Wikipedia:Tinget/Arkiv/2007-08

Arkiv
Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.


Arkiv
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021

2022

januar


Gatenavn og reglerRediger

Jeg støtte nettop på en ny artikkel:Bakkegata som jeg leser at eksisterer i Hamar. Det er jo feil, den er i Bergen, nei unnskyld vi har den i Flekkefjord og, bare ingen har skrevet om noen av disse, mens Oslo har en mengde gatestubber, men tydeligvis ingen bakkegate. Hvis disse ikke er utstyrt med parentes (bynavn) og en redirectside, har vi et problempotensiale. Noen gater er verd å stå uten, eksempelvis Karl Johans gate, mens mange andre har både dubletter, tripletter og mulitiplietter som kan dukke opp en gang og være Wikistoff. Bedre å være føre var. Ellers vil jeg be for If som redirect - jeg tør ikke skrive om filmen i tillegg til diktet før jeg kan liste den dit, og redir. og meg er som olje og vann.--Bjørn som tegner 3. feb 2007 kl. 23:27 (CET)

Når det er mange artikler som egentlig skulle hatt samme navn er en pekerside det riktige. Haros 3. feb 2007 kl. 23:33 (CET)
Jeg har prøvd å ta opp problematikken her: Wikipedia-diskusjon:Underprosjekter/Norske gater dette kan bli et veldig stort problem. --Nina 3. feb 2007 kl. 23:54 (CET)
Jeg ser av tidl. diskusj. at den som trodde at Wikipedia ikke ville bli delinvadert av lokalpatrioter som skriver stubber hjemmefra, fort vil få feil. Jeg tror ikke at vi er uenige om at, men kanskje når, og signalene tyder på NÅ! Men jeg spørger kun - -. Pekerside med innlagte blålenker, evt. hvis noen har giddet til noe røde ( «hedda, Bergen,vi har laget det dere ikke har ennå») vil være mere opplysende enn at du kommer til feil adresse i feil fylke (vi har minst to Fagerdalen bare i Bergen, f. eks, så noen nye parenteser vil måtte gi ny info).
Kompliserte bruksanvisninger får meg av sporet, og det tviler jeg på at jeg er alene om. Det gjelder også regler for hvordan søke på Wikipedia - og skrive. Det blir trolig enklere å gi håpefulle skribenter beskjed om å fortsette sitt gode arbeide, men vær snill: bruk parentes med stedsnavn i det søket du lager for å åpne skrivesiden.--Bjørn som tegner 4. feb 2007 kl. 00:56 (CET)
Ved behov blir gatestubber pløyd opp av en robotgraver og flyttet til nye navn med fylke/kommune/by i parentes. — Jeblad 4. feb 2007 kl. 05:05 (CET)
Wikipedia:Underprosjekter/Norske gater anbefaler vi at man oppretter gater på formen gatenavn (sted), med redirect ved en/lenkeside ved flere på gatenavn. Sted er her i hovedsak kommune, men kan også være by/tettsted (det finnes kommuner der samme gatenavn er brukt i to tettsteder i samme kommune. Typisk etter en kommunesammenslåing - se Wikipedia-diskusjon:Underprosjekter/Norske_gater#Artikkelnavn som viser til Sjøgata som finnes i både Kabelvåg og i Svolvær, begge i Vågan kommune. Se også forslag på regel, som de fleste følger. nsaa 9. feb 2007 kl. 15:06 (CET)

Wikitreff i dag, onsdag, 7. februarRediger

Treffet må flyttes, ta eventuelt kontakt med undertegnede. — Jeblad 7. feb 2007 kl. 08:07 (CET)

Hvor og når blir treffet da? Ulf Larsen 7. feb 2007 kl. 10:20 (CET)
Mulig det holder å forskyve det en drøy time utover kvelden. Ring meg eventuelt for tid og sted, eventuelt send en e-post. Wp-post går rett på mobilen min. — Jeblad 7. feb 2007 kl. 10:31 (CET)
Hvorfor sierufra så SEINT, sånn at fx jeg ikke kan komme? BestehexerTogrim 9. feb 2007 kl. 04:19 (CET)
La meg sitere tinget fra 7. januar.
«Det blir wikitreff første eller andre onsdag hver måned, alt etter hva som passer best, og lørdagen litt over 14 dager etter. Første gang blir onsdag 10. januar, første lørdagstreff blir 27. januar. Deretter er det onsdagstreff 7. februar for å unngå Valentinsdagen (noen kan ha andre avtaler) og lørdagstreff 24. februar. Så kommer onsdag 7. mars og lørdag 24. mars.
Onsdagstreffene har oppmøte mellom 1800-1900, og den som står som ansvarlig skal være der innen 1900. Lørdagstreffene har oppmøte mellom 1600-1700, og ansvarlig for treffet skal være der innen 1700. Treffene varer så lenge det er folk til stede som ønsker å fortsette, men når den som er ansvarlig må gå så går hele gruppen. Dermed unngår en at enkeltpersoner blir sittende med ubetalte regninger. De som er ansvarlige for treffene står på gjestelista til Presseklubben. Ved behov kan treffstedet flyttes til annen kafe eller annen dato.»
Bortsett fra at lørdagstreffet helt sikkert kommer til å forskyves til etter 17:00 gjelder dette fortsatt. Haros 9. feb 2007 kl. 08:24 (CET)
Jeg skal se om jeg kan passe på å sende en sms til Tron i forkant av senere treff. ;) — Jeblad 9. feb 2007 kl. 08:36 (CET)

Hjelp med kinesisk nøkkelbegrepRediger

Jeg er kommet til at min gjengivelse ikke er så optimal av et lenge sentralt embedsskikt under kinesisk keisertid. Jeg har skrevet «høylærde» i masse kinaartikler. I engelsk wikipedia kalles de fortrinnsvis scholar-bureaucrats, men også scholar-officials eller scholar-gentry (dårlig!). I engelsk faglitteratut finner jeg vel så ofte litterati / literati (som er italiensk og ikke fungerer i entall) eller i noe eldre litteratur mandarins. Tysk wp bruker mandarin. Men uttrykket er til faktisk helt vestlig. Portugisisk har mandarim og inndeler i sivilmandariner og militærmandariner, og graderer i ordinære mandariner og stormandariner. Jeg aner ikke hva som brukes i norsk faglitteratur, og har ingen norske sinologer å spørre. Jeg har motforestillinger mot alle uttrykkene, inklusive høylærde, men det står mellom mandarin, akademikerbyråkrat og akademikerembedsmann (ingen var kvinner og systemet bortfalt i 1905). Noen gode råd? Ctande 7. feb 2007 kl. 20:49 (CET)

Jeg synes akademikerembetsmann hørtes best ut, ikke at jeg har noe videre bakgrunn for å uttale meg om kinesisk historie. Ljalvik 8. feb 2007 kl. 02:01 (CET)
Jeg vil ikke anbefale akademikerembetsmann, det høres anakronistisk ut, ettersom det inneholder ord som ikke var i bruk på den tiden. Mitt råd er ellers entydig: finn en norsk fagperson som kjenner terminologien, f eks herfra. Hvis de ikke har noe begrep for det, så kan du enten beholde «høylærde», eller velge et nytt ord som i større grad peker på stillingens forvaltningsmessige rolle: «rådgiver», «råd» eller en sammenstilling av typen "keiserlig (militær)rådgiver". --MHaugen 8. feb 2007 kl. 10:31 (CET)
Ved å se på etymologien til ordet, får man følgende meninger; «å beordre», «rådgiver», «statsminister», «råd», «å tenke». Mandarin-tittelen ble jo brukt, såvidt jeg kan forstå, om ni forskjellige grader av embetsmenn, så det er vel relativt vanskelig å finne en passende tittel som vi kan relatere oss til på norsk. Og dette er kanskje grunnen til at det nettopp ikke finnes noen slik i det norske språket? Jeg synes det da er bedre å benytte mandarin og la de som lurer lese videre om dette. --Stigmj 8. feb 2007 kl. 10:59 (CET)
Det får vel bli mandarin, litt variasjon med noen andre betegnelser med noen redirects og underartikler. Takk! Ctande 8. feb 2007 kl. 21:21 (CET)

Bruk mandarin. Dette fenomenet er trolig det mest særegne i kinesisk statshistorie vis-a-vis vestlig politisk historie, og må uansett forklares gjennom lenking til artikkel om fenomenet. Det unnviker enhver oversettelse. Mandarin har vært brukt i mange nok århundreder til å beholdes. Wikipedia er ikke rett sted å innføre noe uoversatt kinesisk begrep heller.

Apropos en norsk parallell: I den første engelskspråklige akademiske norgeshistorien fra 90-tallet valgte oversetteren, historieprofessor Michael Drake, å oversette Embetsmannsstaten til The Embetsman-state , ettersom 1800-tallets norske statsskikk der landet var ledet av en ikke-adelig latinskoleutdanna klasse av danskspråklige (høylærde/literati/scholar-bureaucrats:-) med sterkt stillingsværn ikke hadde noen begrepsmessig paralell i noe engelsktalende land. --H@r@ld 8. feb 2007 kl. 23:52 (CET)

Norsk Wikipedias historieRediger

Siden flere har etterlyst det har jeg skrevet ned noe av det jeg husker om Wikipedias tidlige historie: Bruker:Kph/Historien om norsk Wikipedia. Kanskje kommer det mer etterhvert. Kph 9. feb 2007 kl. 04:22 (CET)

Kjempebra! — Jeblad 9. feb 2007 kl. 07:33 (CET)
Ja, dette var virkelig morsom lesing:) OPus- (mld, film) 9. feb 2007 kl. 07:34 (CET)
Glimrende. Dette har vi manglet. Haros 9. feb 2007 kl. 08:15 (CET)
Flott! Har savnet dette. --Finn Bjørklid 9. feb 2007 kl. 09:59 (CET)
Flott. De fleste vet ikke hvor mye vi skal være takknemmelig for Kph's arbeid. Takk! Lesningen skaper en virkelig sterk og og god Wikipedia-ånd, måtte den aldri bli borte. Marcus 9. feb 2007 kl. 10:20 (CET)
Ahh, linken til Usemodutseende ga virkelig flashback. Det var den gangen da man satte opp en lenke og ble forbauset hvis den var blå :) Ljalvik 9. feb 2007 kl. 11:42 (CET)
Interessant lesning!! --Lipothymia 9. feb 2007 kl. 20:15 (CET)

En ide med besøksteller?Rediger

dvs. som viser hvor mange ganger en artikkel har blitt besøkt--Ezzex 9. feb 2007 kl. 13:12 (CET)

