret. Jeg håper dette dreier seg om at en bruker ikke har fulgt retningslinjene, for dersom slik utilslørt reklame fra fagansvarlige (ikke bare gratisreklame, man får betalt for jobbe som fagansvarlig…) er innenfor normene kommer SNL raskt til å bevege seg vekk fra å være et leksikon. Cnyborg 25. feb 2009 kl. 22:51 (CET)

Det virker som om deres «kvalitetssikring» er det vi kaller «autopatrolled», hvor de vil vite hvem brukeren er før de setter flagget mens vi vil vite at vedkommende gjør en god jobb før vi setter flagget. — Jeblad 25. feb 2009 kl. 23:11 (CET)

Jeg har også den oppfatningen. Men det ligger vel et element til inne i det, nemlig en eller annen form for kontakt mellom SNL og den fagansvarlige. Spørsmålet er da om den dekker at det ikke skal legges inn reklame, at man skal holde seg til leksikonsjangeren osv., eller om man har hatt for stor tiltro til at de som melder seg tenker ut dette selv. Jeg har ikke meldt meg som fagansvarlig, så jeg har ikke sett retningslinjene. Noe av det som er vrient er at dersom man melder inn et endringsforslag er det i utgangspunktet den fagansvarlige selv man melder det til. Jeg håper, for jeg ønsker faktisk at det skal gå bra med SNL (ikke så bra som med oss, men bra nok til å gå rundt…) at dette er noe det blir tatt tak i. Cnyborg 25. feb 2009 kl. 23:19 (CET)

Deres artikkel om homøopati arkiv 2009-02-26 skrevet av Bernt Rognlien (lege, homeopat og akupunktør Bernt Rognlien[20], som har forfatter flere alternative artikler http://snl.no/.search/browse/305, jeg har null tillit til SNL etter å ha sett dette dessverre. Vi får håpe at de får ryddet opp i dette og får på plass flere fagredaktører med et mer vitenskapelig ståsted) ser mer ut som en hyldingstale, enn en leksikonartikkel, med utsagn som «Produksjon av homøopatiske medisiner følger strenge regler og nøyaktig kontroll.». Jeg ville her øyeblikkelig fjernet denne med begrunnelse en:Wikipedia:Avoid peacock terms. Artikkelen mangler ellers helt kritiske kommentarer fra seriøs forskning og annet relevant kritisk materiale. nsaa (disk) 27. feb 2009 kl. 00:27 (CET)

www.snl.no virker som en ny blogg. Noe leksikon kan det neppe bli. Tonen ble satt allerede da "ukens beste artikkel" var noe uleksikalsk vrøvl skrevet av Jens Stoltenberg og det er Trond Giske som skriver om regjeringens politikk (denne "artikkelen" tar nesten kaka, og den er til og med merket "kvalitetssikret" - uvisst hva kvalitetssikringen består i). Har sjekket en del fagområder nå, og det er et gjennomgående trekk at de fagansvarlige er representanter for organisasjoner eller hva det måtte være som skriver om seg selv, egenpresentasjoner altså. Ikke noe galt i det, men de bør ikke presentere det som et leksikon eller sågår Norges "ledende" sådanne. 85.164.199.233 27. feb 2009 kl. 00:55 (CET)

Det var gledelig at SNL ville komme ut med fritt innhold - men etter å ha rotet litt rundt på sidene deres, og flere "kvalitetssikrede" artikler, har jeg mistet litt respekt for prosjektet. Artiklene er til dels personlige (f.eks. artikkelen av Jens Stoltenberg nevnt i innlegget over) eller lite dekkende og unøyaktige. Det må så klart presiseres at det jeg har sett på er et utvalg. Mangelen på internlenking er også et stort minus sett i forhold til wikipedia. Selv om en har et eget bilde for "kvalitetssikret" smurt ut over artikkelen, tror jeg ikke kvaliteten nødvendigvis er så mye bedre enn wikipedia selv.
Og nok en gang leser jeg hauger av artikler i aviser om wikipedia og SNL, hvor det hele tiden refereres til disse to stedene som kilder - jeg tror folk glemmer at wikipedia i bunn og grunn er en samling av kilder, med henvisninger videre, og ikke en primærkilde i seg selv. SNL gir ingen henvisninger videre, som fører til at jeg får større problemer med å stole på stoffet når jeg ikke kan lese eller vurdere kildene for teksten og opplysningene som blir presentert. Sindre Skrede 27. feb 2009 kl. 14:37 (CET)

Mangelen på kilder er et klart minus. Det er flere fagansvarlige som også er aktive på Wikipedia – her ønsker vi at de skal oppgi kilder for det de skriver om, men på SNL går man bare ut fra at alt er i orden. Dermed blir lesernes muligheter til å sjekke videre dårligere på SNL og Wikipedia. Jeg ser at det er noen forfattere der som oppgir kilder, og tror nok at det etterhvert vil bli flere artikler på SNL som henviser til litteratur etterhvert, men skal de beholde troverdigheten må de nok begynne å bli strengere på krav om kilder. Cnyborg 27. feb 2009 kl. 14:52 (CET)

Her er enda et dårlig eksempel: [21]. Hvis SNL tror at de ikke trenger å ha oppsyn med hva som blir skrevet av de fagansvarlige, vil jeg si at de tar grundig feil ... --EIRIK\^diskusjon 27. feb 2009 kl. 17:22 (CET)

I dette tilfellet er det snakk om en brukerartikkel. Den er ikke skrevet av en fagansvarlig. Likefullt viser det at SNL nå nærmer seg en mangel på kvalitetssikring som kan ligne på Wikipedias modell, noe som er i strid med det de selv har etterstrebet i alle år. Likevel vil jeg si at det er gledelig at SNL gjør et forsøk på å omstille seg i krevende tider. Mvh Tpb 27. feb 2009 kl. 17:39 (CET)

Det mangler et skikkelig ryddekorps på SNL, men får de på plass det kan ting raskt bli bedre. Problemet nå i startfasen er at det først og fremst er de fagansvarlige som er på plass, og knapt nok det. Redaksjonen har tusen ting å gjøre, og kan umulig nå over alt. På WP deler alle som engasjerer seg i rydding ut fra siste endringer eller andre lister, men på SNL ser det ikke ut til å være noen slik liste klar. Dermed tar det en del tid før de merker ting og får rettet opp i det. Hvis det tar for lang tid mister de troverdighet, og problemet vil vokse for hver dag, så et ryddekorps som kan fikse opp ting raskt er nok lurt å sette i gang veldig raskt. Cnyborg 27. feb 2009 kl. 23:16 (CET)

De burde stoppe muligheten for eksterne bidragsytere inntil de har det ryddekorpset på plass. Når man ser på kommentarene her, skjønner man hvor fort troverdigheten kan raseres, og det er ille for et produkt som har vært godt og troverdig i generasjoner. Jeg tror det hadde vært bedre om de tok dette i flere trinn: Først åpnet for å bruke snl gratis, deretter litt etter litt lot nye fagansvarlige få bidra, for eksempel etter tre måneder, og så i neste omgang lot andre få bidra. Da kunne de finne ut noe om hvor mange de trenger til å rydde. Jeg tror ikke de har tenkt på hvordan ryddingen skal gjøres etter arbeidstid, så trolig burde et nivå også være at man bare tillot innlegging av bidrag i arbeidstida, når noen kan sjekke det som skrives. Slik det er nå, renner troverdighet ut som sand av timeglass, og det er tragisk. Det er tydeligvis ikke lett å etablere en modell som den de har lagt seg på, og det er trolig bedre å gå to-tre skritt tilbake og se om de kan nå målet i løpet av 2009, slik at de har mulighet til å kvalitetssikre den åpne løsningen bedre. Harald Haugland 28. feb 2009 kl. 00:59 (CET)

