Wikipedia:Tinget/Arkiv/2006-44

Arkiv

Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Wikipedia:Tinget. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden.

Arkiv

Tidligere arkiv

Arkiv fra før 2007
Arkiv fra 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

2024

januar
februar
mars
april

Forslag til navngivning av gater

Dette er av generell interesse tror jeg. Jeg har etter en diskusjon med Nina kommet opp med følgende forslag på hvordan veier skal navngis Wikipedia-diskusjon:Underprosjekter/Norske_gater#Forslag_vedr._navngivning (gjerne flere deltagere i underprosjektet). Forslaget sier at alle gatenvan skal være på formen gatenavn (kommune). Dvs. si at f.eks. Karl Johans gate flyttes til Karl Johans gate (Oslo), og Karl Johans gate har en redirect (der det bare finnes en gate med dette navnet) og der det er flere steder med samme gatenavn f.eks. Dronningens gate får pekere til Dronningens gate (; konkrete veier Dronningens gate (Oslo) og Dronningens gate (Trondheim). Er dette forslaget akseptabelt? nsaa 14. okt 2006 kl. 18:46 (UTC)

Parenteser skal vel ikke være informasjonsbærere, de skal bare brukes ved disambigs. MD 14. okt 2006 kl. 18:47 (UTC)

Jeg tror vi kan få et enormt stort problem med gatenavn, navn på bygninger og f. eks. strøksnavn om vi ikke tar tak i problematikken med en gang. Da det er stemning for å ha kommunenavnet i parantes er det den ene varianten som er i forslaget når det gjelder gatenavnene. --Nina 14. okt 2006 kl. 19:08 (UTC)

Det er fint hvis en eller annen kan sondere hvordan dette er løst på andre Wikipediaer. __meco 14. okt 2006 kl. 19:28 (UTC)

På Engelsk WP er der en blanding av parantes og komma: Shopping districte and streets --Nina 14. okt 2006 kl. 19:37 (UTC)

Syns ikke det er noe fint forbilde akkurat, virker noe rotete. Dersom vi bruker parenteser har vi det litt lettere under redigeringen (pipe) enn med komma. Parenteser eller komma bør bare brukes hvis nødvendig, dvs. ved flertydighet. BjørnN 14. okt 2006 kl. 19:54 (UTC)

Jeg hadde først dette standpunktet selv (kun ved flertydighet). Problemet med gatenavn er at de fleste gater har et navn som går igjen i mange forskjellige kommuner. Jeg argumenterte i utgangspunktet på at vi kun brukte paranteser når artikkel nr 2 for samme gate ble opprettet. Problemet her er at dette skaper masse ekstraarbeid. Se f.eks. på Brannfjellveien som har 15-20 lenker som må oppdateres. Siden de fleste gater går igjen i mange kommuner er det greit å standardisere på formen gatenavn (kommune). nsaa 14. okt 2006 kl. 20:14 (UTC)

Om man skal bruke parantes eller i/på (komma)ble vel diskutert tidligere under Wikipedia:Tinget#Gatenavn og Wikipedia:Tinget#Formen_.C2.ABNavn_.28omr.C3.A5de.29.C2.BB_vs_.C2.ABNavn_i_omr.C3.A5de.C2.BB. Slik jeg leser det kom man vel frem til at parantes var best. Særlig med bruk av pekersider (ved å legge inn gatenavn () a.la. Parkveien, Dronningens gate o.a. nsaa 14. okt 2006 kl. 20:19 (UTC)

Forøvrig foreslo jeg kommune i parantes for gater, da jeg regner med at gatenavn bestemmes på kommunenivå for kommunale gater, og at kommuner per def. gir entydige gatenavn. Selv i Oslo der det er bydelene som nå gir gater navn slik jeg har forstått det. Sted kan bety så mye. F.eks. Brannfjellveien kunne vært plassert i Brannfjellveien (Ekebergåsen), Brannfjellveien (Ekeberg), Brannfjellveien (Nordstrand) og Brannfjellveien (Oslo) ved bruk av det generiske sted. nsaa 14. okt 2006 kl. 20:26 (UTC)

Hva er vitsen med å skrive Bygdøy allé (Oslo) når Bygdøy allé kun finnes i Oslo? Skal vi begynne å skrive Buckingham Palace (London) og Paris (Frankrike)? 85.164.136.66 15. okt 2006 kl. 11:02 (UTC)

Det finnes noen unike gater og dette er en av dem, men de aller fleste gatenavn finnes flere steder. Det er ikke sikkert en trenger parantesen med de unike, men det kan være vanskelig å avgjøre hva som er unike navn i hvert tilfelle. --Nina 15. okt 2006 kl. 11:16 (UTC)

Jeg kom forøvrig over Sjøgata (Mosjøen). Der blir det feil å bruke kommunenavnet, da gata er kjent som Sjøgata i Mosjøen, ikke Sjøgata (Vefsn). ZorroIII 15. okt 2006 kl. 12:02 (UTC)

Dette er ikke lett nei. Personlig foretrekker jeg i formen som Strandgaten i Bergen som jeg syns klinger bedre når en leser teksten. Det så ut som om flertallet ville foretrekke parantes så derfor ble forslaget slik det ble. Om det skal være stedet gaten ligger eller kommunen eller bydelen er kanskje noe som må avgjøres i hver enket tilfelle. Det som er viktig er å finne frem til en måte å skille mellom gater etc. på forskjellige steder før der er skrevet så mange artikler at forvirringen er total. Hvordan formen på dette skal være og om den skal være standardiert må en bare bli ening om. --Nina 15. okt 2006 kl. 12:59 (UTC)

Ifølge Statens kartverk ([1]) heter gaten Sjøgata. Dermed vil forslaget med kommune blir Sjøgata (Vefsn). Jeg mener at Wikipedia i størst mulig grad bør holde seg til offisielle oppdelinger (bydeler, kommune, fylke) o.a. for å få entydige definerte gatenavn. I tillegg vil en slik mal gjøre det mye enklere å lage standardiserte oppsett for gateartikler ({{Infoboks_gate}} kan gjøres mye mer generisk). Er det slik at det finnes gatenavn som heter f.eks. Sjøgata i Mosjøen vil forslaget da selvf. si Sjøgata i Mosjøen (Vefsn). Det finnes forøvrig ganske mange Sjøgata ([2]). Det finnes forøvrig 3 Karl Johans gater ([3]). Prøv selv og du finner flere gater for de aller fleste adresser (det overrasket meg noe, og som fikk meg til å endre standpunkt). Jeg er enig med Nina at i/på ser bedre ut, men det er veldig vanskelig å standardisere (når bruke i eller på?). Hva med navn der i/på er en del av navnet (kjenner ikke gater med denne problemstillingen, men Mo i Rana er jo et eksempel på sted som har i/på i seg)? nsaa 15. okt 2006 kl. 15:13 (UTC)

Jeg tror vi må lage oss en liste over gater og bruke de som en lakmustest på de forskjellige alternativene. Fyll gjerne ut den jeg starter på under her. ZorroIII 16. okt 2006 kl. 16:07 (UTC)

Tabell over alternativer for navngiving av gateartikler med eksempler

Gate	By/sted	Kommune	Land		Alt1: gate (kommune)	Alt2: gate (sted)	Alt3: gate i/på sted	Alt4: gate, sted
Sjøgata	Mosjøen	Vefsn	Norge		Sjøgata (Vefsn)	Sjøgata (Mosjøen)	Sjøgata i Mosjøen	Sjøgata, Mosjøen
Sjøgata	Svolvær	Vågan	Norge		Sjøgata (Vågan)	Sjøgata (Svolvær)	Sjøgata i Svolvær	Sjøgata, Svolvær
Sjøgata	Kabelvåg	Vågan	Norge		Sjøgata (Vågan)	Sjøgata (Kabelvåg)	Sjøgata i Kabelvåg	Sjøgata, Kabelvåg
Skrenten	Gjøvik	Gjøvik	Norge		Skrenten (Gjøvik)	Skrenten (Gjøvik)	Skrenten på Gjøvik	Skrenten, Gjøvik
Skrenten	Trondheim	Trondheim	Norge		Skrenten (Trondheim)	Skrenten (Trondheim)	Skrenten i Trondheim	Skrenten, Trondheim
Trondheimsveien	Oslo	Oslo	Norge		Trondheimsveien (Oslo)	Trondheimsveien (Oslo)	Trondheimsveien i Oslo	Trondheimsveien, Oslo
Trondheimsveien	-	Nittedal	Norge		Trondheimsveien (Nittedal)	Trondheimsveien (Nittedal)	Trondheimsveien gjennom Nittedal	Trondheimsveien, Nittedal

jeg ser at det er vanskelig å standardisere på kommune. Sjøgata finnes både i Svolvær og Kabelvåg som begge ligger i Vågan kommune. Dermed faller nok alt1 (solv om man kan etterstrebe å bruke en enhet nært kommune). Alt4 er ikke et alternativ. Se diskusjon lenger ned med ref. til korrekturavdelingen og Språkrådet. Alt3: Pga. på/i-problematikken, samt at det er utydelig om hva navnet faktisk er (er i/på en del av det offisielle navnet) er jeg p.t. mest begeistret for Alt2. Men det kommer sikkert oppp flere eksempler ... nsaa 17. okt 2006 kl. 12:36 (UTC)

Trondheimsveien (n/a) under gate (sted) kan vel gå for Trondheimsveien (Nittedal)? Sted kan vel også dekke kommune? Godt poeng! nsaa 17. okt 2006 kl. 12:42 (UTC)

Nytt forslag etter denne debatten ser ut til å ha stilnet Wikipedia-diskusjon:Underprosjekter/Norske_gater#Artikkelnavn. nsaa 20. okt 2006 kl. 10:57 (UTC)

å skille mellom filmtitler med samme navn (+bøker) ?

Jeg lurer på om det er noen som har tips å gi når man skal skille mellom filmtitler med samme navn, samt filmer og bøker med samme navn ?

F.eks er Vildanden av Ibsen både bok og to filmer (en spillefilm og en fjernsynsteater-film). - Det eksisterer hele tre filmer av Ungen (fra 1938, 1960, og 1974) + en kjent roman av Oscar Braaten. (det virker som det kun er de to første filmene som er bygd på Braatens roman) --Ezzex 18. okt 2006 kl. 11:18 (UTC)

Jeg tror det er mest vanlig å skrive [navnet (film)] som overskrift, eventuelt føye til årstall for filmen i parentesen. Harald Haugland 18. okt 2006 kl. 11:35 (UTC)

jeg valgte denne løsningen for fjernsynteaterversjonen av Vildanden: Vildanden (fjernsynsteater 1970), Vildanden (film 1963), Vildanden (roman) --Ezzex 18. okt 2006 kl. 11:56 (UTC)

Det er lagt opp en enhetlig mal for alle artiklene om Ibsens skuespill, jfr f.eks. Vildanden. I denne malen er det lagt opp til at hele visningshistorien til hvert enkelt stykke skal gjenspeiles i hovedartiklene. Det betyr at vi begynner der!! Deretter kan vi tenke oss 2 ulike modeller: enten a) at alt om hver versjon kommer i denne hovedartikkelen, eller b) at noe om hver versjon står i hovedartikkelen, med lenking til fullstendig presentasjon.

I de tilfellene hvor artiklene om den enkelte versjonen bare inneholder faktiske opplysninger om versjonen - som i artikkelen Fruen fra Havet (fjernsynsteater), synes jeg det er riktigst med fullstendig innlemmelse i hovedartikkelen Fruen fra havet. Artiklene om Shakespeare-skuespillene Hamlet, Kong Lear og Kjøpmannen i Venedig er også redigert på denne måten.

Dersom noen skriver en lengre utgreiing og en bredere analyse av versjonen kan det kanskje forsvares å lage en separat artikkel om hver versjon. (Jeg tror ikke vi har noen eksempler på dette på norsk ennå, men engelsk wikipedia har gjort det, jfr en:Macbeth#Adaptations_and_cultural_references. Der listes alle filmene kronologisk, og derfra lenkes det til artikler om enkeltfilmer på modellen en:Macbeth (1971 film).