Enda mer interessant er kanskje statistikk på hvilke søkeord brukere har prøvd og som ikke gav treff på noen artikler. --Mollerup 9. feb 2007 kl. 13:16 (CET)
Besøksteller for de mest besøkte artiklene. — Jeblad 9. feb 2007 kl. 13:17 (CET)
Jeg er veldig for en besøksteller på alle sidene. Jeg ser blant annet at Star Wars Wiki har en slik teller som standard på alle sine sider!--The zero 9. feb 2007 kl. 13:25 (CET)
enig. vi kunne f.eks. hatt en totalteller og en teller som viser besøk pr. døgn.--Ezzex 9. feb 2007 kl. 13:32 (CET)
Skolewiki har det samme. Jeg støtter forslaget. Marcus 9. feb 2007 kl. 16:13 (CET)
Telleren ble i sin tid fjernet fordi den belastet tjenerne unødvendig. Å sette opp en synlig teller nå vil uansett bli misvisende siden mange artikler har vært her i flere år. Dette er forresten feil sted å ta det opp siden det ikke bestemmes her – riktig sted er wikitech-l. Kph 9. feb 2007 kl. 17:34 (CET)
Telleren vi bruker nå teller også bare ca. 1 av 50 forespørsler så den er ikke så veldig nøyaktig. ZorroIII 9. feb 2007 kl. 19:19 (CET)

Teller har vel gått av mote, men det som hadde vært nyttig hadde vært å ha mer statistikk, som:

  • Hvilke sider er mest lest
  • Når på døgnet har vi mest trafikk
  • Hva slags nettlesere benytter brukerne våre

-og en hel rekke andre spørsmål. Noe er kanskje allerede tilgjengelig, men virker som statistikk generelt er lavt prioritert av aktivistene; husker at Wales nevnte at det selv for han var vanskelig å få ut data. For et nettsted som ikke lever av brukerne er det ikke så unaturlig at vi ikke bryr oss så veldig om dette, men jeg tror vi bør gjøre det etterhvert. Og det er morsomt å vite slikt - så gjerne mer av slik informasjon! Ulf Larsen 9. feb 2007 kl. 19:38 (CET)

Vi hadde en veldig fin statistikkside før der alt dette fremgikk, men nå virker det som den er borte. Kph 9. feb 2007 kl. 20:22 (CET)
Nøyaktig trafikktelling, og ikke minst analyser av besøksmønster, fordrer metoder for å identifisere brukere tilstrekkelig. Da slike metoder av enkelte er ansett som upassende angrep på personvernet har det blitt valgt en løsning på Wp som gir en meget svak grad av identifikasjon og en tilsvarende stor usikkerhet i besøkstall. Dette har fordeler og ulemper, men da det er såpass sterke meninger om personvernet på Wp så er det relativt lite sannsynlig at den store usikkerheten i trafikktallene vil bli utslagsgivende og at en vil velge en annen metode for trafikktelling. — Jeblad 9. feb 2007 kl. 22:09 (CET)

Senere dugnader?Rediger

Her har jeg noen forslag om dugnader (som omtaler geografi) som (muligens?) kan gjenomføres i nær framtid:

  • Norfolk Island - Her er det veldig mangelfullt!
  • Russland - Dette er for lite stoff om verdens største land.
  • Estland - Jeg har vært der, og jeg vet at det går an å skrive mer her.
  • Slovakia - Her trenger vi mer.

Det finnes mange flere, dette var noen av dem.

Geografi trenger litt oppussing her på Wiki, syns du ikke? Dette usignerte innlegget ble skrevet av Efloean‎ (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Heisann du! Du kan bare legge til artikklene som kandidater til ukens dugnad her: Wikipedia:Kandidater til ukens dugnad. Så blir det en avstemming på om de skal de ukens dugnad eller ei! Mvh, -- Mr Holm 10. feb 2007 kl. 18:02 (CET)

Språk policy Språklige retningslinjerRediger

 
Ikke ALT er seriøst her...

Jeg ser at diskusjonen naturlig nok går om balansen mellom nynorsk og bokmål. Imidlertid blir jeg slått av usikkerhet om hvilket språk man skal skrive de faglig tunge sakene på - norsk eller engelsk? Har man diskutert dette? Som jeg ser det er spørsmålet hvem man skriver for, og hva man skriver om. Slik er det opplagt at artikler om norske forhold skal forefinnes på norsk; i.e. rømmegrøt, ski, Ibsen, Stortinget, mens artikler om hjertekirurgi, it og geoteknikk kanskje like godt skal skrives kun på engelsk? Dette usignerte innlegget ble skrevet av Snefryd (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Alle artikler som skrives på Wikipedia på bokmål skal forfattes på bokmål (eller riksmål). Det finnes egne Wikipedia på andre språk (engelsk, nynorsk, tysk osv), der artikler på disse språkene skal ligge. Om et fenomen er særnorsk eller ikke har ingen betydning, og artiklene skal i alle tilfeller, uansett, være skrevet på bokmål/riksmål. OPus- (mld, film) 8. feb 2007 kl. 12:42 (CET)
Ikke enig, hvorfor? Vi har et eget språk, som på denne wikipediaen er bokmål eller riksmål. Hvorfor ikke bruke det? C 8. feb 2007 kl. 12:44 (CET)
Det er jo tragisk at man mener at «tunge» artikler bør formidles på et internasjonalt språk, det vil si engelsk. Man ser jo det samme i forskningsmiljøene hvor stadig færre norske forskningsrapporter skrives på norsk av norske forskere. Innenfor en del fagfelter er norske forskere usikre på hva faguttrykkene faktisk heter på norsk! Nei, en av de aller viktigste grunnene til at bokmåls- og nynorsk Wikipedia eksisterer er at vi gjør norsk levende og tar i bruk det norske språk. Med Wikipedia er det for noen artikler for første gang i historien at en del viktige emner blir presentert på norsk. Det burde være et tungt tankekors for blant annet norske politikere. Det er også betegnende at tittelen på denne diskusjonen heter noe slikt som «Språk policy»!! Unnskyld meg mens jeg ruller rundt på gulvet i smerter. --Finn Bjørklid 8. feb 2007 kl. 12:50 (CET)
Kom deg opp av gulvet! Voksne mannen… — Jeblad 8. feb 2007 kl. 12:52 (CET)
Jeg skulle gjerne sett en begrunnelse for eller et eksempel som underbygger Finn Bjørklids utsagn: «Med Wikipedia er det første gang i historien at viktige emner blir presentert på norsk.» –Peter J. Acklam 8. feb 2007 kl. 13:00 (CET)
Det er ikke mye som er skrevet om Nauru på norsk fra før av, skal jeg si deg!   (Men så spørs det hva du mener med «viktig», da.) Jon Harald Søby 8. feb 2007 kl. 13:08 (CET)
Tar jeg munnen for full der jeg ligger på gulvet? Blir du ikke like imponert som meg over det vi driver på med? Eksempler, har dette blitt omtalt tidligere på norsk mon tro: Llyfr Gwyn Rhydderch? Og hva med denne mon tro Llyfr coch Hergest? --Finn Bjørklid 8. feb 2007 kl. 13:12 (CET) PS, jeg la til et lite forbehold i innlegget over.
Hva som er Viktig ligger i tilskuerens øye (eye of the beholder) C 8. feb 2007 kl. 13:15 (CET)
Finn peker på et fagområde hvor det absolutt er mangel på norsk litteratur. Ikke bare innen keltisk historie, men innenfor mange andre områder i historiestudiet er det stor mangel på norske bidrag. Årsaken til dette er først og fremst at fagmiljøene i Norge er for små, slik at dersom man skal få publisert noe må man gå til ikke-norske tidsskrifter. Jeg tror vi i tillegg må se på dette med første norske presentasjon i en kontekst: Det er mange temaer som det har vært skrevet på norsk om før, i et tidsskrift som ble gitt ut for mange år siden og som nå finnes i et femtitalls eksemplarer som ikke er ført opp i digitale tidsskriftregistre, og som er så faglig orientert at den jevne leser får minimalt utbytte. Nowiki er i mange tilfeller det første stedet for det kommer en tilgjengelig, både fysisk og kognitivt, artikkel på norsk om et gitt tema. Cnyborg 8. feb 2007 kl. 13:39 (CET)
Jeg har selv sett et stort antall temaer, som ikke er uviktige, som på norsk bare finnes omtalt på Wikipedia på hele internett. I mange andre tilfeller er det Wikipedia som har den grundigste omtalen på norsk språk. Et nå klassisk eksempel er kanskje kardinalartiklene (hvertfall for avdøde kardinaler). Og selv om endel temaer finnes omtalt grundigere i bokform vil våre artikler være betydelig mer tilgjengelige, og gjerne det første stedet skoleelever, men også voksne, vil sette seg inn i et tema. Kph 8. feb 2007 kl. 14:30 (CET)
OK, jeg innser at det er en del informasjon her som kanskje ikke finnes andre steder på norsk. :-) –Peter J. Acklam 8. feb 2007 kl. 14:36 (CET)
Som den som startet diskusjonen ser jeg at det er et behov for at jeg fremlegger bakgrunnen for spørsmålet. ;-) Hvis jeg skal skrive om faget mitt vet jeg rett og slett ikke om jeg orker å skrive 2 sett med artikler. Ellers var selvfølgelig tittelen nøye gjennomtenkt, og jeg ser at jeg traff :-D! –Snefryd 8. feb 2007 kl. 16:19 (CET)
Det blir jo ditt valg om du vil bidra til leksikonet på ditt eget språk eller et annet språk. Sjansen for at fagområdet ditt allerede er godt omtalt i engelsk Wikipedia (og dermed behovet for bidragsytere på norsk) er uansett større. Mange wikipedianere bidrar på flere språk. Det er heller ikke slik at det må stå akkurat det samme på de forskjellige utgavene.
Norsk Wikipedia er kommet for å bli, og vil om noen få år være det største leksikonet som foreligger på norsk språk – det er allerede det største som ikke tar betaling. Arbeidet her er altså ikke bortkastet. Grunntanken bak Wikipedia er å gi alle verdens folk et leksikon på deres eget språk. Kph 8. feb 2007 kl. 16:49 (CET)
Ja, jeg foreslår at Snefryd bidrar på engelsk hvis bidragsyteren synes det er best. Brukere vil uansett hoppe mellom artikler på forskjellige språk på jakt etter ytterligere informasjon. Ellers synes jeg det er flott at norskpråklig wikipedia er så språklig tolerant. Det åpner opp for flere bidrag. Lykke til, Snefryd! Wolfmann 8. feb 2007 kl. 17:43 (CET)
Håper for min del at flest mulig bidrar på nowiki/nnwiki/sewiki innen de fagområder de behersker. I en verden som i stadig større grad går over til engelsk, så kan nowiki/nnwiki/sewiki være en viktig ressurs for å holde våre nasjonale språk levende! Store norske bedrifter gir nå ut årsmeldinger kun på engelsk; blir for mye heft å oversette til norsk... Å stå mot denne utviklingen er en kjempejobb og vi er i spiss - håper flest mulig vil bidra! Ulf Larsen 8. feb 2007 kl. 19:26 (CET)
Fint at noen forbarmet seg over overskriften Språk policy. Den var litt av et Irritasjons Moment. Ctande 9. feb 2007 kl. 02:36 (CET)
Egentlig trenger vi bare EN Wikipedia: Den på det virkelig internasjonale språket Volapük - Vükiped! Den er god åsså - inneholder artikler om dinosaurer og litteratur og greier. Dessverre inneholder den bare litt over 1500 artikler - men for et halvt år sida var det under 100, og da var den ganske dårlig! Volapükeles valiks vola, volutobsötz! Togrim 9. feb 2007 kl. 04:17 (CET) (Ps, jeg tror det er under 100 som virkelig snakker Volapük idag. Men DET kan ta seg opp! tø
Volapük, Schmolapük! Som kjent er det jo esperanto som er Det Internasjonale Språket (la internacia lingvo), og som en dag blir det eneste fremmedspråket vi trenger. ;-) Vidarfe 11. feb 2007 kl. 20:05 (CET)