Lisensfordelinger

Ser at ein del av snl artiklane er lisensiert under CC by-sa. Har nokon statistikk på kor månge prosent av snl dette gjelder? Bevegelsesmengde 25. feb 2009 kl. 23:24 (CET)

Hvorfor Wikipedia er bedre enn SNL

Wikipedia vil fortsatt være mitt primære oppslagsverk for både større og mindre informasjonssøk. Grunnen til dette er:

1. En god Wikipediaartikkel inneholder kilder for innhold og referanser for påstander, selv om forfatteren er anerkjent fagperson er dette påkrevd. Dette gjør det lettere for en leser å være kildekritisk, da innholdet er et tasteklikk fra kilden. Wikipedias artikler bør nok ikke nyttes som kilder i forbindelse med skole-/høgskoleoppgaver, men Wikipedias kilder er stort sett godt egnet til dette. At SNL fremstår som egenkilde er bremsende for søk og nyskjerrighet. SNL fremstår som en fasit og oppfordrer ikke leseren til videre søk og lesning slik Wikipedia gjør.
2. Wikipedia er bare et klikk fra versjoner på en rekke andre språk, med dertil egne kilder.
3. Wikipedia har et fantastisk uovertruffent bildearkiv i Wikimedia Commons.

- Mr. Hill 4. mar 2009 kl. 11:02 (CET)

Ikke minst det med billedarkivet er et godt poeng! Petter Bøckman 4. mar 2009 kl. 11:25 (CET)

Billedarkivet på Commons passerer straks 4 000 000 filer. Haros 4. mar 2009 kl. 12:24 (CET)

Biletepolitikken er eit klart døme på at SNL vil vere betre enn wikipedia. SNL kan nytte eitkvar av bileta som er plassert på Commons dersom dei synest det trengst i sine artiklar. Dei kan også kjøpe inn bilete av det meste anna som burde vore illustrert! Me her på wikipedia kan ikkje nytta eit einaste ikkje-fritt bilete. Sjå til dømes artikkelen om The Simpsons, ikkje eit einaste bilete av Homer, Bart eller nokon annan figur. Her kunne me aldri, med rådande politikk, fått dei same illustrasjonane som SNL nyttar t.d. her. I tillegg er det ofte slik at bilete me nyttar i artiklane, mistar lisensen og vert sletta frå Commons. Slike problem har neppe SNL. Hogne 8. mar 2009 kl. 21:11 (CET)

Enig. Praksisen med frie bilder gjør at vi får veldig begrenset materiale. Når det gjelder film, TV osv har vi nesten ingenting - ikke engang et DVD-cover kan vi bruke.Ezzex 8. mar 2009 kl. 21:46 (CET)

I teorien har du vel rett Hogne, men i praksis? Hvor mye bilder bruker SNL i artikler? Få - om noen i det hele tatt, og virker ikke som de har oppdaget Commons i det hele tatt. Det kan bli et problem på sikt, men samtidig så vil da Commons ha mange flere bilder. Og noen prinsipper er sentrale, så viktige at det å gi slipp på de undergraver hele prosjektet.

En annnen sak er at det vel er mulig at vi etterhvert får tilgang på slike bilder uansett, fordi vi er så store. For ulike kommersielle aktører så må det vel være i deres egen interesse å ha illustrasjoner til deres artikler her. Ulf Larsen 8. mar 2009 kl. 21:24 (CET)

Det er ekstra surt når jeg forfatter filmartikler. Hver gang jeg klikker over til engelsk wikipedia så er det flust av bilder eller det minste en filmplakat/Videocover, men her kan vi ikke bruker noe.Ezzex 8. mar 2009 kl. 21:56 (CET)

At vi kan få tilgang på lavoppløselige versjoner av slike bilder bør også være en naturlig del av det arbeidet Wikimedia Norge påtar seg på vegne av prosjektet. En start kan være å ha møter med større mediefirma som har billedrettigheter og forklare vår situasjon og hvor det fremheves hvilke fordeler de kan få mht å få illustrert ellers gode artikler med bilder. Ulf Larsen 8. mar 2009 kl. 22:10 (CET)

Det største hindret for at filmprodusenter skal slippe publisitetsfoto under en fri lisens er etter min mening at engelsk Wikipedia benytter seg av fair use. Dermed er ikke presset der for å slippe dem til oss andre like stort som det ville vært om de også hadde hatt de samme bildereglene. Haros 8. mar 2009 kl. 22:16 (CET)

Det som kanskje er dobbelt opp surt er at både Irland, Storbritannia og Australia nyter godt av dette siden engelsk er et språk som overlapper flere land. De drar nytte av det selv om de muligens bare har tilgang til frie bilder.Ezzex 8. mar 2009 kl. 22:26 (CET)

Hvis det kan være noen trøst: Mange av bildene fra papirutgaven er foreløpig borte vekk. Det kan ha med forskjellen fra trykk med raster til bilder med piksler å gjøre - men savnet er foreløpig godt merkbart.

Dessuten er mange av artiklene deres loddrett kjedelige i forhold til våre, selv om faktainnholdet gjerne er likt. Dessuten er svært mye av en karakter vi ville kalt stubb. Hovedstoffet er de gode på; skulle nå bare mangle - men «stubbmarken» er minst like omfattende som vår. Antistubbdugnad i ny og ne er en bra ting. Bjørn som tegner 8. mar 2009 kl. 22:49 (CET)

Bidra??

Jeg oppdaga nettopp til min store overraskelse at SNL oppfordrer frivillige til å bidra. I motsetning til wikipedia, vil imidlertid endringene ikke bli lagt ut før etter at de er kvalitetssikra. Mer info her. Odd Eivind 24. mar 2009 kl. 17:07 (CET)

Uke 12 hadde SNL 22.000 unike brukere i snitt hver dag og de ligger på 49. plass blant Norges mest besøkte nettsteder. Dette ifølge TNS Gallup på oppdrag fra Mediebedriftenes Landsforening. SNL har 7959 registrerte brukere. Siden lanseringen 25. februar i år har SNL mottatt over 10000 endringsforslag som er bedre enn målsetningen ifølge sjef i Kunnskapsforlaget Kristenn Einarsson. SOA 26. mar 2009 kl. 16:29 (CET)

Alexa Internet mener at SNL ligger på 178. plass blant Norges mest besøkte nettsteder. TNS Gallup har ikke måling av alle nettsteder, bare de som betaler eller er veldig kjente. Jeg stoler "litt" mer på Alexa. Harry Wad 26. mar 2009 kl. 17:26 (CET)

Rangeringen kan diskuteres, men målemetoden og tallene til TNS Gallup er vel interessante nok? Dersom også nowp var med kunne disse konkurrentene sammenlignes.... SOA 26. mar 2009 kl. 17:39 (CET)

Tidligere valgte finsk wp å bruke en tilsvarende statistikkløsning, det ble da stanset så jeg tror ikke det er gjennomførbart. Det ble også forsøkt lagd statistikker slik at vi om ikke annet kan regne om antall sidevisninger til antall sesjoner, men dette skapte uenighet internt på dette prosjektet. Det eneste vi har for øyeblikket er noen tall fra andre tjenester på nettet som gir anslag på antall sidevisninger per unik sesjon, og antall sidevisninger per unik bruker. Disse tallene er da hovedsakelig basert på et begrenset utvalg brukere av engelsk Wikipedia. Det er noen avvik som kan forventes mellom bokmålsutgaven og den engelske, men vi kan antakelig forvente tall av samme størrelsesorden. For øyeblikket ligger vi på 4.42 sider per unik bruker per dag over siste tre måneder (ihht Alexa[22]), og med 1 143 590 sidevisninger per dag i februar i år (sider levert ihht logger[23]) så gir det omtrent 259 000 brukere hver dag. — Jeblad 26. mar 2009 kl. 17:46 (CET)