Rådet til Ezzex blir altså: begynn i basisartikkelen for hvert stykke, og bygg ut derfra ved behov. (Og, bare for ordens skyld: Ibsen skrev ingen romaner) --MHaugen 18. okt 2006 kl. 16:33 (UTC)

jeg har nå laget en filmatiserings-kategori på hovedsiden til "Fruen fra havet". Hvordan syns dere det ser ut?--Ezzex 18. okt 2006 kl. 21:50 (UTC)

Ser veldig bra ut, dette er en modell vi kan videreføre med suksess. Eller kanskje én detalj: kan vi la visningshistorie og filmatiseringer være en fellesoverskrift, tro? (Og: Er det natulig å legge imdb-lenker bak hver linje, eller samlet nederst?) Jeg har skrevet noen ord i din brukerdiskusjon om dobbelt-bruken av ordet fjernsynsteater, og så har jeg flettet inn opplysningene fra Fruen fra Havet (fjernsynsteater), og så sletter jeg den artikkelen. OK? --MHaugen 18. okt 2006 kl. 22:52 (UTC)

Slik jeg ser det bør det være ønskelig med minst mulig informasjon i parentesen. Altså bør vi ikke lage titlene for kompliserte, og i eksempelet du ga ovenfor, bør det være tilstrekkelig med [Vildanden (film)] og [Vildanden (fjernsynsteater)]. OPus- (mld, film) 20. okt 2006 kl. 05:54 (UTC)

Datomalene

Hei, en del har sikkert registrert at jeg har gjort mange redigeringer på datomalene i det siste (de som vises under «I dag» på forsiden). Jeg driver ikke med store omveltninger av innhold, design e.l. Jeg passer på at følgende tre kriterier er oppfylt:

1. Alle oppføringene står i fortid (ikke nåtid).
2. Eventuelle avbildede personer/hendelser er uthevet (for å visualisere sammenhengen).
3. Alle oppføringene avsluttes med punktum.

Ellers flikker jeg bittelitt på språket, og setter iblant inn et bilde, hvis det mangler. Ståle 19. okt 2006 kl. 19:16 (UTC)

Punktlister skrives vaneligvis uten punktum trur eg… — Jeblad 19. okt 2006 kl. 21:02 (UTC)

… hvis punktlisten er en fortsettelse av en setning. Er det fullstendige setninger i punktlisten skal disse ha punktum (om jeg ikke husker feil skal man ha små bokstaver i første tilfelle og store i siste). Mener jeg leste det i Finn-Erik Vinjes Skriveregler. Kan sjekke senere. nsaa 19. okt 2006 kl. 23:15 (UTC)

Som Bruker:Nsaa skriver, skal det være punktum og innledende stor forbokstav når listene består av fullstendige setninger (og det gjør de på datosidene). Ståle 20. okt 2006 kl. 10:20 (UTC)

Permanent blokkering

Brukeren Xiando er permanent blokkert etter at han har gått grovt over streken med personkarakteristikker på sine egne hjemmesider. På Wikipedia er brukersiden og diskusjonssiden i tillegg beskyttet, det vil i praksis si at hans identitet på Wikipedia er defunc. Hvis det er et ønske om å diskutere personens aktiviteter så unngå å oppgi url slik at søkeroboter ranker opp siden og unngå å navngi spesifikke brukere som blir gitt karakteristikker på sidene. Det ville også være lurt å avstå fra å oute vedkommende da en ikke kjenner bakgrunnen for oppførselen, selv om det er rimelig trivielt å koble navn mot brukernavnet. Enkelte postinger på nettsteder kan tyde på en person med en alternativ virkelighetsoppfattelse. — Jeblad 19. okt 2006 kl. 23:48 (UTC)

Jeg fant noe informasjon om at han påstår en VG-journalist lyver. Det er mulig han har kommet med mer også som jeg ennå ikke har funnet, men jeg stiller meg vel i utganspunktet negativ til at vi skal blokkere brukere fra Wikipedia på grunnlag av ting de gjør i andre fora. __meco 20. okt 2006 kl. 07:08 (UTC)

Meco, jeg vet ikke mer enn hva Jeblad sier her, men jeg stoler på ham. Om han så ettertrykkelig ber oss å la det hvile, er det greit for meg. La det hvile. Noorse 20. okt 2006 kl. 07:57 (UTC)

Det fremgår nok ikke så klart at personene han går til angrep på er brukere og administratorer på Wikipedia. — Jeblad 20. okt 2006 kl. 08:02 (UTC)

Fra våre retningslinjer for blokkering: «Også hets publisert utenfor Wikipedia kan være grunn til blokkering.» Kph 20. okt 2006 kl. 09:25 (UTC)

Man må gjerne si hva man vil om dette, men det er åpenbart at vedkommende ønsker seg oppmerksomhet og betydning, og vi trenger ikke gi vedkommende det. Dessuten stjeler det bare av vår tid og det er det neppe verd. --Finn Bjørklid 20. okt 2006 kl. 08:12 (UTC)

Det er en som har sammenfattet en side om personen etter å ha fått en omtale av seg på hans sider, 9/11 konspirasjoner og ekstremparanoia og en annen som har en diskusjon på sin blog hvor han prøver å forklare sine meninger Sannheten om Solheim. Jeg vet ikke om jeg blir så mye klokere av den siste, utover at personen tydeligvis har en merkelig virkelighet. — Jeblad 20. okt 2006 kl. 19:27 (UTC)

Hvordan ligger norske wikipedia an i forhold til utlandet?

leste at wikipedia feiret 80.000 artikler i går

hvordan ligger vi på lista i forhold til USA, Sverige, Canada osv ?--Ezzex 20. okt 2006 kl. 04:13 (UTC)

Spanjolarne har en fiffig liste over de 15 største på es:Wikipedia#Idiomas_en_los_que_se_edita. OPus- (mld, film) 20. okt 2006 kl. 06:06 (UTC)

Det finnes ingen Wikipedia for USA, Sverige og Canada… Eller Norge. Det finnes derimot wikipedier på engelsk, svensk og fransk… og norsk. Wikipedia går etter språk, ikke nasjonaliteter. ;-) Jon Harald Søby 20. okt 2006 kl. 09:20 (UTC)

Det finnes også en liste sortert etter antall artikler på http://meta.wikimedia.org/wiki/List_of_Wikipedias Zaarin 20. okt 2006 kl. 09:35 (UTC)

Relasjonskompetanse

”Relasjonskompetanse er veien å gå for å kjenne folk og lede dem ved interesse og kjærlighet for deres person og deres bidrag til din bedrift. Ledelse er å gjøre andre god. Da må du investere i relasjoner til dem” (Spurkeland, 2005).

Henviser også til mine spørsmål om skikk og bruk som vi kom inn på i diskusjonen om – Austrian Holocaust Memorial Award – da det ikke lenger handler om selve artikkelen, selv om dens behandling fremdeles tjener som eksempel på fremferd.

Det dreier seg i stedet om de hittil ubesvarte spørsmålene der og jeg håper at noen kan veilede oss – også når det gjelder krav på relasjonskompetanse hos de som tildeles ledende funksjoner på Wikipedia. Det er tydeligvis flere som er litt undrende. --Profero 20. okt 2006 kl. 14:04 (UTC)

Etterlysning

En vennlig sjel skulle ut på en lite rundreise og tilbød seg å ta bilder til bruk i artikler. Jeg satte opp en liten ønskeliste. Da jeg var i Bergen var jeg uten Internet-forbindelse men kom inn på WP via kundemaskin på IKEA. Der fant jeg en melding om at bilder var tatt og kunne lastes ned. Nå er jeg ute av stand til huske hvem det var og hvor bildene kunne finnes. Jeg trenger dem like meget nå som dengang, er takknemlig for hjelpen og fortvilet over min slette hukommelse. Hvis noen kan gi meg et spor er det til stor hjelp. jeg ville dessuten gjerne sagt takk for hjelpen. --Frode Inge Helland 20. okt 2006 kl. 14:38 (UTC)

Det var en som skulle ut på kjøretur langs e18, det kan være det, men jeg sendte en mail om Havna Allé, Apalveien/Lille Frøens vei. Jeg la også bilder inn på commons:Category:Villa Stenersen, og tilbø å lage en del thumbnails for utvalg fra de andre. Det dreier seg om 41 bilder over Havna Allé og 22 fra Apalveien området. Tilsammen ca. 200MB og selvfølgelig ikke alle like gode. Synes det er unødvendig å legge alle ut, så thumbnails er vel en god idé. Kan sende dem på email når og om du har behov av disse. Når det er sol og ellers ok forhold, er det egentlig hyggelig å ta en tur ett eller annet sted man ellers ikke ville gått. Har gått Havna Allé før, men det er jo ikke akkurat gaten man går hver dag. Så hvis det er andre spesifikke ønsker er det bare å si ifra, selv om jeg ikke vil gi noen garantier. Jeg ser Niels Juels gate 32 har vært i søkelyset, men der er det ikke spesielt lett å få bilde etter det jeg kan bedømme. Haros 20. okt 2006 kl. 16:54 (UTC)

Haros. dette må jeg si er ganske enestående. Hvis du vil sende meg miniatyrbilder (200 px) så vil jeg gjerne bruke noen av dem i artiklene. Jeg kan jo si hvilke, så kan du legge dem inn i artiklene selv. Jeg ser at redigeringer kan være meritterende. Jeg har også ønske om altertavlen i Tonsen kirke og mosaikkene i Østre krematorium, skulle du med tiden befinne deg på de kanter. Ellers hjertelig takk for hjelpen. --Frode Inge Helland 20. okt 2006 kl. 18:23 (UTC)

Austrian Holocaust Memorial Award

Dette er i utgangspunktet et eksempel. Det har vært (og er?) en maktkampt ("redigeringskonflikt") her. Når man ser kronologisk på redigeringen virker det som om denne artikkelen har vært utsatt for slettehysteri og at noen brukere ser ut til å ha behov for å vise hvor flinke de er til å bestemme over andre i stedet for å ta det litt med ro, gi det en rimelig sjanse, kontakte opphavsmannen om kilder, etc. på en hyggelig måte.

Kanskje dette ikke er en rettferdig slutning, men det ser i høyeste grad slik ut for en som betrakter det utenfra. Kanskje det bare er en nødvendig bieffekt av en høyere mål, hva vet jeg.

Muligens bør en ansvarlig administrator redegjøre for hvorvidt det er slik man bør tolke retningslinjene. Dette for å gi et signal til oss andre som ser det stimulerende i å kunne være raskt ute med lage, komplettere eller lese artikler vi er interessert i uten å få døra i ansiktet. Ja visst ser jeg at en mengde artikler ikke har livets rett – men er det ikke mer hensiktsmessig å legge inn en advarsel om sletting eller behov for korrigering under en rimelig periode. Opplys meg. Hvis jeg tar feil beklager jeg. --Profero 20. okt 2006 kl. 09:28 (UTC)

Artikkelen ble opprinnelig slettet fordi det ikke fantes et eneste treff på hele internett utover de Wikipediaoppslagene brukeren har laget på flere utgaver. I slike tilfeller er det ingen grunn til tvil, artikkelen skal slettes. Etter slettingen har brukeren stått bak massiv vandalisme gjennom å opprette artikkelen under en rekke navn. Senere er det dukket opp to nettsteder som viser til prisen, men disse kan like gjerne ha brukt Wikipediaoppslagene som kilde. Det er verdt å legge merke til at det ikke finnes et ord om denne prisen på hjemmesiden til organisasjonen som påstås å stå bak. Uansett er denne artikkelen vedtatt slettet. Ta det opp på Wikipedia:Sletting om du tror du har god nok grunn til å be om gjenopprettelse. Kph 20. okt 2006 kl. 09:45 (UTC)

Takk. Jeg har ikke noen mening om artikkelen som sådan. Jeg er interessert i å finne ut hvordan ting foregår her og hvordan vi behandler hverandre slik at man kan føle litt hjertevarme balansert mot kald, og ofte individuell regeltolkning. Når jeg dessuten ser at administratører ikke kommuniserer godt seg i mellom ser det ut som noe er alvorlig galt. Hva slikt kommer av interesserer meg. For eksempel hva er det som gir deg rett til å slette en artikkel som Lipothymia har gjenopprettet? Snakket du med ham først, og snakket han med deg om gjenopprettelsen, etc, etc. Utenfra minner det opplevelser fra barnehagens sandkasse. Hva synes dere? --Profero 20. okt 2006 kl. 10:09 (UTC)

Jeg har ikke slettet noen artikkel som Lipythymia har gjenopprettet. Mali har slettet artikkelen. En avsluttet diskusjon på Wikipedia:Sletting gir ham rett til det. Kph 20. okt 2006 kl. 10:15 (UTC)

Hovedpoenget er ikke hvem som har slettet, men hordan det hele skal foregå. Bør det ikke kreves en diskusjon om slik sletting, ikke minst administratorer mellom, selv om noen har rett til det?. Dette er ikke en avsluttet diskusjon – det er et spørsmål. Det handler også om Wikipedias ansikt. --Profero 20. okt 2006 kl. 10:28 (UTC)

Spørsmålet er heller hva som gir en person rett til å gjenopprette en artikkel som er vedtatt slettet. Kph 20. okt 2006 kl. 10:36 (UTC)

Beklager at jeg ikke utrykte meg godt nok – jeg mente hovedpoenget mitt (som fremdeles står ubesvart). --Profero 20. okt 2006 kl. 11:00 (UTC)

