Wikipedia:Tinget/Arkiv/2009-05

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Wikimedia Norge - Årsmøte 2009

Wikimedia Norge har egen wiki med kalender over aktiviteter. Der finnes det også en side for styremøter

Styret har idag bestemt at Wikimedia Norges årsmøte 2009 blir holdt 15.4.

Vedtektene fastslår at "e) Alle som har betalt kontingent og har vært medlem i minst tre måneder har stemmerett.".

Dette vil si at de som ønsker stemme- og forslagsrett til årets årsmøte må ha fått registrert sin innbetaling av kontingent innen 15.1.

Nærmere opplysninger om årsmøtet kommer i henhold til vedtektene minimum 2 mnd i forveien. bombadil 8. jan 2009 kl. 20:21 (CET)

Hvor? Det er veldig viktig at man vet om årsmøtet skal være i Kirkenes, Tromsø, Stavanger eller Lillestrøm? Harry Wad 8. jan 2009 kl. 20:55 (CET)

Ingen av delene; det blir i Norge. Eller Oslo som vi kaller det, vi på bøgda. ;) - Soulkeeper 8. jan 2009 kl. 21:37 (CET)

I motsetning til vi lokale, som sier «Oschlo»? —Kjetil_r 8. jan 2009 kl. 21:43 (CET)

Jeg betalte kontingent på tampen av 2008. Må jeg da betale ny kontingent for 2009 for å få stemme- og forslagsrett? —Kjetil_r 8. jan 2009 kl. 23:14 (CET)

Nei, styret vedtok tidlig høsten 2008 at innbetalinger i 2008 skulle dekke 2008 og 2009. Neste runde med innbetalinger vil dermed bli kommende desember, for å få stemmerett på årsmøtet i 2010. bombadil 8. jan 2009 kl. 23:31 (CET)

Det er notert, men er fast kontingentinnbetaling i desember egentlig en god idé? I andre organisasjoner som jeg har vært medlem av og arbeidet i sender man ut kontingentkrav til eksisterende medlemmer på våren, slik at man har tid til å sende ut minst én purring før årsmøte/landsmøte. Hvis kontingenten til WN Norge skal betales hver desember blir det liten tid til å følge opp de som ikke betaler. —Kjetil_r 9. jan 2009 kl. 11:47 (CET)

Hvordan kan jeg vite om betalingen min er registrert, eller rettere: om jeg er blitt registrert som medlem? Jeg mener jeg har betalt, men har ikke mottatt noen form for bekreftelse. Guaca 9. jan 2009 kl. 00:02 (CET)

Savner også en bekreftelse. En velkomshilsen pr mail eller noe sånt. Vennlig hilsen Jarvin 9. jan 2009 kl. 00:07 (CET)

Jeg har ikke mailadressen til de som har betalt. Det er jo personer og ikke disse brukernavnene som vi har her. Men har pengene gått fra konto, kan dere regne med at det er i orden. PaulVIF 14. jan 2009 kl. 17:56 (CET)

Kontigenten gikk i hvertfall ut av mine konto i løpet av minutter fra da jeg mottok kontonummeret, så jeg har satt av datoen og regner med å få stemmerett ;) Laaknor 9. jan 2009 kl. 10:26 (CET)

Ved nyttår var det 25 som hadde betalt kontingent, men fristen for å betale for å få stemmerett på årsmøtet er 15. januar, imorgen altså, i skrivende stund. PaulVIF 14. jan 2009 kl. 17:56 (CET)

Finnes det referat fra styremøtene? Jeg savner initiativ til prosjekter, fremdrift for eventuelle kurs, konferanser osv. og fagfora til kvalitetssikring. SOA 9. jan 2009 kl. 13:43 (CET)

Referater kommer når de er ferdigskrevet, som oftest kan en nok ikke forvente at disse er ferdig på under et døgn. Hvis noen har tid så kan det være at tidligere møter legges inn. Hvis noen ønsker bekreftelse på innbetalt kontigent så kan de bestille dette i nettbanken, men en e-post fra sekretæren (Bruker:Jon Harald Søby) eller fra økonomiansvarlig (Bruker:PaulVIF) er sikkert mulig. — Jeblad 9. jan 2009 kl. 19:29 (CET)

I følge Wikimedia Norge er offisielt nettsted http://meta.wikimedia.org/wiki/Wikimedia_Norge og det er mye mer informasjon der (men jeg fant ikke noen epostadresse). Dubidub 12. jan 2009 kl. 13:24 (CET)

Wikien til Wikimedia Norge er no.wikimedia.org, sidene på meta er midlertidige og vil bli flyttet. Noen få sider for å identifisere lokalavdelingen vil ligge gjen. — Jeblad 12. jan 2009 kl. 17:33 (CET)

Er det ikke uheldig at Wikimedia Norge deler domene med Wikipedia på bokmål/riksmål? Bep 15. jan 2009 kl. 00:12 (CET)

no-koden i no.wikimedia.org er en landskode og står for Norge. Jon Harald Søby 15. jan 2009 kl. 00:21 (CET)

Valg

Som leder av valgkomiteen vil jeg minne styret om følgende pasus i vedtektene: «Alle medlemmer som innehar tillitsverv og som ønsker å si fra seg dette, plikter å underrette valgkomitéens leder senest 2 måneder før valget finner sted. Dersom ønske om fratredelse ikke er innkommet innen fristen, ansees det som om vedkommende er villig til å stille til gjenvalg.» Johannes Kaasa 12. jan 2009 kl. 15:41 (CET)

Det er vanlig å sende en forespørsel direkte til medlemmene om de ønsker gjenvalg. Selv om det muligens ikke står noen steder så syns jeg likevel at valgkomiteen bør gjøre dette.

Det er også blitt diskutert i styret om ikke en bør velges for to år. En gjør det da slik at halve styret er på valg hvert år. Grunnen er at det er ønskelig med en viss kontinuitet i styret og at oppgaver som er påbegynt er bedre sikret videreføring. Jeg foreslår derfor at en ser på dette og eventuelt velger halve styret for et år og resten for to år om det blir tilslutning for en slik endring på årsmøtet. Nina 13. jan 2009 kl. 23:36 (CET)

Det Johannes refererer til er vedtatt, så det han sier er riktig. Om styret ønsker forandringer så er dette "litt" for sent nå. Ellers så bør det vel være såpass kontakt mellom styret og valg- og kontrollkomiteen at dette ikke skulle være et problem. Om man ikke lenger ønsker gjenvalg så er det jo bare å sende en e-post, enklere kan det ikke bli. Harry Wad 15. jan 2009 kl. 23:02 (CET)

En slik bestemmelse er ikke vanlig. Den er heller ikke klok. Det bør påhvile valgkomiteen å rette forespørsler til hver enkelt. Det er fort gjort å glemme å varsle, eller overstå en frist. Da får vi det forhold at vi kan få valgt inn folk som ikke vil eller, ikke har tid.

Jeg kan heller ikke se at bestemmelsen er til hinder for at valgkomiteen kan rette forespørsler til hvert enkelt medlem og således unngå uheldige virkninger av en lite gjennomtenkt bestemmelse. Så kan tas bestemmelesen opp til revisjon på årsmøte. Frode Inge Helland 17. jan 2009 kl. 18:51 (CET)

Forespørsler vil bli sendt ut i god tid.Johannes Kaasa 26. jan 2009 kl. 22:38 (CET)

Omtale av uavklarte personrelaterte forhold

Vi har en artikkel Harald Langemyhr hvor en biografi og en firmaomtale er blandet sammen. Deler av artikkelen omtaler søksmål og motsøksmål, og noen av disse er nå frafalt. Fordi saken er i nyhetsbildet kan vi vise til en journalistisk vinkling å si at den er aktuell. Vi kan også vise til at vi omtaler dette i en litterær kontekst. Problemet er at vi i begge tilfeller tar på oss et ansvar for å holde opplysningene oppdaterte og korrekte, dette følger av Personopplysningsloven §7 [1] som kommer til anvendelse i samme øyeblikk som vi omtaler personopplysninger – det vil si at vi omtaler søksmål av en person. Hvis vi i slike saker er nøyere på å identifisere hvem som er anmeldt (firmaet) så unngår vi å trekke inn Personopplysningsloven og får begrenset kravet om å holde opplysningene oppdaterte og korrekte, selv om vi selvfølgelig bør etterstrebe dette. — Jeblad 17. jan 2009 kl. 18:24 (CET)

1. Langemyhrs firma sendte ut en pressemelding om at en av sakene mot Langemyhr var henlagt. I følge etterforskningsleder hos politiet er dette ikke tilfelle – ingen saker er henlagt.

2. Det ville være original forskning å gå ut over hva kildene gjør i skillet mellom person og firma. Dette gjøres klart i artikkelens fotnote. Hvilken alternativ fremgangsmåte foreslår du?

3. Det er rettslig klargjort gjennom flere dommer at Langemyhr står personlig ansvarlig for hans firmas handlinger. Svaret på spørsmålet om hvem som er anmeldt er altså både/og.

4. Det står ingenting i artikkelen som kommer i konflikt med personopplysningsloven. Sakene er gitt bred offentlig omtale, og ingenting i artikkelen går ut over dette. Artikkelen begrenser seg til å gi en saklig fremstilling av hendelsesforløpet. ImanI 19. jan 2009 kl. 00:41 (CET)

Det er kjent at saker er henlagt, men det er uklart hvem som har henlagt hva. Artikkelen er en biografi og må som sådan forholde seg til personopplysningsloven. Langemyhr som person er ansvarlig for sine handlinger i selskapet og dets styre, men det er ingen ekvivalens mellom hans person og selskapet – det er nettopp for å unngå dette at det brukes aksjeselskap og andre selskapskonstruksjoner. En sak som omtales i dagspressen har en journalistisk vinkling som gir den aktualitet. En sak som omtales i et leksikon vil over tid miste det dagsaktuelle, men fordi innhold er personopplysninger utløses det et krav om at de må være nøyaktige. Når søksmål frafalles uten at artikkelen oppdateres så skjer det et brudd på §14 om internkontroll. Såvidt jeg kan se så betyr det i praksis at det er problematisk å omtale forhold som ikke er avklart i en biografisk artikkel, det må da etableres noen form for internkontroll for å sikre at artikkelen faktisk følges opp. En avis kan vise til at saken har aktualitet, og fordi de er dags- eller ukesaviser vise til at de ikke trenger å følge opp saken – de gjør en punktpublisering uten kunnskap om hva som skjer siden. Det er derimot ikke uten videre gitt at Wkipedia kan la en biografisk artikkel stå i lang tid med omtale av frafalte saker. Flere dagsaviser har forøvrig for vane å legge til notiser i sine redaksjonsarkiver om tidligere publiserte artikler som inneholder faktafeil på grunn av senere hendelser, og noen av de sletter også artikler når feil blir for grove eller hvor det oppstår problemer med personopplysninger. Blant annet er det velkjent at flere aviser har anonymisert eller fjernet omtale av de involverte i det som ble omtalt som «MC-drapene». — Jeblad 19. jan 2009 kl. 01:49 (CET)

Fra jeg først traff på deg i april/mai har du systematisk forfulgt alt jeg har skrevet med en serie av usanne påstander og kvasi-juridiske uttaleleser.

Det har gått så langt at det har fått direkte negative konsekvenser for forholdet mellom to wikier, Wikipedia og Wikinytt.

Hold opp med det!!!

ImanI 19. jan 2009 kl. 03:57 (CET)

Tråden gjelder et generelt problem som går igjen i mange artikler, men spesielt i denne. At du mener at kritikk av artikkelen er kritikk av deg personlig er jo leit, men er ikke vesentlig i den her sammenhengen. Hvis du mener jeg har «systematisk forfulgt deg» så kan du ta det med en eller flere av de andre administratorene. — Jeblad 19. jan 2009 kl. 04:44 (CET)

«ta det med en eller flere av de andre administratorene.» ... som i: Ta det opp med administratorkollegiet? :P ImanI 19. jan 2009 kl. 13:06 (CET)

• Kommentar:Denne saken hører hjemme på artikkelens diskusjonsside, i dag er det ingen kritikk mot artikkelen der. Om kritikken til Jeblad er rettet mot artikkelen bør det klart fremkomme på artikkelens diskusjonsside, om kritikken er rettet mot bidragsyteren bør den ligge på bidragsyterens diskusjonsside. Flytt derfor denne interne diskusjonen til den siden den bør ligge, ikke forstyrr Tinget med en intern diskusjon mellom dere to. Harry Wad 19. jan 2009 kl. 05:57 (CET)

Dette er om et problem som gjelder et større antall artikler, hvor dette kun er en tilfeldig artikkel av flere. Problemet oppstår når et forhold som omtales er uavklart, hvor det skrives om dette, teksten er personrelatert og den blir utdatert. I en periode kan vi da unngå problemet ved å vise til at artikkelen er en del av en slags vedvarende journalistisk prosess, men på ett eller annet tidspunkt så vil slike artikler bite noen i rumpa fordi de er personrelaterte og utdaterte. At saksforholdet i seg selv er for gammelt, eller foreldet, kan også utløse slike problemer men det er en litt annen side av saken. Administratorer er vel kjent med en mailveksling om en blogg hvor dette har skjedd, og vi hadde også en slik sak for noen år siden. Skal Wikipedia håndtere denne situasjonen så må slike artikler bli en del av en vedvarende internkontroll, alternativt må teksten formuleres slik at den med pinlig presisjon sier hva som har skjedd i saken og ikke hva som er en tilstand. En person kan da ikke omtales som siktet men at det er tatt ut en siktelse på et gitt tidspunkt. Hvis noen omtales som siktet så må artikkelen gjennomgå en vedvarende internkontroll. Men selvfølgelig, det er jo en mulighet å stikke hodet i sanden og si at slikt skjer ikke. — Jeblad 19. jan 2009 kl. 06:23 (CET)

Ser du ikke selv at retorikk som «Men selvfølgelig, det er jo en mulighet å stikke hodet i sanden og si at slikt skjer ikke.» faktisk bryter ned seriøsiteten i dit innlegg? Uansett så bør innsigelser inn på artikkelens diskusjonsside. Om dette var ment som en generell diskusjon om Personopplysningsloven så burde den være vinklet litt anderledes. Harry Wad 19. jan 2009 kl. 06:35 (CET)

Det er et svar på ditt ønske om å avbryte diskusjonen, men selvfølgelig burde jeg valgt en annen analogi – kanskje jeg rett og slett er for trøtt og at du hadde en helt annen og dypere mening. En generell diskusjon om Personopplysningsloven tror jeg blir alt for omfattende, en diskusjon om konsekvensene av §7 og §14 er omtrent så langt jeg tror folk henger med. — Jeblad 19. jan 2009 kl. 06:48 (CET)

Jeg observerer at Jeblad har endret overskriften for denne diskusjontråden (diff her), og nå prøver å fremstille det som om han framla et generelt problem.