I februar hadde no.wikipedia 1,1M sidehenvisninger hver dag. Det vil med andre ord si at hver av de 22 000 besøkende på SNL måtte se på 50 sider for at SNL skal være like store som oss. Riktignok håper jeg våre brukere finner oss interessante nok til at ganske mange ser på 50 sider hver dag, men jeg tror nok vi har flere besøkende enn SNL. (Besøket i mars blir forøvrig større enn i februar.) Haros 26. mar 2009 kl. 17:59 (CET)

Jeg antar du her mener enwp. SNL har som mål å komme opp i 250 000 sidevisninger i år og har allerede nådd halvveis dit. De hevder at de er Norges største leksikon. SOA 26. mar 2009 kl. 19:17 (CET)

Jeg skrev no.wikipedia og mente med det Wikipedia på bokmål og riksmål. Vi kommer til å få nesten 40M sidehenvisninger i løpet av mars 2009, opp fra 36,2M i januar. en.wikipedia har 14,5M sidehenvisninger hver time, så dit er det nok et godt stykke. Hvis SNL har som mål 250 000 sidehenvisninger per dag, svarer det til hva vi har på litt over 5 timer. Det er godt mulig de er større enn oss i antall sider, men vi har klart større trafikk enn dem. Haros 26. mar 2009 kl. 19:35 (CET)

Det finnes også et estimat på antall unike brukere, men det er kun et estimat. For vårt vedkommende er det på noe over 120 000 hver dag. Men jeg må gjenta - det er bare et estimat. Haros 26. mar 2009 kl. 19:44 (CET)

Tallene til Alexa sammen med antall sidevisninger sier 259 000 brukere hver dag. Det har sirkulert noen andre estimater, deriblant sier en kilde (9en nettavis) at de har noen tall fra en annen aktør (konkurrent til Alexa) som skal angi andre tall, men når jeg fulgte opp så viste det seg at tallene manglet. Antakelig dreier det seg om en misforståelse. Noen av tallene fra den innledende kjøringen av scriptet for å modellere bruksmønster indikerte at vi ville få tall som var av samme størrelsesorden som Alexas. Det var imidlertid ikke nok underlagsdata til å si at vi hadde nådd en stabil tilstand på sampling av brukermassen. — Jeblad 26. mar 2009 kl. 19:50 (CET)

Ifølge TNS Gallup brukte 2 873 000 personer internett daglig i Norge 4. kvartal 2008. VG har nesten halvparten av dette markedet, men ifølge Jeblad har Wpno nesten 10% markedsandel hvilket er fantastisk for et leksikon. Norsk Wikipedia ligner på mange måter på en avis i og med at nyheter oppdateres fortløpende. SOA 26. mar 2009 kl. 20:04 (CET)

Vi ville komme på ca. 15. plass i antall sidehenvisninger om vi var på TNS Gallups liste. Haros 26. mar 2009 kl. 20:08 (CET)

Nesten 10% har vært innom oss i løpet av en dag, og sett noe over fire sider, men 10% markedsandel har vi ikke. Det totale antall sidevisninger er markedet og vi selger så et antall sidevisninger i dette markedet. — Jeblad 26. mar 2009 kl. 20:17 (CET)

En sak som virker ganske interessant/spennende/morsomt her er at vi fremdeles øker som Haros skriver. For min del hadde jeg ikke blitt overrasket om det var motsatt, at SNLs lansering tok endel av vår vekst, men når vi da vokser, på tross av at de nettopp har åpnet opp så synes jeg det er både svært interessant og gode nyheter! Ulf Larsen 26. mar 2009 kl. 20:39 (CET)

Disse leksika tilhører ulike segmenter og vil aldri gnage på hverandre. Tvert om går trolig de fleste brukerne på snl samtidig innom wikipedia. Det er totalmarkedet som vokser, noe som også går frem av tallene. I dag er wikipedia like naturlig som gugling. SOA 26. mar 2009 kl. 20:59 (CET)

Produksjonsnivået til Store Norske

Noen kjappe analyser av Store Norske viser en døgnproduksjon på omtrent 125 artikler hver dag, hvorav redaksjonen produserer noe over halvparten. Redaksjonens artikler er for en stor del små stubber, men på grunn av formen de har valgt så har de gjennomgående mer informasjon enn våre på samme størrelse. Dagstall for oss i omtrent samme periode er 88 artikler hver dag, men vi har en konkurranse på gang for å fikse på stubber og den drar nok nyproduksjonen noe ned. I praksis betyr det at de har en produksjon i communityen som er en del mindre enn hos oss. At de ville få en betydelig produksjon fra ansatte er det vel ingen som har betvilt. En interessant sak er at de skiller ut en del veldig små artikler som vi ikke hadde latt passere og som vi hadde holdt innen hovedartikkelen. Dette er såvidt mye som 30 artikler hver dag, men det er litt vanskelig å hente ut dette så det kan være vesentlig færre tilfeller. En annen interessant observasjon er at et mindre antall wikipedianere har migrert over til «fienden». Dette er folk som er kjent under fullt navn. Et litt merkelig fenomen er at det som plasseres på brukeren «Redaksjonen» har en veldig tilfeldig fordeling, nesten som om det ikke finnes noen enhetlig metodikk for hva det skrives om. Akkurat det forundrer meg, kanskje de bruker Spesial:Tilfeldig side? ;) — Jeblad 21. mar 2009 kl. 15:39 (CET)

Det er nok en del wikifanter som ønsker seg erfaring fra flere sammenlignbare leksikon. En del vil nok fortsette på Wikipedia igjen. Finn Bjørklid 21. mar 2009 kl. 15:45 (CET)

Jeg har tenkt noe av det samme, og det er da også flere som jeg har sett har skrevet litt der hvoretter de har migrert tilbake. Noen vet jeg også er av de som har vært på litt forskjellige prosjekter. Det som blir litt interessant er jo hvor tungvekterne går over litt tid, og ikke minst om det blir så populært for fagpersoner som de håper og tror. Nå i starten vil de nok satse på å holde produksjonen så høy som mulig, samtidig er det en fare for det kan raskt bli ødeleggende for totalinntrykket. — Jeblad 21. mar 2009 kl. 15:51 (CET)

Det ser ut som om de har en del nyproduserte dubletter, antakelig fordi det er vanskelig å finne frem i søkelistene. — Jeblad 21. mar 2009 kl. 15:56 (CET)

Jeblad skriver at: «En annen interessant observasjon er at et mindre antall wikipedianere har migrert over til «fienden».». Jeg går ut fra at bruken av ordet fienden er ment humoristisk fra Jeblad, men jeg vil uansett klart melde at jeg synes en bør være forsiktig med det. Min holdning til SNLs relansering som et mer åpent leksikon er at det er bra for oss, fordi det gir oss konkurranse. Selv om jeg aldri kan tenke meg å bidra til SNL så har jeg ingen problemer med at andre bidragsytere her velger å skrive på begge leksikon, det kan bidra til at vi får impulser til forbedring som vi ellers ikke hadde fått. Det er da opp til oss som bidrar her å møte nye innspill med et åpent sinn og ta vare på de bidragsyterne vi har - med gode og motiverte bidragsytere har vi gode muligheter til å utvide Wikipedia på bokmål/riksmål, både kvantitativt og kvalitativt. mvh - Ulf Larsen 21. mar 2009 kl. 16:36 (CET)

