Wikipedia:Tinget/Arkiv/2008-51

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Arkivering av Tinget

Da jeg nå bruker et standardscript for arkivering, er det andre begrensninger og muligheter enn det egenhacka scriptet som ble brukt før. En begrensning som kommer til å slå til i nyttårsuka er hvordan ukenr beregnes og relateres til år. Uke 1 er den uka i året med den første torsdagen. Uke 1 2009 begynner 29. desember. 29. desember 2008 er derfor i uke 1 2009. Arkiveringsskriptet, derimot, vil arkivere innlegg fra 29. desember i arkivet for uke 1 i 2008. Vi bør derfor endre hvordan arkivering foregår. En mulighet er å gå over til månedsarkiv, en annen til å gå over til løpende arkivering. Det finnes også andre løsninger. Se en:User:MiszaBot/Archive_HowTo for inspirasjon. Pga ferietid er jeg selv bare sporadisk innom, men hvem som helst kan endre arkiveringsparametrene i toppen av Tinget når man har blitt enige om ønsket arkiveringsmåte. ZorroIII 22. des 2008 kl. 00:42 (CET)

Uten at jeg har sett på denne konkret har vi i hvertfall klart å implementere korrekt ukenummer i {{ISOYEAR}} og {{ISOWEEK}}. Førstnevnte vil arkivere 29. desember 2008 korrekt i isoår 2009. nsaa (disk) 22. des 2008 kl. 00:56 (CET)

Det er logikken i archivebot.py som må oppdateres i så fall, scriptet kan ikke bruke maler til bestemmelse av arkivnavn. ZorroIII 22. des 2008 kl. 01:09 (CET)

Tror det vil bli vanskelig å få folk til å signere med en mal, så tror forsøk på en slik endring er bortkastet tid. — Jeblad 22. des 2008 kl. 01:43 (CET)

Nå tror jeg du har missforstått. ZorroIII 22. des 2008 kl. 18:19 (CET)

Kan vel ikke være enormt vanskelig å flytte de innlegga som blir feilarkivert manuelt? Kan godt gjøre det jeg om ingen andre vil. Jon Harald Søby 22. des 2008 kl. 03:08 (CET)

Om det ikke kommer opp alternativer så kan du regne med at du får jobben! ZorroIII 22. des 2008 kl. 18:19 (CET)

Vintersport, julemat og annet

Det er en del ting som er typiske sesongaktiviteter, og antall søk går opp i perioder. Noen av disse tingene mangler vi artikler om. For eksempel mangler vi artikler om vintersport slik som alpinanlegg, og vi mangler artikler om en del typer julemat. Når vi lager artikler om matretter så bør vi passe på å lenke til Wikibooks:no:Kokebok. Vintersport er litt morsomt, for mye av dette er så vanlig at jeg tror vi har litt vanskelig for å se se det. Det finnes en del store hyttebyer, og noen av disse er større enn småbyene i Norge. For å gi et inntrykk av dimmensjonene på turistnæringen; i Valdres er det omtrent 19 000 innbyggere, mens det ved fullt belegg i påsken kommer 170 000 turister. Da blir relativt små alpinbakker i ensomt beliggende fjellbygder like viktige som bakken i Varingskollen, og en fast bakke for skileik ved et hotell like viktig som Holmenkollen – for å ta litt i. Det finnes også veletablerte skiruter i fjellet, og disse bør vi også se på om har relevans, og da trenger vi regler for hvordan vi navngir dem. «Karl Johan» over Besseggen er velkjent, men hvordan navngir vi skiløyper? Kanskje Turistforeningen har noen tanker om dette? Vi bør derfor se om vi kan få komplettert de listene vi har over slikt, og kanskje også skrive artikler der det er mulig. — Jeblad 22. des 2008 kl. 14:23 (CET)

• Liste over norske alpinanlegg (Kategori:Alpinanlegg i Norge)
• Liste over norske hoppanlegg (Kategori:Hoppbakker i Norge)
• Julemat (Kategori:Julemat)