Profero har et viktig poeng om skikk og bruk, og det bør ikke avfeies med hvem som har rett til å gjøre hva. --MHaugen 20. okt 2006 kl. 12:48 (UTC)

Har henvist spørsmålene og forhåpentligvis svarene til Relasjonskompetanse nedenfor. --Profero 20. okt 2006 kl. 15:00 (UTC)

Har påny gjenopprettet artikkelen, dog lagt til slettemerke, sånn at dette kan diskuteres i ro og mak på Wikipedia:Sletting. Foreslår at den videre diskusjon om artikkelens eksistensberetttigelse føres der. --Lipothymia 20. okt 2006 kl. 11:07 (UTC)

Jeg tenkte å liste den for sletting da jeg ikke klarte å finne dokumentasjon. I dette tilfellet mener jeg at artikkelen var rimelig klar slettekandidat, på grensen (hvis ikke over) til hurtigsletting. — Jeblad 20. okt 2006 kl. 19:32 (UTC)

Ja, det er en viktig poeng; at man ikke opfordrer til å henvise til dokumentasjon før man oppfordrer til sletting, ikke minst hurtigsletting. --Profero 20. okt 2006 kl. 20:03 (UTC)

Hvis en pris som sies å eksistere i år 2006 ikke er omtalt andre steder på internett har den ikke noe i Wikipedia å gjøre. Kph 20. okt 2006 kl. 20:10 (UTC)

Det er en interessant opplysning; du mener at det er konsensus på at artikler som ikke omnevnes på Internett skal slettes? (Det ville forøvrig være hyggelig hvis du har noe å bidra med i forhold til mine tidigere stilte spørsmål.) --Profero 20. okt 2006 kl. 20:54 (UTC)

Enig med Kph. Den virker fremdeles tvilsom, og det er en reéll mulighet for at prisen bare er fusk og fanteri. Jeg synes ikke dens eksistens er på langt nær godt nok dokumentert. Galar71 20. okt 2006 kl. 20:38 (UTC)

Er dette kvalifisert paranoia? Prisen er jo godt dokumentert. --Profero 20. okt 2006 kl. 20:59 (UTC)

Enig med Kph. Hvis det skulle vise seg å være hold i dette er det ikke noe problem å gjenopprette artikkelen. Det spørsmålet jeg stiller meg er - hvis det er en pris som ble utdelt for et par dager siden, hvorfor finnes det ikke noe om det i en eller annen nettavis. Ettersom det ikke finnes slike artikler (det jeg har sett), kan ikke dette være verd omtale i et leksikon heller. Det skal dessuten ikke bevises at noe er uleksikalsk, men at det er det. Jeg har ikke sett noe som beviser det, annet enn et par websider som ikke gir meg ekstra tillit. Haros 20. okt 2006 kl. 21:04 (UTC)

I mellomtiden er mer eller mindre identiske meldinger dukket opp på noen titall nettsider som ser tvilsomme ut (ofte ikke mulig å komme inn på sidene, eller noe som ligner meldinger lagt inn av lesere og ikke ordentlige artikler). Det som altså fremdeles slår meg at «Austrian Holocaust Memorial Award» overhodet ikke er nevnt med et ord på www.gedenkdienst.at som påstås å stå bak, og organisasjonen har ellers en både fyldig og oppdatert hjemmeside, hvor man bl.a. kan lese om ting som skal skje i november. Henvisningene til prisen er altså fremdeles tvilsomme og det er ikke dokumentert at den eksisterer, langt mindre at den har encyklopedisk relevans. Kph 20. okt 2006 kl. 21:20 (UTC)

Jeg har registrert det samme som Kph; etter å ha lett grundig på organisasjonens omfattende hjemmeside finner jeg ingenting om prisen. Med tanke på hvor viktig det virker å få det inn i Wikipedia er det svært underlig at det ikke ligger noenting verken i pressemeldingene eller annensteds på nettsiden. Rapportene i pressen kan skyldes en falsk pressemelding som har spredd seg; det ville ikke være første gang noe slikt skjer. Cnyborg 20. okt 2006 kl. 21:28 (UTC)

Det at det var så viktig å få det inn i Wikipedia sier også kanskje noe om begrensede muligheter til å få det ut på andre måter. Brukeren har sikkert opprettet den siden 10-15 ganger her. Ville den østerrikske utlandstjenesten startet redigeringskrig på Wikipedia for å få ut informasjon om en slik pris før man offisielt kunngjorde prisen? Kph 20. okt 2006 kl. 21:34 (UTC)

Nå står det noe på http://www.auslandsdienst.at/. Fant den via :de, men vet ikke hvem som står bak. Haros 20. okt 2006 kl. 21:40 (UTC)

Denne er autentisk, så da vet vi endelig at den eksisterer. Da gjenstår bare spørsmålet om hvorvidt enhver pris delt ut av en organisasjon ved ett tilfelle skal ha egen artikkel, eller om dette er noe som bør ligge under organisasjonen. Jeg mener at priser bør ha gått over noen år og ha en viss anerkjennelse før de fortjener egne artikler, og at dette heller kan ligger under organisasjonens artikkel med redirect fra prisens navn. Cnyborg 20. okt 2006 kl. 23:44 (UTC)

En kan godt vente til en pris er utdelt noen ganger før den omtales, hvis ikke den som utdeler prisen har notabilitet på selvstendig grunnlag. Uansett er det helt uaktuelt slik jeg ser det å omtale priser før de er utdelt første gangen. — Jeblad 21. okt 2006 kl. 03:43 (UTC)

Jeg er helt enig - det er dessuten mye som tyder på at det her er noen som har ønsket å skaffe seg notabilitet gjennom wp. Haros 21. okt 2006 kl. 07:29 (UTC)

• Ja muligens det er en pris, men bør man ikke se om den kommer ut flere ganger og om den får internasjonal presseomtale? Slik som det er nå er den jo viktig for den er omtalt i Wikipedia. Denne prisen var jo også omtalt før den var utdelt første gang, bør alle priser omtales her? --Harry Wad 21. okt 2006 kl. 02:17 (UTC)

Takk for engasjementet. Dette var klargjørende når det gjelder både holdninger til opprettelsespolitikken og i spørsmålet om mellommenneskelighet. Når det gjelder det første spørsmålet om selve artikkelen, som jeg selv ikke særlig lenge var i tvil om vederheftigheten av, er det gledelig å se at også flere nå ikke lenger er det. Når det gjelder det andre vesentlige spørsmålet om manerer savner jeg en like stor interesse. Aternativt kan kanskje tausheten være opplysende nok. --Profero 21. okt 2006 kl. 10:58 (UTC)

Premissene for artikkelens eksistensberettigelse var etter mitt skjønn endret, i det da jeg googlet, fant flere troverdige referanser, hvilket jo øyensynlig ikke var tilfelle da den ble slettet første gang. Jeg håper jeg ikke har tråkket noen for hardt på tærne ved å gjenopprette artikkelen, eller utvist dårlige manérer - det var i hvert fall ikke intensjonen, og i hvert fall ikke mangel på medmenneskelighet - det synes jeg er å trekke det litt langt! Fortsatt god helg! --Lipothymia 21. okt 2006 kl. 11:46 (UTC)

Beklager at min ordbruk var så uforsiktig at den traff deg. Fortsatt god helg til deg og. --Profero 21. okt 2006 kl. 18:10 (UTC)

Søkebegreper når en graver etter sider om brukere

Her er noen søkestrenger som kan være nyttige hvis en lurer på om noen der ute skriver om en bruker på Wikipedia. — Jeblad 21. okt 2006 kl. 18:49 (UTC)

• Google på «+brukar +wikipedia»
• Google på «+bruker +wikipedia»
• Google på «+user +wikipedia»

Disse kan kombineres med faktiske brukernavn

• Google på «+"brukar jeblad" +wikipedia» (tomt søkeresultat)
• Google på «+"bruker jeblad" +wikipedia»
• Google på «+"user jeblad" +wikipedia» (tomt søkeresultat)

Organisere side

Hei. Jeg har opprettet siden meänkieli, men den har ikke blitt lagt til i noen gruppe. Kan noen hjelpe meg med å gjøre det? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Alexanderkg (diskusjon · bidrag) 21. okt 2006 kl. 22:28 (UTC) (Husk å signere dine innlegg!)

Tron Øgrim er ny partisekretær for Wikipedia Norge

I og med at nyheten er annonsert på en ikke helt etterettelig side på ytterste blå-brun-røde side så mente Tron og jeg at vi burde avholde et demokratisk valg på han som partisekretær. Det vil i god tradisjon bli nedlagt forbud mot motkandidater og eventuelle dissidenter vil bli forvist til nynorsk Wikipedia. — Jeblad 20. okt 2006 kl. 12:14 (UTC)

Eg skjøna at noko var i gjære. Hei så lenge. Ståle 20. okt 2006 kl. 12:48 (UTC)

Flott, da har vi en partisekretær, hvem skal enstemmig og med folkelig entusiasme bli valgt til Formann?Johannes Kaasa 20. okt 2006 kl. 13:01 (UTC)

Jeg foreslår Wikipediaanse Hapsnurker til formann! :) Det ligger allerede i navnet! Noorse 20. okt 2006 kl. 13:25 (UTC)

Jeg må sjekke datoen litt oftere, jeg visste ikke at vi var kommet til begynnelsen av april allerede... :-) --Finn Bjørklid 20. okt 2006 kl. 13:59 (UTC)

Jeg tror nok at dette kan gjennomføres ganske raskt under «Snowball clause». Jon Harald Søby 20. okt 2006 kl. 14:07 (UTC)

/me lurer på hvor humoren eller -faren har blitt av :( Noorse 20. okt 2006 kl. 15:19 (UTC)

Snowball clause medfører i dette tilfellet at utnevnelsen vil være enstemmig ved konsensus og at alle er enig med meg. ;D — Jeblad 20. okt 2006 kl. 18:55 (UTC)

Stubb

Jeg tror ikke det skal være så enkelt. Formannen er selvsagt den mest representerte - og hvem andre enn STUBB kan gjøre krav på det? Han lever for tiden på hemmelig adresse fordi vi venter energikrise til vinteren, men vil sette både spirer og rotskudd til våren, sier han i et hemmeligstemplet memorandum som er blitt lekket til meg. Vi kan vente oss mye aktivitet frra hans side, så han har min stemme.Bjørn som tegner 20. okt 2006 kl. 21:03 (UTC)

Jeg gjør oppmerksom på at dette var en spøk. Ihvertfall etter det jeg har hørt. Selv skjønte jeg den ikke. ϑ Marcus _(Simpsons) 20. okt 2006 kl. 22:32 (UTC)

STUBB melder at ytterligere kommunikeer fra hans side ( inklusive dagens ) bare unntaksvis vil komme først i dette forum. Jeg er pålagt oppdraget på min diskusjonsside, som etterhvert vil inneholde både valgprogramerklæring og utnevnelser til embedsverket. Han sier at nå som valget er godkjent, kan spesielt interesserte bestille signerte portretter i bedre kvalitet. Prøver vil komme på nett senere. Hvis han ved et senere høve må gå i eksil, krever han en massiv gullfallskjerm med seg til Ikkipedia.Bjørn som tegner 21. okt 2006 kl. 09:39 (UTC)

Du mener ikke Ikkepedia? __meco 21. okt 2006 kl. 12:29 (UTC)

Jeg har ikke hatt kontakt i dag, men jeg gjetter at uklarheten m.h.t. framtidig adresse skyldes den noe usikre maktbalansen mellom MP Stubb og WPs egentlige nr. 2- kandidat hr.Sletting. Se over m.h.t ytterligere kommentar. I kveld skal jeg i «Potetkjelleren» og feire 40-års ekteskap, so so long! Bjørn som tegner 21. okt 2006 kl. 15:47 (UTC)

Jeg er så uskyldsren at jeg ikke vet hva potetkjelleren er en eufemisme for, men dere får kose dere skikkelig på bryllupsdagen. Cnyborg 21. okt 2006 kl. 15:54 (UTC)

Jeg burde ha ant det: Først skriver jeg artikkel potetkjeller og så skal jeg dit! Jeg tror [[historiske spisesteder i Bergen]] passer. God mat, god drikke og gode priser - men vi fikk et gavekort som hjalp oss med regningen. Bjørn som tegner 22. okt 2006 kl. 10:52 (UTC)

Lydmal

Jeg har hentet fra WP:en lydmalen Mal:Audio. Av en eller annen grunn vises ikke høyttalerikonet i teksten som på den engelske utgaven. Er det noen som vet hvorfor, og evt. kan fikse det? --Lipothymia 21. okt 2006 kl. 14:55 (UTC)

Det ligger ikke noen lenke til bildet i den. Men vi har allerede {{lydfil}}, det er kanskje bedre å flikke litt på den enn å lage en ny mal. Cnyborg 21. okt 2006 kl. 15:04 (UTC)