Det står i hermetegn, i tillegg er det en smiley noen setninger senere. Jeg tipper Petter Henriksen flirer godt av det, og om han ikke gjør det så skal jeg spandere en halvliter neste gang jeg treffer han. Jeg skylder han uansett en halvliter etter treffet i Bergen. — Jeblad 21. mar 2009 kl. 17:50 (CET)

Såvidt jeg forstår omfatter artikkelkrediteringen «redaksjonen» alle som er registert og autorisert fagansvarlige, med mindre vi selv aktivt går inn og endrer krediteringen når vi lagrer. MHaugen 22. mar 2009 kl. 20:03 (CET)

Virker merkelig, et av poengene dems var jo at fagansvarlige skulle krediteres. Det kan jo forklare hvorfor en del skribenter synes å opptre i flere roller. — Jeblad 22. mar 2009 kl. 20:38 (CET)

Etter å ha blitt spurt om å bli medarbeider har jeg nå deltatt på Store Norske ei ukes tid, det betyr absolutt ikke at jeg slutter å jobbe på wikipedia.

Men jeg kan registrere flere forskjeller enn at jeg er lovt opptil 10 000 kroner i året for jobben. Vikigst er at det tar lenger tid få få inn endringer på SNL. Systemet med fagansvarlige vil etter min vurdering i mnage tilfeller gi mindre objektivitet enn vi har på wikipedia, iallfall når den fagansvarlige har et sterkt personlig forhold til emnet. Det er f. eks. påpekt at antroposofen Cato Schiøtz er ansavrlig for fagområdet antroposofi.

En rask gjennomgang av emner jeg er interessert i (men ikke er fagansvarlig for) tyder på at Wikipedia er langt mere oppdatert i aktuelle spørsmål, og ofte har langt fyldigere materiale samt bedre eksterne lenker enn SNL. vindheim 22. mar 2009 kl. 20:15 (CET)

Interessant tilbakemelding, ti tusen virker ikke avskrekkende mye, dvs som motivasjon vil jeg tro det er relativt underordnet for de fleste. En viktigere motivasjon er kanskje det faglige, at SNL kan gi bedre backing enn Wikipedia på bokmål/riksmål kan, for øyeblikket. Håper vi kan få flere slike meldinger fra bidragsytere som har valgt å engasjere seg i begge prosjekter og at vi kan trekke lærdom av de så vi gjør en bedre jobb enn SNL med å ta vare på og utvikle de som bidrar her. mvh - Ulf Larsen 23. mar 2009 kl. 15:12 (CET)

Jeg har gjort og foreslått noen småendringer for å føle litt på systemet. Greit nok, men ting tar tid. Min viktigste erfaring er at omdirigeringssystemet vårt er gull verdt. I SNL fant jeg noen underlige småartikler som fagansvarlig ville ha stående med den begrunnelsen at den riktige artikkelen også fantes (!). Det var vel underforstått at noen kunne komme til å slå opp på feil oppslagsord. I det ene tilfellet ville vi ha løst det raskt med å slette den underlige artikkelen og latt det stå igjen en omdirigering til detr rette oppslagsordet. Ekko 24. mar 2009 kl. 10:07 (CET)

Ekko, jeg lurer på en ting, hvordan teller SNL sine artikler? På en kort artikkel var det en lenke nederst; Litteratur. Jeg klikket på denne og da kom det opp en ny side hvor én boktittel var listet opp. Er sistnevnte å regne som egen artikkel? Altså to til sammen? Finn Bjørklid 26. mar 2009 kl. 16:38 (CET)

Alle aviser og tydeligvis også snl er med i undersøkelsen til TNS Gallup. Jeg foreslår at det søkes om sponsing slik at nowp også blir med her. Ifølge analysebyråer har snl 165 000 artikler. SOA 26. mar 2009 kl. 16:54 (CET)

Undersøkelsene gjøres kvartalsvis på oppdrag fra Mediebedriftenes Landsforening. Avisene henter svært mye informasjon fra Wikipedia. De må da kunne ta med wpno i denne undersøkelsen? SOA 26. mar 2009 kl. 17:21 (CET)

Sigarettmerker og tobakksreklame med illustrasjoner

Siste avsnitt på min diskusjonsside går på at jeg fjernet et foto av et nylansert sigarettmerke, og antydet at omtale av ferske produkter vel er på kanten til reklame. Skribenten ba om utdypning av begrunnelse, men jeg føler det er en sak for Tinget. Men det er noe vi har gått glipp av, når vi har illustrasjoner her som ville gitt bøtelegging dersom de var kommet på trykk i andre norske publikasjoner.(sjekk kategori:sigarettmerker og «prøv» et par)

Mitt syn skulle fremgå av det jeg har skrevet på min diskusjonsside, men jeg ser gjerne at andre også gir synspunkter. Bjørn som tegner 22. mar 2009 kl. 18:37 (CET)

Det er ingen forbud mot slik produktinformasjon, vi skal jo uansett fjerne ting som er reklame, bilder er helt greit. Harry Wad 22. mar 2009 kl. 18:41 (CET)

Eksempel [24]. Harry Wad 22. mar 2009 kl. 18:43 (CET)

En liten preisering: Reklame er kommunikasjon en annonsør selv styrer formen på og betaler for - så reklame i sin egentlig form har vi ikke på wikipedia i det hele tatt. Derfor kan vi skrive og formidle fakta og informasjon om sprit, og alkohol og brennevin og sigarer og piperøking og snus og annet innen næring og nytelse som er godt, dyrt og forbudt uten å komme i konflikt med norsk lov. Tekstreklame eller artikler som domineres av reklamespråkets kjennetegn er POV - og ting vi ikke skal ha. Her synes jeg brukersamfunnet gjennomgående er flinke til å redigere bort eller slette. Se forøvrig: Tekstreklameplakaten. Den kan være nyttig for oss også. mvh 91 22. mar 2009 kl. 19:29 (CET)

Tar bare med noen flere eksempler så det blir helt klart at bilder ikke er noe som i seg selv er ulovlig, det er reklamen som ikke er tillat. dagbladet1 dagbladet2 NRK Aftenposten Aftenbladet. Harry Wad 22. mar 2009 kl. 19:34 (CET)

Jeg er enig med Harry i at bildet er greit (om enn dårlig). Bilder jeg ville reagert på var bilder fra en pågående reklamekampanje med masse irrelevant reklametekst (i selve bildet). Der går vel grensen om ikke reklamekampanjen har fått mye medieoppmerksomhet og bildet er blitt relevant i den sammenhengen. Denne er vel på grensen (en:Kent (cigarette)) nsaa (disk) 22. mar 2009 kl. 20:37 (CET)

Her er jeg enig, et slikt bilde egner seg ikke i artikkel om Kent sigaretter her på wp.Harry Wad 22. mar 2009 kl. 21:04 (CET)

En liten bemerkning. Jeg tror vi overser en viktig faktor. Design er beskyttet. Jeg kan illustrere en artikkel om tepotte med en klassisk og tidløs kina-sak, men fremdeles ikke med Hugo Gropius-tepotten fra Bauhaus/Rosenthal(knust to til nå, overveier om jeg skal tørre å satse på en til) - ei heller med min hjemmefavoritt - den er nyere brukskunst. Til og med IKEA bruker designere. Klart tobakksfirmaene er litt interessert, men jeg føler at vi lett blir noe løsslupne fordi vi liker ting, og overser at designeren(e)s rettigheter tydeligvis ikke er tatt hensyn til. Etter mitt skjønn er det ingenting i veien for å legge ut bilder av de gamle papp-og-voks-tobakkseskene om et par års tid, mens de nye posene som kom omkring 1960 fortsatt må lagres som beskyttet materiale. Jeg har forsøkt å del-skjule etiketter på mine ilustrasjoner - men jeg er kanskje noe streng?