Gode tanker dette. Jeg har skrevet om noen hoppbakker, men det gjenstår fremdeles en god del, både norske og utenlandske (bl.a. mange av de som brukes i verdenscupen). Om noen skulle få lyst til å prøve seg, så finnes masse informasjon både på tysk og engelsk på Skisprungschanzen-Archiv - 232 hoppbakker bare i Norge burde rekke ganske langt, selv om det ennå er noen mindre hoppbakker som ikke finnes der. Blue Elf 23. des 2008 kl. 10:29 (CET)

Skal prøve å lage ei (ikke så veldig lang) liste over norske hoppanlegg senere hvis ingen kommer meg i forkjøpet. Blue Elf 23. des 2008 kl. 10:34 (CET)

Siste døgns vandaliseringer

Det har vært en del vandaliseringer siste døgn. En del folk har gjort en kjempejobb med opprydding. Skal vi gjøre noe med dette, det vil si be om en «check user» og deretter melde inn vandaliseringen til abuse-kontakten hos vedkommendes ISP om denne lar seg identifisere? — Jeblad 18. des 2008 kl. 10:06 (CET)

Om det er mulig så kan dette være en grei konsekvens, slikt kan også virke preventivt. Harry Wad 18. des 2008 kl. 10:13 (CET)

Jeg støtter også forslaget, siden vandalismen var såpass massiv. --Eivind (d) 18. des 2008 kl. 10:14 (CET)

Jeg også, de hadde en tung jobb som ryddet. Harald Haugland 18. des 2008 kl. 10:18 (CET)

Støttes Laaknor 18. des 2008 kl. 13:08 (CET)

Støttes Soulkeeper 18. des 2008 kl. 13:15 (CET)

Støttes Ulf Larsen 18. des 2008 kl. 13:26 (CET)

Støttes Blue Elf 18. des 2008 kl. 14:21 (CET) TOR ja... blæh! Blue Elf 18. des 2008 kl. 21:52 (CET)

Støttes Bjoertvedt 18. des 2008 kl. 15:00 (CET) Men neppe noe å hente hos ISP, de (vi) tar normalt ikke affære overfor kundene på slikt.

Støttes Hans-Petter 18. des 2008 kl. 15:07 (CET)

Resultatet fra CU sier at det ikke er mulig å identifisere personene/ISP, da det ble brukt TOR. Det sier derimot at det er stor sannsynlighet for at det er samme personen som har gjort vandalismen på alle kontoene. Laaknor 18. des 2008 kl. 16:23 (CET)

Det har tidligere vært snakk om å blokkere alt fra TOR på permanent basis. Er det tekniske utfordringer som gjør at dette ikke har skjedd enda? - Soulkeeper 23. des 2008 kl. 19:33 (CET)

Eller for å spørre mer presist; hvorfor har Torblokkeringsbot vært inaktiv siden jan 2008? Prøvde å søke etter gamle diskusjoner men fant ikke noe. - Soulkeeper 23. des 2008 kl. 22:50 (CET)

Jeg stoppa boten da det ble sagt at en sentral løsning var på plass. Den kan sikkert fyres opp igjen, men den har sikkert rusta litt i mellomtida.... ZorroIII 23. des 2008 kl. 23:02 (CET)

Ser jo ikke ut som vi har noen fungerende sentral løsning, så ja det høres ut som en god ide å plukke frem rusthammeren. - Soulkeeper 23. des 2008 kl. 23:23 (CET)

Rust banka bort (måtte inn med gzip-støtte, bla), men nå kjører den en runde ihvertfall. ZorroIII 24. des 2008 kl. 00:40 (CET)

Det lover godt for julefreden. - Soulkeeper 24. des 2008 kl. 14:45 (CET)

Toolserver

Det er på gang en egen toolserver for Wikimedia Norge etter at laaknor fikk en nettbutikk til å sponse server. Hans arbeidsgiver stiller linje og plass for serveren. La oss forgylle han og hans kontakter med virtuell julemarsipan ved første anledning! — Jeblad 18. des 2008 kl. 15:09 (CET)