Jeg observerer videre at administratorkollegiet igjen ikke reagerer.

Jeg resonerer derfor at det da nødvendigvis er meg som troller.

Jaja ... sånn går nu dagan... ImanI 19. jan 2009 kl. 11:55 (CET)

Er det ikke lov å endre en tittel? Eller er det bare galt når Jeblad gjør det? Stundom endrer en tråd til noe annet, og da pleier vi stundom å gi digresjonen en egen tittel. Titler er praktisk redskaper for å holde flyten, men de er ikke noe som er hogget i stein. Finn Bjørklid 19. jan 2009 kl. 12:01 (CET)

Selvfølgelig Finn; Fred, frihet og alt gratis!

Men det er kotyme når man gjør slike endringer at man kommenterer dem dersom de har innvirkning i forhold til meningsbærende elementer i andres innlegg.

Veldig beleilig å ta overskriften når det har blitt vist at den kun inneholdt luft... ImanI 19. jan 2009 kl. 12:06 (CET)

Jeg så rett og slett ikke at det var en større interesse for å diskutere artikkelens forfatter enn artikkelens problem, og antok at en ny tittel ville gjøre problemet med artikkelen tydeligere – men så enkelt var det vist ikke. — Jeblad 19. jan 2009 kl. 12:15 (CET)

Siden det stadig er samme forfatter som rammes av Jeblads evig urefererte påstander i eksemplene han bruker ... tenkte jeg ... at det kanskje var meg han snakket om... Beklager dersom jeg missforstod...

Når det gjelder den konkrete artikkelen som er brukt som eksempel:

1. Den ble først hurtigslettet, men etter reaksjoner på dette ble den gjenopprettet på min brukerside. Der fikk den en fullstendig gjennomgang og ble godt utvidet.

2. Da jeg var ferdig med min gjennomgang gikk jeg ut til alle som hadde vært involvert i slettediskusjonen, og ba om kommentarer og hjelp. Ikke én kommentar kom fra Jeblad. (diff her)

3. Om Langemyhr–artikkelen har Jeblad siden uttrykt: «Jeg kan ikke se at den artikkelen er «forbilledlig», og kommer nok til å støtte en sletting om den kommer opp.» Fremdeles uten et eneste kreativt innspill. (Diff her.) (Forøvrig passende nok; i den samme diskusjontråden fremmer han et annet fullstendig ubegrunnet angrep på en annen av mine artikler, gjort på Wikinytt; og bruker dette som begrunnelse for hvorfor Wikinytt ikke kan tas seriøst (diff her.) Get my drift?...)

4. Det eneste kreative Jeblad har bidratt med til artikkelen om Langemyhr er å legge inn opplysninger fra en pressemelding fra bedriften ... som viste seg å være usann. (Diff her.)

Siden dette viser at denne artikkelen er uegnet som eksempel fra Jeblads side; og siden han påstår at problemet gjelder mange artikler, foreslår jeg at han nevner en av disse andre artiklene det gjelder; og at denne andre artikkelen gjøres til utgangspunkt for diskusjonen. ImanI 19. jan 2009 kl. 13:06 (CET)

Jeg har fulgt denne og en del andre artikler over tid, og finner at WP kanskje ikke er velegnet til flere typer dagsaktualiteter, nettopp fordi det i ettertid blir så innmari stort behov for revisjoner (ofte med redigeringskonflikter m.m. på kjøpet). Jeg tror en del kunne ha vært spart ved å vente med detaljene, siden de gjerne er preget av partsinnlegg, pressekonferanser og «vanligvis velunderrettet hold». Mye ser veldig plausibelt ut, helt til det blir plukket i stykker i retten eller under saksforberedelsene - og vi sitter igjen med noe som kan tolkes som injurierende å beholde. Jeg er gammeldags nok til å ønske slike ting på venting, slik at de ikke får virke som minus. Bjørn som tegner 19. jan 2009 kl. 13:17 (CET)

Dersom Langemyhr blir frikjent vil han sannsynligvis sette pris på at saksforløpet, inkludert frikjenningen, står å lese på Wikipedia. Etter den massive pressedekningen av saken vil det antakelig lette betydelig at norges største leksikon gir korrekte opplysninger.

Selvfølgelig krever dette oppfølging. Jeg observerer at vi var minst tre skribenter som fulgte nyhetsutviklingen nøye, så jeg kan ikke se at det mangler noe i dette konkrete tilfellet.

Jeg etterlyser igjen eksempler hvor Wikipedia har gjort noe kritikkverdig. ImanI 19. jan 2009 kl. 13:35 (CET)

• Notis: Det pågår en slettediskusjon over den omtalte artikkelen. ImanI 26. jan 2009 kl. 05:52 (CET)

Kategorirekkefølge

En del brukere benytter seg av et verktøy for hurtiginnlegging av kategorier. I personartikler fører dette til at kategoriene [[Kategori:Personer fra nnnn]], [[Kategori:Fødsler i ####]] og [[Kategori:Dødsfall i ####]] ikke havner der vi tradisjonelt har plassert dem - til slutt (i den angitte rekkefølgen). Slik jeg ser det, har vi to valg:

1. Vi kan oppfordre/pålegge de som bruker hurtiginnleggingsverktøyet å plassere fødsler/dødsfall-kategoriene på riktig plass manuelt.
2. Vi kan se bort fra disse standardkravene (det spiller ingen rolle hvor disse kategoriene står)

Nå ønsker jeg å høre hvilket alternativ andre foretrekker, og hvorvidt noen kan klekke ut enda bedre alternativer. Det er uansett fint å ha retningslinjer å forholde seg til.

Guaca 22. jan 2009 kl. 15:17 (CET)

Det kan jo tenkes vi skal endre på slikt, men ikke for å tilfredsstille en bot. Når noen bruker automatiske verktøy, må disse verktøyene følge de reglene vi lager, når vi lager reglene for å gjøre ting mer oversiktlig for våre lesere. Kategorirekkefølge som er helt vilkårlig er et dårligere hjelpemiddel enn en kategorirekkefølge som kan forutsies av leseren. Vi er ikke veldig flinke på dette området, noe som jo kan sies å være et argument for å gi opp den grad av forutsigbarhet vi har, men jeg synes ikke det. Haros 22. jan 2009 kl. 15:40 (CET)

Jeg mener alle burde rette seg etter de eksisterende retningslinjene for dette, da dette gjør sortering av biografier oversiktlig og forutsigbart, som tidligere nevnt. Om man bruker et hurtiginnleggingsverktøy, så må man vel bare ta konsekvensen av at man må gjøre litt manuelt før man fullfører en biografi? – Erik, 25. jan 2009 kl. 23:20 (CET)

Jeg mener også at vi ikke skal droppe denne praksisen bare pga HotCat. Jeg hadde HotCat installert lenge, har fjernet det nå. Jeg brukte det ikke én gang, og selv om jeg ikke er den som kategoriserer mest sjekker jeg alltid kategoriene før jeg legger dem inn. Det kan man ikke med HotCat som har autofill, uten at det blir like tungvindt. — H92 (d · b · @) 25. jan 2009 kl. 23:38 (CET)

Jammen er dette retningslinjer – Hjelp:Kategorier#Rekkefølge på kategoriene – og sånn har det vært i flere år. Jeg hadde oppfattet det som en uskrevet (men veldig nyttig) konvensjon; der tok jeg feil. Og dermed kan jeg låne H92s ord: «Tilpass HotCat etter retningslinjene, ikke omvendt.» — the Sidhekin (d) 26. jan 2009 kl. 07:27 (CET)

Vigrid

Det er blitt en del oppmerksomhet om Vigrid og Thorgrim O. Bredesen. Artiklene mangler en god del referanser før de er tilstrekkelig solide. — Jeblad 24. jan 2009 kl. 02:41 (CET)

Tinget er vår felles talerstol. Her kan du diskutere forslag og tanker om Wikipedia med andre wikipedianere. Diskusjoner som har interesse for flere og handler om Wikipedia-prosjektet hører hjemme her. -- Hans-Petter 26. jan 2009 kl. 00:05 (CET)

Innlegg som er «ikke for diskusjon»

Tinget er primært for diskusjon rundt forhold som har betydning for Wikipedia, og som trenger en avklaring eller som er av viktighet. Rene annonseringer passer best på Oppslagstavlen. Sosialt prat passer bedre på Wikipedia:Torget. Grensene er ikke alltid like klare, men om du mener det er grunn til å skrive «ikke for diskusjon» i innlegget så er dette neppe riktig sted. ;) — Jeblad 26. jan 2009 kl. 03:01 (CET)

Sosialt prat hører ikke hjemme på Wikipedia i det hele tatt, og at mindre annonseringer passer best på oppslagstavlen har jeg prøvd å overbevise deg om flere ganger. Betyr dette at du kommer til å bruke den fra nå av? Denne tråden er forresten et godt eksempel på hva som ikke hører hjemme på Tinget. :-) Btd 26. jan 2009 kl. 03:19 (CET)

Det har tidligere blitt ytret ønske om at det annonseres om administratornominasjoner og andre viktige avstemninger her på Tinget, da dette er en side veldig mange overvåker. Ingen av tingene som har blitt annonsert for er sosial prat, men viktige saker som finner sted andre steder enn Tinget. Det var stor enighet om dette da Harry tok det opp, og ingen sa at dette ikke var ønskelig. Jeg ser ikke noe problem med notiser på Tinget. Eivind (d) 26. jan 2009 kl. 09:05 (CET)

Tinget er for diskusjon, og å bruke det for annonsering er utvanning av funksjonen det har. Når innleggene i tillegg legger opp til at det som postes ikke skal diskuteres så er det fullstendig i strid med Tingets funksjon. Tidligere var Tinget mer et generelt forum, men med innføring av Torget og Oraklet, i tillegg til oppslagstavla på prosjektportalen, så er ikke Tinget lengre et generelt forum. Hvis det ønskes en slik løsning så bør det heller utvikles en bedre oppslagstavle, eller så bør vi tilbake til et mer generelt forum. — Jeblad 26. jan 2009 kl. 10:05 (CET)

Notisene er ikke et forsøk på å omgjøre Tinget til et generelt forum. En avstemning om prefiks for vår Wikipedia er så viktig at den helt klart må annonseres for på Tinget. At saken ikke skal diskuteres her burde jo alle forstå, men det er likevel greit å nevne det i notisen. Jeg vet du er uenig i det at avstemningen i det hele tatt er startet, men det får være en annen sak. Du må nok høste litt mer støtte før notisene slutter. --Eivind (d) 26. jan 2009 kl. 10:10 (CET)

Se Wikipedia:Tinget/Arkiv/2008-50#Nominasjoner av nye administratorer hvor det fremkommer at det var stor enighet om at slik praksis vi nå har er ønskelig. --Eivind (d) 26. jan 2009 kl. 10:19 (CET)

Det er ikke at det postes informasjon som er problemet, problemet er at notisene postes med beskjed om at dette er noe som ikke skal diskuteres. Det blir som å lese opp dekreter fra Stortingets talerstol; «I dag har jeg, meg og vi to bestemt at …» for så å runde av med et «… skutt blir den som ikke gjør som foreskrevet!» Dette er et nettsamfunn, og å forsøke å kneble det er ikke lurt. — Jeblad 26. jan 2009 kl. 10:23 (CET)

Da misforstår du notisene. De henviser bare brukerne til andre steder hvor en viktig diskusjon eller avstemning finner sted, og sier klart ifra at det ikke er på Tinget men på siden det henvises til, det skal diskuteres. Notisene er helt nøytrale og tar ikke stilling til det som diskuteres eller stemmes over, ei heller er notisene noen kunngjøring om resultat av avstemning eller diskusjon. Hvis du oppfatter notisen om prefiks-avstemning som en beslutning om at avstemningen er igang, selv om du mener den ikke er rettmessig igang, tar du feil. Faktum er at den er igangsatt, og da må/bør brukere få vite dette. --Eivind (d) 26. jan 2009 kl. 10:28 (CET)

Jeg tror du bør se på om Oppslagstavla bør revitaliseres, det er nok et mer passende sted. — Jeblad 26. jan 2009 kl. 10:31 (CET)

Det er jeg enig i, men jeg har hverken tid eller motivasjon til å forsøke på noen revitalisering (: --Eivind (d) 26. jan 2009 kl. 10:38 (CET)

Det var enighet om at Tinget var riktig sted for slike viktige saker. Harry Wad 26. jan 2009 kl. 10:39 (CET)

Signerer Harry. Da {{notis}} ble diskutert var det ikke noen som hadde noen innvendinger. Den brukes til å annonsere ting som er viktige for Wikipedia, så det har absolutt noe for seg at det er her denne notisen settes. De tingene som det har blitt postet informasjon om skal diskuteres, men ikke på Tinget, ettersom det finnes egne sider for å diskutere dem, det er derfor det står at de ikke skal diskuteres, ettersom vi ikke ønsker to debatter (en på Tinget og en der den skal være) om ting det lages notis for.