Nå er det vel reklamen du har fokusert mye på i disse kommentarene etter hva jeg har oppfattet. At vi ikke skal kunne illustrere en artikkel for at det er en designere som har designet emballasjen eller produktet virker litt for "overbeskyttende". Om vi skal ta hensyn til slikt kan vi ikke ha bilder av bygninger eller kjøretøy mm. Denne diskusjonen blir litt for søkt etter min mening. Harry Wad 22. mar 2009 kl. 22:26 (CET)

En klar slettekandidat.

Foto: Herman Ferre

I Norge har vi en "Freedom of visage"-lovgivning som sier at alle bilder er tillatt, med mindre det er snakk om portretter tatt i privat sammenheng eller det er bilder av kunstverk. Bygninger og annen omgivelse er eksplisitt lovlig å bruke fritt. Om vi ikke kan ta bilder av noe noen har designet, er vi straks over i amerikanske tilstander. Petter Bøckman 23. mar 2009 kl. 12:22 (CET)

Jeg er ikke i tvil om at jeg har lov til å ta bilder til min private samling - problemet, slik jeg ser det, er hva en kan legge ut via Commons. Amerikanerne har løst noe ved å erklære enkelte forhold som av offentlig interesse (PD = Public Department) og legger ut filmstjerner og annet under denne lisensen, som stopper bilder fra å bli overført til vår WP. For vårt vedkommende er det oftest spørsmål om hva som er «åndsverk» eller ikke. Der kan man selvsagt legge seg på en høykulturell linje - men som jeg forsøkte å vise, er der snublesteiner også der. Foruten Bauhaus-designere, finner vi anerkjente kunstnere som har laget både varemerker og reklamer. Mange firma-logoer og etterhvert også emballasje, har mottatt mye omtanke uten at vi alltid har adgang til detaljarbeidet. Kan jeg legge ut bilde for eksempel av et arbeide av en av våre mest internasjonalt anerkjente brukskunstnere og hevde med god samvittighet at dette er er da ikke kunst og følgelig fritt fram? Hvis svaret er nei, slik jeg mener er rett, hvor går da grensen? Før eller etter en sigarettpakke? (kanskje der er et forsvar for masseprodukter som er en del av vår nåværende hverdag? Hva med fajanse og porselen?) Mener du (PB) at jeg kan legge ut foto av en Dunhill-pipe med deres «logo» synlig? Logoen (The White Spot) er uendret fra 1920-årene, men pipemodellen er fra 1950-årene, og særutformet som et stykke brukskunst. Jeg opplever det som vanskelig. Det hadde vært noe enklere med en av standardformene som alle merker har. Kanskje løsningen er å fotografere bare et utsnitt av pipen?

Det er mulig at min WPverden er vanskeligere enn den behøver å være på dette feltet, men det er slik jeg har oppfattet summen av alle diskusjonene som har vært om dette. Bjørn som tegner 24. mar 2009 kl. 00:28 (CET)

Bjørn to ting, du nevnte at bildet var ulovlig «reklame og copyrightvio». At det kan regnes som ulovlig reklame mener jeg at klart kan avvises, det har vi mange eksempler på her. Om Commons mener at det er "copyrightvio" så får de slette den på Commons, men det er ikke ulovlig i Norge. Bilde av en Audien som ligger her må også slettes om vi skal bruke din definisjon av hva som vi kan gjengi av foto her. Om dette er en ny retning her på no.wp så tror jeg ikke at det blir så mange fotos her. Vi må vel også fjerne de fleste bilder av nyere bygninger spesielt om d er tegnet av kjente arkitekter eller har et skilt med firmanavn. Vi har altså hundrevis av bilder som nå slettes om vi skal bruke din definisjon av lovverket. Er det ikke enklere at du bare innrømmer at du var litt for rask når du fjernet det bilde? Harry Wad 24. mar 2009 kl. 00:55 (CET)

Bjørn, jeg ringte ABM (som er de som sysler med lovgivningen omkring dette her til lands) og spurte spesifikt om bruken på Wikipedia Commons, og bruken på nett i Norge. De svarte at man står fritt til å ta bilder av alt i Norge, men at offentligjøring av portretter av privatpersoner (dvs folk som ikke "står offentlig frem") ikke er lov, og at man ikke har lov å tjene penger på bilder der et kunstverk er hovedmotivet, uten eiers samtykke. Resten, bygninger, kjøretøyer, landskaper, folkemengder etc kan man ta bilder av og gjøre penger på så mye man vill. Jeg spurte spesifikt om reglene i henhold til fri lisens (slik som kreves her på WP.no), og de konkluderte med at alt annet enn bilder av personer utenfor offentlig rolle og kunstverk kan legges ut fritt av fotografen.Petter Bøckman 24. mar 2009 kl. 08:51 (CET)

Vi skal ikke fjerne bilder. Nå må dere slutte med disse vansindige copyright-debattene. Vi trenger en liberalisering av rådende tolkning her når det gjelder copyright - ikke en mer restrektiv linje.Ezzex 24. mar 2009 kl. 01:55 (CET)

Vi bør vel ha retningslinjer og tolkninger som gjør at vi med sikkerhet kan si at bidragsytere slipper å få seriøse søksmål etter seg. I denne forbindelse har jeg to spørsmål: Dersom man lovlig tar et bilde i Norge, vil dette bilde da være lovlig i USA selv om å ta et tilsvarende bilde er ulovlig der? Da tenker jeg kun opphavsrettmessig og ser bort fra eventuelle andre lover som kan gjøre bilder ulovlig. Så langt har jeg tatt bilde av over 100 år gamle bygninger, men det er noen nyere vi kanskje burde hatt bilde av her. At bilder hvor bygningene tilfeldigvis er med er greit, har jeg oppfattet som i orden, men hva når bare den aktuelle bygningen og tilhørende kunstnerisk utsmykning er motivet? Jeg ser at den nye operaen er avbildet, men det er jo ikke lov å kjøre for fort bare fordi noen har gjort det før deg og sluppet unna. Ters 24. mar 2009 kl. 09:41 (CET)

Bilder av bygninger er i Norge håndtert i et eget unntak så du kan ta bilder så mye du vil. Du kan derimot ikke «kopiere» en bygning uten å få lov av den som tegnet bygningen fordi det er et verk. Det vil si at du kan ta bilder av operaen, men du kan ikke lage en kopi i hagen. Du kan også ta bilder der kunst kommer med, men ikke er hovedmotivet. Spesielt på offentlig sted eller vei, eller der det er en del av en bygning. Det samme gjelder bilder av ikke-offentlige personer på offentlig sted. Hvorvidt andre kan endre et bilde slik at noe som ikke er hovedmotivet blir det er for deg som fotograf og opplaster uinteressant.