Fantastisk bra Laaknor - håper virtuell marsipan er like bra som Odense sitt. God jul mvh Prillen

Virtuelle er nok bedre for meg ;) Laaknor 18. des 2008 kl. 15:26 (CET)

Eller en liten rødbrus på julebordet om du kommer dit. Ellers så pleier jeg å ha med men noen gode Cigarer. Harry Wad 18. des 2008 kl. 15:39 (CET)

Flott – og lykke til! Marsipanen tok jeg selv av hensyn til din intoleranse. —Helland 18. des 2008 kl. 16:07 (CET)

Betyr det at speiling av de nordiske versjonene blir liggende på egen server? SOA 18. des 2008 kl. 17:05 (CET)

Det betyr ikke at Wikipedia for bokmål/nynorsk blir liggende på en egen server i norge, men at man har et sted å kjøre verktøy som boter og andre støtteverktøy (tools) for Wikipedia. Laaknor 18. des 2008 kl. 17:09 (CET)

Kan jeg få konto på en slik server? —Helland 19. des 2008 kl. 14:17 (CET)

Ja, bare noen hjelper meg å lage noen retningslinjer for hva den skal brukes til ;) Laaknor 19. des 2008 kl. 21:25 (CET)

Serveren er operativ. Toolserver.no. Tar gjerne i mot litt hjelp med å tilpasse wikien, opprette litt retningslinjer etc ;) Laaknor 19. des 2008 kl. 21:25 (CET)

Noen punkt som må avklares. — Jeblad 20. des 2008 kl. 13:30 (CET)

• Hvem står som formell eier av boksen
  • Hvis WM Norge, da kan regler skrives på wikien for WMNO
  • Hvis den er mer selvstendig så må dette avklares
• Hvem har det formelle driftsansvaret
  • Hvordan sikres kontinuitet
• En side for å poste ønsker om brukerkontoer [1]
• En side med en oversikt over hva som kjører på boksen
• En side over fellesprosjekter
  • Replikering av databasene for no og nn wp, og andre
  • Replikering av stats for samme (kan sette opp en foreløpig løsning — Jeblad 20. des 2008 kl. 13:35 (CET))
• Regler for personopplysninger (i praksis er alt av personopplysninger ummulig hvis ikke eid av lokalavdeling eller foundation — Jeblad 24. des 2008 kl. 02:40 (CET))

  Hvilke personopplysninger skal inn på serveren og hvorfor? ZorroIII 24. des 2008 kl. 09:35 (CET)

Fra finsk Wp er det en hendelse hvor statistikk ble satt ut til et uavhengig selskap, hvoretter dette ble overkjørt av Foundation og fjernet under henvisning til at trafikkdata var personopplysninger. — Jeblad 24. des 2008 kl. 10:58 (CET)

• • Analyser av bruksmønstere
  • Personopplysninger vs formelt eierskap

Sånn jeg ser det bør WM Norge stå som formell eier, men den bør stå mer separat, og tillate kontoer for alle som ønsker det, men at prioritet gis til norske og andre skandinaviske verktøy. Ingen av de to andre toolserverne (DE og PL) kjører med «kun disse landene», eller «kun mot disse wikiene».

Det formelle driftsansvaret bør ligge på flere personer for å kunne sikre variert kompetanse og høy tilgjengelighet ved problemer. Da jeg er den eneste med fysisk tilgang til serveren, så sier det seg selv at jeg må være involvert, ellers er den rimelig åpen for hva man ønsker.

Har laget en side for å be om tilgang på toolserver.no, og har også begynt å skrive på dokumentasjon om boksen der.

Replikering av databasene er nok ikke mulig å få til pr. nå, men siste databasedumpene bør selvfølgelig være tilgjengelig.