Interwiki og boterRediger

Jeg ser at forskjellige boter legger inn interwiki-lenker i en del artikler, men når man er en bjørn med bare en liten hjerne er det ikke så lett å forstå hvordan diss jobber. Det jeg lurer på er følgende: Når jeg oppretter en artikkel med tilsvarende artikler på flere andre språk, er det da nok å legge inn en interwiki-lenke til norsk på et av de andre språkene og satse på at en bot fikser resten av jobben, eller må jeg gå inn på hvert enkelt språk og legge inn en no-lenke? --Helt 10. feb 2007 kl. 11:33 (CET)

Det enkleste er å legge inn iwikilenken til den norske artikkelen på :en. I de tilfellene vil botene plukke det opp og formidle det videre. Haros 10. feb 2007 kl. 11:41 (CET)
Dersom det finnes en FAQ bør dette spørsmålet (og svaret) inn der. Jeg finner dessverre ikke den FAQ'en. —Helland 10. feb 2007 kl. 19:16 (CET)
Det kan ta noe tid før en iw-bot kommer innom, men før eller siden så er det en der! 213.187.175.58 11. feb 2007 kl. 00:59 (CET)
Sia jeg er en ulv med en liten, men sleip hjerne (ikke Ulf Larsen, men han med den forfalne hatten!) og liker å skryte av meg sjøl på en diskret måte, så syns jeg det er ganske moro å snike meg rundt på polsk og japansk og sånn og legge inn no: lenker til den fine nye artikkelen min! .-)= bestehexer Togrim 11. feb 2007 kl. 03:51 (CET)

KjønnRediger

Ettersom et flertall av oss bruker forkortelser, er det vel slik at vi ikke kjenner til kjønnfordelingen blant artikkelproduserende wikipedianere. Kanskje er ikke alle enige med meg, men jeg synes det kunne vært interessant å vite. Litt wp-sosiologi. Finnes det muligheter for å lage et overslag? Det er jo også endel av oss som har røpet seg? Ctande 10. feb 2007 kl. 20:44 (CET)

Vi kan jo lage et par nye brukerbokser; Mal:Wikipedianer og Mal:Wikipedinne...   -- SLB (diskusjon) 10. feb 2007 kl. 21:58 (CET)
Dette var da svært gammeldagse uttrykk, Silje. Det heter wikifile og wipfiske. Ctande 11. feb 2007 kl. 02:30 (CET)
Kremt... For å svare litt mer seriøst, jeg kan se at det kan være morsomt å vite, men jeg ser ikke helt nytteverdien utover det. Vi er alle wikipedianere, med eller uten diverse legemsdeler som stikker ut her eller der.   -- SLB (diskusjon) 10. feb 2007 kl. 22:18 (CET)
Som Ctande antyder kan det være interessant som sosiologisk «forskning». Silje har helt rett at vi alle er wikipedianere uansett om vi er med eller uten tut, men det er en utbredt oppfatning at kvinner er kraftig underrepresentert her. Det kunne vært interessert i å se på om det virkelig er slik, og i så fall hva vi kan gjøre for å rette det opp. Det har etter min mening ingenting å si i forhold til likestilling eller politisk korrekthet, men det er synd dersom det er slik at vi har vanskelig for å rekruttere i halvparten av befolkningen, fordi vi da går glipp av mange potensielle bidragsytere. Skulle det vise seg at antagelsen er feil trenger vi ikke å fikse noe, men dersom andelen kvinnelige administratorer er noe å gå ut fra tviler jeg på om vi har mer enn 10-15 % kvinner blant bidragsyterne. Cnyborg 10. feb 2007 kl. 23:12 (CET)
Lenge var det slik at det var bare mannlige identifiserte bidragsytere her. Jeg tror Nina var den første kvinnen som ble en aktiv bidragsyter. Det kan være interessant å tenke på hva vi kan gjøre for å rekruttere flere kvinner. Kph 11. feb 2007 kl. 00:14 (CET)
Ryktet sier at det finnes en del kvinner her men at de kjører en litt lav profil. Hvorfor de gjør det er nesten mer intereassant enn at de er få. 213.187.175.58 11. feb 2007 kl. 00:57 (CET)

Jeg raste gjennom administratorene, og la til grunn bare det som fremgikk prima facie på brukerside eller angitt hjemmeside, og antok videre de som har brukernavn som var skikkelige navn ikke var drag artists: (M=43 + K=7 + Ukj.=14) = 64 administratorer. Dvs bortsett fra de tilslørte bondepiker og -gutter er det slik: 86 % menn, 14 % kvinner. Ctande 11. feb 2007 kl. 02:19 (CET)

Hvis det er teknisk mulig kunne vi gjøre noe lignende som Forskning.no har gjort, nemlig å kjøre et spørreskjema på brukere, altså de som redigerer. Den kunne dukke opp ved redigering, én gang, og hvor man krysset av på noen enkle spørsmål; alder, kjønn, fylke. Det kunne være en interessant undersøkelse i forbindelse med runding av 100 000. --Finn Bjørklid 11. feb 2007 kl. 02:23 (CET)
Bra ide - hva med fødeår istedet for alder, og både spørre om hvor man er fra (som regel betyr det hvor man er født) og hvor man redigerer fra (norske fykler, utenlandske land) + ha en mekanisme som tar de lettest identifiserbare sockpuppets så ikke noen klarer å konstruere et stort wikimiljø i Rømskog kommune. Ctande 11. feb 2007 kl. 02:42 (CET)
En sitenotice med lenke til en ekstern undersøkelse hadde vært mulig. Da hadde fødselsår; kjønn; registrert; fødested; bosted; besøker: (nesten) første gang/av og til/ofte; redigerer: (nesten) første gang/av og til/ofte; første gang: 2001/2002/2003/2004/2005/2006/2007; kom hit for å: sjekke noe/lese/redigere; kom hit via bokmerke/søkemotor; interesseområder geografi/musikk/fotball/osv; vært blant de spørsmål det kunne vært av interesse å få vite noe om. Hvis vi så forteller at det er 11 spørsmål (eller fler hvis noen føyer til noe) så er det ikke så skremmende heller og da får vi kanskje noe informasjon. Hva vi kan bruke den til - ja se det det var et annet spørsmål. Haros 11. feb 2007 kl. 10:40 (CET)
Problemet med onlineundersøkelser er at de er veldig vanskelige å kvalitetssikre. 213.187.175.58 11. feb 2007 kl. 11:15 (CET)
Definitivt - og det er noe av det som må tas med i vurderingen. Haros 11. feb 2007 kl. 11:17 (CET)
Noen som har kontakter i Questback? ZorroIII 11. feb 2007 kl. 12:10 (CET)
Jeg tror man skal vokte seg for å spørre om for meget - det blir færre svar både fordi folk ikke vil ha bryderiet eller fordi man er redd for koblinger ved at innleggene kobles (gift mann, 42 år, på Jomfruland, skriver artikkel om frigiditet). Ctande 11. feb 2007 kl. 19:39 (CET)

Portal-lenkerRediger

De lenkene som tidligere var oppe til høyre er nå i bunnen på artikler og rett over kategoriene. Den tidligere plasseringen utløste en bug i IE, en nokså gammel en som de ikke har fikset, som gjorde at IE hang i en lang periode. Plasseringen lenkene nå har er litt lite optimal på grunn av visuell sammenblanding med kategorier. Se blant annet Kjell Aukrust.

Grunnen til at de påføres er å se om dette øker bruken av portalene, som ellers blir stående ubrukt. De portalene som annonseres rankes opp på søkemotorer og får en betydelig trafikk. Det prøves derfor ut litt forskjellige måter å lenke dem og gi dem litt ekstra fokus. Det er gjort noen slike eksperimenter med Portal:Kunst, Portal:Kunst2 og Portal:Litteratur.