Ja, det er jo en mer norsk betegnelse. Eneste motforestilling måtte være at det gjør det litt mer omstendelig når man klipper og limer fra engelsk wikipedia, ettersom man da må endre navnet på mallenken, men det kan kanskje løses med en omdirigering? --Lipothymia 21. okt 2006 kl. 15:18 (UTC)

Omdirigeringer fungerer på maler, ja. Cnyborg 21. okt 2006 kl. 15:23 (UTC)

Kanskje relatert: Når jeg kopier inn bilde fra engelsk eller commons så kommer noen etter og retter «image» til «bilde». Jeg er ofte språklig purist og burde kanskje gjøre det selv, men det er jo i koden og de færreste ser den. Man må gjerne rette den for min del, men spørsmålet som gjenstår: har det noen betydning utover språklig purisme? --Finn Bjørklid 21. okt 2006 kl. 15:59 (UTC)

Nei :) OPus- (mld, film) 21. okt 2006 kl. 16:30 (UTC)

Bare undret. --Finn Bjørklid 21. okt 2006 kl. 21:53 (UTC)

Hei! Jeg har hatt trøbbel med å få lastet opp bilder som ikke er titulert Image:xyz, og aldri med Image. Har det noe med Finn Bjørklis spørsmål å gjøre? Jeg innbilte meg at der lå en bot og jobbet, men det har jeg ikke peiling på Bjørn som tegner 22. okt 2006 kl. 20:21 (UTC)

Ukens dugnad på en litt annen måte

Ukens dugnad er Leger uten grenser. Det har skjedd litt med den, men den er fortsatt mangelfull. Jeg har litt dårlig samvittighet for det, men trøster meg med at jeg skal være bøssebærer på søndag. Det mangler fortsatt bøssebærere mange steder i landet, og kanskje hadde det vært aktuelt også for andre å gjøre en dugnad for Leger uten grenser på en litt annen måte. Cnyborg 21. okt 2006 kl. 21:21 (UTC)

Så hyggelig, jeg skal også være bøssebærer i morgen ;). Er det dugnad på Leger uten grenser? Da må jeg få sett å få til noe der, da. Alexanderkg 22. okt 2006 kl. 01:53 (UTC)

Tenkte også å troppe opp som bøssebærer i morgen, manglet vist noen i Trondheimsområdet. Ljalvik 22. okt 2006 kl. 01:27 (UTC)

Det dekket med bøssebærere i Østre Toten,men visstnok behov på Gjøvik. Reodor 22. okt 2006 kl. 02:13 (UTC)

Og det er lov til begge deler, både å bære bøsser, samt bidra til at artikkelen om organisasjonen heves til et akseptabelt nivå. Det gjenstår en hel del!! --Lipothymia 22. okt 2006 kl. 09:33 (UTC)

Hva med å ha en brodert «W» på skjorta? To bøsser, den andre til WP. ;) Nei, altså – dette er seriøse greier. ϑ Marcus _(Simpsons) 22. okt 2006 kl. 19:35 (UTC)

Utmerkede artikler

Før vi kan begynne å tildele artikler status som utmerkede igjen må vi bli enige om hva som skal være forskjellen på anbefalte og utmerkede. Kravene til anbefalte er mye høyere nå enn hva de var før, og i praksis har det ikke vært noen klar grense den siste tiden. Slik jeg ser det bør det være et spørsmål hovedsakelig om omfang. Når det gjelder ting som språk og at artiklene er faglig holdbare kan vi ikke gå på akkord.

Omfang handler både om artikkelens lengde, og om hvorvidt underartikler eksisterer. Når vi kårer utmerkede artikler kunne jeg tenke meg at det kunne være et krav at de var så frie for røde lenker som det er mulig innen rimelighetens grenser, mens vi tydeliggjør at dette ikke er et krav for anbefalte sålenge artikkelen kan stå for seg selv. Kph 22. okt 2006 kl. 05:39 (UTC)

Burde ikke kvalitet og innhold være viktigere enn lengde? Det er ikke vanskelig å bruke mange ord for å si lite... - Og hva med de listene som ble tvunget gjennom? Noorse 22. okt 2006 kl. 05:53 (UTC)

Det handler ikke om å bruke mange ord for å si lite, men å behandle et tema grundigere. Om en artikkel sier lite oppfyller den ikke kvalitetsmessige krav. Det må avgjøres skjønnsmessig. Vi kan ikke si at vi stiller lavere faglige og kvalitetsmessige krav til anbefalte artikler, for da kan vi risikere å kalle ikke gode nok artikler for anbefalte. Men det kan være hensiktsmessig å ha en status å tildele artikler før det er gjort så mye arbeid som kreves for utmerkede. Kph 22. okt 2006 kl. 05:56 (UTC)

Den der var tydeligere :) Da er vi enige... Av og til virker det som om det bare er lengden det går på... God søndag! ;) Noorse 22. okt 2006 kl. 06:06 (UTC)

For ordens skyld vil jeg nevne at jeg opprettholder mitt forslag om å avskaffe utmerket. Grunnen er som følger:

• Feil prioritering av knappe ressurser - vi har store mengder med artikler som ikke eksisterer men som bør lages, og mange artikler som er for dårlige, halvt oversatt osv.
• Anbefalt er godt nok, pr i dag - vi kan heller komme tilbake til saken om et par år; da har vi forhåpentligvis fått flere og bedre artikler jevnt over. Å ha to nivå for artikler nå syns jeg er en unødvendig luksus.
• Problemet med hvem som skal vurdere artikler til utmerket; det bør være fagfolk og jeg tviler på at vi har så mange tilgjengelig som kan gå inn i dette. Og har vi så mange så bør vi bruke de til en generell nivåheving.

Viser også til innlegget av Ctande noe over, dvs at vi forbereder oss på å passere 100 tusen artikler. Jeg mener det må være en bedre strategi å foreta en jevn nivåheving enn å få noen svært få artikler svært gode, mens vi har et hav av dårlige artikler. Ulf Larsen 22. okt 2006 kl. 09:34 (UTC)

Støtter Ulf Larsen. Dessuten: Så lenge det ikke finnes noe apparat for å finne og fjerne faktafeil i artikler som blir stemplet Utmerket («konsensus» er ikke et slikt apparat), er stempelet ikke et virkelig kvalitetsmerke. Man kunne like gjerne kalt det «Pene» artikler. Gams 22. okt 2006 kl. 10:18 (UTC)

Støtter også Ulf Larsen, vent et par år. Et av de elementene som må på plass er kvalitetsikring. Et annet er referanser/kildebruk. Svart - 22. okt 2006 kl. 11:56 (UTC)

Det er gjort et arbeid ved et tysk universitet som går på å sjekke artikler for noen minimumskriterier. Slike er blant annet størrelse, rettskriving, bruk av referanser, bruk av seksjonstitler, bruk av bilder, hvordan navn brukes, hvordan lenker brukes, osv. Litt omformulert så kan en si at de tester noen målverdier og utfra disse sier noe om totalkvaliteten til artikkelen. Såvidt jeg husker var konklusjonen at en endte med et relativt representativt mål for en artikkels kvalitet. (Jeg tror det finnes en presentasjon av arbeidet fra Wikimania) — Jeblad 22. okt 2006 kl. 13:53 (UTC)

Er uenig i avskaffelsen av utmerkede artikler. Det er personer som skriver her på Wikipedia som har god kompetanse innenfor de områder de skriver om. Enkelte gir til tider et inntrykk av at Wikipedias bidragsytere er en gjeng med «glade amatører» som skriver etter innfallsmetoden og uten bruk av kilder. Jeg tror de fleste av oss legger listen høyt for hva som skal passere igjennom nåløyet. mali 22. okt 2006 kl. 15:26 (UTC)

Enig i at vi ikke bør avskaffe de utmerkede artiklene. Det finnes et stort antall gode artikler her på wikipedia, og de bør krediteres. Når det er sagt, så virker de utmerkede og anbefalte artiklene fortsatt som et internt fenomen her på wikipedia. Jeg tror ikke de tilfeldige brukerne er spesielt klar over de utmerkede artiklene for de er ganske anonyme. --marius 22. okt 2006 kl. 16:39 (UTC)

Jeg synes vi skal beholde Utmerkede, uten tvil. Nå som vi har lagt lista høyere for anbefalte, så har vi skapt oss et avgrensingsproblem, ja. (Jeg synes lista bør ligge noe lavere for anbefalte, jeg tror det kan virke motiverende, men det er en annen sak, og skal ikke forfølges nå) Noen forslag til UA-kriterier fra min side:

• Selvstendig produkt, ikke en oversettelse (anbef kan være oversatte)
• jeg synes ikke alle røde lenker bør være dekket, det er et krav som kan manipuleres. Men de viktigste artiklene i en artikkelsuite bør være på plass, og stoffet i artiklene må være harmonert. I for eksempel artikkelen Jan Mayen gjør det ikke noe om lenka til grønlandshval er rød, men artikler som Midt-atlantiske rygg og Fiskerisonen ved Jan Mayen må være gode.
• Kan vi gjøre det til et krav at lenker og litteraturliste skal være kommentert?
• Artikkelen må selvsagt berøre alle vesentlige sider om emnet. (En anbefalt artikkel kan på en god dag slippe unna uten å si noe om floraen på Jan Mayen).

--MHaugen 22. okt 2006 kl. 18:57 (UTC)

Ditt første krav avslører att dette er til for skribentene - ikke for leserne. Er det hele ment som en slags S eller M som karakter? Haros 22. okt 2006 kl. 21:20 (UTC)

Stusset også over den. Er det ikke leserne vi lager listen over anbefalte artikler for? Shauni 23. okt 2006 kl. 06:16 (UTC)

Det er vel et poeng at oversatte artikler kan leseren lett finne originalen til på f.eks. engelsk, slik at behovet for leserne for en norsk versjon ikke er like sterkt.Johannes Kaasa 23. okt 2006 kl. 06:35 (UTC)

Dessuten kan kvaliteten til f.eks. engelske og svenske artikler være nokså variabel, så om man «bare» oversetter er det fullt mulig at man importerer feil. Noorse 23. okt 2006 kl. 06:39 (UTC)

Mulig jeg ikke leser overstående innlegg riktig, men vi skriver for norske Wikipedia og Johannes' poeng med at leseren like lett kan finne den engelske artikkelen synes jeg ikke er relevant. Hensikten må være at vi har de samme artiklene hos oss på norsk. Noorses poeng med «bare» oversatt leser jeg kanskje mer negativt enn hun mener. Men oversatte artikler trenger ikke nødvendigvis å bli dårligere, heller tvert imot. Jeg oversetter selv en del artikler, og har da tilgang til å sjekke informasjonene i flere wiki-språk, foruten egne og andre kilder, og sist kunne jeg da ta hensyn til en feil jeg så i den engelske. Oversatte artikler kan like gjerne bli bedre enn originalen ved at den er tygd en gang til. --Finn Bjørklid 23. okt 2006 kl. 11:27 (UTC)

Finn, det jeg mente var at man må sjekke det man oversetter, også mht data - ikke bare språk. Ved siden av trykte kilder, jobber jeg ofte med flere wikier, og dessverre er det både bias hit og dit og gal informasjon. Derfor advarer jeg mot å hente inn og oversette artikler uten at de også sjekkes. Oversettelse er ingen liten jobb, men om det er det eneste som skjer, kan det lett være for dårlig. Dessverre. (Tror nok vi er enige ;) ) Noorse 23. okt 2006 kl. 12:32 (UTC)

For det første har jeg ikke noe mot oversatte artikler. Skal utmerket basere seg på leserens behov, må man se på den norske Wikipedian som en del av en større helhet. For leseren er det viktigere å finne en god artikkel på norsk som han/hun ikke finner på andre sprog (jeg vil tro at folk som bruker Wikipedia også er i stand til å gjøre oppslag i den engelske utgaven). Skal det være et håndslag til skribenten, ligger det vel gjennomsnittlig mer innsats bak noe man har skrevet selv enn oversatt. Dette er ikke noen stor sak for meg, bare et innspill.Johannes Kaasa 23. okt 2006 kl. 12:09 (UTC)

Johannes og Noorse, jeg tok forbehold om at jeg leste inn mer i deres innlegg enn hva deres hensikt var - men synes likevel at inntrykket ble noe snevert og følte behov for å utvide perspektivet. Jeg tror heller ikke det er noen uenighet her. --Finn Bjørklid 23. okt 2006 kl. 14:02 (UTC)

Wikikafé 25. oktober, Presseklubben

Snart er det sol og sommer igjen, med svale kvelder og sprudlende.. Bon Glomma..!