Ellers ser det ut som Wikipedia:Portal burde gå samme vei som Vannposten, så lenge ingen gidder å gjøre noe med den. Intensjonen var gjerne god, men når den har ligget så lenge uten å bli brukt til noe, er den bare i veien. V85 26. jan 2009 kl. 15:15 (CET)

Hvis noe er så viktig at det skal tas opp på Tinget så må det kunne diskuteres på Tinget, hvis ikke blir Tinget en appelsinkasse. Når det gjelder prosjektportalen så er den fra våren 2004 og jeg tror ikke jeg vil ta på meg ansvaret for den, utover at jeg har flikka på den ved et par anledninger. Konseptet med en prosjektportal er forøvrig en standardfeature i Mediawiki. — Jeblad 26. jan 2009 kl. 16:22 (CET)

Jeg tror det blir vanskelig å få liv i prosjektportalen (og dermed Oppslagstavlen), da tror jeg det er bedre å få en ordning med en kort notis på siste endringer. Her må det maks være ~tre stykker eller noe i den duren. Mvh Røed (d) 26. jan 2009 kl. 21:27 (CET)

Det hadde forøvrig vært fint om notisene ble signert på en eller annen måte, ellers vil de aldri bli arkivert. Alternativt må de ryddes manuelt når de ikke lenger er aktuelle. ZorroIII 26. jan 2009 kl. 21:30 (CET)

Synsekategorier (antikommunister)

Vi har enkelte personkategorier som jeg mener er sværtt sårbare for ren synsing, med temmelig håpløse grenseoppganger. Jeg tenker i denne omgang på "antikommunister". Vi står oss etter min mening med å tømme og fjerne den. Ctande 26. jan 2009 kl. 11:06 (CET)

De som har talt/arbeidet tydelig imot kommunisme må vel fint kunne puttes i denne kategorien? De av mer tvilsom art (og som ikke er dokumenterbar) kan vel like gjerne fjernes fra kategorien. – Erik, 26. jan 2009 kl. 11:36 (CET)

Kampen mot kommunismen har hatt betydelig historisk betydning, og det har både stått «store» ideologer og praktikere bak denne. Jeg er åpen for at det kan hete noe annet, men da de nevnte ideologene kommer fra et så vidt spekter av kulturer som fra USA og Nazi–Tyskland kan jeg ikke se hvordan man kan finne et annet begrep som er dekkende.

Dessuten: Ctande: Er du sikker på at Tinget er det rette stedet for disse slettediskusjonene? ImanI 26. jan 2009 kl. 16:58 (CET)

To artikler i fagbladet «Bibliotekaren»

Jeg antar at flere kan ha interesse av å kjenne til to artikler som jeg har skrevet i fagbladet «Bibliotekaren», som utgis av Bibliotekarforbundet. Pdf-versjoner av artiklene ligger nå på hjemmesidene til jobben min. Mvh MHaugen 16. jan 2009 kl. 10:10 (CET)

Veldig grundige og bra artikler! Laaknor 16. jan 2009 kl. 12:54 (CET)

Tiltredes. Denne utgaven av Bibliotekaren burde hatt samme opplag og lesertall som VG!91 16. jan 2009 kl. 13:13 (CET)

Bra Morten! Johannes Kaasa 16. jan 2009 kl. 16:44 (CET)

Har lest begge artiklene, bra. En litt unyansert påstand i den ene artikkelen (under Svekket tillit: «Wikipediaskrivere er mennesker som lærer mens de skriver. De er ikke eksperter. Derfor ligner Wikipedianere på vanlige mennesker.»

Det er vel delvis rett, samtidig pleier jeg å si at vi alle er eksperter på noe, og i Wikipedia kan det utnyttes, i og med at alle kan redigere. Et ferskt eksempel på det er at i forbindelse med nødlandingen på vann i New York igår så leste jeg litt om tidligere nødlandinger på vann, blant annet en som skjedde utenfor Sint Maarten i Karibia. Der sto det at de overlevende måtte ligge flere timer i haifarvann, før de ble plukket opp (shark infested water). Det er sikkert hai der, men av den ufarlige typen og få, om noen har blitt drept av hai der. Det vet jeg, fordi jeg har seilt der og badet der, og i og med at det var en udokumentert påstand så kunne jeg uten videre slette den, dog med en utfyllende redigeringsforklaring. Men igjen - to veldig bra artikler! Ulf Larsen 16. jan 2009 kl. 17:03 (CET)

Det var gode artikler ! Bjoertvedt 17. jan 2009 kl. 00:07 (CET)

Artikkelen om kvalitet på Wp har litt mye om hva forfatteren mener er en bra artikkel. Det er også en påstand om at en god artikkel skal ha et norsk perspektiv, noe som jeg ikke oppfatter som helt riktig. Den tar opp for lite om hva som skaper kvalitet på Wp (makronivå), den har mest tips for lesere og skribenter av de enkelte artikler (mikronivå), men dette er veldig vanskelig stoff samtidig som mange har sterke meninger om hva de tror skaper kvalitet. Her er det nok rom for mange artikler.

Jeg er også litt ukomfortabel med omtalen av masterarbeidet da dette identifiserer flere problemer ved Wp og ikke er så udelt negativt som det fremstilles i artikkelen. Det er i alle fall et pågående arbeid for å definere tiltro til artikler som vil feile under den ene typen feilsituasjon som kandidaten beskriver. Det er helt riktig som enkelte påstår at arbeidet har enkelte metodefeil, men det betyr ikke at alle konklusjoner er feil.

Den første artikkelen er mer spennende for den tar opp hva som fikk Morten til å skrive, eller hva som skjer i Mortens hode, og hvordan han arbeider med artiklene. Det er interessant at han er så opptatt av artikkelens kontekst da nettopp dette er et felt hvor klassiske papirleksikon etter min mening er særdeles svake. Det er også interessant at han mener oversettelser er et problem i og med at dette er trukket frem som positivt av andre. Henriksen trakk frem iw-lenkingen som positiv under middagen i Operaen og nevnte såvidt jeg husker at de ønsket seg noe tilsvarende.

Ønske om referanser til norske kilder er et punkt som jeg stusset på fordi jeg oppfatter det som problematisk å erstatte referanser med alternativer på et annet språk. Selv små forskjeller i kildene kan gi problemer med hvorvidt teksten blir understøttet eller ikke. Det kan virke som det er flere tradisjoner som kolliderer når det kommer til kilder; spesielt om det er snakk om referanser, bakgrunnsmateriale eller videre lesning. (Vi vil ha referanser, andre bruker Wp som bakgrunnsmateriale, SNL vil gjøre en short cut og bruke lister for videre lesning som «kilder») — Jeblad 17. jan 2009 kl. 00:52 (CET) …ellers er artiklene av det bedre jeg har sett om Wikipedia!

Jeg nikket anerkjennende til det meste som Morten tok opp. Artiklene er interessante ettersom de er kritiske og problematiserende uten den vante fordømmende holdningen, og henvender seg til leserens intellekt framfor leserens fordommer. Wikipedia er noe av det mest interessante som finnes på Internett, men problemfritt er Wikipedia ikke, noe vi selvsagt ikke skal skyve under teppet. Finn Bjørklid 17. jan 2009 kl. 03:39 (CET)

To svært gode oppsummeringer, spesielt det som står om kvalitet og kildebruk bør de fleste av oss om igjen og om igjen. Ufordøyd enkilde-stoff, oversettelse av ting man ikke kan noe om, ufullstendig perspektiv; viktige påpekninger. Ekko 20. jan 2009 kl. 10:59 (CET)

Jeblad har selvsagt rett i at dette handler om hva jeg «mener er en god artikkel». Oppdraget jeg fikk fra redaksjonen var da også, fritt gjengitt: Hvordan kan en bibliotekar identifisere kvalitet i wikipedia?. Svaret mitt er todelt: dels å utfordre til nærlesing av tekstene, og dels ved å peke på noen strukturelle mønstre som jeg tror kan brukes til å identifisere kvalitet.

Jeg tror ikke jeg har sagt eller ment at «oversettelser er et problem». Derimot mener jeg at oversettelser i særlig grad synliggjøre problemene som oppstår når vi skriver i ytterkanten av det vi kan. Den som oversetter fagtekster bør kjenne fagterminologi på begge språkene. (Det er bl.a. mange begreper som har én mening i alminnelig språk, og en annen mening i det enkelte fag. Fra mitt fag kan å «rykke ei bok» og å «støpe kort» nevnes.)

Jeg kan heller ikke forstå at jeg har anbefalt å «erstatte referanser med alternativer på et annet språk». Derimot mener jeg sterkt at det er et pålitelig kvalitetstegn at en artikkel har norske referanser i fotnoter, spesielt dersom det er snakk om egentlige oversettelser. Her er artiklene Mytologi og Maximus bekjenneren gode eksempler; begge er opprinnelig oversettelser, men når vi ser at det står fotnoter til norskspråklige kilder, er det en sikker indikator på at hovedbidragsyteren kjenner stoffet innenfra, og/eller har jobbet selvstendig med det.

To sidespor: 1) Jeg har tidligere, blant annet i artikkelen Sovjetunionen, føyd til norsk litteratur i litteraturlistene, selv om stoffet ikke har vært kilde for artikkelen. Det kommer jeg ikke til å gjøre flere ganger, ikke uten å markere tydelig i litteraturlista hva som er kilder for artikkelen og hva som er «annen litteratur om emnet».
2) Jeg har anbefalt moderne, norske litteraturtips til artiklene, ikke i stedet for de autentiske referansene, men som en leseveiledning for våre brukere. Her er jeg helt på linje med Henriksen: I SNLs 4. utg. hadde de gjort en vesentlig endring av litteraturhenvisningene i artiklene: Fra gamle 'ur-klassiske' verk (av den typen som det er mange av i artikkelen Mytologi) til lesetips som den jevne leser kan gjøre nytte av. Dette var noe jeg framhevet i min anmeldelse av SNL4, i februar 2005.

Ulfs poeng er godt: Vi er alle sammen eksperter på noe, og ofte vet vi ikke hva vi egentlig vet før vi møter noen som tror at det motsatte er riktig. Men det er nok like fullt riktig at de fleste av oss wp'ere lærer mens vi skriver.

Takk for ros til mange av dere, og ekstra takk til John for både ros og motforestillinger. Mvh MHaugen 22. jan 2009 kl. 20:44 (CET)

Jeg har nettopp lagt artiklene til Wikipedia#Eksterne_lenker.
Ohedland 27. jan 2009 kl. 19:57 (CET)

Rådmann

Rådmannen er den høyste administrative lederen i en kommune, bør da ikke rådmannen nevnes i malen for kommuner eller nevnes i artikkler om komunene? Vil deretter en Rådmann være notabel for egen artikklel eller holder det med at de nevnes i kommunens artikkel?(om vi senere får det opp i slettediskusjoner) Harry Wad 26. jan 2009 kl. 00:06 (CET)

Kommunens artikkel må vel holde. Ikke så veldig interessant å lese om en rådmann. KEN 26. jan 2009 kl. 14:07 (CET)

Da bør vel rådmann inn i malen?Harry Wad 26. jan 2009 kl. 14:52 (CET)

Rådmann kan være intresant for noen av de større kommunene, på lik linje med direktører for større selskaper/børsnoterte selskaper, men jeg tror ikke vi behøver å lage noen retningslinjer for hvem og hvor det er interessant. Bedre å ta skjønn på den biten. Laaknor 27. jan 2009 kl. 11:19 (CET)

Presisering av stemmeregler

På Samfunnshuset har de funnet et mulig smutthull i stemmereglene som det var enighet for å tette i fjor sommer, men det ble lagt på is siden det ikke ble diskutert her. Er det noen som har noe mot forslaget? Ny tekst blir (tillegg uthevet):

Stemmeberettiget er brukere som før avstemningen begynte har:

• Gjort minst 200 redigeringer totalt
• Vært registrert i mer enn to måneder
• Ikke vært blokkert i mer enn to dager de siste to månedene
• Hatt minimum 30 redigeringer de siste to månedene

Btd 26. jan 2009 kl. 13:39 (CET)

Ikke for avstemninger som pågår, men senere er det greit. Harry Wad 26. jan 2009 kl. 14:01 (CET)

Det burde være automatikk i at det ikke anses som redelig at man redigerer seg til stemmerett i en pågående avstemning. Legg merke til at jeg nå uttaler meg på generell basis, ikke fordi dette passer meg fint under pågående avstemning. — H92 (d · b · @) 26. jan 2009 kl. 15:30 (CET)

Det ble mye baluba når jeg håndhevet det i en tidligere avstemning. Da fikk jeg slengt en masse galle i min retning. ZorroIII 26. jan 2009 kl. 15:40 (CET)

Det var trasig at den ble dypfrosset, det burde være en så stor selvfølge at det ikke en gang var nødvendig å presisere, men jeg skjønner jo at det må presiseres om noen betrakter det som et smutthull man kan bruke for å kvalifisere seg og så avgi stemme. Harald Haugland 26. jan 2009 kl. 16:01 (CET)

Jeg foreslår at alle involverte tenker gjennom hva de oppnår ved å kvalifisere seg for avstemmingen etter at den er i gang, og om det er i prosjektenes interesse å gjøre noe slikt når avstemmingen allerede er i gang. — Jeblad 26. jan 2009 kl. 16:13 (CET)

Det som uansett er klart er at en rekke personer har interesse i saken, men er avskåret fra å stemme. ZorroIII 26. jan 2009 kl. 16:18 (CET)