Problemet er at portaler ligger i et eget navnerom og dukker ikke opp i vanlige søk. Fordi få brukere finner dem vil det heller ikke lages linker til dem fra andre sider på nettet og dermed vil ikke søkemotorer ranke dem opp og problemet forsterkes. Det er mulig at portaler bør ha omdirigeringer fra hovednavnerommet slik at de vil dukke opp under søk, noe ala at «Portal for litteratur» omdirigerer til Portal:Litteratur. — Jeblad 11. feb 2007 kl. 02:46 (CET)

Se Israel. Her er dytter portalboksen innledningen ned. Hva kan gjøres for å rette opp dette? Kjetil r 11. feb 2007 kl. 09:05 (CET)
Det er noen eldre påføringer av portalmaler hvor det er noe tilfeldig hvor de står i artiklene. Jeg vet ikke om det er så mye annet å gjøre enn å flytte de manuelt. Såvidt jeg husker fra en tidligere gjennomgang var det bare noen titalls steder malen var brukt før den ble tatt i bruk på kunst og litteratur. I noen av disse tilfellene står malen først eller tidlig i artikkelen. Der malen er satt inn står den rett over første kategori i teksten. 213.187.175.58 11. feb 2007 kl. 10:00 (CET)

Statsstipender osvRediger

Det er noen som diskuterer statsstipender og muligheter for å få slike for å jobbe med Wikipedia. Jeg tror det er viktig at de som involverer seg i slike debatter er fullstendig klar over at det for Wikipedia som sådan er like interessant at en person er statsstipendiat med spesiale å jobbe på Wikipedia som at vedkommende har fiolett hår og bruker samme briller som Dame Edna Everage. Det vil være veldig hyggelig for de personene som får slike stipender at de faktisk kan jobbe med de tingene de ønsker, og samtidig få betalt for dette, men det gir ingen økt inflytelse på Wikipedia og ingen økte rettigheter. Hvis en person får et slikt stipend vil vedkommende stille på lik linje med alle andre brukere i debatter, og vil måtte opparbeide en merittliste helt uavhengig av slike statsstipender. Alternative vurderinger av dette ville medføre en situasjon der politiske myndigheter kan bevilge seg inn i maktposisjoner på Wikipedia, noe jeg tviler sterkt på at noen i miljøet ønsker. Det er heller ikke gitt at miljøet vil stille seg bak noen slik kandidat, og det er ikke gitt at noen som gir inntrykk av å støtte noen bestemt slik kandidat representerer miljøet i slike saker. Såvidt meg bekjent finnes det ingen offisiell politikk på hvem som støttes i slike saker og jeg tror det vil være svært vanskelig å lage en slik offisiell politikk. — Jeblad 9. feb 2007 kl. 00:51 (CET)

Gode poenger. En slik søknad vil nok være nokså vanskelig. Kph 9. feb 2007 kl. 01:02 (CET)
Enig med begge. I tillegg: et stipend kan vel heller ikke gies til noen som ikke oppfyller de faglige kriteriene (master/hovedfag), og det må vel foreligge en prosjektbeskrivelse som i detalj beskriver det prosjektet det søkes midler til. Jeg tror ikke det er mulig å utpeke en verdig kandidat og så søke om stipend.--Nina 9. feb 2007 kl. 01:16 (CET)
Vel, det er ikke spørsmål om å utnevne et lokal Jimmy Wales som skal ha det siste ord i enhver debatt, betalt av statlige midler - hvor Jeblad har det fra er ukjent. Det forslaget Morten har kommet med er å få et statsstipend for en som da kan jobbe for hele prosjektets interesser, og der er det en rekke saker som kan gjøres på heltid og som da kan gi bedre kontinuitet enn det vi frivillige klarer. Om vi søker, og en av oss får en slik stilling så vil det også være positivt mediemessig, det vil sannsynligvis gi oss større seriøsitet.
Så min oppfatning er at vi fortsetter med å finne en passende kandidat og at vi søker. Det er heller ingen sak som alle MÅ arbeide med, det holder med at det ikke er noen som er fullstendig IMOT. Så om Jeblad er kritisk avventende så er det greit, men om han eller noen andre er fullstendig imot så er saken lagt død. At jeg har problemer med å forstå et slikt standpunkt det er en annen sak. Ulf Larsen 9. feb 2007 kl. 08:16 (CET)
Jeg er ikke imot, jeg kan bare ikke se hvordan vi kan få hengt en statsstipendiat inn i Wikipedia på en fornuftig måte. Vi kan kanskje få til noe slikt hvis vi har et local chapter av foundation, men da har en igjen samme forholdet med at en slik statsstipendiat ikke vil ha noen forankring til Wikipedia spesielt. Forøvrig ble første innlegg skrevet etter at jeg fikk spørsmål om hva som foregikk, om det var satt av midler, hvorfor konkrete personer ble spurt om å gå inn i slike roller og om det var utarbeidet noen offisiell politikk på området. Noe slikt kjenner ikke jeg til og heller ingen andre jeg har spurt. — Jeblad 9. feb 2007 kl. 08:31 (CET)
Det er grunnleggende riktig at en statsfinansiert (eller for den saks skyld Fritt Ord-finansiert) bidragsyter til Wikipedia ikke har noen særskilt forrang, men slike situasjoner har vi mange av i samfunnet og "foreningslivet" ellers også. I idrettslaget har vi en tidligpensjonert major som bruker svært mye tid som banevokter og løypebas, fordi han "er frikjøpt av samfunnet" og har tid til det, han blir ikke automatisk formann eller styremedlem i laget av den grunn.
Og til Ninas bekymring: nei, statsstipendiat er ikke et forskningsstipend, det kreves ikke et hovedfag eller en prosjektbeskrivelse. Eller jo, noe i retning "prosjektbeskrivelse" trengs nok, men mer i retning av hvilke områder vedkommende ønsker å arbeide med. Norsk Jazzarkiv, Fortidsminneforeningen og Oslo Bys Vel er blant de norske organisasjonene som har blitt "subsidiert" ved at deres aktivister har fått statsstipend. --MHaugen 9. feb 2007 kl. 08:45 (CET)
Jeblad er ikke mot, hvis det ikke er andre mot ideen så kan Morten, undertegnede og andre interesserte fortsette å se på muligheten for en slik «statssubsidiert» aktivist. Om jeg forstår Morten rett så er det endel politikk i slike utnevnelser, og det er valg i år - og de «rødgrønne» har et udekket markeringsbehov mht nynorsk. Så jeg synes Kphs forslag om Olve fremdeles er interessant og mener vi bør se nærmere på det. Ulf Larsen 9. feb 2007 kl. 09:09 (CET)
Jeg får litt frysninger av politiske utnevnelser i slike saker. Ellers tror jeg det er bedre å starte med å lage et local chapter og knytte opp slike "utnevnelser" til en slik organisasjon, nettopp for å avskjære politisk profilering på Wikipedia. Jeg tror nynorsk Wikipedia er akkuret like lite keene på politiske utnevnelser i slike roller som folk på bokmålswikipedia. Etter å ha snakket med folk ved Sametinget så vet jeg de er villig til å strekke seg langt, men spørsmålet er igjen hvordan en skal henge slike utnevnelser inn i Wikipedia, og om det overhodet er særlig lurt. Hvis noen mot formodning skulle ønske å gi en enkeltperson et stipend for å jobbe med uspesifikke oppgaver på Wikipedia så ser jeg som sagt ikke så store problemer i det, men slike personer vil ikke ha noen forrang eller offisiell status i prosjektet utover den de kan skape seg på bakgrunn av egne meritter. — Jeblad 9. feb 2007 kl. 09:41 (CET)
Helt enig med Jeblad i denne saken, men vil gå enda lenger. Statssubsidierte bidragsytere bør rent prinsippielt være uønsket på Wikipedia. --Friman 9. feb 2007 kl. 10:03 (CET)
Wikipedia er gratis og bidragsytere skal ikke få penger for det. Om dette er en realitet, bør vedkommende gi alle pengene til Wikimedia Foundation. Marcus 9. feb 2007 kl. 10:23 (CET)
Det kan da umulig være et problem at en bidragsyter er eksternt finansiert, så lenge finansieringen ikke innebærer føringer på hva som kan/skal skrives. Wikipedia vil fortsatt være gratis, selvfølgelig.Johannes Kaasa 9. feb 2007 kl. 10:33 (CET)

Greit, trekker min støtte til Mortens forslag. Om det er noe vi ikke trenger så er det mer krangel her. Ulf Larsen 9. feb 2007 kl. 10:34 (CET)

Jeg mener det er likegyldig hva slags motivasjon personen har for å bidra til wikipedia, så lenge det skjer innenfor de retningslinjer vi har, og på en måte som wikipedia tjener på. Jeg ser ikke problemet, i seg selv, at noen får betalt kun for å jobbe med wikimedia-relaterte prosjekter. -- Atluxity 9. feb 2007 kl. 11:51 (CET)

Da må dette ha en stillingsinstruks og det må være mulig for interesserte å søke denne stillingen. Jeg syns ikke det er riktig uten diskusjon å tilby dette til en utvalgt person uten at alle som kunne være interessert har fått mulighet til å komme i betraktning. En annen sak er om det er mulig å få støtte til noe slikt. --Nina 9. feb 2007 kl. 12:30 (CET)
Det er kanskje på tide at vi lager et local chapter så vi har et sted å hekte inn slik støtte? Jeg tror det blir vesentlig lettere å få støtte til slikt om vi har en lokal organisasjon å vise til. Det finnes flere prosjekter hvor jeg tror det vil være lett å få støtte, blant annet omtale av historiske lokasjoner i Norge, turistatraksjoner og Norge som reisemål, norsk teknologi og oljeutvinning, urbefolkning osv. — Jeblad 9. feb 2007 kl. 12:38 (CET)

Jeg synes det er greit at noen kan få betalt for å skrive på Wikipedia så lenge det ikke betyr at de får noen spesiell posisjon fordi de er betalt, eller det ikke blir satt føringer for hva de kan skrive. De som betaler vil vel kreve at det er en viss standard på det som skrives, men det er vel bare naturlig, og slett ikke det samme som å sette føringer for innholdet. Men jeg er enig i at det bør diskuteres ordentlig før noe sånt blir satt igang. Vi må iallfall unngå at det oppstår misunnelse fordi noen får betalt og de fleste andre ikke. --Blue Elf 9. feb 2007 kl. 12:54 (CET)


Først vil jeg takke for tilliten noen har vist til mitt arbeide på Wikipedia, og jeg vil også si at jeg har forståelse for mange av de motargumenter som andre viser til.

Når det gjelder statsstipender, så er disse grunnleggende forskjellige fra akademiske og andre institusjonelle ansettelser gjennom at stipendiatene er fristilt i forhold til detaljer om arbeidssted, arbeidstid og arbeidsoppgaver. Et statsstipend vil neppe kunne tildeles en spesifikk og detaljstyrt arbeidstaker ved den ene eller andre Wikipedia. Innenfor wikipediasystemet er det selvfølgelig også slik at bestemmelser ikke skal tas ut fra hakkeorden, men ut fra faglige kriterier.

Som sådan kan nok ikke de norske wikipediene «ansette» en statsstipendiat, og en statsstipendiat kan heller ikke på noen måte påberope seg noen særstatus — utover det rent faglige fra sak til sak, noe som selvfølgelig er likt for alle.

Det man eventuelt kan gjøre er å fremme forslag om en kandidat og gi en faglig uttalelse om dennes skikkethet ut fra Wikipedias perspektiver. Denne kandidaten vil selvfølgelig behøve flere andre anbefalinger fra diverse faglige hold, og kandidatens skikkethet faglig og ellers vil bli vurdert opp mot de øvrige aktuelle kandidater og det foreliggende statsbudsjett.