Regler for personopplysninger bør selvfølgelig skrives (d.v.s. både regler for brukere og taushetserklæring for brukere med root)

Laaknor 20. des 2008 kl. 13:54 (CET)

Det er mulig å oppnå replikering utfra databasedumpene og dynamisk oppdatering. Jeg tror dette er å foretrekke isteden for en full replikering av alle databaser slik det gjøres på wmde sin toolserver, da det skaper store problemer om det blir liggende databaser med personopplysninger på serveren. — Jeblad 20. des 2008 kl. 17:27 (CET)

Hva vil WMNO tilføre av verdi på en slik server? ZorroIII 23. des 2008 kl. 21:18 (CET)

Krever Wikipedia-artikler av forskere

I en artikkel i Digi refereres det til at et akademisk tidsskrift forlanger krysspublisering av bidrag. nsaa (disk) 22. des 2008 kl. 09:17 (CET)

En interessant tanke, som faktisk har vært nevnt her tidligere, at det bør være et krav for forskning som er offentlig finansiert at den også har en offentlig formidlingsplikt utover interne publikasjoner. All forskning vil aldri bli offentlig formidlet, enten for at den er privat eller ved at den er sensitiv, men en god del forskning blir økonomisk støttet for at den skal formidles ut til offentligheten, og da er Wikipedia faktisk både et rimelig alternativ i så måte, og ikke minst det med aller størst nedslagsflate. En eventuell hindring for at dette skal skje er ikke Wikipedia, men treghet og konservatisme i den norske forskningsverden selv. Det kan nok hende at vi bør få en egen side med noe slikt som Forsker - hvordan å formidle leksikalsk informasjon, en slags «Science Helpdesk», og kanskje også formidle med støttekontakter av wikipedianere som kjenner begge verdener, både Wikipedia og forskningsverden. Finn Bjørklid 22. des 2008 kl. 18:36 (CET)

I siste utgave av avisen Aftenpostens månedsmagasin Utsyn er det 4 sider med debatten om Wikipedia (dvs SNL og Wikipedia) og sjefredaktør Petter Henriksen har en artikkel, «Dragkamp om kunnskap», hvor han blant annet skriver: «Vitenskapelig meritering: her er Wikipedia og SNL i samme båt: Inntil videre vil ikke bidrag i noen av leksikaene være poenggivende i universitetenes system for kanalisering av midler til forskere og institutter. Det er en viktig oppgave for SNL å arbeide for en endring her. Norske leksika er en viktig plattform for formidling av de ulike fagene til allmennheten, for systematisering av fagets begrepsapparat og for befestning av norsk fagterminologi.»

Her har Wikimedia Norge en mulighet for å gjøre felles sak med SNL, og jeg foreslår at styret i Wikimedia Norge tar kontakt med SNL for et møte for å forsøke å få et felles utspill. Dersom begge de dominerende leksikonmiljøene i Norge står bak et slikt utspill så kan vel myndighetene vanskelig ignorere det. Ulf Larsen 22. des 2008 kl. 20:36 (CET)

Det er som vi alle veit slik at den einaste måten å nå permanent ut med forskingsresultat i dag er via Wikipedia. Kronikkar, som er den skriftlege kanalen for populærvitskap med høgast prestisje i forskarkrinsar, er døgnfluger: Her i dag, og borte i morgon (seriøs populærvitskapleg formidling av den typen eg kjenner frå Finland har eg forresten enno ikkje funne i norske aviser). Om SNL vil kunne ta attende (berre delar av) den posisjonen leksikonet hadde før Wikipedia kom veit vi ikkje, mi erfaring med neste generasjons leksikonsbrukarar er at dei kjem til å velje WP framfor SNL av stilistiske grunnar. Til hovudpoenget, forskarane: Reelt sett har eg og kollegene mine berre ein kanal for effektiv formidling (ut over TV og dels radio), og det er WP, som vi altså kan bruke eller la vere. Formelt sett får vi i dag ikkje poeng for popularisering. Sjølv er eg skeptisk til eit system der det skal bli mogleg å kompensere for manglande forskingsverksemd med å bedrive popularisering i staden, men kvantifisering av popularisering som ein del av verksemda vår er ok. Det vi her i wikisamfunnet kan spekulere litt over er mekanismer for å få det til. Frida-systemet har "artikkel" som grunneining, dette systemet passar det tradisjonelle einskribentsystemet i SNL bra, men passar ikkje oss. Eit system som ikkje passar for det som i dag er den einaste publiseringskanalen med høge lesartal på permanent basis held sjølvsagt ikkje, så her trengst det alternativ. To kandidatar til kvantitativ måling er talet på redigeringar og talet på publiserte ord. Den siste modellen kan også fungere for SNL, som også med eit tradisjonell eitt-poeng-per-artikkel-system (Frida) må tilby forfattarane sine eit poeng for firesidersartikkelen om Ibsen, og like mykje for ein notis om en ukjend forfattar. Trondtr 23. des 2008 kl. 01:18 (CET).