En god del bilder havner også i kategorien illustrasjoner og er lov å bruke selv om en del mener vi ikke skal bruke slike. Det har mer med disses politiske syn enn med legale grenser for hva vi kan bruke. Bilder må i slike tilfeller være en del av en omtale, og selv om omtalen brukes noe annet sted enn på Wikipedia så påvirker ikke dette om bildet er en holdbar illustrasjon. Se også #Kopirett, åndsverk og Wikipedia versjon 42…

For personer så er det en litt merkelig grensegang rundt hva som er identifiserbart; en trenger ikke å avbilde ansiktet for at dette skal værre mulig, men samtidig så holder det ikke at personen gjenkjenner seg selv. Et gatebilde med mennesker som ikke kan identifiseres er dermed greit. Under visse forhold slik som offentlig opptog er det ingen slik begrensing. Høyoppløselige panorerbare og zoombare bilder kan medføre et problem, men ei jeg spurte mente at slike bilder vanskelig vil kunne oppfattes som et bilde hvor personene er hovedmotiv. En diskusjon om slikt pågår i forbindelse med Google StreetView og Sesams Gatebilder.

Opphavsrett til åndsverk er en litt merkelig miks av lovverk i landene hvor verket har oppstått, hvor det er publisert og hvor et eventuelt brudd forekommer. WMF går i de fleste tilfeller fri fordi kommer det et krav om sletting vil de kunne avskjære aksjoner ved å fjerne materialet. Den som løper en reell risiko er den som publiserte materialet, og det er den som lastet det opp i Norge (eller annet land). I noen få tilfeller kan administratorer løpe en risiko ved grov uforstand, men forutsetningene for at dette skal skje er svært liten i et åpent prosjekt. Jeg har skrevet noe om dette på Wikipedia:Administratorers ansvar. Siden er ikke ferdig for det ble en diskusjon om vi skulle ha den. Diskusjonen går omtrent på om vi kan hevde villfarelse hvis vi har siden og at enkelte hevder at det er usikkert hvem som er innenfor og utenfor de aktuelle lovenes virkeområde og dermed så skal vi ta utgangspunkt i at alle er utenfor.

Det står en god del på Wikipedia:Retningslinjer for billedbruk som gir svar på forhold som er diskutert tidligere i tråden. — Jeblad 24. mar 2009 kl. 10:14 (CET)

Når det gjelder bilder av bygninger i Norge så er åndsverksloven helt klar i § 24 står det: Byggverk kan fritt avbildes. [25]. I andre land kan det være andre lover som ikke tillater dette, f. eks. i Italia og Frankrike. Nina 24. mar 2009 kl. 12:17 (CET)

Det som Bjørn prater om er vel om det skulle stå et reklameskilt eller en logo på bygningen. Uansett så blir dette flisespikking og synsing. Jeg vil gjerne se en referanse til en rettskraftig dom for dette som Bjørn mener er et problem. Det er uansett et ikkeproblem for no.wp. Det bildet som Bjørn fjernet er lovlig for oss å illustrere artikkelen med og er ikke ulovlig reklame, fjerningen av det bildet var feil. Bjørn bør selv sette det tilbake uten mer dikkedarer, ikke la dette bli en redigeringskrig. Harry Wad 25. mar 2009 kl. 13:11 (CET)

Jeg har forstått at jeg befinner /befant meg i en rettsvillfarelse. Men jeg synes at illustrasjon til et nylansert merke bør gis i norsk versjon, ikke baltisk. Bildet er ett og slett for dårlig - spesielt siden det også inneholder en Marlboro. Siden jeg selv ikke røker filtersigaretter, men rullings, må jeg derfor be om at noen som er interesserte hjelper med den biten.

Ellers opplever jeg at vi nærmer oss noe avklaring på hva vi kan legge ut av bilder: Det vi ser til daglig er stort sett fritt, bare det ikke er kunst. Bygningsinteriører kan diskuteres?

Logoer er nokså frie? De bør helst stå på hus? Design er et vanskelig område, der enkelte har fått ry som kunstnere tross masseutbredelse av produkter (serviser fra bl.a. Figgjo Fajanse med designernavn på undersiden er fri eller ikke? Møbler, f.eks. Vi har en del kjente skandinaver som gjerne kunne trenge både artikkel og illustrasjon.) Det jeg forsøker å spørre om, er om der er forskjell på kunst og brukskunst. Og om det er forskjellige regler for forskjellige sektorer, slik at sære bilmodeller er OK selv når designeren er kjent (det hender knapt lengre at der bare er en, men Issigoni og Porsche er kjent som hovedutformere av modeller). Jeg vet ikke, så jeg håper noen tar seg bryet med å gi et detaljert svar i den grad mine eksempler er brukbare til det. Bjørn som tegner 25. mar 2009 kl. 15:08 (CET)

Vi har lov til å bruke logoer i artikler som omtaler firmaer og lignende, men vi har ikke lov å gjøre endringer i dem. Selve logoene er heller ikke frie og da mener enkelte at vi ikke skal ha dem. Dette er dels en praktisk avgjørelse (vi må ha dem her) dels en politisk avgjørelse (noen liker ikke betingede bilder). — Jeblad 26. mar 2009 kl. 11:28 (CET)

Ranking av bokmål vs nynorsk vs andre språk i søkeresultater

Det er kommet et spørsmål om hvordan søkeresultater kan samsorteres når en lager trefflister med treff både i bokmål og nynorsk, eller tilsvarende nært beslektede språk og målformer. Dette er ikke noe som blir gjort i dag. Det finnes en løning men da plasseres sekundære treff i en egen resultatboks, men vi har ikke tatt ibruk denne løsningen. Hvis vi skulle velge å lage en «omforent liste», hvordan skulle denne være? En mulighet er å velge den ene artikkelen som viktigere enn den andre, og plassere denne først, men hvem er den beste og viktigste? Den største? Og hva er gode mål for noe slikt? Hva når det ene språket ikke er forstått av majoriteten av leserne, slik som samisk? Det kan virke som om slike søkeresultat må vektes mot brukerens preferanser på noe vis. Muligens må en velge et av språkene brukeren har i nettleserens preferanser, eller et en kan utlede fra disse, for ellers risikerer en at teksten kommer på et for leseren uforståelig språk. Har brukeren norsk som preferanse så er det sannsynlig at bokmål og nynorsk begge kan brukes, men vi kan ikke anta at samisk er forståelig. Tilsvarende vil dansk ikke implisere at færøyisk er forståelig, men færøyisk kan implisere at brukeren kan dansk. [26] [27] — Jeblad 26. mar 2009 kl. 08:42 (CET)

kan man kopiere en hel artikkel fra SNL ?

Jeg har kommet over en biografi på SNL som er ganske utfyllende. Må si at jeg har lyst til å kopiere hele artikkelen og oppføre SNL som kilde. Kan en gjøre det ?Ezzex 26. mar 2009 kl. 10:39 (CET)

Nei. Ulf Larsen 26. mar 2009 kl. 11:00 (CET)

Etter min mening så kan vi ikke det på grunn av uklarhet rundt lisensieringen og at det er et uttrykt ønske om å endre lisensieringen på Wikipedia. Den frie lisensen til SNL kan tolkes som at de godtar både GFDL og CC-by-sa, men det kan også være at de bare godtar GFDL eller også at de har en helt annen oppfatning av hva som ligger i lisensieringen. Slik jeg leser den så er innholdet «gratis å bruke og ellers etter Åndsverksloven», og så er det noe mer som er litt diffust. — Jeblad 26. mar 2009 kl. 11:05 (CET)

Artikkelen på SNL står oppført som en NBL-artikkel. NBL: Rettighet (lisens): fri [28].Ezzex 26. mar 2009 kl. 11:06 (CET)

Dette må avklares innen en kan bruke stoffet her og avklaring betyr kontakt mellom Wikimedia Foundation og SNL. En kan lenke til artikkelen (om den er relevant/god) og en kan sitere mindre deler, men å bruke hele artikkelen er utelukket før vi er helt sikre på at vi ikke får problemer med slik bruk, så svaret er nei. Ulf Larsen 26. mar 2009 kl. 11:10 (CET)