Etter tildeling vil kandidaten stå fritt til å drive sitt virke mot en årlig rapportplikt og formell fornyelse av søknaden. Den beste garantien Wikipedia har for å få en statsstipendiat (eller flere) på laget er å støtte en kandidat man tror vil kunne være interessert i å bruke Wikipedia som (en av sine) hovedarena(er) for formidling.

Hovedstyrken for Wikipedia ved å ha en statsstipendiat (eller flere statsstipendiater) på sin side er ikke så mye status (statsstipendiaten vil normalt sett i prinsippet arbeide gjennom Wikipedia snarere enn for Wikipedia) eller styring (statsstipendiaten er, når det kommer til stykket, en medwikipedianer) som innholdsstyrking gjennom at statsstipendiaten er sikret et langsiktig levebrød og kan vie hoveddelen av sine krefter til å levere faglig sterke bidrag til artiklene og artikkelstrukturen.

I andre rekke kommer så den ytterligere synliggjøring av Wikipedia som dette vil kunne føre med seg gjennom at statsstipendiater i varierende grad er offentlig synlige. Og kanskje kan dette også føre med seg noe øket faglig respekt — men dette siste er først og fremst avhengig av det totale produktet, slik dette produseres av alle her, uavhengig av hvem som er statsstipendiater, lutefiskspisere, revisorer ... eller syklister. :)

For min egen del kunne jeg godt tenke meg en slik mulighet. På grunn av min fysiske helse er min konvensjonelle arbeidsevne (undervisning, fysisk arbeide osv.) ganske nedsatt i lange perioder, og jeg ser meg faktisk for tiden om etter arbeidsmuligheter som kan maksimalisere mine samfunnsnyttige bidrag uten å gå på alvorlig akkord med helse og privatliv. En statsstipendiatstilling ville faktisk være ideell — da riktignok trolig som en 50 % stilling heller enn 100 % — og arbeidsformen Wikipedia er ideell i forhold til at produktiviteten da kan holdes oppe til og med i de fleste dårligere periodene.

Jeg vil ellers oppfordre flere til å søke om finansiering av sitt arbeide her — enten det er gjennom endret arbeidsinstruks, lokale kulturmidler eller hva det måtte være. Vi trenger all den faglige styrking og redaksjonelle kontinuitet vi kan få, både på bokmål, nynorsk og nordsamisk (og etterhvert kanskje også på andre lokale språk). Husk at oppgaven vår først og fremst er å gjøre omfattende, fyldig, korrekt og lesbar informasjon tilgjengelig for så mange som mulig. Et godt, gratis leksikon er meget samfunnsnyttig — enten vi argumenterer ut fra almendannelse, folkeopplysning, klassekamp, faglig konkurransefortrinn eller hva hver av oss med våre politiske preferanser måtte ønske å kalle det...

-- Olve 9. feb 2007 kl. 23:08 (CET)

Dagbladet publiserte 6. februar en artikkel Nettbrukere lar seg ikke kjøpe hvor de refererer undersøkelser som viser at frivilligheten går ned om man begynner å betale noen. Folk er ikke lenger motivert til å jobbe gratis når de vet at andre får betalt for samme jobben.Helland 10. feb 2007 kl. 19:12 (CET)
Nettopp! Dette er da også enda en grunn til at Wikipedia ikke bør ansette noen. Derimot skulle det ikke være noe i veien for at folk som er betalt likevel kan bruke Wikipedia som medium og at folk som får kulturmidler kan legge ut resultatet av sitt kulturarbeide her på Wikipedia. Wikipedia er også — som alle andre frivillige organisasjoner — en naturlig part å få attester fra når man søker om midler til kulturarbeide o.a. -- Olve 11. feb 2007 kl. 00:14 (CET)
Jeg tror det er lurt å plassere slik aktivitet i et local chapter for å unngå å ende i en situasjon hvor noen får betalt mens andre ikke får betalt for å skrive på Wikipedia. Da kan en skille ut den aktiviteten som det er knyttet kostnader til fra det frivillige arbeidet. Jeg tror også at en bør være klar over at en del aktører vil ønske å betale for at det produseres artikler om bestemte firmaer og fagfelt. Disse vil tildels ønske å betale svært mye for slik aktivitet og kan skape svært mye uro i miljøet. 213.187.175.58 11. feb 2007 kl. 01:08 (CET)
Hvis noen ønsker å betale noen for å skrive i Wikipedia, så kan de gjøre det i dag (det skjer allerede, i hvert fall på engelske Wikipedia). Vi vet egentlig lite om hvilken agenda den enkelte bidragsyter har. Dersom vi åpner for en mer institusjonalisert form for sponsorert skrivning, f.eks. gjennom et norsk lokalavsnitt, vil vi i det minste kunne få noe innflyttelse på hva pengene brukes til. Det tror jeg kan være et gode for Wikipedia-bevegelsen. --Lipothymia 12. feb 2007 kl. 22:22 (CET)

Mal for nyligt avdøde personerRediger

Burde vi ha dette? Dette ser jeg at de bruker på engelsk.

På norsk er det noen som skriver "pågående hendelse" når noen nettopp er død. Andre sletter dette med en gang under henvisning til at det faktisk ikke er noen "hendelse" siden personen er død.

Jeg ser et behov for å markere det på ett eller annet vis at en nylig avdød persons oppslag kan endre seg fort og at det som står nå kanskje kan forandre seg veldig når ting som dødsårsak, tid, sted, biografi etc. kommer til. --Teodor 9. feb 2007 kl. 11:14 (CET)

Å være død er ikke en pågående hendelse. Dette er en enten-eller relasjon. — Jeblad 9. feb 2007 kl. 12:40 (CET)
Hallo... Det er jo nettopp det det handler om! --Teodor 9. feb 2007 kl. 13:36 (CET)
Jeg tror han i realiteten var enig med deg jeg. Det er jeg også. Så jeg lager en mal {{Nylig avdød}} som kan brukes i slike tilfeller. Det er viser også mer respekt enn det bruk av {{Pågående}} gjør. Haros 9. feb 2007 kl. 18:15 (CET)
Kan du ikke heller legge dem i en egen kategori? Det er dumt når man med «nylig avdøde» i tankene slår opp i kategorien og ser at Gerd-Liv Valla er der og lurer på om hun er død, før man kommer på at det er pågående hendelser det gjelder. Selv om kategorien ikke ofte blir på fem eller flere, er det bedre å ha den alene, gjerne med en forklaring på toppen. --Harald Haugland 9. feb 2007 kl. 18:33 (CET)
Det kan jeg selvfølgelig gjøre. Mange har jo meninger om Gerd Liv Valla, men vi behøver ikke ta livet av henne av den grunn. Jeg våget imidlertid ikke lage en kategori for nylig avdøde av frykt for at den kunne bli brukt også utenom gjennom denne malen. Hvis noen kan komme opp med et bedre navn på kategorien er det fint. Haros 9. feb 2007 kl. 18:55 (CET)
Fin med {{Nylig avdød}}. HVis det er så at det er veldig få personer på listen til en hver tid burde vi kanskje klare å overvåke den. Vi kunne ha en regle om at mylig avdød fjernes etter ca. en måned?--Teodor 12. feb 2007 kl. 11:28 (CET)
Det bør være mulig. Den som legger inn en mal på en biografi, kan jo overvåke biografien noen uker, og så fjerne malen etter 3-4 uker. --Harald Haugland 12. feb 2007 kl. 13:30 (CET)

Lengst artikler pr. språk?Rediger

Ref. diskusjonen om flest artikler pr. innbygger..

Det kunne være artig å se hvordan de ulike wikipediaspråkenes artikler utvikler seg. Jeg er av dem som går til dansk, svensk og engelsk hvis jeg ikke finner noe på norsk. Så oversetter jeg det og evt. legger til noe hvis jeg vet mer. Men på dansk syns jeg ofte at artiklene er fryktelig korte. Ofte er de mer utførlig skrevet på svensk og norsk. Dette er jo bare et inntrykk jeg har. Finnes det en mulighet til å få statistikk over dette? LEngde borger nødvendigvis ikke for kvalitet, men det gir jo en viss pekepinn.

En annen pekepinn kunne være antall lenker pr. artikkel pr. språk. Mer gjennomarbeidede artikler har vel ofte flere lenker. Til og med antall røde og blå lenker sier noe om artiklene. --Teodor 9. feb 2007 kl. 11:20 (CET)

Personlig synes jeg svensk er full av substubber. Synes nesten at jeg aldri støter på noe annet på svensk. Ljalvik 9. feb 2007 kl. 11:44 (CET)
sitter igjen med samme inntrykk. --Ezzex 9. feb 2007 kl. 13:15 (CET)
Mitt inntrykk er også at svensk har flere (sub)stubber enn f.eks. dansk. Det har sikkert en sammenheng med hvilke emner jeg konsentrerer meg om. - Soulkeeper 9. feb 2007 kl. 12:33 (CET)
Svensk wikipedia brukte gå under navnet stubbipedia på en av de andre større wikipediaene tidligere... Og ble mer brukt som moteksempel enn noe annet. Noorse 11. feb 2007 kl. 00:22 (CET)
En grei måte å skaffe seg et inntrykk av størrelsene på artiklene utenfor sitt eget interesseområde er å bruke tilfeldig side. De globale statistikksidene kan også fortelle noe om hvor stor databasen er sammenlignet med antall artikler. Ingen av disse metodene vil gi ett fullstendig bilde, noe som kun en skikkelig statistisk undersøkelse kan gi. Haros 9. feb 2007 kl. 18:23 (CET)
Wikipedia statistikk: Byte pr. artikkel. --Jorunn 9. feb 2007 kl. 22:17 (CET)
Denne gir en ganske god pekepinn. Med så mange tusen artikler pr. språk tror jeg ikke nødvendigvis at medianen er noen bedre indikator enn snittet. Her ser vi jo at no har ca. 39 prosent fyldigere artikler enn svensk. I forhold til tysk er vi under dobbelt så fyldige. Finnene ligger også foran oss, men her er jo hvert ord ofte fryktelig langt, da! Vi er 14 prosent fyldigere i snitt enn dansk og 4 prosent fyldigere enn nynorsk. --Teodor 12. feb 2007 kl. 16:27 (CET)
Jeg tror egentlig medianen hadde vært det mest interessante. Haros 9. feb 2007 kl. 22:23 (CET)

Regnes ikke tysk Wikipedia som en av de med mest tekst per artikkel? - Jetro 11. feb 2007 kl. 23:52 (CET)