Det er slik nå, og vil bli det i fremtiden. Det vil alltid være noen som ønsker å stemme men har for få redigeringer. Noorse 26. jan 2009 kl. 16:22 (CET)

Det understreker vel bare at avstemninga neppe kan anses som bindende. Dette er en avstemning på bokmålwikipedian, mens nynorskwikipedian har hatt sin egen avstemning med enstemmighet for flytting. Odd Eivind 26. jan 2009 kl. 16:36 (CET)

Mhm. og om danskene stemmer for at Norge skal med i EU så blir vi medlemmer? Noorse 26. jan 2009 kl. 16:50 (CET)

Dersom Norge gjorde krav på Danmark, så ja. Jon Harald Søby 26. jan 2009 kl. 17:17 (CET)

Odd Eivind må ha telt feil, på samfunnshuset stemte H92 mot å tilrå flytting fra no til nb. - Knut 26. jan 2009 kl. 17:17 (CET)

«Blokkering skal ikke gis som straff». Da forstår jeg ikke hva blokkering de siste to månedene har på den listen å gjøre. Enten er blokkering straff eller så må det ut av listen. ImanI 26. jan 2009 kl. 17:02 (CET)

Tanken er vel at de som har blitt blokkert på en eller annen måte har brutt våre regler og retningslinjer, og dermed ikke er inneforstått med hva Wikipedia er/skal være. Men det er slik jeg forstår det … --Eivind (d) 26. jan 2009 kl. 17:31 (CET)

Ja, jeg er ikke helt uforstående til tanken. Men det betyr likevel at en blokkering får betydning ut over den direkte skadeavvergende i situasjonen. Ergo er det straff. ImanI 26. jan 2009 kl. 17:38 (CET)

...eller beskyttelse av encyclopedien... To måter å se samme sak på... Noorse 26. jan 2009 kl. 17:48 (CET)

Ja, som sagt forstår jeg ideen og hvorfor det blir gjort. Men straff er også noe man, i den endelige analysen, bruker for å beskytte. Den reelle forskjellen ligger i om sanksjonen har konsekvenser i fremtiden, eller om den kun har direkte skadeavvergende virkninger i den aktuelle situasjonen hvor den blir brukt. Sanksjoner som har konsekvenser over tid defineres normalt som «straff». ImanI 26. jan 2009 kl. 17:57 (CET)

Revidert forslag

I dagens regler er det lagt til at brukeren ikke skal være bot, som vi kan ta med hvis vi vedtar endringer. I tillegg foreslår jeg at «to måneder» endres til «60 døgn» (det er også tatt opp tidligere).

Stemmeberettiget er brukere som før avstemningen begynner:

• Har gjort minst 200 redigeringer totalt
• Har vært registrert i over 60 døgn
• Ikke har vært blokkert i mer enn to døgn de siste 60 døgn
• Har hatt minst 30 redigeringer de siste 60 døgn
• Ikke har botflagg

Btd 26. jan 2009 kl. 17:41 (CET)

Bedre enn det forrige. At en brukerkonto har et botflagg er en dårlig indikasjon på om redigeringene kommer fra botkjøring. Hvis en skal fange opp slikt så tror jeg det skal bli vanskelig… — Jeblad 26. jan 2009 kl. 17:46 (CET)

At en botkonto ikke skal ha stemmerett er hvertfall bedre enn ingenting, når det gjelder om man mister stemmerett ved botkjøringer er det som du sier vanskelig å kontrollere, og det er vel ikke diskutert heller. Er det andre regler mot botkjøring fra vanlige brukere? Btd 26. jan 2009 kl. 17:52 (CET)

Jeg registrerer at min stemme er fjernet. Er det slik det fungerer her, at når regler for en avstemming slår uheldig ut så kan en bare justere litt for å få det slik en vil? Bep 26. jan 2009 kl. 22:34 (CET)

Jeg er enig i at stemmen din skal være fjernet, og som du sikker vil dobbeltsjekke så stemte jeg for det samme som deg. Det eneste jeg syntes er uheldig er at kravene ikke ble formulert ordentlig før avstemningen startet. Du så et smutthull, og du gjorde hva du kunne for å utnytte deg av det. Her syntes jeg skjønn fint kan taes i bruk på en fornuftig måte. -- Hans-Petter 26. jan 2009 kl. 23:09 (CET)

Jeg har fulgt denne debatten hele veien og har lest stemmereglene. Hadde jeg visst om denne endringen hadde jeg gjort disse redigeringene tidligere. Men dette er i og for seg en detalj; med bare 141 stemmeberettige (og med de aller fleste fra nnwiki ekskludert), kan vel ikke denne avstemmingen sies å representere brukerenes "stemme" uansett hvordan en vrir og vender på det. Bep 26. jan 2009 kl. 23:30 (CET)

226 stemmeberettigete

Laaknor kjørte en spørring og fant ut at 141 brukere har stemmerett. Det er alt for få til at man kan si at de representerer viljen til 100000 registrerte brukere og noen hundre tusen uregistrerte brukere. ZorroIII 26. jan 2009 kl. 23:21 (CET)

Oppdaget en feil i spørringen (jeg sjekket på når brukerne var registrert, men dette ble ikke satt i databasen før i 2005 (Jóna Þórunn er første av de stemmeberettigede brukerne som har dette feltet satt, og hun ble registrert i slutten av desember 2005). Oppdatert tall er 226 stemmeberettigede. Laaknor 27. jan 2009 kl. 11:22 (CET)

226 er også veldig lavt i forhold til mengden brukere vi har. ZorroIII 27. jan 2009 kl. 11:51 (CET)

Foretar samme spørringen men med data for 30 redigeringer siden 26. juli 2008 (altså 6-måneders kravet som var et av alternativene i avstemningen for stemmeberettigede ved admin-valg), og da er tilsvarende tall 310. Altså langt i fra den økningen man skulle forvente om man økte antall måneder for «siste aktivitet» med 200%. En kan med det anta at de 226 er ganske representative for de som er aktive på Wikipedia på bokmål/riksmål «til daglig». Laaknor 27. jan 2009 kl. 21:30 (CET)

Kan samtidig legge til følgende:

• Av våre 100 000 brukere, har kun 39 160 faktisk redigeringer (det inkluderer slettede bidrag)
• 7786 brukere har 10 redigeringer eller mer
• 869 har 200 redigeringer eller mer
• 426 brukere har 30 redigeringer eller mer siste to måneder
• 784 brukere har 30 redigeringer eller mer siste seks måneder

Avstemmingen har havnet på nettavisen Digi

Da er det en artikkel om avstemmingen på nettavisen Digi, se Digi: Subdomene-strid i norsk Wikipedia. — Jeblad 26. jan 2009 kl. 17:08 (CET) Denne notisen kan diskuteres!

«Tinget er primært for diskusjon rundt forhold som har betydning for Wikipedia, og som trenger en avklaring eller som er av viktighet.» Btd 26. jan 2009 kl. 17:18 (CET)

Still deg selv spørsmålet; har et oppslag i en nettavis om at det er konflikter i en pågående avstemming i Wikipedia betydning for Wikipedia når oppslaget blir publisert under avstemmingen – og er det lagt ved et forbud mot å diskutere oppslaget? — Jeblad 26. jan 2009 kl. 17:23 (CET)

Jeg ser ikke noe av viktighet eller betydning for Wikipedia som trenger avklaring eller diskusjon. Btd 26. jan 2009 kl. 18:01 (CET)

Dette er en typisk sak for Tinget. Harry Wad 26. jan 2009 kl. 18:19 (CET)

Det er faktisk viktig at avisene begynner med å skrive om "interne" ting, noe som alle bør merke seg. Neste gang er det muligens interne intriger og krangler som blir publisert i avisene. Harry Wad 26. jan 2009 kl. 18:32 (CET)

Dette er vel heller en sak som burde gått inn på Torget: «Stedet hvor man uformelt kan diskutere emner som er av interesse for Wikipedia». V85 26. jan 2009 kl. 22:17 (CET)

Jeg fant nettopp ut at vi har en side som heter Wikipedia:Omtale som lenker til sider som omtaler Wikipedia, det er vel helst dit en slik notis burde havnet. V85 27. jan 2009 kl. 19:19 (CET)

Hvis det er uenighet om hvor diskusjonen hører hjemme, er det vel åpenbart at den hører hjemme på Tinget. (Ref «som trenger en avklaring») :-) Mvh Mollerup 26. jan 2009 kl. 23:53 (CET)

Wiki-treff

Skal vi ta ett wiki-treff i oslo en gang snart? torsdag neste uke? 5. februar. -- Hans-Petter 26. jan 2009 kl. 18:27 (CET)

I følge WMN, så skal det være Wikitreff tirsdag neste uke (3. februar) i forbindelse med styremøte... Ellers er jeg trolig i Oslo lørdag/søndag i neste uke, og kunne godt tenkt meg noe da :P Laaknor 27. jan 2009 kl. 08:36 (CET)

Det er noen som kommer til Oslo noen dager før møtet og noen blir til noen dager etter møtet. Hvis det er interfesse for det så går det sikkert å organisere ting litt mer når det passer folk, men selv holder jeg til et stykke fra Oslo så jeg kan ikke organisere slikt. Hvis Hans-Petter kunne tenke seg å organisere så er det helt storveis, da er det lettere å ta styremøter samtidig! — Jeblad 27. jan 2009 kl. 09:00 (CET)

Er Lorry et sted som folk kunne tenke seg å treffes? Det er jo ikke så langt fra litteraturhuset der styremøtet skal holdes. -- 91.186.73.77 27. jan 2009 kl. 09:14 (CET)

En del av oss var der sist vi hadde styremøte, og det var et greit sted. Det var mens tåregasståka lå tjukk i gatene utenfor og politiet jakta på bråkjekk ungdom. — Jeblad 27. jan 2009 kl. 09:30 (CET)

Et innspill om integrering.

Hallo, gode wikipedianere. Jeg har ikke vært aktiv på wikipedia, og skal ikke stemme i den pågående avstemningen. Men jeg har et innspill som dere kanskje er interessert i. Jeg har laga en mekanisme for å velge wikipedia på grunnlag av nettleserens språkinnstillinger. Denne bør i framtiden kunne koples opp mot no.wikipedia slik at gamle lenker fortsetter å fungere og brukerne kommer til sin foretrukne språkvariant. Ta en titt på brukersiden min for eksempler. Akerbæk 27. jan 2009 kl. 01:13 (CET)

Dette er tatt opp tidligere i forbindelse med domenet wikipedia.no, og fikk nokså mye pepper. [2] Jeg tror noe slikt kunne løst problemet i en del av tilfellene hvor det finnes artikler på både denne utgaven og nynorsk, men som det fremkommer i diskusjonen så er det liten vilje til å godta et automatisk valg basert på disse verdiene. — Jeblad 27. jan 2009 kl. 03:35 (CET)

Veksling mellom bokmål, nynorsk og for den saks skyld svensk, dansk og engelsk treng ikkje alltid ha med språkpreferanse å gjere, men kor vi ventar å finne dei beste artiklane. Det kan òg ha å gjøre med ønskje om å sjå ei sak frå flerie sider. Det er bra å leggje til rette for veksling mellom ulige språkversjonar, men det beste er at folk får gjøre medvitne val. - Knut 27. jan 2009 kl. 15:55 (CET)

Commons begynner etterhvert å bli veldig multispråklig. En rekke av advarselmalene tilpasser seg språket brukeren har valgt. Hadde nowiki vært etablert i dag ville det vært mye enklere å ha en felles wiki for bokmål og nynorsk. ZorroIII 27. jan 2009 kl. 16:15 (CET)

Det er trivielt å få malverk til å tilpasse seg valgt språk på brukergrensesnittet. Det er derimot ikke trivielt å operere med to språk i samme artikkel og så holde disse synkrone. Såvidt jeg husker så er det skissert noen løsninger for å flagge tekst som endret på ett språk når en artikkel er oversatt fra et annet språk, men her er det mange problemer for å si det forsiktig. Hvis det er implementert noen løsninger for wikiplattformer så kunne det være interessant å høre om det. — Jeblad 27. jan 2009 kl. 16:51 (CET)

Jeg ser at dette har vært diskutert i større omfang enn jeg var klar over. Jeg har neppe noen nye argumenter å komme med, men hvis noen vil teste hvordan en slik automatisk redirigering kan fungere i praksis så er det altså bare å se på brukersiden min. Skriv gjerne nye lenker. Akerbæk 27. jan 2009 kl. 21:41 (CET)

«Administrasjonssenter» i landsdelene?

Jeg oppdaget nå nettopp at artiklene våre om landsdelene Sørlandet, Vestlandet osv har en linje i infoboksen som opplyser om hva som er Administrasjonssenter i landsdelen. Det er alldeles nytt for meg at det finnes en landsdelsadministrasjon i den norske forvaltningen. Dette må tas ut, eller i verste fall erstattes med "største by". Enig? Mvh MHaugen 24. jan 2009 kl. 23:57 (CET)

Jeg er (ikke overaskende) imot dette, rett og slett på den basis at landsdelene i liten grad offesielle enheter. En del offentlige og private etater har sammenfallende grenser med disse, men det er også en del endringer/forskjellige utgaver av disse (f.eks er M&R i Helse Midt-Norge, men på Vestlandet i følge disse artiklene). De bærer preg av å ha en del orginal forskning og bør ryddes opp i. Mvh Røed (d · en) 25. jan 2009 kl. 00:04 (CET)

Dette er nytt for meg også. Mvh Tpb 25. jan 2009 kl. 11:10 (CET)

Fjernet landsdelsadministrasjon i artiklene. Men her ser det ut som malen er satt rett i artiklene istedenfor å bli lagt som mal. Noen fingernemme som kan fikse dette ? KEN 25. jan 2009 kl. 17:49 (CET)

Ordet LANDSDEL som overskrift mangler i malen.krg 28. jan 2009 kl. 17:03 (CET)

Den gamle aprilspøken fra 2006

I 2006 hadde vi en aprilspøk om «Wiki for trygd» og denne har vakt litt oppmerksomhet. Imidlertid har denne utgaven tidligere debattert betalte artikler, og det kan synes som om konsensus er slik at et prosjekt tilsvarende aprilspøken er umulig å gjennomføre. En forespørsel på adminlista indikerte at det ikke er konsensus imot noe slikt.