Neste treff er 25. oktober på Presseklubben. Vi får besøk fra Bergen! — Jeblad 22. okt 2006 kl. 14:58 (UTC)

Minner også på at selv om det er Presseklubben så er alle velkomne. :) Atluxity 22. okt 2006 kl. 21:04 (UTC)

Det er to etablissementer like i nærheten av hverandre hvor det står Presseklubben over døra: ett på Dasslokket og ett på Egertorget. __meco 22. okt 2006 kl. 21:18 (UTC)

Det riktige stedet er på Egertorget. Haros 22. okt 2006 kl. 21:22 (UTC)

Det ene skiltet kommer opp om det blir tatt ned, det andre er oppe selv om utestedet er nede. Forøvrig er utestedet inne nå som det er blitt så surt ute. — Jeblad 22. okt 2006 kl. 23:50 (UTC)

Diana Ross har en sang om dette, fru Rossnæss som vi kalte henne i sin tid:

Inside out / And round and round / Upside down... og videre. --Finn Bjørklid 23. okt 2006 kl. 09:13 (UTC)

Det er forøvrig ingen artikkel om stedet! :D — Jeblad 23. okt 2006 kl. 18:04 (UTC)

Ukens tips (1)

Jeg har drevet med dette i fire uker, og nå synes jeg det hele går greit. Jeg lager ett hver uke. Jeg lurer på om vi skal putte denne et sted? Kanskje best på hjelpeportalen vår? Jeg har prøvd litt, men fikk det ikke bra til (i forhåndsvisning), kan noen hjelpe? Ellers, hva synes dere? ϑ Marcus _(Simpsons) 23. okt 2006 kl. 07:52 (UTC)

Jeg er stor fan av ukens tips og har puttet den på min egen brukerdiskusjon. VELDIG bra tiltak! Atluxity 23. okt 2006 kl. 13:44 (UTC)

Den er nå inkludert på Hjelp:Portal. Det oppfordes å putte den på sin diskusjonside, ja! :p ϑ Marcus _(Simpsons) 23. okt 2006 kl. 17:58 (UTC)

Fosforbomber?

eller evt. oversette fra engelsk wikipedia

her http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Fosforbomber&action=edit — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Ezzex (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Vel, du kan jo begynne, så kan vi fortsette! Ikke vær redd for å gjøre feil. ϑ Marcus _(Simpsons) 23. okt 2006 kl. 07:55 (UTC)

Hjertesukk (2)

På slettesiden oppføres artikler som nok er korte og ikke alltid forklarer det som er omtalt. Jeg ønsker meg en liste over artikler som trenger en nærmere forklaring og jeg syns ikke at stubbmerking dekker dette behovet. Her er det heller inn snakk om nøyaktighet, men at begrepet ikke er forklart skikkelig eller at artikkelen kommer fra et fagområde en må ha kunnskaper om for umiddelbart å forstå. Om en ikke er innom ofte nok og har mulighet til å slippe det en har i hendene med en gang så står slike bidrag i ferd med å bli slettet, noe de ikke fortjener.--Nina 23. okt 2006 kl. 11:46 (UTC)

Kan {{Uforståelig}} brukes til det formålet? Mvh Røed (d · en) 23. okt 2006 kl. 13:52 (UTC)

Tja, på dansk Wiki har de en mal for at artikkelen er så kort at den ligner på en ordbokforklaring, og derfor må utvides til en leksikonartikkel (i steden for å slettes umiddelbart) - eksempel. Kanskje det er noe slikt som du etterlyser? --Finn Bjørklid 23. okt 2006 kl. 13:58 (UTC)

På nynorskwikipediaen bruker vi frø for artikler som er for ubetydelige til å kalles spirer (eller stubber som dere sier). Se for eksempel blodhemn. --Ekko 23. okt 2006 kl. 17:40 (UTC)

{{Uforståelig}} er nok nærmest det jeg tenker på bedre enn å sette til sletting, men den må nok brukes med forsiktighet. --Nina 23. okt 2006 kl. 17:59 (UTC)

Bilder

Hvordan laster man opp bilder på Wikipedia? Har prøvd flere ganger nå men kommer ingen vei. Hadde vært fint om noen kunne sende hele steg-for-steg prosedyren til meg. På forhånd, takk. --Count Zar 23. okt 2006 kl. 14:01 (UTC)

Ta en titt på [4] og du laster opp på [5]. Lykke til! ...Og hvis det er noe kan du spørre meg --> ϑ Marcus _(Simpsons) 23. okt 2006 kl. 17:21 (UTC)

Hvor store skjermer skriver vi for?

Jeg laget en tabell her om dagen og i den forbindelse så sjekket jeg hvordan den så ut i 800x600, 1024x768 og 1360x1924, Den så ok ut i de to sistnevnte, men ikke så god ut i 800x600. Så spørsmålet mitt er da, hva skal "minstekravet" for oppløsning være for å lese, hva skal vi tilpasse artiklene til? Mvh Røed (d · en) 23. okt 2006 kl. 15:18 (UTC)

1024x768 virker som en god minsteoppløsning. Er vel ikke så mange som bruker 800x600 lengre... Zaarin 23. okt 2006 kl. 15:58 (UTC)

Etter som han med det som hjertesak ikke lenger er særlig aktiv trår jeg inn: Hva med jeg som har PDA? synes alt burde være tilpasset 640x400 jeg, hadde alt vært bra. (med forbehold om en smule ironi) Atluxity 23. okt 2006 kl. 16:17 (UTC)

Hvorfor låse tabellen med fast kolonnebredde? Hvis du dropper kolonnebredde blir tabellen fleksibel så den kan brukes på alle skjermer. MD 23. okt 2006 kl. 17:44 (UTC)

I noen tilfeller må en sette en kolonnebredde men spørsmålet er hvor lurt det er. Jeg tror vi bør tilstrebe at alle maler lar seg reskalere slik at de kan brukes i flere media, også på en mobil og en pda. Imidlertid vil en måtte skifte fra en type utlegg til en helt annen type når skjermen blir tilstrekkelig liten. Dette er dårlig støttet i mediawiki og jeg er ikke sikker på om det lar seg løse generelt. — Jeblad 23. okt 2006 kl. 17:58 (UTC)

Andre muligheter motas med takk, men fant ikke så mange måter å få det ryddig på her uten å få en vanvittig lengde på teksten. Mvh Røed (d · en) 23. okt 2006 kl. 21:50 (UTC)

Jeg synes det ble flott jeg. Jeg bruker for øvrig Opera der jeg kan "fit to window width", så det er ikke noe problem. (Jeg har liten skjerm for øyeblikket). ϑ Marcus _(Simpsons) 24. okt 2006 kl. 06:10 (UTC)

Muhammed/Profeten (fvmh)

Jeg så i artikkelen om Aisha at det er lagt inn (fvmh), «fred være med ham», etter hver forekomst av Muhammed eller Profeten. Jeg kjenner til bruken i andre sammenhenger, men jeg synes det virker pussig å bruke dette i en encyklopedi. Jeg oppfatter det som om Wikipedia selv kommer med en religiøs ytring, noe jeg synes bryter med en nøytralitet som Wikipedia bør ha overfor alle religioner. Synspunkter? –Peter J. Acklam 24. okt 2006 kl. 08:16 (UTC)

Vanlige kommersielle leksikon har ikke dette tillegget, derfor hverken trenger eller bør ikke vi ha det. fmvh er en religiøs ytring, vi skal være livssynsnøytrale.Johannes Kaasa 24. okt 2006 kl. 08:25 (UTC)

Enig med foregående, alle livssyn og religioner skal omhandles med respekt, men vi skal være verdinøytrale. Jeg har skrevet litt om islamske tema og mener at grensen går et sted rundt det å skrive profeten med stor P. Svart - 24. okt 2006 kl. 09:33 (UTC)

Profeten brukes vel i disse artiklene som et egennavn, og skal som sådan ha stor P(?). Det er viktig at vi er konsekvente, det skal være samme grad av respekt i omtalen av islam, kristendommen, Fremskrittspartiet eller RV, dette må ikke være avhengig av hvor «hårsåre» de ulike retningene er for andres omtale. Johannes Kaasa 24. okt 2006 kl. 10:05 (UTC)

Enig. Fmvh bør fjernes på samme måte som Hans eminense har blitt fjernet fra katolske artikler. mali 24. okt 2006 kl. 10:20 (UTC)

«Hans eminense» er en ærestittel (slik som «Hans Kongelige Høyhet»), det er ikke en livssynsbasert ytring (men jeg skjønner likevel at det ble tatt bort).Johannes Kaasa 24. okt 2006 kl. 11:17 (UTC)

Herr Stubb er enig med siste innlegg. Kanskje en ide å melde dette direkte til skribenten(e) med påpekning av dette. Hvis de insisterer på å fortsette praksisen, bør de pålegges straffelekse: Sette inn RIP bak alle navn på avdøde paver. MPPBjørn som tegner 24. okt 2006 kl. 11:13 (UTC)

Jeg tror det er viktig å først få en god begrunnelse fra den eller de personer som har gjort dette for å få en bedre forståelse for hvorfor personen mener dette bør skrives slik. Det «vanlige» på norsk er jo å utelate fvmh, men det betyr ikke nødvendigvis at vi skal utelate det. Galar71 24. okt 2006 kl. 13:23 (UTC)

Fortsatt skeptisk, «fred være med ham» er et religiøst uttrykk brukt av muslimene når de nevner Muhammeds navn. En slik bruk i Wikipedia vil danne presedens, og da er begrunnelsen rimelig uinteressant. Godtas dette må katolikkene få inn igjen «Hans eminense», en Korea-venn må kunne legge inn «høyt opplyste leder og himmelske lys» i artikkelen om Kim il-Sung, dette er å be om trøbbel.Johannes Kaasa 24. okt 2006 kl. 13:44 (UTC)

Jeg tror ikke det var en katolikk som begynte å skrive hans eminense ved kardinalsbiografiene. Uproblematisk at den tittelen er i ferd med å forsvinne. Ctande 24. okt 2006 kl. 14:10 (UTC)

«Hans eminense» var forøvrig bare en opplysning om tiltaleform, og derfor satt i kursiv for å understreke at det ikke var Wikipedias synspunkt og bare nevnt én gang. Det blir ikke helt det samme som å skrive «fred være med Ham» hver gang Muhammed, fred være med Ham, nevnes. Kph 25. okt 2006 kl. 05:09 (UTC)

Såvidt jeg vet: Fvmh brukes ikke bare om Muhammed, men om alle som regnes som profeter i Islam. Bakgrunnen for bruken kan man lese i den engelske artikkelen Peace be upon him, som kanskje en dag finnes i norsk variant under Fred være med ham (Islam), med omdirigering fra fvmh. Uansett er dette et uttrykk som muslimer skal/bør bruke, men som ikke-muslimer ikke trenger å bruke. –Peter J. Acklam 25. okt 2006 kl. 07:48 (UTC)

Jeg foreslår at vi er helt pragmatiske og respektfulle: Muslimer som skriver om profeter tar med Fvmh, da har de gjort det som er riktig for dem. Etterpå kan noen som er ikke-muslimer ta det vekk igjen, så er alt i orden for alle parter.Johannes Kaasa 25. okt 2006 kl. 08:09 (UTC)

Etter å ha tatt en titt på den engelske forklaringen synes jeg det Peter og Johannes sier er fornuftig. Vi kan såklart la muslimer få skrive det, men siden det er vanlig på norsk å utelate det kan vi fjerne det igjen i artikler der det finnes, såfremt det ikke er påkrevd for å få fram meningen i en artikkel. Slik blir sluttresultatet spiselig for alle vil jeg tro. Galar71 25. okt 2006 kl. 13:44 (UTC)

Julebord lørdag 2. desember

«Høyt opplyste leder og himmelske lys», også kalt «fjotten» av en dame for en tid tilbake, har med støtte av en ikke fullt så opplyst leder fra Bergenskanten gjennomført harde diskusjoner med en person kalt «Anne» på et sted kalt «Presseklubben», og kommet frem til at det blir julebord 2. desember kl 1800, og så lenge vi sitter ved bordene og ikke plager betjeningen. Menyen er lutefisk og pinnekjøtt, så mye vi orker og så mange runder med etterfyll som vi klarer å ta unna. Dette er estimert å koste den svimlende sum av kr 398,- per person, betalt i norske kroner, eller plastkort med dekning. Det vil bli tillegg for drikkevarer. (Til orientering ljalvik, du får ikke lov til å ta med medbrakt fra Toten. Beklager!) Vi er blitt fortalt at vi kan endre menyen men at de forlanger et klekkelig honorar. De mener de kan håndtere 10-15 av oss, blir vi flere må vi gi beskjed. Se også Wikiblot annet sted på Tinget. Påmelding er bindende. — Jeblad 24. okt 2006 kl. 23:50 (UTC)

Du må lage en lenke for bindende påmelding, o'himmelske lys. --Finn Bjørklid 24. okt 2006 kl. 23:56 (UTC)