Det finnes en løsning basert på «edit longevity» og «information entrophy». Det som da måles er mengde bidratt informasjon som overlever i en artikkel over tid. Målet er meget robust, men kan nok rangere tungt fagstoff noe dårligere enn akademikere ville foretrekke. Det kan også være at akademikere i en rolle hvor de kvalitetssikrer artikkelsuiter er interessant. Da kan målet brukes på materialet de kvalitetssikrer, og de blir kreditert for totalarbeidet. — Jeblad 23. des 2008 kl. 01:25 (CET)

Interessant det med entropi, og betre enn framlegget mitt om å telje ord. På den andre sida trur eg ikkje vi vil få institusjonalisert eit system som berre vil passe WP. Trondtr 23. des 2008 kl. 09:36 (CET).

Helt enig i det, men jeg tror vi kan synliggjøre forskerne og deres kompetanse på en helt annen måte enn de fleste andre fora. Kanskje kan vi få til noe som er så unikt at de vil komme til oss fordi v har noe de ønsker. — Jeblad 23. des 2008 kl. 10:09 (CET)

Det er nok flere veger til Roma her. Om forskere kan synliggjøres er det helt ålreit, men samfunnets primære interesse er å synliggjøre forskningsresultater, ikke forskernavn - det er internasjonal publisering som gir status og synliggjør forskere. Indirekte vil forskernavn likevel få oppmerksomhet da Wikipedia er sannsynlgvis det aller beste mediet blant flere for å gi forskningsresultater oppmerksomhet. Ta Kaupang-undersøkelsen som eksempel, sannsynligvis den største arkeologiske undersøkelsen i Norge de siste tiårene, og ledet av Dagfinn Skre. Her er det ikke bare finansiert selve undersøkelsen, arkeologer, utstyr, reiser, adminstrasjon, men også flere bokutgivelser, rapporter og nettsider. Om de samme forskerne også blir gjort pliktig av de bevilgende myndigheter, eller av egen interesse, til også bidra til en artikkel på Wikipedia, både tekst som å frigi billedmateriale, burde være en ønskesituasjon. Egentlig burde det være forsknings våte drøm: det vil sannsynligvis bety at artikkelen vil bli oversatt og informasjonen spredt til et tosifret antall språk - og omtalen av denne spesifikke forskning vil få en internasjonal omtale den ellers aldri ville ha kunnet drømme om. Men forskernes tid koster penger, hvilket betyr at det beste er at samfunnet med de bevilgende myndigheter også frigir midler til at denne artikkelen blir en realitet, ikke som en erstatning til de før nevnte mediene, men som tillegg. Sett i totalen av kostnadene til Kaupang-undersøkelsen vil det knapt være en promille. Det vi snakker om her er en vinn-vinn-vinn-situasjon for alle parter: forskerne, samfunnet og Wikipedia. Finn Bjørklid 23. des 2008 kl. 23:37 (CET)

I sin tid var der gitt ut sammendrag av den forskning og rapporter som ble bestilt av sentrale myndigheter (i hvert fall innen mitt fag- og interesseområde). Hvem som laget sammendragene, husker jeg ikke, men de var til å abonnere på. Jeg antar at slike sammenfatninger burde foreligge av flere grunner, (bl. a. for å gi medlemmer av kommiteer noe lettere i mappene enn NOUer, som en trenger trillebag for å få med seg flere enn 4 av sammen med laptoppen,) og at det bare skyldes en inkurie at dette ikke har fortsatt som vilkår for rapportlevering. Den siden av saken bør røkjast etter av noen med bedre kanaler inn til myndighetene (grunngitt spørsmål fra stortingsperson er en mulighet). Bjørn som tegner 23. des 2008 kl. 23:54 (CET)