Jeg mener vi bør se bort fra å ha noen mening om betalte bidrag, og at det eneste vi bør forholde oss til er om artikkelen er verifiserbar, objektiv og overholder våre andre krav. Vi bør spesielt være varsomme med å innføre krav som er umulig å følge opp, slik som en distinksjon mellom offentlig ansatte vs privat ansatte.

Det er noen tidsfrister som Wikimedia Norge må overholde, og før den tid så må det lages budsjetter og formuleres søknader, så det er ikke mer enn en uke eller så før det bør finnes en klar konsensus. Hvis det må holdes avstemming så må dette settes opp og avvikles nokså raskt. — Jeblad 19. jan 2009 kl. 21:20 (CET)

Jeg har lest denne tre ganger og har problemer med å forstå hva du mener. «ikke er konsensus imot noe slikt» Mener du at det er konsensus for noe slikt? Bep 19. jan 2009 kl. 22:05 (CET)

Det betyr det som står der, det er ikke konsensus imot noe slikt. Det betyr ikke at det er noen klar konsensus for dette, fordi en god del brukere har ikke gjort seg opp noen mening. Du har brukere som er for, brukere som er imot, brukere som ikke har noen mening og de som ikke har svart overhodet. Det er imidlertid tilstrekkelig mange som har uttalt seg til at det er overveiende sannsynlig at det ikke er konsensus imot noe slikt. Likevel må dette avgjøres på Tinget da adminlista ikke står i noen særstilling når noe skal vedtas. Den er ikke så hemmelig at den kan overkjøre Tinget. — Jeblad 20. jan 2009 kl. 01:18 (CET)

Jeg er helt enig med Jeblad i at vi ikke bør ha noe forbud mot betalte bidrag – for det første fordi vi ikke dømmer artikler etter hvem som har skrevet dem, men etter artiklenes egenverdi. For det andre vil et slikt forbud være fullstendig umulig å håndheve på noen måte – det vil bare føre til at brukere blir mindre åpne om seg selv, men ikke hindre noen i å faktisk bidra betalt. Jon Harald Søby 19. jan 2009 kl. 22:25 (CET)

Synes ikke at noen enkelte skal få betalt for å skrive artikler mens de fleste andre ikke får noe.Ezzex 20. jan 2009 kl. 00:58 (CET)

Jeg tror vi ikke skal blande oss i om de som skriver her får betalt eller ikke. Om vi skal nekte alle som får lønn men de skriver her så blir det mange som må fjernes. Vi bør/skal/kan ikke kontrollere dette eller blande oss inn i slike forhold. Det vi skal vurdere er artiklene bidragsytere skriver, ikke hva de tjener. Harry Wad 19. jan 2009 kl. 22:26 (CET)

Gjelder dette pr-medarbeidere/informasjons og samfunnskontakter også? ImanI 20. jan 2009 kl. 00:54 (CET)

Selvfølgelig, vi skal ikke blande oss inn i dette. Om en pr-medarbeidere for en kommune eller SAS tilfører artiklene informasjoner med leksikalsk verdi er jo det bare flott. Ellers fjerner vi jo stoff som ikke har leksikalsk verdi uansett om bidragsyteren er en prest, skoleelev eller pr-medarbeidere. Det vi må konsentrere oss om er artikkelens innhold, ikke bidragsyteren. Jeg vet at vi har flere informasjon- presseansvarlige som skriver på "sine" artikler, noen av disse er meget bra. Harry Wad 20. jan 2009 kl. 01:07 (CET)

Jeg må bare ile til med å minne om det er flere grunner til den til dels sterke motstanden mot betalte bidrag, også blant aktive <ironi>(men kanskje uviktige)</ironi> enkeltbrukere. De to forholdene som gjør meg mest skeptisk, er pengenes (mulige) negative innvirkning på dugnadsånden (energikilde nr. 1) samt det potensielle troverdighetstapet.

I tilfelle noen synes jeg gjentar meg selv til det kjedsommelige, tilføyer jeg et avvæpnende Oscar Wilde-sitat: «I like quoting myself - it adds spice to the conversation!» Guaca 20. jan 2009 kl. 02:18 (CET)

Det er mange som har sterke meninger imot betalte bidrag, men få har en fungerende argumentasjon. Jusprofessor Lawrence Lessig beskriver i Remix forskjellene mellom «kommersiell økonomi» og «delingsøkonomi», og hevder at de er forskjellige. Jeg mener han innfører et skille som ikke finnes, mens andre trekker konklusjonen at dette er farlig. [3] Noen av de mest vellykkede open source prosjektene har en blandet økonomi, uten at dette synes å påvirke dem negativt. Eksempler er Qt, Mozilla, Linux, OpenOffice, med flere. Det kan tvertimot virke som om en blandet økonomi er en forutsetning for kontinuitet og stabilitet i prosjektene. — Jeblad 20. jan 2009 kl. 04:03 (CET)

Jeg heller litt begge veier her. Instinktivt mener jeg at betalte bidrag fra universiteter og høyskoler er greit, mens bidrag fra kommersielle interesser ikke er det.

Samtidig er det et fritt medium, og slik sett burde hvem som helst få skrive, uavhengig av om de har kommersielle interesser i skrivingen eller ikke.

Som sagt, jeg er litt usikker.

Jeg mener at vi, som et minimum, bør ha et krav om at administratorer ikke har kommersielle interesser rundt Wikipedia. ImanI 20. jan 2009 kl. 04:15 (CET)

Jeg mener at hva som er kommersielt eller ikke er litt vanskelig. Jeg for eksempel ser på ser på religion som komersielt i mange tilfeller, dess flere tilhengere dess mer penger og stillinger. Skal vi da nekte prester å skrive om religion? Mange museum er også avhengig av reklame og besøkstall, skal vi da nekte disse å skrive? Eller er det bare vanlige bedrifter? Wikipedia har ellers ikke noe imot kommersielle interesser eller bruk, hvorfor skal vi lage spesielle regler for bidragsyterne. Når jeg skriver om kommunen er det da det samme for dere om jeg får betalt eller ikke. Det jeg skriver blir vel ikke bedre om jeg sitter her og sulter? Får man et slikt oppdrag så vil også informasjon og annet stoff lettere bli tilgjengelig, for da kan man kreve ting.

Jeg tror faktisk Audi artiklene blir bedre om bidragsyteren får dekket sine utgifter og fri bruk av bilder og historisk materie. Dette er enklere om man har en kontrakt med dem. Journalister får betalt for sin jobb, er de dårligere skribenter enn de som arbeider gratis? Underviser en lærer bedre om h*n arbeider på dugnad?

Jeg kan ikke skrive betalte artikler om jeg ikke skifter brukernavn til Bruker:Wad som er opprettet for slikt, ellers vil jeg miste ansikt. Harry Wad 20. jan 2009 kl. 04:43 (CET)

Ja, jeg ser argumentet for at skillet mellom økonomiske og andre interesser er kunstig.

Jeg klarer derfor ikke gi en konsekvent argumentasjon for det, men jeg mener du bør la være med å¨ta på deg en administratorrolle dersom du har økonomiske interesser i å skrive.

La det stå som en emosjonelt basert mening, jeg kan som sagt ikke argumentere for det... ImanI 20. jan 2009 kl. 05:17 (CET)

Wikipedia/Wikimedia bør ikke betale noen for artikkelskriving. Om andre betaler for det....supert! Wikipedia/Wikimedia kan derimot betale for kurs o.l. uten at dugnadsånden blir ødelagt. Hildekd 20. jan 2009 kl. 07:51 (CET)

Enig med Hildekd, Guacca og Ezzex, vi bør ikke betale for artikkelskriving. At det er de som får betalt via jobb (privat og/eller offentlig) er noe som skjer hele tiden, det hverken kan vi eller bør vi regulere og det bør ikke blandes inn i dette. Fast ansatte som kjører kurs og gjør administrative oppgaver er også uproblematisk, men vi bør vokte oss vel for å innføre noe som kan undergrave dugnadsånden. Ulf Larsen 20. jan 2009 kl. 08:58 (CET)

Jeg er hverken for eller imot, og enhver undersøkelse eller grubling som kan være til det beste for Wikipedia er helt legitimt, også om betaling eller honorar til bidragsytere vil gi positiv gevinst. Det var riktignok et nettsted for en del tid tilbake som forsøkte seg med honorar, og da viste det seg at aktivitet sank da brukerne ikke fikk ideel motivering lengre. Jeg er redd for at det er tilfellet for Wikipedia også. Vår hovedgruppe bidrar av personlige årsaker, og når jeg forteller om Wikipedia til andre får jeg ofte spørsmålet «Men hva blir du betalt for det da?» Mitt svar har da vært å liste opp de andre grunnene til hvorfor jeg bruker tid på Wikipedia. Hva framtiden bringer er både abstrakt og i det blå, og dette er heldigvis ikke noe som er aktuelt å stemme over. Finn Bjørklid 20. jan 2009 kl. 09:20 (CET)

Hvis det med «vi» menes Wikimedia Norge så er det neppe mulig å få til noen av de foreslåtte prosjektene i forbindelse med Wikipedia på bokmål/riksmål. Hvis det med «vi» menes Wikipedia på bokmål/riksmål så er det neppe mulig overhodet, det finnes ingen slik juridisk person i Norge, så problemstillingen er uaktuell. Hvis slike bidrag skal komme på denne utgaven så er det grensene for akseptable bidrag som må avklares, ikke hva slags ansattforhold personene må ha. Det vil si om personer kan skrive på Wikipedia på bokmål/riksmål mens de mottar godtgjøring for aktiviteten. Ellers har fremtiden deadline medio februar. — Jeblad 20. jan 2009 kl. 09:34 (CET)

Til Jeblad, er ditt innlegg over rettet mot mitt og er det denne setningen du kommenterer: «Enig med Hildekd, Guacca og Ezzex, vi bør ikke betale for artikkelskriving»? Som jeg skriver så er jeg ikke mot at vi har ansatte som driver kurs, jeg er heller ikke mot at vi har ansatte som har ulike administrative oppgaver. Om dette umuliggjør prosjekter, som du skriver over, og du mener slike prosjekter er viktig, så bør du starte med å gi helt konkrete eksempler på hva Wikimedia Norge arbeider med, så kan vi ta det derfra. Ulf Larsen 20. jan 2009 kl. 09:50 (CET)

Det er gitt et eksempel i starten av tråden og det er nokså dekkende for slike prosjekter. Det tråden gjelder er hvorvidt dette eksemplet er gjennomførbart på denne utgaven. Tråden gjelder ikke hvorvidt Wikimedia Norge vil involvere seg i slike prosjekter, men resultatet av diskusjonen kan medføre at denne utgaven ikke kan brukes om slike prosjekter blir igangsatt. Jeg tror de fleste forstår at vi ikke kan forskuttere resultat av søknadsprosesser, men at det er nødvendig med et minimum av avklaring om hva nettsamfunnet mener. — Jeblad 20. jan 2009 kl. 10:00 (CET)

Antar Jeblad med eksemplet i starten mener sysselsetting av arbeidsledige med å skrive artikler på Wikipedia. Jeg mener det er problematisk, fordi det kan undergrave bidrag fra frivillige, men om NAV åpner for det så kan vi ikke nekte slike bidrag. En bedre løsning som bør passe både NAV og oss er å bruke slik arbeidskraft til å kurse i hvordan man skriver på Wikipedia.

For å presisere hva jeg er sterkt mot mht betalte bidrag er om f.eks Wikimedia Norge skulle få en stor donasjon, si 100 millioner, og så velge å bruke den til å «frikjøpe» noen sentrale bidragsytere, så de kan skrive på heltid. Noe slikt tror jeg vil undergrave dugnadsånden, mens om de samme midlene brukes til kursing og lignende så vil det ikke virke undergravende.