Den blendende påmeldingen er åpen, og jeg ser du har funnet den. ;) — Jeblad 25. okt 2006 kl. 03:34 (UTC)

Dette er kjempeflott!Johannes Kaasa 25. okt 2006 kl. 04:48 (UTC)

Det er bare å innrømme at jeg ikke alltid er lys-ende klar i toppen, men jeg kommer etter. --Finn Bjørklid 25. okt 2006 kl. 08:09 (UTC)

Blir lutefisken (the hang-down-your-head-fish) servert separat? Ståle 25. okt 2006 kl. 08:57 (UTC)

Jeg antar de ikke koker det i samme gryta, selv om jeg ikke er kokk! De snakket om at det var separat servering av begge deler og at en kunne forsyne seg i den rekkefølgen en ville. — Jeblad 25. okt 2006 kl. 09:23 (UTC)

Altså.. du sier "så lenge vi (...) ikke plager betjeningen", klarer du det da fjotten? Atluxity 25. okt 2006 kl. 14:04 (UTC)

Hm, det spørs... — Jeblad 25. okt 2006 kl. 15:48 (UTC)

Hvis jeg er i godt humør, og det kan lett skje, skal jeg muligens komme med min alternative fortelling om lutefiskens opprinnelse. --Finn Bjørklid 25. okt 2006 kl. 16:06 (UTC)

Huff da!Johannes Kaasa 25. okt 2006 kl. 16:09 (UTC)

Utraderte flekkefjæringer

Før dere drukner i pinnekjøttsøen: En anonym bruker har ryddet i listen over kjente folk hjemmefra og satt inn seg selv eller en venn som jeg ikke kan huske å ha lest om i avisen Agder (de driver med mye rart der nede, men får holde seg innen folkeskikken.) Hvordan tilbakestiller - jeg eller hvem? Listen slik den var før siste revisjon er ok, jeg er der IKKE, og har utelatt et par som sikkert ikke trenger mere rampelys. Tatjana døde forresten i våres, men jeg aner ikke når hen er født. Med fredsel hilsen fra hr.STUBB og Bjørn som tegner 25. okt 2006 kl. 09:23 (UTC)

For å svare på spørsmålet ditt; tilbakestilling gjør du som vanlig bruker ved å ta opp siste gode versjon, gå inn i redigeringsmodus og lagre denne. Når det gjelder denne kjente flekkeværingen, så er ikke den uberettiget. Ole Petter Andreassen er kanskje relativt ukjent for seg selv, men han er medlem av mange kjente band, og har bl.a. startet The Cumshots som fikk vel så mye medieomtale på Quart-festivalen i 2004 som noen kanskje husker. --Stigmj 25. okt 2006 kl. 09:40 (UTC)

Artikkelnavn

Hva er det mest riktige å bruke, lokale varianter av navnet, eller den norske varianten av et navn? I mitt tilfelle tenker jeg på de bokstavene som forekommer i det tidligere Jugoslavia og Balkan forøvrig. Der det er navn som inneholder đ, ć, š (osv) har jeg konskevent brukt disse bokstavene i navnet på artikkelen og opprettet omdirigering på den norske varianten. Det jeg ser er at det ikke er konsekvent på alle artikler, eks Zoran Djindjic (staves Zoran Đinđić), mens artikkelen om Slobodan Milošević bruker de nevnte bokstavene. Før jeg evnt. flytter de jeg kommer over vil jeg vite hva som er riktig. Babaroga 25. okt 2006 kl. 10:41 (UTC)

Man skal bruke det norske navnet, med redirect fra det andre. F.eks Andrij Sjevtsjenko og ikke Andriy Shevchenko. Eller, det var vel det engelske. Vel, ihvertfall ikke bruk Андрій Миколайович Шевченко. (Bruk det norske) (?) ϑ Marcus _(Simpsons) 25. okt 2006 kl. 12:45 (UTC)

Er dette offisielt? Vi må ihvertfall ha redirect fra versjon med norske bokstaver, ellers blir det umulig å søke. Johannes Kaasa 25. okt 2006 kl. 13:01 (UTC)

Redirect er ikke noe problem. Bare sleng på med masse omdirigeringssider. Vi godtar til og med omdirigeringssider med vanlige stavefeil. Arj 25. okt 2006 kl. 13:11 (UTC)

Kyrillisk skal aldri brukes, det er vel helt klart. Og det er jo igrunn ikke det som er spørsmålet. Jeg har kikket litt rundt i mellomtiden og ifølge Norsk Språkråd er det kroatisk som skal fungere som transkripsjon av serbisk kyrillisk.[6] Og der brukes bokstaver som đ, ć og š. Så utifra informasjonen til NSP (hvis ikke jeg misforstår) så blir der mest riktig med «Đinđić» og ikke «Djindjic». Omdirigeringer må uansett til. Når det gjelder Sjevtsjenko skal det ifølge NSR faktisk staves Sjevtsjénko på norsk. :) [7].— Dette usignerte innlegget ble skrevet av Babaroga (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Det siste (at navnet skal ha aksent) stemmer ikke. Språkrådet har tatt med aksenttegn på de norske formene av samtlige navn (såfremt de består av flere stavelser), men dette er kun for å markere trykket i uttalen. Dette er forklart i tekstdelen foran lista. Ståle 25. okt 2006 kl. 17:26 (UTC)

Det har du sannelig rett i. Så mitt «lille stikk» til Marcus ble en regelrett skivebom ;) Da er det mulig jeg har lest feil ang. transkripsjon av det serbisk kyrilliske alfabet også? Eller er det enighet om at de «spesielle» bokstavene skal brukes? Fint om vi kan komme til en konklusjon der. Babaroga 25. okt 2006 kl. 18:33 (UTC)

Nå får jeg ett lite problem: Av og til når jeg søker får jeg null respons. Ordet befinner seg oppe i Kattegori-treet. eller jeg er for teit eller annerledes gira til å assosiere «riktig». Og ja! Fra og med i dag har jeg funnet og justert hvorfor. Men hvem klarer å opprette nok redirecter for fornuftige feile søkeord? Der ligger et lite paradoks her: jo mer vi selv lærer, jo lettere glemmer vi hvor mange dumheter vi gjorde - og jo mindre omtanke blir vi i stand til å bruke for å legge tilrette for en best mulig overgang fra søkende til yter. Men «Ordnung muß es ja sein» og jeg har ikke orden nok i mitt hode til å ta sjanser på redirect og lignende avansementer. Så sent som i dag kresja jeg nominasjon til bedre enn god artikkel:Science Fiction. Den er god den !Bjørn som tegner 25. okt 2006 kl. 21:48 (UTC)

Tja, om det skal være avstemming eller konsensusmaking over det, er jeg absolutt for đ, ć og š og alle andre ikke-norske tegn i artikkelnavnet, selvfølgelig med omdirigeringer fra Djindjic osv. På engelsk wiki er, for å ta et tilfeldig eksempel, "Åge Aleksandersen" en artikkel mens "Age Aleksandersen" ikke engang er redirect. --Nisto 25. okt 2006 kl. 23:10 (UTC)

Har ofte ønsket at artikler om Kina og kinesiske forhold har artikkelnavn med tonefallsmarkør. F.eks. at Beijing videresender til Běijīng, Shanghai til Shànghǎi etc. --H@r@ld 26. okt 2006 kl. 00:19 (UTC)

«Konsensus» opprettet

Det er sjelden grunnlag for å skrive på Tinget om artikler som er opprettet, men artikkelen om Konsensus som jeg nettopp har oversatt fra engelsk Wikipedia er i grunnen så viktig for hele organisasjonen/miljøet at jeg nevner det her. Vi har naturligvis fra før Wikipedia:Konsensus. Det er fint om noen kan se at disse ikke motsier hverandre.

Som det nevnes innledningsvis i den oversatte artikkelen, er den først og fremst en teoretisk utlegning og drøfting av konsensusprinsippet i forbindelse med beslutningsprosesser. __meco 25. okt 2006 kl. 12:22 (UTC)

Maskinoversettelse til nynorsk

Nynorskfolket setter nå opp et prosjekt for å gjøre automatisk oversettelse fra bokmål/riksmål til nynorsk. Systemet de ser på leveres av Nynodata AS. Det er satt opp en prosjektside Wikiprosjekt Maskinomsetjing frå bokmål på nynorsk wikipwedia for dette. — Jeblad 15. okt 2006 kl. 19:25 (UTC)

Hvis det funker så er det jo helt genialt. - Soulkeeper 19. okt 2006 kl. 13:04 (UTC)

Er personlig MEGET skeptisk til automatisk oversettelse. På tross av hva de som produserer dette prøver å fortelle oss, finnes det ingen gode oversettelsesprogrammer. Resultatet blir sjelden bra, og i verste fall helt uleselig. Vidarfe 21. okt 2006 kl. 21:00 (UTC)

Automatisk "oversettelse" mellom målformene er antakelig mye lettere enn mellom to forskjellige språk. - Soulkeeper 26. okt 2006 kl. 21:12 (UTC)

Regler for denominering av administratorer

jeg har ingen i tankene når jeg skriver dette, ønsker bare å ta diskusjonen på forhånd slik man unngår direkte personangrep i diskusjonen

Vi har i dag ingen regler for denominering av administratorer, men det er ingen tvil om at det kommer til å opp uenigheter senere som fører til at rettigheter kan bli misbrukt å ønske om denominering kommer opp.

Hva skal da reglene være? Vi bør få på plass noen regler for hvordan det skal sje. Mvh Røed (d · en) 19. okt 2006 kl. 17:04 (UTC)

Spontant svar: godt poeng, og det er ryddig av deg å ta det opp. Terskelen må være høy, og jeg tror kanskje at 40/50% av alle (aktive?) administratorer bør være enige om denomineringen. Jeg er foreløpig uenig med meg selv om hvorvidt det bør være en form for høring hvor grunner for denominering presenteres, og det gis rom for imøtegåelse. Argumentet for høring er selvsagt «rettssikkerhet», argumentet mot er at slike prosesser kan bli grisete, og at i situasjoner hvor så mange som 40/50% av admin kan forventes å være enige, så vil realitetene allerede være åpenbare. Dette var raskt og spontant, tar forbehold om at ettertanker kan komme luskende. Finnes det allerede prosedyrer på engelsk? --MHaugen 19. okt 2006 kl. 17:41 (UTC)

Mener du at det må være enstemmighet blant 40-50 prosent av (de aktive) administratorene? Ståle 19. okt 2006 kl. 18:45 (UTC)

I dag har de Currently, administrators may be removed either at the request of Jimbo Wales or by a ruling of the Arbitration Committee. hvor begge mer eller mindre er ubruklige for no: (Jimbo snakker ikke norsk og får dermed trolig en "utgave" og AC blir alt for stort for no:). Mvh Røed (d · en) 19. okt 2006 kl. 17:48 (UTC)

Skal bare administratorer få være med og ytre seg i et slikt spørsmål? Det finner jeg lite rimelig. __meco 19. okt 2006 kl. 21:21 (UTC)

For min del kan jeg si at om en av de andre administratorene har mistillit til meg, dvs mener at jeg ikke bør fortsette, så trekker jeg meg. Ulf Larsen 19. okt 2006 kl. 22:57 (UTC)

Jeg tror det er vanskelig å sette opp klare kriterier da det kan være spesifikke grupperinger en admin kommer i konflikt med. Hvis noe slikt skjer så er det kanskje naturlig at disse får spesiell vekt i saken eller ikke får stemme, alt etter konfliktens art. Generelt tror jeg det er lurt at slike avgjørelser blir tatt av noen som ikke er for involvert, og at den blir tatt etter at partene er blitt hørt. Dermed ender en vel med en slags arb-com komitee. I og med at en fort kommer opp i at en skal «dømme sine egne» bør det være andre enn bare admins i en slik komite. Hele greia tror jeg blir litt tungrodd, kanskje fungerer en rask gjennomgang hvor alle får si sitt like bra. — Jeblad 20. okt 2006 kl. 05:47 (UTC)

Duffman har tidligere foreslått, og jeg har vel også luftet det siden, muligheten for å unngå de skrekkscenariene som skisseres her ved å gå inn på svenskenes ordning med administratorer på åremål. Da behøver man ikke tenke på å skulle manne seg opp for en nødvendig konfrontasjon med en uregjerlig og dårlig fungerende administrator men kan i ro og mak betrakte hvordan vedkommende selv graver sin egen grav fram mot tidspunktet for vedkommendes eventuelle renominasjon. __meco 20. okt 2006 kl. 06:55 (UTC)

Til Ulfs tanke, én adminstrators mistillit er i seg selv ikke nok. Man kan tenke seg en konflikt mellom to administratorer som i utgangspunktet er ordinær. La oss si at den ene av de to tipper over og krever den andre utestengt. Det bør absolutt være et par stykker til for kunne slå fast at en fjerning av adminrettigheter er en nødvendighet. --Finn Bjørklid 20. okt 2006 kl. 08:08 (UTC)