Nei og nei, og uansett andre grunner er min hovedgrunn at hensikten med to (2) leksikon er at de er forskjellige. Hvis vi begynner med klipp-og-lim blir vi ikke bare et enkelt avskrivningsbyrå, men vi gjør den viktige forskjellen til en eneste grå sump. Dessuten, det står veldig mye bra i bøker også, og vi har hittil klart oss utmerket uten å drive avskrift av fra disse. Finn Bjørklid 26. mar 2009 kl. 11:15 (CET)

Greit, men jeg regner med at jeg kan bruker artikkelen som referanse osv. - og at jeg kan kopiere mindre segmenter av den? Ezzex 26. mar 2009 kl. 11:20 (CET)

Helt uproblematisk å bruke den som referanse + å sitere fra den, det gjør vi jo hele tiden og det er vel innenfor norsk/internasjonal lov. Ulf Larsen 26. mar 2009 kl. 11:39 (CET)

På samme måte som vi ikke bruker oss selv som referanse så bør vi ikke bruke andre leksikon som referanse. — Jeblad 26. mar 2009 kl. 11:56 (CET)

Riktig, men det gjelder de anonyme artiklene, til tross for at man blir forledet av den odiøse merkingen med «kvalitetssikringen» - hva enn de nå måtte mene med dét. Men enkelte av artiklene har en forfatter, til og med en anerkjent forfatter, som artikkelen om Henrik Ibsen og er således både interessant og greit å bruke som referanse. Men vi bør ikke basere vår artikkel utelukkende på kun en kilde som STL, men sørge for bra spredning på kildene. Alle artikler hos SNL som behandler naturmedisin og såkalt alternativ behandling bør vi derimot sky som pesten da det er noe av det groveste man finner på internett utenfor VGs debattsider. Finn Bjørklid 26. mar 2009 kl. 12:41 (CET)

Store Norske Leksikon består også av verk som de har digitalisert og Norsk biografisk leksikon som du refererer til er et av dem. Det er ikke utgitt under er fri lisens iallfall ikke de artiklene jeg har sett på. Jeg ville ikke ha betenkeligheter med å bruke det som kilde sammen med andre kilder, altså legge en lenke til det under eksterne lenker. En del av disse artiklene er ganske gode bla. en del om arkitekter som er skrevet av Åse Moe Torvanger som var kunsthistoriker med en doktorgrad. Kopiere artikler bør vi uansett ikke gjøre slik det er skrevet over. Om det ikke er opplysninger som er kontroversielle så trenger sjelden slike artikler mange referanser til kildene, det er ofte nok å liste dem under artikkelen. Nina 26. mar 2009 kl. 12:26 (CET)

Jeg har vært gjennom en del artikler fra Norsk biografisk leksikon, og deler Ninas oppfatning av at det ser ut til at de ikke er fritt lisensiert. Som henne mener jeg også at de skiller seg fra innholdet i selve SNL. Generelt er et fagleksikon om et spesielt tema langt mer gjennomarbeidet enn et allmennleksikon, og det er svært dyktige folk de har fått inn til å skrive biografiene, så jeg nøler ikke med å bruke dem som kilde. Cnyborg 26. mar 2009 kl. 17:54 (CET)

Jeg har brukt NBL-artikler i snl.no for å finne faktaopplysninger ved en del stubbutvidelser. Jeg antar at disse i all hovedsak er korrekte, dog ikke heilt oppdatert for levende personer. Men som heilhet virker mange artikler mer biografiske enn leksikalske. En del av dem er også prega av forfatterens beundring av personen. Noen nokså tilfeldige sitater for å belyse dette: "Med sin evne til å sette seg inn i problemstillinger og med sitt suverene grep på både detaljer og lange linjer fikk han inngående kjennskap til vårt politiske liv." (Egil Sundar) "Impulsiv som han var, kunne han dra en pengeseddel opp av lommen og gi til en medarbeider han syntes fortjente det." (Gunnar Nilsen) "Kombinasjonen av kunnskap og fryktløshet, hjulpet av en fotografisk hukommelse, satte ham i stand til å hanskes med de fleste temaer og personer." (Kjell Arnljot Wig) "[Brynjulf] Bull var en eminent møteleder. Med god oversikt over saken og med sin avvæpnende humor holdt han liv i forsamlingen i selv de mest trivielle saker." Det er sikkert mye rett i disse betraktningene, men jeg usikker på om din forsvarer plassen i et leksikon. GAD 26. mar 2009 kl. 21:07 (CET)

Snø i pensumet?

Artikkelen Snø her på Wikipedia er foreslått som pensumtekst [29] sammen med SMSer fra Mads Gilbert og Kronprins Haakons bryllupstale. [30] Bakgrunnen er LNUs sakprosa-utvalg 1700-2009 som er en ny sakprosakanon for ungdomsskolen og videregående. I løpet av neste år skal de til sammen 45 tekstene utgis i bokform. — Jeblad 21. mar 2009 kl. 18:17 (CET)

Morsomt og en oppmuntring! Ellers er det jo en god del tekster der som har «falt i fri», kan kanskje være noe å gripe fatt i for våre venner på Wikikilden, så kan tekstene lenkes fra artikler om vedkommende forfattere her. Ulf Larsen 21. mar 2009 kl. 18:30 (CET)

En ting er vel å skulle gå løs på en Wikipedia-artikkel som pensumtekst, en annen ting er å skulle ha Wikipedia og Twitter på pensumet slik som det er foreslått av tidligere Ofsted-sjef (Office for Standards in Education), Sir Jim Rose. Han er utnevnt til å fornye grunnskole-pensumet i England.[31] Dette virker helt fjernt for meg, Wikipedia og Twitter er verktøy og ikke noe annet. Den andre verdenskrig og Viktoriatiden er historiske hendelser som påvirket verdenshistorien. Formidling av informasjon om hendelser blir aldri viktigere enn hendelsene. — Jeblad 25. mar 2009 kl. 11:49 (CET)

Norskfaget (engelskfaget i Storbritannia, og tilsvarende i andre land) dreier seg like mye om produksjon av tekster som å lese, og det å kjenne forskjellige redskaper for tekstproduksjon ligger gjerne inne i faget. Et av målene i norsk etter 10. trinn er «bruke tekstbehandlingsverktøy til arkivering og systematisering av eget arbeid», mens det i de grunnleggende ferdigheter heter at «å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer» og «det [er] viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder». I dette ligger blant annet å lære elever hvordan man kritisk leser en tekst på en wiki, ved å sjekke historikken (er det en stabil artikkel, er det navngitte brukere, når ble den sist oppdatert osv.), hvordan man skriver og tar vare på arbeidet i forskjellige plattformer og hvordan man leser sammensatte tekster. For å ta de artiklene du nevner: Innholdet i artiklene er viktig i samfunnsfag, hvordan man skal lese dem er viktig i norskfaget. Cnyborg 25. mar 2009 kl. 13:59 (CET)

En annen artikkel om det her er publisert i dag, Dagbladet: Twitter viktigere enn andre verdenskrig. Men joda, jeg ser poenget ditt med en pensumtekst i norskfaget vs en pensumtekst i samfunnsfag. — Jeblad 25. mar 2009 kl. 18:31 (CET)