Så tilbake til «arbeid for trygd for Wikipedia», om NAV tilbyr slik arbeidskraft så bør vi disponere de til å kurse, men om NAV/deltakerne insisterer på at de også skal skrive artikler så mener jeg det bør aksepteres. Logikken bak er at ingen vil velge en slik løsning (å melde seg arbeidsledig for å skrive på Wikipedia) og følgelig unngår man det elementet som gjør at misunnelse fra de som ikke får betalt, mot de som får betalt, undergraver dugnadsånden. Ulf Larsen 20. jan 2009 kl. 11:02 (CET)

Jeg tror dere snakker litt forbi hverandre her. Det er minst 30-40 bidragsytere som har brukt flere tusen arbeidstimer på Wikipedia. Det ville ikke være urimelig om enkelte av disse fikk dekket kostnader til reise, pc-utstyr o.l. i forbindelse med møter og andre aktiviteter. Dette er ikke lønn for bidrag, men en kompensasjon for innsatsen som ville rette opp mange av de stadig løpende diskusjonene. SOA 20. jan 2009 kl. 12:00 (CET)

Det er ikke snakk om frikjøp av faste skribenter for å skrive artikler, selv om faste skribenter kan bli involvert. Det er stort sett snakk om andre som i kortere eller lengre perioder kan bidra i mer faste former på denne utgaven eller andre. — Jeblad 20. jan 2009 kl. 16:13 (CET)

Om vi f.eks via offentlige sysselsettingstiltak får tilgang til en eller flere som kan arbeide for oss så mener jeg vi bør arbeide for å disponere de til kursvirksomhet, dvs at de kurses så de igjen kan kurse andre i hvordan en bidrar på Wikipedia. Slik virksomhet kan jeg ikke se er negativt for opprettholdelsen av vår gode dugnadsånd. Ulf Larsen 20. jan 2009 kl. 17:20 (CET)

Eventuell avtale om et slikt prosjekt må sikre dekning av utgifter til lokaler og utstyr. SOA 20. jan 2009 kl. 17:31 (CET)

Jeg ser mer på dette som en form for aktiv sykemelding eller tiltak for spesielle målgrupper der en bruker wikipedia som et sted for egenutvikling. Disse brukerne vil nok trenge en del oppfølging fra oss for å bli gode skribenter, men jeg tror det er verd innsatsen. Nina 21. jan 2009 kl. 20:41 (CET)

Hvis vi ikke kan klare å oppnå noen form for konsensus så må det settes opp en avstemming. Jeg er ikke helt sikker på hva som bør være alternativer utover «Wikipedia på bokmål/riksmål har ingen mening om betalte bidrag» og «Wikipedia på bokmål/riksmål godtar ikke betalte bidrag». Det første gjør det mulig å gjennomføre slike prosjekter, mens det siste blokkerer de. Hvordan en i praksis skal klare å følge opp det siste alternativet er jeg usikker på. — Jeblad 21. jan 2009 kl. 21:22 (CET)

Forsøk på oppsummering: Jeg tror ikke en avstemning er egnet i denne saken, det blir altfor komplisert å formulere et avstemningsgrunnlag. Men bortsett fra Ezzex ser jeg ingen som er mot det Jeblad skisserer (Wiki for trygd), eller Nina antyder (Wiki for aktiv sykmelding). Bidrag fra arbeidsledige/sykmeldte vil neppe undergrave dugnadsånden, men forhåpentligvis både gi de meningsfull aktivitet og flere gode artikler til våre mange brukere. Om deltakerne i diskusjonen (og andre) er enig i overnevnte så foreslår jeg at de slutter seg til under og at det blir konklusjonen. Ulf Larsen 22. jan 2009 kl. 08:51 (CET)

• Støttes. Harry Wad 22. jan 2009 kl. 09:50 (CET)
• Høres positivt ut. Alt som evt. kan hjelpe folk ut i arbeid igjen eller bidra til å integrere flyktninger inn i det norske sammfunnet er av det gode. mvh, Apple farmer 24. jan 2009 kl. 18:20 (CET)
• Støttes. Jeg vil ta forbehold om at denne støtten ikke tas til inntekt for videre åpning mot kommersielle interesser. Som sagt over mener jeg dette spesielt har aktualitet i forhold til tillitsverv på Wikipedia. ImanI 26. jan 2009 kl. 05:21 (CET)

Det vil alltid kunne være interesseorganisasjoner som ITavisen: Betaler for Wikipedia-nynorsk eller firmaer som (mis)bruker oss til å fremme logo/merkevare - vi kan vanskelig finne ut av dette. Dersom vi kan ta i mot søkere som vil arbeide med wikipedia i en overgangsfase - eksempelvis for å utvikle eget språk / formuleringsevne kan wikipedia være en fin form for frivillig veiledning. Jeg har selv lært masse om form og formuleringer på mine snart 2 år her. Kanskje vi kan tilby en slags bidragsbekreftelse (vår form for attest) til NAV? Dette er ment for sæskilte tilfeller - oss frivillige Wpdiggere trenger ikke sånnt. - Mr. Hill 24. jan 2009 kl. 16:21 (CET)

Et samarbeid med NAV kunne være veldig nyttig for alle parter, men man trenger noen til å koordinere dette og stå ansvarlig. Selv ville jeg ønske at WMN kunne påta seg en slik koordinering, de kan også stå for en ”bidragsbekreftelse”. Et prosjekt som dette kan inngå i et attføringsopplegg eller som en del av rehabilitering/omskolering og vil kunne være arbeidspraksis.

Dette medfører også at vi i Wikipedia ikke trenger å blande oss i slike saker eller tar stilling til om det er betalt arbeid eller ikke. Vi kan allikevel aldri kontrollere dette eller unngå dette, vi har allerede gode bidragsytere som arbeider på wp med lønn. Harry Wad 24. jan 2009 kl. 17:44 (CET)

Jeg kan gå god for at enkeltbrukere kan bli finansiert av institusjoner som NAV (trygdede, attføring osv) for artikelbidrag. Jeg kan derimot ikke gå god for at noen få skal bli lønnet av wikipedia for å skrive artikler mens de andre ikke får noe. Jeg er også skeptisk til at noen brukere skal bli finansiert av private organisasjoner eller foreninger for å skrive artikler. Som sagt stiller jeg meg positiv til NAV-finansiering, men er samtidig litt skeptisk til at de kan sette premisser for brukerens valg av tema, og kanskje utforming (dette er trolig ubegrunnet, men jeg tar det opp likevel). Ezzex 29. jan 2009 kl. 20:47 (CET)

Noen tanker om avstemningen

Jeg legger ikke noe standpunkt om no eller nb i dette innlegget.

Diskusjonen går i stå, så en avstemning er visst eneste mulighet til å komme til et resultat i fellesskap. Men er det riktig at bare vi som vanker på Tinget skal få stemme? Jeg fant ikke info om denne saken andre steder før jeg kom hit. Jeg har inntrykk av at det bare er et lite utvalg av wikipediabrukerne som er her og diskuterer. De andre bryr seg kanskje bare om å skrive artikler og ikke diskutere, men de har kanskje en mening om prefiksskiftet. De er kanskje ikke innom jevnlig og sjekker sakene som er på Tinget. Hvis alle som redigerer på Wikipedia skal få komme til orde, må vi sette inn et stort banner på hovedsiden, så alle kan se det. Ikke alle legger merke til sitenotice. En så stor oppmerksomhetspåkallelse som leder til Tinget vil kanskje være uheldig. Og vi må kanskje gå gjennom massevis av stemmer for å sjekke om kontoen ble registrert før eller etter avstemningen ble annonsert. Jeg overvurderer kanskje de som vil ødelegge opplegget vårt, men jeg vil i hvert fall si dette. Hva mener dere? En administrator kan slette setninger i dette innlegget mitt hvis innholdet i innlegget ikke passer her. Iceblock 26. jan 2009 kl. 17:06 (CET)

Synes vi skal være forsiktige med å legge ut slik info på hovedsiden da mange av de som ikke er stemmeberettigede vi se på det som en innbydelse til å stemme - kanskje ved en missforståelse. Mange vil da føle seg holdt for narr når stemmene deres vil bli fjernet, samt at de vil medføre (kanskje enormt) mye rydding for admins.Ezzex 26. jan 2009 kl. 17:12 (CET)

http://no.wikipedia.org/wiki/MediaWiki:Sitenotice kommer øverst på alle sidene, så alle han nok en mulighet til å se dette. Nina 26. jan 2009 kl. 17:16 (CET)

(redkonf) Alle som er stemmeberettigede, men ikke klar over avstemningen bør gjøres oppmerksom på dette, hvis ikke holdes de for narr. Blir det like galt uansett? Ikke alle legger merke til den lille teksten. Jeg gjør det, men jeg kjenner mange som ikke ville gjort det. Iceblock 26. jan 2009 kl. 17:19 (CET)

Den varer i 2 ukerEzzex 26. jan 2009 kl. 17:21 (CET)

Ja, men om man ikke ser den første dag, ser man den ikke resten av uka. Iceblock 26. jan 2009 kl. 17:25 (CET)

Jeg mente den lille teksten i sitenotice Iceblock 26. jan 2009 kl. 17:27 (CET)

Jeg syntes det er grenser på hvor påtrengende sitenotice skal være... syntes det holder sånn som det er nå. -- Hans-Petter 26. jan 2009 kl. 17:48 (CET)

Det får være grenser for tilpasninger fra vår side. Klarer man ikke legge merke til avstemningen via sitenotice eller siste endringer er det heller ikke vår skyld, og vi holder ingen for narr. — H92 (d · b · @) 26. jan 2009 kl. 18:44 (CET)

Jeg fant nettopp ut at jeg ikke har stemmerett fordi jeg ikke har minst 200 redigeringer. Det føler jeg er sterkt urimelig. Jeg har oversatt flere artikler fra engelsk, korrekturlest dem, og lagt ned mye arbeid i det. For eksempel har jeg opprettet Siderisk tid og Vinkeldiameter. Jeg har utvidet Tussmørke kraftig. Skal en som gidder å skrive inn 200 punktumer på sin egen brukerside - ett punktum, lagre - ett punktum til, lagre - ett punktum til, lagre ... osv. oppnå noen fordel av det, fremfor det jeg har gjort, ved å bli utnevnt til stemmeberettiget? Jeg trykker nemlig på forhåndvisning helt til jeg er fornøyd når jeg skal skrive artikler her. Jeg vil gjerne høre en saklig redegjørelse for at valget av betigelser for å få lov til å stemme er i tråd med Wikipedias prinsipp og det Wikipedia står for, hvis det er mulig å fremskaffe en slik redegjørelse. Og hvorfor det jeg har gjort for Wikipedia ikke er tilstrekkelig for å nå opp i "organet som foretar avgjørelsene". Iceblock 26. jan 2009 kl. 19:08 (CET)

Hmm, ja hvorfor har vi disse regelene egentlig? Vi burde jo være istand til å plukke opp potensielle sokkedukker ganske kjapt...? Ljalvik 26. jan 2009 kl. 20:16 (CET)

De har utviklet seg over tid. Noen begår en handling vi misliker men som ikke er eksplisitt forbudt hvorpå vi strammer inn. Reglene definerer radius på komfortsona vår. ZorroIII 26. jan 2009 kl. 20:32 (CET)

Hmm, ja, men jeg kan ikke se hvordan det kan bety noe her, hva om regelene i beste liberalistiske ånd, hadde vært satt til bruker opprettet en stund før debatten (1. desember) og hatt redigeringer før debatten startet (ca. 5 januar-ish)?, litt sent å omdefinere regelene i etterkant dog. Ljalvik 26. jan 2009 kl. 20:41 (CET)

Debatten om avstemningsreglene druknet. ZorroIII 26. jan 2009 kl. 20:53 (CET)

Hva med å rett og slett åpne for alle som har hatt bidrag før 2009? Vi vet hva den "harde kjerne" mest sannsynlig vil (mot flytting), men vi vet ikke hva de "mindre aktive" brukerne vil. ZorroIII 27. jan 2009 kl. 21:57 (CET)

Tja, ikke si det, i skrivene stund har flesteparten av de forkastede stemmene vært mot flytting, så derfor hadde jeg vært spent på hva "resten" hadde ment. Ljalvik 27. jan 2009 kl. 22:24 (CET)

Det vesentlige er antall bidrag de siste månedene, de bestemmer om en sokkedukke kan påvises. 30 bidrag over to måneder er egentlig veldig lite. — Jeblad 26. jan 2009 kl. 20:46 (CET)

Det spørs hvilken type bidrag (flittig bruk av forhåndsvisning kan redusere antall telte bidrag.. jeg synder selv på det punktet), selv om jeg ser og støtter poenget ditt. Et sted bør man vel ha en grense, og den er nå satt til det den er. Sindre Skrede 26. jan 2009 kl. 20:48 (CET)

Jeg mener ikke at vi skal "spre" diskusjonen, men lede den til riktig sted. :-) Iceblock 28. jan 2009 kl. 20:48 (CET)

Glem det siste jeg sa om å spre diskusjonen.

Jeg så ikke noen sitenotice under denne diskusjonen fordi jeg hadde slått den av selv ved hjelp av et stilark jeg hadde hatt på på datamaskinen siden artikkelkonkurransen 2008. Da jeg sa "Jeg mente den lille teksten i sitenotice" var det ment som en presisering av innlegget mitt rett før. Jeg ble så irritert på konkurransen vi hadde i høst om å skrive flest mulig nye artikler for å få et høyere tall på forsiden. Men jeg tror det har kommet gode ting ut av det. Vi har fått fylt opp stubbkategorien med merkede stubber. Og kommer folk til en dårlig skrevet stubb, er det mye lettere å utvikle kildekritikk. Vi hører jo om i nyhetene at studenter bruker Wikipedia som kilde i sine arbeider, og det er ikke noen referanse. Og at på bibliotekene bruker ungdommen datamaskinene mer enn bøkene. Jeg synes vi selv også har et ansvar. Vi bør kanskje ikke sette inn bokser med "bruk sunn fornuft når du leser denne artikkelen", eller bør vi det?

Jeg har satt inn en lenke til bidragstelleren til brukeren som leser teksten, der oppe hvor reglene for avstemningen står. Jeg håper ikke administratorene får for stor ryddejobb.

Jeg har ikke skjønt hvordan man skal få vekk sitenotice på en enkel måte. Kan man slippe å se den lenger når man først har fått vite at noe foregår? Kan noen lage Hjelp:Sitenotice og forklare? Iceblock 29. jan 2009 kl. 06:35 (CET)

Spørsmål og svar rundt lisensiering – Hjelp til oversetting

Trenger hjelp til å oversette en ting for Wikimedia.

Det som skal oversettes er her: http://meta.wikimedia.org/wiki/Licensing_update/Questions_and_Answers/no

Originalen er her: http://meta.wikimedia.org/wiki/Licensing_update/Questions_and_Answers

Føl fri til å endre på det som (jeg til nå) allerede er oversatt.