Dette med at brukere bør få ha et ord med i saken(e). Brukere (som har vært medlem så så lenge osv kan være aktuelt) bør absolutt få komme med sine synspunkter i en slik sak. Selv om det ikke er noen stor "fare" for det her, så bør man tillate dette av samme grunn som denne tråden ble startet på. You never know. Flums 20. okt 2006 kl. 10:36 (UTC)

Jeg ser ikke at dette er noe særlig problem, men forsåvidt greit om man finner retningslinjer på forhånd. For min del holder det med at en av de andre administratorene er mot at jeg skal fortsette og jeg trekker meg. Men det er mitt standpunkt, for min egen adminrolle. Ulf Larsen 20. okt 2006 kl. 12:39 (UTC)

Jeg støtter ihvertfall meco sine tanker, jeg mener det er litt usmakelig om det bare skal være administratorer som avgjør. En mini-komite av "nøytrale og balanserte" mener jeg kanskje er på sin plass? Atluxity 20. okt 2006 kl. 16:12 (UTC)

Skal vi ha en debatt der alle kan delta mener jeg det bør gjelde samme regler som ved administratornominasjoner, «Stemmeberettiget er brukere hvis brukerkonto var opprettet før avstemningen begynte og som har gjort minst 1 redigering minst 7 dager før avstemningen begynte.». Dersom det skal være en komité mener jeg at kravet til å sitte i den bør være det samme som for å bli administrator, «Kandidaten må være kjent med Wikimedia-prosjektene, og ha deltatt på norsk Wikipedia i minst fire måneder. Han/hun må forstå og være enig i prosjektets målsetning og fortrolig med rutinene på norsk Wikipedia. Kandidaten må ha en brukerside, og ha minst 1000 redigeringer. Kandidaten må følge prosjektets retningslinjer, og følge avgjørelser tatt i avstemninger (selv om han/hun ikke er enig i dem).», samt at komitéen må utnevnes etter omtrent samme måte som administratorer blir det. Jeg er skeptisk til å opprette en slik komité på fast basis; en mulighet er å opprette en ad hoc-komité dersom det blir behov, bestående av betrodde brukere som ikke har vært involvert i det som er grunnlaget for å kreve administratorrettighetene trukket tilbake. Dersom vi først lager retningslinjer for dette kan de lett lages slik at en komité raskt kan opprettes. En ad hoc-løsning har etter min mening (minst) to fordeler: En stående komité risikerer å bli utdatert innen den kommer i aksjon, ettersom aktiviteten for en del brukere går i bølgedaler, men en komité oppnevnt når behovet melder seg velges blant personer som er aktive når det gjelder og kan ta fatt i problemet straks; videre har det den fordel at man med en stående komité kan ha personer som på en eller annen måte er involvert i problemet, slik at man da må velge ett eller flere nye medlemmer uten at man har en mekanisme for slike hurtigvalg. På en: har de stående komité, men der er apparatet så stort at man alltid kan finne noen som har kapasitet og ikke er involvert som allerede er utnevnt; her kan det være vanskeligere. Jeg tror også at man bør vurdere å åpne for at partene i saken på eget valg kan utnevne en hvilken som helst bruker til talsperson, eller advokat om man vil. Når man er midt i en hissig debatt kan det være vanskelig å roe seg ned straks, og da kan det være godt med et kaldere hode som taler ens sak. Dette trenger ikke være en person som er enig, men en som villig til å legge frem saken slik en advokat gjør, på «klientens» premisser. Cnyborg 20. okt 2006 kl. 16:25 (UTC)

Jeg ser at jeg nå skrev fryktelig langt, så jeg skal ta konsekvensene av det og legge opp et utkast som skisserer det jeg mener i klare former. Det blir lagt på Bruker:Cnyborg/De-sysop, hvor det kan brukes som et diskusjonsgrunnlag for en av flere mulige løsninger. Jeg vil presisere at dette er idéer, og ikke en plan jeg brenner for, så utkastet betyr ikke at jeg vil avvise andre løsninger som måtte komme. Cnyborg 20. okt 2006 kl. 16:28 (UTC)

Jeg synes det i (kanskje i tillegg) til muligheten for en komitee, kan vi ha en løsning slik at alle administratorene vurderes på nytt hvert år. Atluxity 22. okt 2006 kl. 22:03 (UTC)

Jeg synes det virker som et veldig byråkratisk system som må ta veldig mye tid. Er det noen andre en svenskene som praktiserer et slikt system? Jeg er glad i Sverige, men noen ganger blir det litt for mye «ordning och reda» for min smak. Cnyborg 22. okt 2006 kl. 23:11 (UTC)

Jeg ser flere uheldige sider ved et slikt system enn gunstige. Haros 22. okt 2006 kl. 23:33 (UTC)

At alle administratorene vurderes på nytt et år etter de er blitt innsatt som administrator er jo ikke akkurat byråkratisk, er det noen negative sider ved noe slik? Atluxity 23. okt 2006 kl. 13:49 (UTC).

Det medfører byråkrati i den forstand at vi må organisere ny avstemning for hver administrator hvert år. Det betyr per i dag 61 ekstra avstemninger i året, og tallet kommer bare til å vokse. Det må også holdes orden på når avstemninger skal holdes, noe som er overkommelig nå men som vil bli stadig mer omfattende. Cnyborg 23. okt 2006 kl. 14:24 (UTC)

Fra svensk WP:

Administratörer väljs (sedan början av 2006) i perioder om ett år. Efter detta kan de omväljas för en ny period; de kan även avgå/avsättas innan perioden gått ut.

En administratörs förordnande löper en viss tid från det att administratören blivit utsedd - i tanken ett år, men för att kunna samla ihop omvalen till några omgångar per år och förenkla stewardernas arbetsuppgifter blir perioden inte exakt ett år. För administratörer som blivit utsedda under första kvartalet, gäller förordnandet till och med januari följande år. För de som blivit utsedda under andra, tredje och fjärde kvartalet gäller förordnandena till och med april, juli respektive oktober året efter.

__meco 23. okt 2006 kl. 14:34 (UTC)

Jeg så at du la inn dette med kommentaren «Ikke én avstemning per administrator», men det er det. Det du har sitert er forenklingen i forhold til å holde orden på når man må nomineres på nytt; det går på kvartaler og ikke på nøyaktig ett år, men hver enkelt av dem må nomineres og stemmes over i individuelle avstemninger. Cnyborg 23. okt 2006 kl. 15:09 (UTC)

Når vi først har diskusjonen oppe, hva er inaktiv, vi har flere som ikke har brukt adminmulighetene på evigheter (ref [[Wikipedia-diskusjon:Administratorer#Definisjon på inaktivitet]}), bør vi sette inaktiv merke på flere av de. Mvh Røed (d · en) 23. okt 2006 kl. 13:59 (UTC)

Greit Cnyborg, hvordan mener du vi skal løse dette på en måte som ikke innebærer byråkrati? Det er jo ikke vanskelig for en administrator å selv ta ansvar for å få opp sin egen avstemming og deltagere til denne, per i dag har vi 61 administratorer (?), jeg kan love deg at det tallet faller om denne løsningen blir innført, og jeg tror ikke det er en negativ konsekvens. Atluxity 23. okt 2006 kl. 16:20 (UTC)

Da tror jeg du er alvorlig på villspor. Jeg kan ikke skjønne at det kan være noe positivt i å få færre administratorer; ettersom antallet redigeringer og antall brukere øker vil det stadig bli bruk for flere. Spørsmålet du begynner med blir også noe merkelig; jeg er jo ikke tilhenger av å ha en løsning hvor vi har nytt valg hvert år. Det får vel heller være de som vil innføre det som må vri hjernen for å finne en løsning som ikke innebærer merarbeid. Jeg synes det er bra med en ordning dersom det skulle bli nødvendig å inndra administratorrettigheter, og har skrevet et konkret forslag til en ordning for det; noe mer enn en slik ordning (etter den modellen jeg har satt opp eller en annen) kan jeg ikke se at det er behov for. Cnyborg 23. okt 2006 kl. 16:58 (UTC)

Det jeg tenker på når jeg sier noe slik er disse "inaktive" og utdaterte administratorene som ikke gjør noe annen nytte for seg enn å blåse opp statistikken over administratorer per bruker. Spørsmålet jeg tillater å stille kommer på grunn av at jeg mener ditt forslag ville innbære minst 5 ganger så mye byråkrati som det jeg kom med, men samtidig mener jeg det er gjennomførbart å innføre begge løsningene over hverandre uten at de ville motvirke hverandre; kanskje den årlige gjennomgangen bare kunne innføres det påfølgende året for å rydde opp blant de tidligere nevnte administratorene, og etter det er gjort fjernes igjen. Atluxity 23. okt 2006 kl. 21:12 (UTC)

Mitt forslag berører ikke inaktive administratorer. Det gjelder kun de som noen krever at skal bli fratatt rettighetene, og da trengs det dessverre en del byråkrati fordi det blir et spørsmål om rettssikkerhet. Ettersom vi ikke har hatt noen slike saker tror jeg uansett ikke det kommer til å bli noe stort påtrykk. Jeg synes de inaktive kan tas hånd om på den måten vi i teorien gjør det nå; etter en viss tids inaktivitet blir adminstatus fjernet; det kan jo godt vurderes nærmere hvilke kriterier som skal legges til grunn for å regne noen som inaktiv, og vi hadde nylig en diskusjon om det. Jeg ser ikke noen grunn til å lage ekstra arbeid med de som er aktive. Cnyborg 23. okt 2006 kl. 23:43 (UTC)

Det er viktig å holde metoder for fjerne rettigheter fra inaktive administratorer skilt fra prosesser for å frata administratorer rettigheter. Det første kan gå automatisk når antall aksjoner faller under et gitt nivå, for eksempel mindre enn 5 aksjoner på 3 måneder. Å sette disse tilbake bør kunne skje uten avstemming. Derimot vil det være langt mer problematisk å frata en aktiv administrator rettighetene og så langt kan jeg vel ikke egentlig se at det har vært noe slikt tilfelle, selv om jeg vil tro at enkelte er uenige i dette. På enkelte andre språk kan det imidlertid se ut som om slike prosesser startes av regulære troll, og at et ikke ubetydelig antall ender med en blokkering av forslagsstiller. — Jeblad 26. okt 2006 kl. 06:31 (UTC)

Nettopp av den grunnen John Erling nevner er jeg helt imot at vi skal ha noen fast prosess for denslags, siden det vil oppmuntre til trolling og kunne bidra til et surere arbeidsklima. Dersom vi noen gang skulle oppleve en så ekstrem situasjon at et slikt behov meldte seg kan saken løses ad hoc. Kph 26. okt 2006 kl. 06:36 (UTC)

Det helt store skrekkeksemplet er de gjentatte forsøkene på denominasjon av CoolCat som endte med blokkering av en serie brukere etter at det ble påvist gjentatt stalking over lang tid, hvor selv CoolCats mentor ble lurt av disse. — Jeblad 26. okt 2006 kl. 06:41 (UTC)

Om å løfte seg selv etter håret

Den som holder ett godt tak i sitt eget hår mens han går utfor et stup i den tro at han vil holde seg oppe fordi han løfter seg selv etter håret, står i fare for å gjøre en ubehagelig oppdagelse.

I en viss forstand er Wikipedia i en tilsvarende situasjon. Vi er så synlige at det ikke er usannsynlig at Google har en egen vekting av lenker fra oss i sin funksjon. Ingen bør idag la seg overraske hvis en lenke på wp har større vekt i googlerankingen enn en vilkårlig hjemmeside til en tilfeldig bruker, f.x. en som flittig redigerer her. Ingen bør heller være overrasket om det tiltrekker seg noen som redigerer her og legger inn lenker til seg noe han ønsker å få trukket frem i lyset. Slikt kan dreie seg om et firma eller for den saks skyld en prisutdeler eller kanskje noe som noen ønsker media skal offentliggjøre.

Faren for oss er når noe blir velkjent fordi det står om det i Wikipedia, og denne velkjentheten så senere brukes som grunnlag for å vurdere dets vesentlighet. Da er det vi som løfter oss selv etter håret. Det kan være gunstig for den som utnytter oss, men hvis det skjer ofte kan det for oss være å gå utfor et stup. Vår troverdighet vil falle både for brukerne og for Googles vektfunksjon.