Jeg la merke til artikkelen i Dagbladet. Det ble en del bråk da K06 (Kunnskapsløftet) kom, fordi det ikke lenger er obligatorisk å lære om andre verdenskrig. Det står i stedet at man skal innen utgangen av tiende trinn skal gjennom målet «lage spørsmål om sentrale internasjonale konfliktar på 1900-talet og i vårt eige hundreår…». Realiteten er at ingen historielærer vil la elevene gå ut av skolen uten å ha lært om andre verdenskrig. I England er situasjonen til en viss grad den samme, men det er feil når de skriver at andre verdenskrig ikke lenger skal være obligatorisk læring. Kikker man på artikkelen som er grunnlaget for det Dagbladet har skrevet (hvilket journalisten antagelig ikke brukte så mye tid på) ser man at dette dreier seg om barnetrinnet (primary school), og at på ungdomstrinnet (secondary school) skal andre verdenskrig fortsatt være obligatorisk læring i Storbritannia. Meningen er å forhindre at man lærer det samme på barne- og ungdomsskolen, for slik det er nå tar andre verdenskrig og viktoriansk tid opp veldig mye tid på begge nivåer, mens andre viktige epoker i britisk historie utelates helt. En slik ordning vil f.eks. gjøre det mulig for en skole som ligger like ved romerske ruiner å fokusere på Romersk Britannia på barneskolen, og bruke synlige spor av historien i undervisningen; tilsvarende vil en skole som ligger rett ved en flybase fra andre verdenskrig kanskje velge å uansett fokusere på den perioden. Man kan også se på hvilke spesialområder lærerne på skolen har og velge et pensum som gir elevene best mulig utbytte på et trinn hvor det ikke er faktabiten som er det viktigste, men grunnleggende forståelse av hva historie er og hva tidligere tider kan fortelle dagens mennesker. Cnyborg 26. mar 2009 kl. 00:14 (CET)

Legg merke til at det truleg er den gode artikkelen om snø på Nynorsk wikipepedia som er vald ut. Hogne 27. mar 2009 kl. 09:30 (CET)

Det er veldig fint at nynorskutgaven får oppmerksomhet på denne måten. Haros 27. mar 2009 kl. 11:14 (CET)

Update information about localisaton on translatewiki.net

• Currently 99.06% of the MediaWiki messages and 95.48% of the messages of the extensions used by the Wikimedia Foundation projects have been localised. Please help us help your language by localising and proof reading at translatewiki.net. This is the recent localisation activity for your language. Thanks, GerardM 27. mar 2009 kl. 09:34 (CET)

Dialogboks for å snakke med skribentene

Meldingsutveksling i to forskjellige rom, ett for en artikkel om «Taunus» og en for «Barn». Brukeren står i rommet «Romfart» og der er det ingen åpen tråd. Skrives det noe i tekstboksen så skapes det en ny tråd for «Romfart». Det er mulig å velge noen utvalg av rom som følges, men kommer det beskjeder som er viktige nok (artikler brukeren har redigert på) så vil det uansett åpnes en ny tråd.

Det er litt vanskelig å få en god dialog på Wikipedia når en skal hjelpe noen i en skriveprosess, diskusjonssidene gjør det hele til en langdryg prosess. En løsning som har vært luftet er å ha en dialogboks på samme måte som på Facebook, den er nederst i vinduet på dette nettstedet. Det er minst to alternativer, enten at dialogen følger artikkelen eller at den følger brukeren. Hvis den følger artikkelen så vil de som gjester artikkelen legges til en gjesteliste for dialogboksen slik at de kan skrive og lese i boksen. Dette gir et lukket forum for artikkelen som ikke er logget, i alle fall ikke uten at de involverte skriver ekstra kode. Alternativet er å skrive med en bestemt samtalepartner slik som det skjer på Facebook.

Det er grunn til å tro at dette vil påvirke mengden troll i artikkelen, da de vil få svar fra folk som reagerer på skriveriene. Det er også grunn til å tro at det vil påvirke mengden gode bidrag ved at skribenter får positiv tilbakemelding. Dessverre er det også grunn til å tro at det vil bli en del negative dialoger knyttet til dette, så usiviliserte samtalepartnere må kunne kastes ut på et eller annet vis. Det kan også virke som om noe slikt vil øke samarbeidet om redigering av artiklene, og at diskusjonssidene vil bli stedet der en skriver en notis om artikkelen, men uten selv å bearbeide artikkelen.

Hva mener resten av folket om noe slikt, er det noe vi ønsker? Vil det kunne løse problemer eller vil det eskalere dem? — Jeblad 17. mar 2009 kl. 07:43 (CET)

Hva med en aktiv dialogboks til brukerne, men som kun kan betjenes av administratorer og patrollere ? Da slipper man ihvertfall at det vil kunne bli misbrukt i større omfang. KEN 17. mar 2009 kl. 09:15 (CET)

Dette tror jeg er ting som kan spilles inn til Usability-prosjektet, som har endel MediaWiki-endringer rundt fornying av brukeropplevelsen (og også ganske mye penger for å få det til å fungere...). Laaknor 17. mar 2009 kl. 09:52 (CET)

Det er flere løsninger som kan brukes for å begrense misbruk, så dette problemet er kanskje ikke så stort som en skulle tro. Omfanget av den nødvendige koden er ikke så stort så lenge en ikke har intensjoner om å integrere med andre systemer og ikke vil lage historikk for dialogene. — Jeblad 17. mar 2009 kl. 10:52 (CET)

Jeg skjønte ikke helt hvordan dette skulle fungere i praksis.. Kan noen prøve å forklare det igjen? -- Hans-Petter 27. mar 2009 kl. 17:58 (CET)

La til en mockup av en slik dialogboks. Det hele fungerer som en blanding av messenger og et forum. Tråder skapes når noen skriver mens de står på en side, og andre med interesse for denne siden vil få beskjeden om de er pålogget. Det gjør at en kan kommunisere med de som skriver på en side. Typisk vil en da følge med på meldinger om denne siden fra en skriver der og en tid etterpå. Når siden ramler av interessehorisonten så slutter meldingene å komme. Det må inn et eller annet vis å formidle hvem som følger siden utover det viste med en lenke ([alle]) for å få opp en oversikt. Kanskje er det tilstrekkelig å vise hvor mange som følger den, for normalt vil en ha en følelse av hvor mange det skal være. Hvis en har en diskusjon med en enkelt annen skribent kan da lenka vise tallet 2 ([alle (2)]). — Jeblad 28. mar 2009 kl. 17:43 (CET)

Wikitravel

Er det ønskelig med lenker til prosjekter som wikitravel i wikipedia? Jeg fjernet en lenke i artikkelen Aure, men en IP vil gjerne ha den liggende. Vil gjerne høre hva andre mener om dette. Mvh Hoppedal 28. mar 2009 kl. 21:25 (CET)

Vi har flere lenker dit. Jeg sier: Fjern dem alle. De er ikke etterrettelige. Hvem som helst kan legge inn hva som helst der. Du ville ikke at Norge (som en:Norway) skulle lenke til Norway travel guide - Wikitravel, vel? Artikler om mindre steder er neppe bedre. WP:EL sier da også: «Ikke lenk til sider som innholder faktafeil og/eller uverifisert originalforskning, herunder sider som bare inneholder privatpersoners meninger.» Dette beskriver Wikitravel generelt og denne siden spesielt – det er kun meningene til 85.19.187.20 (diskusjon · bidrag) som kommer frem der. — the Sidhekin (d) 28. mar 2009 kl. 22:05 (CET)

Er av samme oppfatning, og fjerner lenken igjen (selv om jeg ser at noen nå har patruljert og godkjent lenken...) - Hoppedal 28. mar 2009 kl. 23:49 (CET)