Jeg tror Trondtr har helt rett når han sier noen styringsmekanimer må på plass. Uten disse så blir bidragsprosessen for dyr i tid og penger for de involverte akademikerene. Kanskje det er mulig å få til noe, om ikke annet som et forsøksprosjekt mot et institutt. Faktisk finnes det institutt som har formulert ønsker om ikke å bruke Wikipedia som publiseringskanal for resultater.

Det må også på plass noen mekanismer for bedre kreditering slik at det blir attraktivt å bidra med forskningsresultater i Wikipedia, og dette gjelder ikke bare akademikere, kreditering er en faktor som høyst sannsynlig er kvalitetsdrivende. Slikt må på plass, ikke bare for utvalgte forfattere, men for alle involverte i kvalitetsdrivende prosesser.

Jeg har begynt å skrive om kvalitetsfaktorer på Wikipedia, og det virker som om det er nokså mye som kan gjøres. Spørsmålet er om vi vil synliggjøre kvalitet og om vi vil utnytte de mulige mekanismene. Med høyere kvalitet vil vi bli en så attraktiv publiseringskanal at det vil bli vanskelig å stå utenfor. — Jeblad 24. des 2008 kl. 01:51 (CET)

Wikipedia Academy

Det er kommet et uforpliktende tilbud fra Institutt for informasjons- og medievitenskap i Bergen om å være vertskap for Wikipedia Academy, men det forutsetter mye planlegging, at vi får på plass finansiering og at vi kan stille med forelesere. Noen som har lyst til å bli med? En særdeles foreløpig side finnes på Wikimedia Norges prosjektwiki. — Jeblad 23. des 2008 kl. 00:58 (CET)

Tenker du på interesserte i å delta eller å arrangere/holde foredrag? Laaknor 23. des 2008 kl. 01:08 (CET)

Det vi trenger er folk til å arrangere og holde foredrag, deltakere vil nok hovedsakelig komme fra universitets- og høyskolemiljø. — Jeblad 23. des 2008 kl. 01:17 (CET)

Bergen er ikke i mitt nærområde, men om nødvendig (dvs om det ikke er nok folk som stiller fra vestlandet) så tar jeg turen over fjellet for å bidra til arrangementet. Antar jeg kan være aktuell både for å holde foredrag og støtte under workshops. Jeg dekker mine egne utgifter mht reise og opphold. Dersom det er noen i andre deler av landet som er åpne for å bidra til å arrangere, men ikke har økonomi til å reise, så kan jeg dekke reise for inntil 2 personer, gitt at de da ordner opphold selv i Bergen og/eller noen av våre lokale bidragsytere kan bidra til overnatting for de.

Når det gjelder finansiering så synes jeg styret i Wikimedia Norge snarest bør utforme en søknad til stiftelsen Fritt ord, det er godt mulig at en kan få midler derfra. Ulf Larsen

Bergen er heller ikke mitt nærområde heller, har bare vært der en gang og har ikke mye godt å si om hotellet, men omgivelsene var fine. Hvis tiden passer og Ulf drar kan det hende at jeg blir med for å spandere en øl på ham. Finn Bjørklid 23. des 2008 kl. 18:29 (CET)

Om en er tidlig ute med bestilling kan Skansen pensjonat være et alternativ. Da vi hadde årsmøte, var jeg oppom og spurte om noe var ledig, men da var dessverre alt opptatt. Der en håndfull lokale Wikipedianere utenom meg som pleier være flinke til å stille når noe foregår så det trengs nok en del villige fra andre deler av landet. Nina 23. des 2008 kl. 18:47 (CET)

Jeg noterer meg at det ikke er satt dato/tidsramme, men antar det først blir til høsten. Litt spennende å se om det passer med vår ferieturnus. (våren er enklere).