Gratulerer til finsk WikipediaRediger

Wikipedia på finsk fikk for en liten stund siden sin 100 000. artikkel. Litt surt at dette skulle skje ei uke eller så før vi fikk det, men det er bare å gratulere dem likevel. Jon Harald Søby 11. feb 2007 kl. 21:40 (CET)

Jeg blei litt surhetsbasert når jeg leste det der, men ganske gladhetsorientert for at vi ikke ligger mange hestehodene etter. Målverdier og visjoner, veit dere. - Jetro 12. feb 2007 kl. 00:09 (CET)
Mine hjertelige gratulasjoner går til våre finske venner! Nå føler jeg imidlertid at vi er såpass i siget at jeg tør vedde en liter kefir på at vi passerer millionen før dem! Guaca 12. feb 2007 kl. 01:44 (CET)
KOM IGJEN! 1)Alle mine erfaringer er at FINNER ER ÅLREITE DYR! Lite språk i Nordeuropa ... og vi skakke være GLADE FOR FINNENE?? HJERTELIG GRATTIS! 2) Har vi lyst til å være 13. Wikipedia over 100 000, da? 3) Jeg skal gjerne satse hardt på millionen før dem, hvis du lover at jeg da IKKE får en liter kefir? bezztehexer Togrim 12. feb 2007 kl. 01:49 (CET)
Vi burde ha en informasjonssnutt om dette på forsiden. Det hadde vi da tysk W nådd 500.000. Så burde vi kanskje ha en oppkjøring til vår egen W. Ikke lenge igjen nå. Regner med at de mest erfarne her jobber med pressemeldinger, bannere på vår hovedside etc. --Teodor 12. feb 2007 kl. 11:24 (CET)

Notable EmnerRediger

Etter å ha prøvd og legge ut en informativ artikkel her på wikipedia.no, føler jeg meg sterkt sensurert. Skal det ikke være slik at man kan skrive om det meste, så lenge det er saklig og informativt, uavhengig av hvor mange som kommer til å søke på nettopp dette emne? Etter en kort søkerunde har jeg funnet ut at det ligger artikkler om samtlige fylkesveier i hele landet. Etter min personlige mening er dette høyst uinteresant, og hører ikke hjemme i et leksikon. Men fordi wikipedia er basert på fri redigering aksepterer jeg dette, og synes det er bra at noen tar seg tiden til å skrive om fylkesveier o.l.. Men mitt poeng er da at det bør da også være lov å skrive om et auditorium ved NTNU o.l, så lenge det er av en informativ karakter. Det virker som om de som sitter med "makten" er inkonsekvente angående hva som er notable emner. De lar seg helt klart påvirke av personlige intresser. Jeg mener derfor at det blir en veldig subjektiv sensurering av artikkler, noe som er svært uheldig for wikipedia. Dette usignerte innlegget ble skrevet av Jontore (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Du er hereved oppfordret til å definere hvorfor dette auditoriet er notabelt. Hvis ikke foreslår jeg at du skriver artikler om emner av generell interesse. — Jeblad 12. feb 2007 kl. 14:47 (CET)
Jeg kan forstå at du føler deg sensurert når din første selvstendige artikkel ble slettet. All begynnelse er vanskelig, da jeg begynte her, kom jeg også opp i diskusjoner om artikler jeg hadde skrevet. (Av og til skjer det ennå.) Noen ble også slettet. Så var det bare å gå på med krum hals igjen, og etter hvert skjønte jeg systemet. Her er et tips: Prøv å skrive en generell artikkel om auditorium og se om det ikke går bedre da. Hvis ikke kan du gå til Wikipedia:Ønskeliste og finne et emne der. Og så lager du en liste på brukersiden din over artikler du har startet. Så er du i gang. Lykke til. --Harald Haugland 12. feb 2007 kl. 14:56 (CET)
Dette er en kamp som går på wikipedia, jeg er selv en inklusjonist og elsker å surfe på en:Wikipedia etter alt og ingenting, men jeg er litt mer alene her :) men men --SnowyM 12. feb 2007 kl. 14:58 (CET)
Beklager om dere oppfatter meg som en bråkmaker. Men dette handler ikke bare om artikkelen om auditoriumer. Slik jeg ser det er det en svakhet i hvordan wikipedia er styrt i dag. Det er ingen klare retingslinjer, det blir veldig mye subjektiv synsing av moderatorer/administratorer om nye artikkler. Anngående auditoriet, det er et velbrukt auditorium som kan være litt vanskelig å finne. Det er snakk om NTNU som er et av norges ledende universitet, og det er over ti tusen studenter i trondheim, i tilegg er det desverre slik at det ofte refereres til auditoriet uten noen spesiell tileggs informasjon. Derfor vil jeg gjerne hjelpe nye studenter, og derfor legge ut en artikkel på det stedet JEG ville søkt først.Jon Tore 12. feb 2007 kl. 15:07 (CET)
Kopiert fra Harald Hauglands diskusjonsside: En del av påpassingen administratorene gjør er å sørge for at artiklene holder en viss standard. For å få til dette er ting avtalt. Harald Haugland har et godt poeng her. Det er bedre med hovedartikkelen om auditorium og i den en del om S2, enn en egen artikkel om S2. Om den for eksempel har blitt dekorert av Edvard Munch eller tegnet av Alvar Aalto kan den være notabel, det stemmer. Om ventilasjonssystemet er en nyvinning, likeså. Om det er et auditorium på linje med de fleste andre, med klappstoler, multimediakabin for projisering osv er den det dessverre ikke. Da hjelper det ikke at du roper opp om sensur, det er bortebom. Skriv heller artikkelen om auditorium, og bruk S2 som grunnlag for denne. C 12. feb 2007 kl. 15:02 (CET)
P.S. jeg har heller ikke skjønt hvorfor alle veiene er notable nok, selv om et par er det, men jeg lar det ligge og går videre med det jeg kan gjøre noe med.
Det er rundt 100K artikler for øyeblikket. Det betyr i praksis at det er umulig å lage detaljregler for alt som finnes i basen. Likevel er vi bare i starten på et prosjekt som over tid kommer til å bli svært stort. I noen deler av 'pedia har vi kanskje sluppet ting for langt og det burde vært strammet inn. På andre områder er vi kanskje for strenge. For øyeblikket synes det som om band blir vurdert noe for strengt når de ikke har ordinære utgivelser. Kunstnere blir ofte vurdert etter dagsformen til den som leser artikkelen, og hvorvidt vedkommende har personlige erfaringer med aktuelle gallerier. Fotballsparkere trenger kun å ha vært på banen for å bli omtalt, og det er ingen krav om spilletid eller antall mål. Når det gjelder arkitektur har vi ingen klare grenser, men vi burde antakeligvis formulere noen. Jeg er imidlertid ganske sikker på at det ikke er mulig å få aksept for separate artikler om enkeltrom i et bygg, hvis da ikke bygget er Akershus slott og rommet er kapellet eller et lignende sted. 213.187.175.58 12. feb 2007 kl. 18:19 (CET)

Jeg ser snart rødt når ordet notabel skal brukes i alle sammenhenger:

I følge http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=Notabel&sourceid=Mozilla-search betyr notabel:

  • I nota'bel -en, -bler (av II *notabel) om e forh: framstående mann, stormann
  • II nota'bel a5 (gj fr fra lat. notabilis, eg 'verdt å legge merke til') høytstående, fornem notable personer

Det oppleves som om dette er blitt et moteord på wikipedia. (Et moteord er et ord eller uttrykksom kommer på moten og sprer seg raskt i vide kretser.) I flere og flere sammenhengen på hevdes det at noe ikke er notabelt, sist i diskusjoner om bygninger. Jeg tror vi må finne andre måter skille ut hva vi skal beholde og hva vi skal slette da notabilitet er veldig vanskelig å definere og vel helst brukt når det gjelder kjendiser.

Jeg tror også at vi trenger referanselister når det gjelder kunstnere, band, forfattere , politikere som tar litt mer hensyn til bredde og historie. Min holdning er at om en artikkel har nok opplysninger om et fenomen og dette er belagt med kilder så har den livest rett. Jeg ser på artikkelenes kvalitet og troverdighet og ikke alltid på om noe er kjent. Og vær så snill slutt med å bruke ordet notable i alle mulige sammenhenger --Nina 12. feb 2007 kl. 15:19 (CET)

Forslag til løsning: Vi tillater artikler om bygninger som har en offentlig interesse. Sentralbygg 1 på NTNU er en slik bygning. Skriv en artikkel om bygningen og kort om hva den inneholder isteden. Enda bedre hadde det imidlertid vært om artikkelen om NTNU ble utvidet. Kph 12. feb 2007 kl. 15:23 (CET)


For å sette dette i kontekst. Hovedbygningen på NTNU av arkitekt Bredo Greve fra 1910 Som er et vinnerutkast fra en arkitektkonkurranse i 1904 og et betydningsfullt bygg og et veldig godt eksempel på nyromanske bygninger i Norge er virkelig verd en artikkel om den er god nok. Se: Arkitekturguide for Trondheim side 122-123.--Nina 12. feb 2007 kl. 15:40 (CET)

Bygget er nok verd en artikkel, men et enkelt rom i bygget bør nok være en del av en slik artikkel og ikke være en selvstendig artikkel uten særlig innhold. — Jeblad 12. feb 2007 kl. 16:36 (CET)

StubberRediger

Hvordan virker merkingen av stubber? Jeg trodde alle stubbmerkede artikler automatisk skulle legge seg i kategorier tilsvarende måneden den ble opprettet eller sist endret? Men jeg går på Hylestadportalene som ikke har vært endret siden juli 2006, og ser at det står Kategori:Stubber 2007-02 under stubben. Kan noen forklare hvordan dette er ment å skal virke? —Helland 12. feb 2007 kl. 18:10 (CET)

Det virker ikke. 213.187.175.58 12. feb 2007 kl. 18:12 (CET)
Det var jo tydelig i Hellands spørsmål - hvordan skulle det ha virket? Vi har fremdeles stubbkategorier fra 2006. I dem ligger golfartikler. Hvorfor da ikke andre ting? C 12. feb 2007 kl. 18:18 (CET)
Golf er jo litt spesielt da! Artikler som stubbmerkes plasseres i kategorier idet redigeringen skjer. Når en slik artikkel redigeres senere så endres kategoriseringen. Skal dette fungere pålitelig må det substes inn en mal som er lagd litt spesielt, se blant annet {{substubb}}. Om det er tenkt slik opprinnelig eller om det er en feature, det må de som lagde stubb-malene svare på. 213.187.175.58 12. feb 2007 kl. 18:52 (CET)