Teksten er noe tung, derfor er det svært viktig at vi får oversatt dette, korrekt, til norsk. Flums 28. jan 2009 kl. 21:11 (CET)

Siden Licensing update/Questions and Answers er i ferd med å bli lokalisert til norsk, bli med på å oversette og å korrekturlese den nye siden på norsk. — Jeblad 29. jan 2009 kl. 09:50 (CET) Innlegget ble skrevet etter at det var spurt om hjelp til oversettelsen, min feil…

Endelig en forklaring på hvordan kreditering av innhold fra Wikipedia skal foregå under den nye lisensen, selv om jeg savner svar på hvordan tidligere publisert innhold skal krediteres når det importeres inn i en wikipedia. Skjønner fortsatt ikke hvorfor de som bidrar med bilder skal krediteres med fullt navn, mens de som bidrar med tekst må nøye seg med brukernavn, selv om sistnevnte riktignok kan være det samme som fullt navn. Ters 29. jan 2009 kl. 12:36 (CET)

Du bestemmer selv hva du vil krediteres som; er bare snakk om å bytte brukernavn til ekte navn. Det er bare enklere å legge inn metainformasjon på bildene, enn i historikken. Laaknor 29. jan 2009 kl. 12:40 (CET)

Ikke alle med det navnet kan for eksempel ha brukernavnet Per Olsen. For min del er problemet at navnet mitt er så langt at jeg ikke gidder å skrive det hver gang jeg må logge inn på nytt. En mulighet til å registrere et fullt navn i brukerprofilen som vises i historikken ville løst det problemet. Grunnen til at jeg reagerer på dette er at jeg lenge har stusset på at fotografer krediteres mer tydelig enn skribenter. Jeg tenker da på byline og slikt. Mulig det er en juridisk grunn, men det får dem til å virke mer viktige eller verdifulle i mine øyne. Nå sier riktignok et bilde mer enn tusen ord, så kanskje de på et vis er det. Ters 29. jan 2009 kl. 13:20 (CET)

Den «ferdige» artikkelen er en mashup av flere verk. Teksten kan oppfattes som et kontinuerlig arbeide, men bildene er separate verk som hentes inn. Når det er bedt om kreditering av bildene så må dette respekteres. Det kan jo bli interessant å se om noen kommer opp med en løsning på problemene som oppstår i slike mashups med varierende lisensiering. — Jeblad 29. jan 2009 kl. 15:29 (CET)

Noe er galt!

Hei! Noe er galt med interwikilenkene fra artikkelen Ansatte ved Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom. De er gjentatt mange ganger for hvert språk, og går til en mal i stedet for riktig artikkel (f.eks. "Hogwarts staff" for engelsk). Jeg greier ikke å fikse dette selv. kan noen hjelpe? 90.149.5.251 30. jan 2009 kl. 02:41 (CET)

Hei, ikkenoe problem, feilen var at en bot hadde lagt inn språklenker inne i selve malen istedetfor på kun på malsiden. Jeg ordnet opp i det. Ljalvik 30. jan 2009 kl. 02:47 (CET)

När ska omdirigeringen upphöra?

Som Jeblad och ZorroIII har beskrivit ovan (9 januari) innebär en ändring av no.wikipedia till nb.wikipedia att en generell omdirigering måste införas under en övergångsperiod. Det gäller inte bara huvudsidan, utan generellt för varje artikel, så att no.wikipedia.org/wiki/Oslo automatiskt leder till nb.wikipedia.org/wiki/Oslo och alltså inte till den nynorska artikeln om Oslo. Den avgörande frågan blir inte om ändringen ska genomföras eller inte, utan om hur lång övergånsperioden kommer att bli, under vilken gamla webbsidor som länkar till no.wikipedia.org/wiki/Oslo fortfarande ska ha en fungerande länk till artikeln om Oslo på bokmål. Det är inte införandet av den omdirigeringen som kommer att märkas, utan upphörandet av omdirigeringen. Så den avgörande frågan blir: När ska detta ske? Om en vecka, om en månad, om ett år eller om tio år? Denna fråga måste de besvara, som röstar för ändringen. Det kan synas märkligt att en svensk yttrar sig i den här frågan, men jag tror faktiskt att jag är röstberättigad. --LA2 26. jan 2009 kl. 23:46 (CET)

Det er helt riktig at du er stemmeberettiget. — H92 (d · b · @) 26. jan 2009 kl. 23:49 (CET)

Det stemmes med en rekke forutsetninger. En av dem er Omdirigering skal være virksom i minst 5 år før no.wikipedia.org frigjøres til andre formål.. ZorroIII 26. jan 2009 kl. 23:54 (CET)

Och vad talar för att wikipedianerna år 2014 ska respektera ett beslut från 2009? Jag väntar nog med att rösta till 2014, och då röstar jag för att behålla omdirigeringen i ytterligare 5 år. --LA2 26. jan 2009 kl. 23:56 (CET)

En beslutning er bare gyldig til noen gjør en ny beslutning. ZorroIII 27. jan 2009 kl. 00:04 (CET)

Det er vel nettopp det som er problemet; det blir forsøkt innført en avtale som forutsetter at brukere respekterer den, men historien viser at det er vanskelig å få brukere til å respektere slike avtaler. Uansett hva en mener ligger i den tidligere «fredsavtalen» så holdt denne ikke i fem år. — Jeblad 27. jan 2009 kl. 03:12 (CET)

Gang på gang avsporar Jeblad debatt-trådar med spark mot nynorskbrukarar. Men han nekter å fortelje kor vi som byrja skrive på wikipedia etter 2005 kan finne denne avtalen han meiner er broten. Eg har teke det opp med han på brukarsida hans. Knut 27. jan 2009 kl. 17:15 (CET)

Du teller dermed ikke med de av bokmål-/riksmålsbrukerne som har stemt for nb, ser det ut til. Hvorfor fortsettes denne kampanjen med å ta ting i verste mening? Det er da ikke godt for et samarbeidsklimat?Noorse 27. jan 2009 kl. 17:17 (CET)

Noorse, les det Knut skriver. Jeg er enig med han; han peker på en persons (Jeblad) stadige spark mot Nynorsk Wikipedia og en udokumentert avtale. Hvordan du greier å lese mer mellom linjene her, forstår jeg ikke. Bep 27. jan 2009 kl. 17:27 (CET)

Jeg har lest det, og jeg har vondt for å lese mellom linjene på samme vis som du og Knut ser ut til å gjøre. Ser dere ikke at denne kampanjeføringen ikke fører noe godt med seg? Noorse 27. jan 2009 kl. 17:45 (CET)

Takk til LA2 for godt innspill. Hele denne prosessen er et forsøk på nettopp å kapre no-domenet som denne wikien faktisk har opparbeidet seg eiendomsrett til. Det er bare til å se på tråden under Wikipedia:Tinget#Et_innspill_om_integrering. og en rekke innlegg både her og på nn:Samfunnshuset. nsaa (disk) 27. jan 2009 kl. 16:42 (CET)

nei, nå må du holde opp med å tøyse. «Denne wikien» er ikke en organisasjon, og har ikke eiendomsrett til noe som helst. Du må slutte med å fordreie de faktiske forhold og prøve å respektere ords virkelige innhold. Denne debatten er vanskelig nok om ikke du skal drive på med dette. Ekko 28. jan 2009 kl. 14:12 (CET)

Det ville væra suverent om du kunne la værra å kalle andres meninger for tøys og ordlegga deg på anna vis enn detta her. Ser du ikke at du bara skader hele diskusjonen? 87.65.231.204 28. jan 2009 kl. 23:37 (CET)

Kjære anonym: Det jeg svarte på var ikke en mening eller et synspunkt (da hadde jeg definitivt ikke kalt det tøys!), men en påstand om hvordan virkeligheten faktisk er. Som bedre forklart under er denne påstanden helt ute av takt med virkeligheten. Det er som om vi satt og diskuterte om det er best å bruke spiker eller skruer til et bestemt snekkerarbeide, og noen brøyt inn og opplyste om at Staten har bestemt at det skal brukes borrelås. Når vi lager leksikon bør vi bestrebe oss på presisjon, å utgi sine egne misforståelser som faktaopplysninger bidrar ikke til presisjon. Ekko 29. jan 2009 kl. 10:11 (CET)

Man skal være forsiktig med å hevde eiendomsrett, noe LA2 har helt rett i. Det jeg har påpekt gang på gang i denne diskusjonen er at denne wikien har opparbeidet seg hevdvunnen rett til å benytte prefikset no. Det finnes opp mot 800 000 eksterne lenker til no.wikipedia.org og over 1,3 mill lenker til no.wikipedia.org samt alle undersider (artikler). Ved å bryte denne koblingen fjerner man en opparbeidet verdi (du har tydeligvis oversett Nei til flytting fra nowiki til nbwiki. Jo mer vårt frie innhold brukes og referers jo høyere verdi får det. Et skifte (mulige problemer rundt synlighet) og frigjøring (om 5 år) av no-domenet er derfor meget tvilsomt. nsaa (disk) 29. jan 2009 kl. 11:39 (CET)

denne wikien har opparbeidet seg hevdvunnen rett , igjen et juridisk begrep brukt i fullstendig feil sammenheng. Og argumentlista di har samme presisjon som innlegget her. Ekko 29. jan 2009 kl. 14:44 (CET)

Istedenfor å demonisere andre debattanter er det om mulig for deg å svare på bekymringen rundt dette. Du vet like godt som meg at det betyr masse at stoffet når ut og at det brukes. Du har selv deltatt på samfunnshuset i denne debatten nn:Biblioteket peikar til Wikipedia - på bokmål. der nettopp retten til å bruke no som ligger under (er verdien som er skapt her på denne wikien). Skulle ikke denne wikien ha hevdvunnen rett til å bruke no, så er det jo bare å flytte. Ikke sant? Fra Norsk ordbok så kan vi jo sitere litt «hevdI -en 1 (eiendoms)rett grunnet på upåtalt utøvelse gjennom lengre tid» [4]. Jeg ser ikke at jeg bruker hevdbegrepet feil her. nsaa (disk) 31. jan 2009 kl. 16:37 (CET)

Bokmålsordboka definerer demonisere som: 1 fylle med ond åndsmakt, 2 framstille noe(n) som demonisk. Jeg har hverken forsøkt å gjøre deg til demon eller hevdet at du er det, bare kunnskapsløs på dette feltet. Og «retten» deres er jo påtalt, tre år går neppe som «lengre tid» i juridisk forstand, uten at jeg har noen spesiell kompetanse på akkurat dette feltet. Og hva du mener med setninga Skulle ikke denne wikien ha hevdvunnen rett til å bruke no, så er det jo bare å flytte. Ikke sant? går delvis over mitt hode. Skal den ha noen mening må det være som del av sirkelargumentasjonen «har vi ingen rett må vi flytte, og vi skal ikke flytte så vi må ha en rett». Og sirkelargumentasjon skal vi som kjent unngå.

Men bekymringa forstår og respekterer jeg, den er helt legitim den. En konsekvensanalyse og debatt rundt den har sjølsagt en plass i enhver endring eller forslag om endring. Grunnen til at jeg opponerte i dette tilfellet er at enkelte her anser utsagn som ikke blir motsagt som riktige. Så lenge vi kan bli enige om at de spesifikke juridiske begrepene eiendomsrett og hevd ikke har relevans, dette er tross alt ikke et juridisk spørsmål, er jeg fornøyd jeg. Ekko 31. jan 2009 kl. 20:59 (CET)

Man ska vara mycket försiktig med användningen av ordet äganderätt. Det är väldigt få ting som kan ägas. Ett ordspråk säger "you don't buy beer, you rent it". Det finns två livskraftiga projekt, ett som skapar en fri encyklopedi på bokmål/riksmål och ett annat som skapar en fri encyklopedi på nynorsk. De existerar sida vid sida med projekt på samiska, finska, svenska och danska. Ingen äger dessa projekt. Varje skribent har upphovsrätten (i livstiden + 70 år, men inte längre) till sina bidrag, men gemensamt har alla skribenterna gjort resultatet fritt tillgängligt under GFDL. Inget av projekten har monopol på denna idé att skapa fria uppslagsverk. SNL och Aftenposten och Verdens Gang får också starta projekt för att skapa fria encyklopedier om de vill. Ingen har ensamrätt till orden "norsk, nynorsk, landsmål, bokmål, riksmål". Den enda ensamrätten är att Wikimedia Foundation har anspråk på varumärket Wikipedia. Men framför allt har ingen ensamrätt till tvåbokstavskombinationer som "da, de, en, fo, fr, nb, ne, nl, nn, no". Från början (januari 2001) fanns Wikipedia bara på engelska och hade adressen www.wikipedia.com (det var först senare man växlade till .org). Efter några månader tillkom varianter på flera språk, däribland tyska på adressen deutsch.wikipedia.com. Då protesterade någon och menade att man i stället borde använda tvåbokstavskoder enligt ISO-standard, samt att man borde använda koderna för språk (da för danska, sv för svenska, de för tyska språket) i stället för länder (dk för Danmark, se för Sverige, at för Österrike). Internets och webbens konstruktion betyder att vi måste ha URLer för varje språk av Wikipedia och dessa tvåbokstavskoder är ett användbart tekniskt hjälpmedel för detta. ISO hade lika gärna kunnat standardisera språknummer, ungefär som vi har landsnummer för telefoni (+47 för Norge, +46 för Sverige, +45 för Danmark). Nu har vi bokstavskoder och det säger sig självt att alla språk inte kan få sin favoritkod. Arabiska har ar, skrivet med latinska bokstäver, inte med arabiska. Estniska har et, eftersom es används för spanska. Världen är full av kompromisser. Om standarden hade skrivits 1907, kanske riksmål hade fått en kod som är en variant av danska (dan = norsk variant av danska). Landsmål kanske hade fått lm. Det spelar ingen roll vilka två bokstäver man väljer. Det viktiga är att URLen blir lätt att komma ihåg och att man sedan går vidare i livet och börjar skriva artiklar. Är zh den optimala eller "rätta" koden för kinesiska? Strunt i det! Den koden fungerar lika bra som någon annan. --LA2 28. jan 2009 kl. 23:42 (CET)

Endre tidspunkt for avslutning av omdirigering

Et argument som mange hevder er at pagerank vil lide når omdirigering fra no til nb opphører. Dette fordi lenker som peker til no ikke lenger vil bidra til pagerank på nb. Vil en endring fra en tidsbestemt omlegging til en mer "kvalitetsbestemt" omlegging være mer akseptabel? Vi kan for eksempel si at omdirigering skal vare fram til minst 90% av eksterne lenker peker til nb. Synspunkter? ZorroIII 29. jan 2009 kl. 23:39 (CET)

Språkkoder i søsterprosjekt

Jeg vet ikke om dette har noen konsekvens for den pågående avstemningen, men tenkte jeg fikk gjøre oppmerksom på det.