Hvis jeg kan, bidrar jeg som ærendsgutt og transport for celebre gjester etter behov - og ca. fra dør til dør. Flybussen er dyr - det er ikke jeg (fritt leide). 3 i slengen og rimelig med bagasjeplass, eller litt trangt for 4. (ca. 2 mil til sentrum er til å overleve). Får komme tilbake til det når aktuelt. Bjørn som tegner 23. des 2008 kl. 23:37 (CET)

Det er alt for tidlig å sette noe tidspunkt, og skal vi få til dette så må det tilpasses kalenderen til enkelte personer, og ikke minst kalenderen til instituttet. Hvis jeg skal gjette på en måned så snakker vi om april-mai, og vi snakker om et todagers seminar. — Jeblad 24. des 2008 kl. 02:00 (CET)

Kan noen fikse nylig avdøde

jeg har lagt inn en ny person, men som vanlig vises han ikke på forsiden. Når ble det slik? Kan noen fikse det slik at denne funksjonen blir som før.Ezzex 24. des 2008 kl. 15:38 (CET)

Når du er på forsida, legg til ?action=purge i adresselinja, så vil han dukke opp. Jon Harald Søby 24. des 2008 kl. 15:48 (CET)

Det er også en lenke som heter «Oppdater hovedsiden» i boksen til høyre på overvåkningslisten din. Mvh Mollerup 26. des 2008 kl. 12:02 (CET)

Lay-out

Plutselig har noe skjedd med navigasjonsstripen til venstre: Søkeboksen er ikke lengre den øverste, men boks nummer to etter navigasjonsboksen (og patruljeringsboksen, i mitt tilfelle). Jeg har også mistet den boksen som inneholder lenkene «Ny bruker?» «Tinget» og «Stilmanual». Hva har skjedd? Det hjalp ikke å trykke «Ctrl» + «Shift» + «R» V85 27. des 2008 kl. 11:59 (CET)

Jeg tok en purge på MediaWiki:Sidebar nå, og vips så ble alt OK igjen. Stigmj 27. des 2008 kl. 12:51 (CET)

Det gjorde det! Alt det du kan. ;-) V85 27. des 2008 kl. 13:03 (CET)

Jeg merket at tinget var borte ja, men nå er det vist ok igjen.Ezzex 27. des 2008 kl. 13:08 (CET)

Navn på elver

I forbindelse med nylig flytteaktivitet på en del artikler om elver (f.eks. Rio Paraná til Paraná), så begynte jeg å lure på en ting. Hvordan er det egentlig vi skal benevne elver her på wikipedia. Slik jeg ser det så kan denne elven (i eksempelet) ha følgende navn:

1. Rio Paraná (dette er da basert på det lokale portugisiske navnet pt:Rio Paraná)
2. Río Paraná (dette er da basert på det lokale spanske navnet es:Río Paraná, men som også andre har tatt i bruk, f.eks. dewiki, som så mange her ser opp til)
3. Paranáelven (dette er en løsning på linje med svwiki sin tilnærming, sv:Paranáfloden)
4. Paraná (elv) (dette er en løsning på linje med nlwiki sin tilnærming, nl:Paraná (rivier))
5. Elven Paraná (dette er en løsning på linje med enwiki sin tilnærming, en:Paraná River)
6. Paraná (dette er en løsning på linje med dawiki sin tilnærming, da:Paraná)

Jeg har selv ingen spesielle meninger i denne saken annet enn at jeg er litt usikker på om det var hensiktsmessig, i dette tilfellet, å flytte artikkelen om delstaten Paraná over til Paraná (delstat) for å gi plass for elven Paraná. For en person som bor her i «strøket» så er det helt klart at delstaten er et mer naturlig første oppslagsord, men min mening jo da litt farget av mine omstendigheter. Stigmj 28. des 2008 kl. 10:49 (CET)

Ettersom vi i mange andre sammenhenger har valgt parentesmetoden (som nlwiki), og den egner seg godt til lenking til navnet, tror jeg den metoden vil fungere greit også for elver. Haros 28. des 2008 kl. 11:10 (CET)

Hvordan geografiske navn skal brukes er tidligere klarlagt gjennom vår navnekonvensjon, og «flytteaktiviteten» min er gjort for å få navnebruken for elver i samsvar med dette. Hovedregelen i konvensjonen er at det norske navnet skal brukes, noe som utelukker lokale navneformer som Río Paraná og Colorado River, og dette er også regelen som Språkrådet følger i sin liste over geografiske navn. (Unntaket er i de tilfeller hvor elva er mest kjent under det lokale navnet, som Rio Grande i USA og Rio Negro i Brasil.)