Nei til ORRediger

På engelsk wikipedia står det en melding i stor uthevet skrift når man redigerer en ny side: Articles that do not cite reliable published sources are likely to be deleted. Burde vi ikke hatt noe sånt her også? 85.164.149.172 27. jan 2007 kl. 15:14 (CET)

Og konsekvensen blir? Vi har snart 100.000 artikler, skal vi rasere verket eller tvinge folk til repetisjonsøvelser? Ta heller opp manglende referanser der dette er et virkelig savn. Ctande 27. jan 2007 kl. 17:48 (CET)
Så nowiki har slakkere krav til kvalitet enn enwiki? Det var trist å høre. 85.164.149.172 27. jan 2007 kl. 19:44 (CET)
Nei, men i enwiki må du i en artikkel om Einar Gerhardsen dokumentere at Einar Gerhardsen er norsk, mens på nowiki krever vi ikke kilder på slik informasjon... :-) Ulf Larsen 27. jan 2007 kl. 19:57 (CET)
Kjekt å vite at det ikke er så nøye med verifikasjon her. Hvis en artikkel ikke godkjennes på enwiki kan den bare flyttes til nowiki :-) 85.164.149.172 27. jan 2007 kl. 20:43 (CET)
Nye artikler av en viss lengde har nå både litteratur og eksterne lenker og brukere er blitt mye flinkere til å oppgi dette. De som ikke har det er artikler som er blitt oversatt fra andre wikier. --Nina 27. jan 2007 kl. 20:47 (CET)
For det første er det ikke så vanlig å angi kilder i leksikon, men nowiki gjør det. Om du ser på våre lengre artikler så har de fleste både kilder, lenker og litteraturlister. Men mange (og jeg er en av de) mener enwiki tildels har gått av hengslene mht å kreve kilder. Husk - dette er ikke det stedet der en går om en skal finne den dypere kunnskap om et emne; det har leksikon aldri vært. Da går du til kildene, leser bøkene. Vil du ha utdypende kunnskap om f.eks Josef Stalin så holder det ikke å lese biografien her, du må pløye noen hundre sider bok, minst... Vi kan alltid bli bedre, men jeg kan ikke se at nowiki har noe å skjemmes over i den praksis vi har nå mht kvalitet på etterstreber på våre artikler. Ulf Larsen 27. jan 2007 kl. 21:01 (CET)

Skal nevnes at kontroversielle påstander og ting som i liten grad er allmenkunnskap må dokumenteres. Mvh Røed (d · en) 27. jan 2007 kl. 21:03 (CET)

Det vil bli en stadig økende nødvendighet med skikkelige referanser, rett og slett fordi det vil bli vanskeligere og vanskeligere å holde oversikt over mer og mer komplekse artikler. Systemene vi bruker i dag for referanser er kanskje ikke optimale, men det er de vi har og selv om noen mener de "støyer" så er de svært viktige. — Jeblad 28. jan 2007 kl. 00:09 (CET)
Hadde jeg måttet oppgi kilder for alt jeg skriver hadde jeg sluttet å skrive. Kildehenvisning er kjedelig og tidkrevende arbeid. Jensma 6. feb 2007 kl. 00:28 (CET)
Referanser (kilder) er viktig, men vi må ikke bli paranoide heller. Om en ikke skal kunne skrive noe som helst uten å oppgi kildehenvisninger, da blir det fryktelig tungvindt å skrive. Dessuten er jo en del opplysninger selvsagte. Men det er klart, kildehenvisninger hører med i mange artikler. --Blue Elf 10. feb 2007 kl. 17:14 (CET)
Tillat meg å nevne at i tilfeller der det fins artikler på andre wikipediaer er ofte en en: eller de: eller eo: referanse nok - det vil i alle fall kunne bekrefte at dette stikkordet er ikke noe påfunn, og vi som er mistenksomme vil ofte ved et sånt sveip kunne finne feil, fx feil årstall - enten i "vår" artikkel eller i "deres". Bestehexer Togrim 11. feb 2007 kl. 03:55 (CET)

Fra WP:IKKE har vi denne teksten under avsnittet om original forskning: «Dette betyr ikke at du ikke har lov til å legge sammen stoff fra to kilder og komme til en logisk konklusjon.» Dette er faktisk en ganske stor forskjell mellom den engelske Wikipedia og den norske, på en forbyr man «original research by synthesis», noe som kan føre til noen aldeles absurde situasjoner om man trekker den til den logiske konklusjon. For eksempel: om man har en liste over folketallet i alle fylkene (der kan vi kanskje lese at Hordaland har 456 495 innbyggere) og en annen liste med folketallet i alle kommunene (der kan vi kanske lese at Bergen har 244 580 innbyggere) er påstanden «Over halvparten av Hordalands befolkning er bosatt i Bergen» en tillatt konklusjon på no, men det ville være original forskning «by synthesis» og strengt tatt ikke tillatt på en:. (Antakelig ville de fleste der være noenlunde rimelige og godta det likevel, forbudet mot «by synthesis» hadde nok til hensikt å hindre at folk driver med tolkninger av ting som lovverk på måter der de lærde kan strides.) Uansett er jeg enig med de ovenfor som sier at kravet om kildehenvisninger i hytt og pine har til dels godt aldeles over styr på en:, men så har de også et langt større problem med tilfeldig tull og tøys fra skrønemakere og fikk en god del dårlig presse etter denne saken. Også på no: (og alle språk) er kildehenvisninger gode å ha i saker der det kan oppstå strid om sannheten av visse påstander, men ellers ønsker jeg ikke et såpass strengt regelverk som de har på en:. Sjakkalle 13. feb 2007 kl. 11:37 (CET)

Jeg synes godt vi kunne hatt en norsk variant av teksten a.la. Artikler som ikke referer til anerkjente publiserte kilder vil med større sannsynlighet bli slettet.. Det refereres hele tiden til at det har tatt helt av på en:wp i forhold til referanser. Nå har jeg stort sett bare hatt glede av artikler fra en:wp nettopp pga. deres evne til å legge opp referanser. Se f.eks. en:Muhammad_al-Durrah (med over 30 referanser. Ikke en for lite!) og en:Pallywood som har for få referanser (litt over 10). Jeg sier dermed ikke at vi skal slette stoff som allerede er lagt inn. Bare det at man bør være flinkere til å legge inn {{trenger referanse}} på alle påstander o.a. som man er usikre på i eksisterende artikler. nsaa 13. feb 2007 kl. 13:27 (CET)

Balanse er viktig, på enkelte sider (som Konspirasjonsteorier om 11. september for eksempel) er referanser viktigere enn på andre sider (er 1+1 virkelig 2 og ikke 2.0000001?). Er ikke enig i at «alle påstander o.a. som man er usikre på i eksisterende artikler» skal få en {{trenger referanse}}. Dette bør brukes med fornuft. I disse DNA-dager kan man henge {{trenger referanse}} på de fleste påstander om at X er sønn/datter av Y og Z. Etter min mening er en slik merking i de fleste tilfeller ren forsøpling, og bør den som strør om seg med slike merker få en «so fixit» tilbake. C 13. feb 2007 kl. 13:35 (CET)
Jeg synes krav om referanser for en gitt påstand bør tas opp på diskusjonssiden til den aktuelle artikkelen først. Så kan man heller klistre på maler dersom ingenting skjer. Fornadanprat 13. feb 2007 kl. 13:39 (CET)
Enig, det bør være en konkret grunn når man bruker den malen. Den grunnen må være at påstanden ikke er åpenbar og ikke lar seg verifisere på en enkel måte. Jeg kan aldri huske å hatt glede av engelsk Wikipedias referanser siden de fleste av dem gjelder trivielle forhold (à la paven liker katter) og er av dårlig kvalitet (nyhetsartikler o.l.). Som det sies over er det forskjell på artikler. Noen artikler trenger mange referanser, i enkelte kan man trenge en eller to, mens i andre trenger man ingen. Kph 13. feb 2007 kl. 13:46 (CET)
Jeg vil nå fortsatt si at hviss artikkelen om paven liker katter. Kanskje er det en leksikalsk interessant opplysning, hvis satt i et eller annet perspektiv (hva vet jeg). Jeg mener at her bør enten setningen slettes etllers så bør faktisk referansen være der (jeg har faktisk ikke sjekket de faktiske forhold) hvis dette er leksikalsk interessant (det er kanskje nettopp referansen som gjør opplysningen interessant?). Jeg er enig i at man i de fleste tilfeller bør opprette et spørsmål på diskusjonssiden der man spør om ordet/setningen/avsnittet man setter inn {{trenger referanse}}. I en slettediskusjon menner jeg at det holder å nevne dette under denne prosessen på slettesiden. I forbindelse med f.eks. vår 11. september-artikkel har jeg opplevd at referanser er fjernet (forståelig nok pga. en del annen støy fra bruker som har lagt det inn), og man har innført unøyaktighet (påstår noe den offisielle rapporten sier er beste, men svak hypotese [1]). Denne artikkelen er et kroneksempel på hvor man burde hatt 114 +++ anerkjente og troverdige referanser slik som på en:wp og ikke 3 som artikkelen har i dag (pga. alle kontroversene). Hva er galt med teksten over? Den sier bare at man bør ha med referanser?nsaa 13. feb 2007 kl. 17:35 (CET)
Jeg tror vi skal være litt forsiktig med referanser/fotnoter men kreve litteratur og eller eksterne lenker som er artikkelens kilder. Det er da underforstått at det er mulig ved hjelp av disse kildene å kunne gå artikkelen etter i sømmene. I artikler som handler om aktuelle hendelser som endres eller kontroversielle ting er det mer naturlig å belegge utsagn med referanser slik C viser til over. Å kunne trekke slutninger ut fra kildemateriale som også må kunne inneholde bilder er bare en styrke. --Nina 13. feb 2007 kl. 13:46 (CET)

Angrep på andre brukereRediger

Det ser ut som om noen poster artikler om relativt obskure rockegrupper, og når det postes ønske om referanser eller også postes ønsker om helt banale oppryddinger så går disse brukerne til angrep på de som har ytret slike ønsker. Da artiklene ofte er nokså spesielle så foreslår jeg at vi i disse tilfellene skjærer igjennom og blokkerer brukerne og sletter artiklene og eventuelle innlegg de måtte ha skrevet. Det skaper et helt uholdbart klima om om dette skal få utarte. Hvis de aktuelle brukerne ikke tar hintet rimelig raskt i disse tilfellene mener jeg vi bør be om en check user og stenge ned de aktuelle adressene permanent. Se blant annet Brukerdiskusjon:Silje#Attitude problem. — Jeblad 11. feb 2007 kl. 03:02 (CET)