Søsterprosjektet no.wiktionary.org fungerer i praksis som en felles bokmål/nynorsk-ordbok. Dette har aldri vært formelt "vedtatt", men det har vært aksept for det blant de få aktive bidragsyterne. Det vil si at overskrifter og informativ tekst aksepteres på begge målformer.

I interwiki-seksjonen i andre wiki-ordbøker omtales no.wiktionary som Norsk(bokmål) etter mønster av no.wikipedia, noe som altså ikke er helt korrekt. Jeg vet ikke om det er mulig å endre oppsettet for internasjonal wiktionary uavhengig av wikipedia, eller hvordan dette eventuelt gjøres. Hvis bokmålswikipediaen blir liggende på prefiks no så bør dette ryddes opp i. Bersven 29. jan 2009 kl. 17:09 (CET)

Om no.wikipedia.org bytter prefix til nb.wikipedia.org vil interwikilenker til no.wiktionary.org kunne endres til "norsk" uten problemer. Men det ligger an til at det ikke blir noen frivillig flytting med det første så da må det finnes andre løsninger. Du kan evt forsøke å poste et spørsmål til wikitech-l. Se Bruker:ZorroIII/argumenter - no vs nb for mer info om hvorfor det er slik det er. ZorroIII 29. jan 2009 kl. 18:37 (CET)

Om det er et problem så tror jeg få her inne vil motsette seg et bytte av interwikinavnet fra Norsk (bokmål) til bare Norsk om dette kreves for å unngå denne tekniske begrensningen(?) i wikiprogramvaren. Altså trenger man ikke bytte prefiks for å løse opp i dette. nsaa (disk) 29. jan 2009 kl. 23:24 (CET)

Gjerne (veldig gjerne) for meg, men jeg tipper det er uspiselig for nnwiki. ;-) Jeg tror ikke jeg fikk noen respons på mitt forslag Norsk (flere)? Kan det være spiselig? — the Sidhekin (d) 29. jan 2009 kl. 23:34 (CET) Hadde jeg ikke et forslag til? Vel, siden jeg har glemt det, var det sikkert dårligere ...

Jeg har litt vanskelig for å se at ikke wiktionary skal kunne bruke «Norsk» istedenfor «Norsk (bokmål)» om de ønsker det, uten at dette skal få som konsekvens at dette prosjektet også blir hetende «Norsk». Ja – det er en jobb som må gjøres for å få det til, nei – den er nok ikke noe som vil ødelegge nattesøvnen for noen. — Jeblad 30. jan 2009 kl. 05:06 (CET)

Dette gjelder vel også for Wikinytt. Av og til lurer jeg litt på hvorfor prosjektene på norsk har fordelt seg slik de har, og om de vil bli slik for alltid. Men det er nok sikkert at vi trenger interwikinavn både for Norsk og Norsk(bokmål)(uten å ta stilling til om og hvor riksmål skal nevnes). Dette har en del med den pågående avstemningen å gjøre, særlig hvis Jeblads forhåpninger ikke slår til.Gamlevegen 1. feb 2009 kl. 00:25 (CET)

Jeg snakket med folk på #wikimedia-tech om det, de var ikke akkurat optimistiske. Koblingen mellom navn og språkkode ligger i sentral kode og kan ikke enkelt gjøres forskjellig for forskjellige prosjekt. ZorroIII 1. feb 2009 kl. 14:20 (CET)

Lister – synkende eller stigende?

Vi har i startet å få en mengde lister over personer, valg og andre ting som er kronologiske i forhold til en tidslinje, men i dag er det noen som starter med den første, mens andre starter med dagens leder/valg osv. (for eksempel står dagens leder først hos Arbeiderpartiet, mens den står sist hos Høyre). Trenger ikke noe lange retningslinjer på dette og det må vurderes i hvert enkelt tilfelle, men kan være greit å bli enige om hvordan det vanligvis skal stå. Personlig heller jeg mot at det nyeste sist, men på en annen side kan det f.eks ved valg være mest hensiktsmessig å ha det nyeste først siden det er hva folk oftest er ute etter først. Mvh Røed (d) 30. jan 2009 kl. 18:48 (CET)

Jeg har benyttet meg av lister i henhold til film og skuespillere og har nesten konsekvent ført opp de nyeste øverst og de eldste nederst. Jeg følger samme system som IMDb. Synes dessuten at det er mest hensiktsmessig å ha det ferskeste på topp. Ezzex 31. jan 2009 kl. 18:55 (CET)

Pussig at du tok det opp, har nettopp tenkt på det samme. Om vi ser på «grunnleggende lister» som Liste over Norges monarker, Liste over Norges statsministre, Liste over Amerikas forente staters presidenter eller Liste over britiske monarker så er det gjennomgående første øverst og så dagens konge/president/statsminister sist. Innen Nobelprisen er det en blanding, Nobelprisen i litteratur er eldste først, mens Nobels fredspris, Nobelprisen i medisin og Nobelprisen i fysikk er de siste vinnerne øverst - her ligger en ryddejobb for en ivrig bidragsyter. Ulf Larsen 31. jan 2009 kl. 09:43 (CET)

Jeg heller til nyeste først. Jeg jobba en del med Liste over Norges finansministre i fjor (burde nok ta ei økt med å ferdigstille den ...). Lista har nyeste sist. Da jeg begynte inneholdt den bare ministre etter 1945, og den var lett å få et overblikk over. Nå går den tilbake til 1814. Det er rimelig å anta at de fleste som tar opp lista, er interessert i nyere tid, og de bør slippe å rulle en kilometer. Det er forresten interessant at tidslinja for ministre etter krigen går motsatt veg av lista. Hilsen GAD 31. jan 2009 kl. 11:32 (CET)

Jeg har lurt på om det er mulig å få til noen form for logikk slik at rene lister kan sorteres på noen alternative måter, litt som for sorterbare tabeller. Det er flere tilfeller hvor navn, årstall, og lignende kan brukes. Kanskje også det er mulig å få noen form for utvalgskriterium. Ideelt sett så burde et være like enkelt som å sette opp at en tabell skal være sorterbar. En tanke er at en ordered list per def er sorterbar, mens en unordered list ikke er det. Problemet er at vi bruker de ikke akkurat slik, vi bruker en uordnet liste og legger på årstall først som sorteringskriterium, vi legger på etternavn som sorteringskriterium eller lignende. Kanskje kan vi si at en liste per def alltid kan sorteres? Hvis noen kjører uten Javascript så får de lista slik forfatteren skrev den, hvis de har Javascript påslått så får de noen ekstra lenker foran lista som sorterer den i stigende eller synkende rekkefølge. — Jeblad 31. jan 2009 kl. 13:41 (CET)

Hva med utskrifter? ZorroIII 31. jan 2009 kl. 15:03 (CET)

Jeg synes det nyeste bør komme sist, og virker som de fleste lister vi har i dag er slik. Men uansett om vi velger slik eller så er det en fordel om det er noenlunde likt, at det er forskjellig innen samme område (som nobelpriser) gir et dårlig inntrykk. Om noen kan sjekke hva Store norske leksikon gjør så er det fint, det er ikke avgjørende for hva vi velger, men velger vi en annen sortering enn de så bør en argumentere for det. Ulf Larsen 31. jan 2009 kl. 16:05 (CET)

Dette bør være kronologisk. Derfor: Eldste først. – Erik, 31. jan 2009 kl. 16:26 (CET)

Riktig, eldste først, nyeste sist. KEN 1. feb 2009 kl. 13:19 (CET)

Jeg sjekket SNL på Nobelpriser, Norges konger, presidenter og et par andre ting, og samtlige lister starter på det eldste (der det er sortert etter dato). Personlig synes jeg også at dette er det beste, event. nåværende kan jo nevnes i teksten. Mewasul 1. feb 2009 kl. 19:34 (CET)

Er det mulig å sette inn merketagger i lista, slik at en for lange lister kan lage ei hopp-til-årstall-linje øverst? F.eks «1850 | 1870 | 1890 | 1910 ...». GAD 1. feb 2009 kl. 20:21 (CET)

Tilbakestillingsknappen

(Vet ikke om dette kanskje passer bedre på Torgen, men prøver her...)
Nå de siste dagene har det, i alle fall for meg, kommet en ny sak som gjør at tilbakestillingsknappen kommer på overvåkningslisten og Siste endringer. Hva er tanken bak dette? Jeg mener det er en dårlig ide. For det første ser man ikke hva som har blitt gjort på disse sidene. Om noen har fjernet 2000 bytes, trenger dte ikke være vandalisme. Man må uansett inn og se. Og om noen har tømt en side, haster det ikke så å tilbakestille at man ikke kan gjøre ett ekstra klikk.

Tilbakestillingsknappen trenger ingen bekreftelse senere, noe som er bra, men da er det ikke så lurt å ha den så tilgjengelig. Jeg kom nettopp bordi den på min overvåkningsliste, og tilbakestilte en helt fin redigering av Reinhardheydt.

Kan denne nye funksjonen endres? 3s med håp i stemmen

Er den ny? Jeg mener å ha sett den lenge ... men enig: Den er både farlig og unyttig for meg også. Er det noen som tør bruke den? — the Sidhekin (d) 31. jan 2009 kl. 13:53 (CET) Okay, kanskje hvis noen tømmer en side jeg vet er god.

Den er nok den samme som dukker opp når man ser på bidragslista til en bruker. Og der er den kjekk om vedkommende har gjort mye vandalisme som må ryddes opp i. ZorroIII 31. jan 2009 kl. 14:02 (CET)

Dersom resultatet av at tilbakestillingsknappen kommer på overvåkningslisten er at mine utmerkede endringer blir tilbakestilt må knappen fjernes øyeblikkelig! Spøk til side: Jeg er enig med sss i at det ikke er behov for denne på overvåkningslisten, men ellers er det klart behov for den. Reinhard Heydt 31. jan 2009 kl. 14:06 (CET)

Tilbakestilling på Spesial:Siste endringer er veldig utsatt og jeg er stemt for å fjerne den. — Jeblad 31. jan 2009 kl. 20:15 (CET)

Jeg synes også dette virker risikabelt. I de aller fleste tilfeller må man uansett sjekke endringen, så det er ikke ofte man kan bruke funksjonen rett fra lista. Cnyborg 31. jan 2009 kl. 21:00 (CET)

Jeg kan kun se to bruksområder til denne knappen; det er når man ser redigeringsforklaringen “Tømmer siden” eller “Erstatter siden med <noe tullball>”, og når det kommer halvfete minustall fra samme IP på flere sider. I det siste tilfellet kan man besøke bidragslisten og tilbakestille i nye faner. Jeg vil enten anbefale å fjerne den via css og heller gjøre det mulig å skru den på i gadgets, eller kun vise den for redigeringer der redigeringsforklaringen begynner med “tømmer siden” eller “erstatter siden med”. — H92 (d · b · @) 31. jan 2009 kl. 22:22 (CET)

Selv når man får meldingen «Tømmer siden» er det ikke helt trygt å gjøre dette, jeg har sett en del eksempler på at det er gjort som velment forsøk på å fjerne vandalisme. Noen har tidligere lagt inn masse tull, og så blir det hele slettet. I listen er det ikke godt å vite om artikkelen har en historikk, hvis det ikke tilfeldigvis er en artikkel man kjenner. Jeg ville være ytterst tilbakeholden med å bruke denne funksjonen, det er ikke greit å vite hva som skjuler seg bak en redigering. Cnyborg 31. jan 2009 kl. 23:40 (CET)

Jeg har nylig brukt denne funksjonaliteten når vi hadde en feil i pywikipedia som gjorde at alle interwiki-lenker ble lagt inn feil, og alle endringer utført av tre forskjellige boter (LaaknorBot var en av dem) måtte tilbakestilles. Det finnes enkelte bruksområder, men de er heldigvis skjeldne. Laaknor 1. feb 2009 kl. 16:25 (CET)

Jeg liker veldig godt å ha knappene der, men det kan være fordi jeg bruker pop-ups og derfor ser på endringene uten å klikke på diff-ene … jeg vet ikke hvor mange som gjør det på denne måten. Hvis den blir fjernet, ville det vært mulig å få det slik at man selv kan velge å ha det? --Eivind (d) 1. feb 2009 kl. 15:19 (CET)

Jeg bruker også popups, og kunne tenke meg å ha knappene der. Siden det ser ut til å være nogenlunde enighet om at denne knappen kan være farlig, prøvde jeg isted å skjule den via css, men fikk det ikke til, og kom dermed ikke så langt i planene mine om å lage en gadget som henter dem frem igjen. Jeg skal prøve på nytt nå. — H92 (d · b · @) 1. feb 2009 kl. 16:08 (CET)

Sånn, scriptet virket tilslutt. Når gadget-cachen slettes dukker det opp en gadget under Verktøy. — H92 (d · b · @) 1. feb 2009 kl. 16:17 (CET)

Notis om avstemning

Avstemning rundt flytting av no.wikipedia er nå påbegynt på Wikipedia:Avstemninger/Prefiks.

Dette er en notis for å informere om viktige hendelser som påvirker Wikipedia-prosjektet.

29. jan 2009 kl. 22:30 (CET)