Det er også klarlagt at vi skal bruke parentesformen ved navnelikhet, se f.eks. stilmanualen for pekersider. Dette utelukker nok langt på vei formene Paranáelven og Elven Paraná.

Når det gjelder hvilket navn som skal være det primære oppslagsordet når to artikler har samme navn så blir det en skjønnsmessig vurdering av hvilken som er mest kjent. Ofte er dette åpenbart, som at landet Uruguay er mere kjent enn elva, og at elva Amazonas er mere kjent enn de forskjellige landområdene som er oppkalt etter den. Når det gjelder Paraná valgte jeg å la elva være det primære, ut fra en vurdering av hva en bruker av wikipedia på norsk mest sannsynlig ville være ute etter hvis han søkte etter Paraná. (Det er en av verdens lengste elver, den er grenseelv over lange strekninger, og kjente steder som Itaipu-demningen og Iguassu-fossene ligger i nedbørfeltet.) For en som bor i Brasil vil nok imidlertid delstaten, som Stig også er inne på, være mere fremtredende. Det blir uansett en skjønnsmessig vurdering. Mvh Geanixx 28. des 2008 kl. 13:57 (CET)

Det kan nevnes at i en del land er gamle navn omskrevet og gitt endret eller ny betydning over tid. Det betyr at det som synes som en opplagt omskriving av et navn i ett språk til et navn på et annet språk ikke er så opplagt allikevel. På engelsk Wikipedia er omskrivningen av «Namsen» til «the river Nams» velkjent. Med de tidligere foreslåtte omskrivningsreglene de ville bruke så kom jeg opp med et riktig skrekkeksempel på hvilken problemer en kan få med firkanta omskrivningsregler; prøv å skrive om «Storelva i Ådalen». Eller oversett teksten «Storelva er en elvestrekning i Drammensvassdraget. Elvestrekningen dannes der Ådalselva (del av Begna) og Randselva renner sammen, like nedenfor Hønefossen i Hønefoss, i Ringerike kommune» til engelsk ved å fjerne alle henvisninger til elver i navnene. En av de involverte i diskusjonen omtalte den gangen det her som fosilering av ord. Slikt er relativt vanlig i Norge, mens i USA og andre nyere samfunn er det sjeldnere. En eller annen med mer innsikt i språkendringer og opprinnelsen til navn kan sikekrt si mer om det her. — Jeblad 28. des 2008 kl. 16:22 (CET)

I forbindelse med artikkelen om finskekrigen har jeg oversatt artikler om svensk-finske grenseelver, Muonio älv er en av de, og har da beholdt svensk navn, bør vel være akseptabelt for norsktalende. Ulf Larsen 28. des 2008 kl. 17:21 (CET)

Jeg liker parantes godt, men vi bruker også en del komma, f.eks for amerikanske byer og fylker. Vi må gjøre et klart valg, og da er parantes å foretrekke mener jeg. Det engelske «Parana River» er direkte oversatt = «Paranaelven», og ikke: «Parana elv». Paranaelven bør også fungere, men når flere elver har samme navn så kommer man ikke unna paranteser. For eksempel er det en rekke elver i verden som heter «Red». Da bør man kunne differensiere inne i parantesen. Bjoertvedt 28. des 2008 kl. 22:57 (CET)

Komma er «på vei ut», her på bokmål, såvidt jeg har fått med meg. Så det er bare å flytte de komma-artiklene du finner, over til parentes-navn. - Soulkeeper 28. des 2008 kl. 23:12 (CET)