Det er gode grunner til å gå til dette skrittet. Jeg ser at det stadig blir altfor opphetet debatt rundt diverse småband. Diskusjonen angående et relativt obskurt naziband har vært langt mer utrivelig enn nødvendig. --Finn Bjørklid 11. feb 2007 kl. 03:30 (CET)
Støttes. Vi skal ikke tolerere hets mot andre brukere. Kjetil r 11. feb 2007 kl. 03:49 (CET)
Jeg støtter forslaget til Jeblad 100 %, det som ble skrevet på diskusjonsiden til Silje var veldig stygt og vi kan ikke tolerere slik sjikane. Mr Holm 11. feb 2007 kl. 12:22 (CET)
Støttes. Nulltolaranse for slikt. - Soulkeeper 11. feb 2007 kl. 12:54 (CET)
Støttes. Jeg er litt usikker på hva jeg mener om (artikler om) de obskure rockegruppene, men sjikane mot brukere kan ikke aksepteres uansett. De får argumentere saklig, eller la være. --Blue Elf 11. feb 2007 kl. 13:47 (CET)
Det høres ut som en kjedlig situasjon, men tror det kommer alltid til å skje kjipe ting på wikipedia. Vi er rett å slett ikke mange nok i forhold til antall "mennesker" som plager med norsk som skriftspråk. En vil aldri klare å bli kvitt alt ondt i verden, men en bør kanskje blokke personer etter en diskusjon der bruker farer med sjikane, så kan han iallefall ikke bidra på en uke feks? Slik skjønner brukeren at det ikke er vits å drive å legge inn kontroversielle ting uten referanse.Dette usignerte innlegget ble skrevet av SnowyM (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Denne postingen var for å vise hva enkelte poster på andre brukeres diskusjonssider, og er ikke et uttrykk for hve noen måtte mene om musikk som sådan. Forløperen for postingene på diskusjonssiden til Silje er ikke artikler om rockegrupper, men en tilbakestilling og blokkering av trolling på sidene om Vigrid og Tore Tvedt. — Jeblad 11. feb 2007 kl. 14:02 (CET)

Det er enkelte som den siste tiden har fått en del hat-post etter redigeringer på enkelte litt betente artikler. Om du skulle få slik post, eller noen i din nærmeste omgangskrets får slik post, så ta kontakt med undertegnede via e-post. — Jeblad 13. feb 2007 kl. 09:13 (CET)

ForsideproblematikkenRediger

Vi må nok se i øynene at vi ikke har arbeidet nok med forsiden til å rekke å gjøre noe før 100 000. Jeg foreslår at vi isteden satser på ha en løpende prosess frem mot sommeren og ser om vi klarer å få til noe bedre enn det vi har nå før skolestart til høsten. Personlig synes jeg ikke den nåværende forsiden er særlig dårlig, men den kan forbedres ved noen enkle grep ved å gå over til færre farver – det er kanskje noe vi kan få til før det forestående jubileet. Kph 12. feb 2007 kl. 14:48 (CET)

Jeg er dårlig til å ta ironi, men det med farver, var det ironi!!? Forsiden er jo så grå som det kan forbli, bortsett fra bildene da. Er det bildene du vil ha vekk, eller hva? Design er ikke akkurat Wikipedias sterke side, som nok bl.a. beror på de begrensninger som ligger i MediaWiki-softwaren, så er jeg tildels enig med deg at vi ikke skal gjøre de helt store korreksjonene nå (så galt er det heller ikke), men jeg synes det heller bør være mer farve snarere enn mindre! --Lipothymia 12. feb 2007 kl. 21:48 (CET)
Jeg bruker aldri ironi når jeg skriver leksikon. Forsiden har i øyeblikket seks forskjellige bakgrunnsfarver i tillegg til hvit. Jeg kritiserer ingen for det, siden jeg selv valgte dem. Men så mange farver gir et litt rotete inntrykk, og de er brukt ganske tilfeldig. Det jeg så for meg var én eller evt. to farver brukt i den ene kolonnen. Hvis vi bruker noen av de litt klarere farvene kan det til og med få forsiden til å fremstå friskere enn nå hvor vi har veldig mange forskjellige veldig duse, noen knapt synlige, farver – og den ville få en mer tydelig farveprofil. Kph 12. feb 2007 kl. 22:03 (CET)

Synes ikke noen burde legge så mye energi inn i den nåværende forsida. Jeg håper at den blir bytta ut snarest, helst med f3. Men det ser jo ut til at den aldri blir bytta... - Jetro 13. feb 2007 kl. 12:16 (CET)

Byer i Spania og Latin-Amerika.Rediger

Jeg vil bare nevne at det kan oppstå forvirring på grunn av like navn på byer i Spania og Latin-Amerika. Et eksempel på dette er byen Granada, som det blir linket til fra siden om Nicaragua, siden det i tillegg til å være en by i Spania, er en av Nicaraguas støste byer. Bare nevner det, i tilfelle det er en enkel måte å unngå slike sammensuriumer. Dette usignerte innlegget ble skrevet av Potetstappe (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Pekerside! Dessuten var det en bilmodell også. Da får vi Granada (Nicaragua), Granada (Spania), Granada (Tv-selskap) og Granada (bilmodell) eller noe slikt som navn. C 13. feb 2007 kl. 17:07 (CET)
Se for eksempel es:Granada (desambiguación) eller en:Grenada (disambiguation). Kjetil2006 13. feb 2007 kl. 23:09 (CET)

Wikitreff (WP:100000)Rediger

Vi nærmer oss WP:100000 og i den sammengheng har det vært snakk om å arrangere et litt større treff, slik at vi i nord og vest kan ta en liten tur til de i øst. Estimatet har den siste tiden ligget på rundt uke 9. (26-27. februar) og lurte på om vi kunne prøve å arrangere noe litt større i den påfølgende helgen. Jeg må koordinere med jobben og antar flere må det samme. Så kan vi prøve å sette en dato for et slikt arrangement? Mvh Røed (d · en) 10. feb 2007 kl. 22:08 (CET)

Jeg er i Oslo-området helgen 2-4 mars, så for meg passer det glimrende. Hadde vært veldig morsomt å være med på et større treff og møte litt flere av dere! -- SLB (diskusjon) 10. feb 2007 kl. 22:20 (CET)
Jeg hadde tenkt å være i Oslo på treff 24 februar som nå er satt opp, men vi kunne kanskje utsette det?--Nina 10. feb 2007 kl. 23:29 (CET)
Aktuelle datoer er 24. februar (lørdagen som så langt er annonsert), 28 februar (onsdag), 3. mars (lørdag) og 7. mars (onsdagen som så langt er annonsert). Utfra de tilbakemeldinger jeg har fått så kan kanskje lørdag 3. mars være aktuell. Jeg tror det lureste er å sette opp påmelding så vi vet hvor mange som kommer, og så velge sted utfra det. I og med at vi «fyller rundt tall» så kan det kanskje være en idé med kake i resturanten til Presseklubben? Bare ikke 100K lys… De som er i byen og vil ha middag kan jo samles litt tidligere og så kan vi ha kake senere på kvelden. Presseklubben åpner dørene klokken 1700 på lørdager, så en kunne kanskje hatt et kaketreff klokken 1900? — Jeblad 11. feb 2007 kl. 03:20 (CET)
Påmeldingsliste høres lurt ut. Where do I sign up? -- SLB (diskusjon) 12. feb 2007 kl. 18:02 (CET)
Jeg vil tro at å beholde lørdagsmøtet den 24. februar, men flytte neste møte fra 7. mars frem til lørdag 3. mars vil være det som fungerer best. Ikke minst tatt i betraktning at vi ser ut til å kunne få utenbysbesøk. Det vil være nyttig og helt sikkert også hyggelig å ha treff hvor noen fra den andre siden ev fjellene også kommer. Kake med wikipedialogo kan sikkert friste en del. Haros 13. feb 2007 kl. 17:48 (CET)
Det er åpnet for påmelding til Wikipedia:100K-ake 3. mars 2007. — Jeblad 15. feb 2007 kl. 19:43 (CET)

NavnRediger

Hva er navnet på denne wikien? Jeg har sett «Norsk Wikipedia», «Wikipedia på bokmål/riksmål» og senest «Wikipedia.no» i forbindelse med markeringen av 100 000 artikler. Denne siste lurer jeg forresten på hvor kommer fra, jeg har ikke sett den før, og lurer på hvorfor den blir brukt når den bare er en omdirigeringsadresse. Uansett håper jeg vi kan komme fram til et navn som kan brukes i alle sammenhenger. --EIRIK\diskusjon 15. feb 2007 kl. 15:58 (CET)

Bokmålswikipedia er vel et av de mer beskrivende navnene. Eventuelt Wikipedia på bokmål. Riksmål er også lov, men det er så sært at det trenger vi ikke i navnet. ;) - Soulkeeper 15. feb 2007 kl. 16:02 (CET)
Riksmål bør være med i navnet. Riksmål er sidestilt på samme måte som bokmål. Kjetil2006 15. feb 2007 kl. 17:30 (CET)
Fullt navn er "[språk] Wikipedia på [rettskrivningsnormaler]", dvs. norsk Wikipedia på bokmål og riksmål. Dette avspeiles i teksten på forsiden, "den norske utgaven på bokmål og riksmål". Frem til 2005 var navnet bare "norsk Wikipedia" i tråd med språkpolitikken vår. Wikipedia.no er et domene som omdirigerer til oss og som vi har en avtale med nn. om at vi kan bruke i vår profilering - hvilket vi har gjort i flere år. Bokmålswikipedia er, dersom det brukes i alle sammenhenger, feil fordi bokmål er en rettskrivningsnormal - språket er norsk. Jeg synes "norsk Wikipedia" ideelt sett er det beste generelle kortnavnet - at det også finnes en på nynorsk er det ingen som benekter, men den utgaven bruker ikke det navnet. Navnet vi er kjent under i pressen er "norsk Wikipedia" og delvis "wikipedia.no". Det går likevel fint an å bruke f.eks. bokmåls-Wikipedia eller bokmåls/riksmåls-Wikipedia i sammenhenger der forholdet mellom de to utgavene er det sentrale. Jeg synes ikke vi trenger å bruke samme navn i alle sammenhenger, variasjon er bra og noen navn fungerer bedre i noen sammenhenger. Kph 15. feb 2007 kl. 16:06 (CET)