Hva skal vi så gjøre med det? Vi må for det første være på vakt. Er en lenke virkelig vesentlig i en artikkel. Er den til størst nytte for vår leser eller for eieren av nettstedet det lenkes til. I de siste tilfellene bør vi sannsynligvis slette lenken. For det andre bør vi være klar over at vi også risikerer å løfte oss etter håret i andre sammenhenger også. Vi må vurdere våre kilder nøye. Hvis to journalister i to forskjellige nettaviser skriver med samme wikipediaartikkel som kilde, kan ikke vi etterpå bruke disse artiklene som kilde uten at vi i realiteten løfter oss etter håret.

Det er glimrende å bidra til en av de aller viktigste stedene på nettet, men la oss huske at det følger et ansvar med det. Haros 21. okt 2006 kl. 07:50 (UTC)

Med den betydelig grad av fokusering som vi i den senere tid har hatt på denne problematikken både her, men også på Wikipedia:Sletting med flere serienominasjoner av en rekke artikler på denne bakgrunn, bør vi kanskje opprette et eget forum, f.eks. i form av et underprosjekt, som løpende evaluerer og drøfter utviklingen, identifiserer praktiske og prinsipielle områder som det trengs å fokusere på, deriblant utforming av relevante retningslinjer, og som kan koordinere prosesser opp mot slettingssiden. __meco 21. okt 2006 kl. 12:26 (UTC)

Synes Haros har kommet med et av de mer interessante innlegg på Tinget, og jeg tror også vi bør være på vakt; Wikipedia får stadig større vekt på søkemaskinene, sist nå også på Microsoft Live samtidig som vi er mye brukt, ref Alexa. Det betyr at en obskur artikkel hos oss gir høy ranking hos Google/Yahoo/Microsoft Live, og bidrar til å legitimere artikkelen, en form for gjensidig bekreftelse. Og med den høye verdi vi har på søkemaskinene vil vi selvfølgelig, som Haros påpeker, gjøre oss stadig utsatt for kommersiell spamming. Det å holde Wikipedia noenlunde fritt for kommersiell spamming er en kamp vi må vinne hver dag, ved å kritisk vurdere verdien av informasjon og lenker. Og det vi fjerner/sletter vil det bli stadig mer bråk om. Da er det på sin plass å huske at kommersielle interesser vil påvirke oss og at vi må unngå å bli en ny slags utvidet lenkesamling. Ulf Larsen 26. okt 2006 kl. 17:25 (UTC)

Notabilitet

Er det en idé å få oversatt og lagt artikkelen en:Wikipedia:Notability inn i våre retningslinjer for sletting? Det referes til stadighet til dette begrepet i slettediskusjoner. Siden stadfester noen prinsipper som jeg mener bør komme frem i klartekst som at man skal kunne verifisere o.a. «This is a necessary result of Wikipedia being a neutral, verifiable encyclopedia. ». Særlig det med verifiserbarhet argumenteres det mye imot slik jeg har opplevd det (det sitter i hodet på folk. Kan ikke verifiseres o.a.) nsaa 25. okt 2006 kl. 09:08 (UTC)

Noe av dette står allerede på stilmanualene. — Jeblad 25. okt 2006 kl. 09:12 (UTC)

Hvor finner jeg det i Wikipedia:Stilmanual? Særlig dette med minst to uavhengige nøytrale kilder som jeg mener er viktig der det oppstår en diskusjon. Kanskje denne Wikipedia:Kilder? nsaa 25. okt 2006 kl. 10:45 (UTC)

Det står litt på flere undersider i forbindelse med spesifikke kriterier som brukes for forskjellige typer artikler. En mer enhetlig fremstilling burde muligens lages for å lette referanser i diskusjoner. — Jeblad 25. okt 2006 kl. 16:13 (UTC)

Jeg kan opprette Wikipedia:Notabel (i betydningen kjent, ansett, merkbar, verdt å legge merke til [8] [9]) ved å oversette en:Wikipedia:Notability, og så kan jo en medfølgende diskusjon justere dette. Noen som har innvendinger? nsaa 26. okt 2006 kl. 08:22 (UTC)

Uløste problemer

Jeg har ikke tid til å følge opp alle enkeltmomenter som er kommet opp den siste tiden, dels da det ser ut som om enkelte av forholdene tar langt mer tid enn det jeg finner forsvarlig og dels da det bør være opp til fler enn meg å finne løsninger på de listede forhold. Helt konkret kommer jeg til å droppe slettediskusjoner, deler av vandalismebekjempelsen, systemer for integrasjon mot Commons og utarbeidelse av retningslinjer. — Jeblad 26. okt 2006 kl. 05:46 (UTC)

Uløste problemer som bør løses raskest mulig

1. Rettighetsforhold ifm med verk i det fri, og tilstøtende rettigheter ifm public domain er tildels uavklart selv om det hevdes det motsatte
2. Lydfiler er særdeles uavklart og eldre lovhjemler som er gjort rettskraftige blokkerer potensielt all bruk av slike
3. Rettighetsbelagt materiale og hvordan Bern-konvensjonen relaterer til Commons er særdeles problematisk, og i praksis helt uavklart
4. Automatisert sletting av bilder utfra påstander på Commons uten at forslagsstiller er kjent med lovverk som styrer publisering av de aktuele bildene
5. Slettingsdiskusjonene på WP:S fungerer tidvis ikke og brukere tillates å holde opplagte slettigskandidater åpne over lang tid
6. Manglende vilje til å følge opp angrep på brukere, spesielt fra andre registrerte brukere, noe som fører til at en får A- og B-borgere (registrerte og uregistrerte brukere) da uregistrerte brukere blokkeres i et langt høyere tempo, manglende vilje til å følge opp grove overtramp og regulære lovbrudd i omtale av andre brukere både i og utenfor Wikipedia (både lokalt og sentralt)
7. Et antall administratorer som mer eller mindre mangler historikk, eller hvor det ikke lengre er aktive bidrag, og hvor en derfor mangler mulighet til å vurdere om administratoren fungerer eller ikke
8. For svake krav til at artikler skal være verifiserbare og beskrive notable forhold, derved er det en stor mengde artikler som er potensielt vanity og/eller direkte søppel og som potensielt kan utløse omfattende og tidkrevende diskusjoner
9. Manglende definisjon av hva som oppfattes som leksikalskt, derav følger et stort antall artikler som blir listet for sletting som allerede finnes i andre leksika
10. Overgangen fra en artikkel som er en samling non-notable forhold og til når forholdene er notable og trenger egne artikler er ikke definert
11. Brukere som agerer eksperter på fagfelt hvor de totalt mangler kunnskaper (et skrekkeksempel var en hjertekirurg som fikk en forelesning i hjertets anatomi av en skoleelev, men det er eksempler innen alle fag), manglende mulighet til å korrigere slike eksperter uten å få åpne konflikter
12. Manglende systemer for å håndtere store mengder vandalisme, manglende vilje til å følge opp vanskelige faktafeil, manglende aksess i systemer for å dokumentere historiske forhold
13. På grunn av faktafeil er en reell vurdering av artiklers kvalitet tilnærmet umulig, noe de aktuelle kandidatsidene for anbefalt og utmerket bærer preg av
14. Mangelfull statistikk som gjør det vanskelig eller umulig å foreta kvalitative og kvantitative analyser av brukerprosesser, redigeringsprosesser og utviklingstrekk i taksonomi over tid
15. Totalt fravær av opplæring av nye brukere, forklaringene som finnes er alle orientert mot normalt aktive brukere, manglende vilje til å følge opp nye brukere
16. Manglende støtte i motoren for en del helt grunnleggende teknikker for å støtte gjenbruk og dekoble innhold og presentasjon (ref blant annet pda-diskusjonene), manglende vilje til å gjennomføre de teknikkene som faktisk finnes tilgjengelig
17. Gjennomgående manglende kunnskaper om hvordan lisensene fungerer og derav hvilke rettigheter og plikter brukere har, manglende vilje til å følge opp lisensbrudd, manglende vilje hos brukere til å stå for prosjektets målsettinger

Det kan være at det er flere problemområder som ble identifisert va nederlandsk wikipedia da de fikk sine konflikter sist vår. Kanskje noen derifra kan komplettere lista. — Jeblad 26. okt 2006 kl. 06:16 (UTC)

Opprettes Notable bidrar det til å hjelpe til å løse punkt 8. i hvert fall? nsaa 26. okt 2006 kl. 08:25 (UTC)

Her var det mye forskjellig. Det er ikke greit å få til en givende diskusjon med så mange baller kastet opp i lufta på én gang. Jeg skal imidlertid forsøke å forholde meg systematisk til det du skriver, så får vi se om andre klarer å følge dette opp slik at det kan bli en konstruktiv diskusjon (eller flere hvis vi deler den opp underveis):

• De fire første samt punkt 17 omhandler alle uklarheter omkring opphavsrett, men det er uklart for meg konkret hva problemet består i. Dette er temaer som er svært tekniske og som bare en liten andel av brukerne forstår seg på. Her er det pågående arbeid som har vart i lang tid, og jeg tror det er greit og lurt om disse temaene henvises til egne underprosjektsider, så kan det heller gis korte framdriftsrapporter på Tinget fra tid til annen. Når det gjelder den negative vinklingen dette gis i punkt 17, som at det handler om tverrhet og vrangvilje hos brukerne, syns jeg dette ikke er rettferdig. Her tror jeg enhver engasjerer seg utfra sine forutsetninger. Dette er noe de fleste forstår viktigheten av men som vi ikke alle har like store forutsetninger for å bidra til løsningen av uten at det er rimelig å forsøke å gi uttrykke seg slik at vanlige brukere får noen dårlig samvittighet av den grunn.
• Punktene 5, 8, 9 og 10 dreier deg om slettingsprosessen, og da har vi Wikipedia-diskusjon:Sletting hvor disse prinsipielle problemstillingene hører hjemme og også bør reises slik at de kan få en skikkelig drøfting. Ved bare å oppliste dem her sammen med en overveldende mengde diverse andre temaer blir det svært vanskelig å gi disse den oppmerksomhet de fortjener.
• I punkt 6 gir du en problembeskrivelse av et svært viktig problem, nemlig måten man, rent menneskelig, omtaler og henvender seg til andre brukere på. Du velger for øvrig å formulere problemet som «manglende vilje til å følge opp angrep på brukere», noe jeg tolker som en omskrivning av at du ikke får den tilslutningen du gjerne ville hatt for et ønske om å kunne slå hardere ned på «problembrukere», slik du opplever enkelte. Som en bruker som vel ved et par anledninger har blitt truet av deg med nettopp utestengelse og etter å ha sett deg i aksjon senest i går kveld overfor en bruker som du selv var på kant med, føler ihvertfall ikke jeg det riktig å skulle gi deg et slikt utvidet mandat til å disiplinere folk du mener må stenges ute fra fellesskapet. At du benytter ulik praksis i forhold til henholdsvis registrerte og uregistrerte brukere (og velger å bruke betegnelsene A- og B-brukere) som et argument for at det bør gis tilslutning til en «innstramning», finner jeg ikke store grunnlaget for. Det er vel nokså naturlig at det vil være nettopp slik – at de som først og fremst kommer hit for å lage kvalm er uregistrerte brukere uten noen sosial plattform i Wikipedia-samfunnet. Når det gjelder mer etablerte brukere, har vi imidlertid fra tid til annen sett opptrinn utløst av at enkelte har følt seg tråkket på tærne, eller i noen tilfeller sparket i balla, av andre brukere. Noen ganger kan et slikt opplevd angrep skyldes stolthet (dvs. et litt oppblåst selvbilde) hos en bruker som opplever at kritikk av det vedkommende har skrevet på en side er et direkte angrep på vedkommende, men i andre tilfeller er overtrampene mer åpenbare, der brukere som engasjerer seg i saklige diskusjoner beskyldes for å ville ødelegge prosjektet (trolling) eller omtales som kverulanter eller gjøres narr av. Det siste med å gjøre narr av brukere syns jeg ihvertfall er særlig alvorlig fordi det i min erfaring har vist seg at det gjerne er folk med en viss posisjon og status innen prosjektet som tyr til denne formen for utfrysningsteknikker. Når du ellers trekker inn direkte lovbrudd under samme punkt så syns jeg ikke det hører hjemme i denne sammenheng. Overtramp av en slik karakter er vel sjeldne, og de er dessuten så åpenbare at de er lette å ta tak i ved å slette det aktuelle innlegget og blokkere brukeren umiddelbart.
• Punkt 7 omhandler inaktive administratorer, noe jeg ihvertfall ikke kan si oppleves som et av de mer presserende problemer vi bør ta tak i. Dette er vel et tema som bringes opp fra tid til annen og som vel finner sin løsning uten at noen kriser varsles eller oppstår av den grunn.
• Punktene 11, 12, 13 omhandler kvalitetssikring av artiklene, og det er jo et tema vi alltid vil ha som et av våre primære fokus. Her foregår en løpende diskurs som jeg opplever har et godt grep om denne tematikken, blant annet i forbindelse med utformingen av Wikipedia:Bruk av kilder, og videre er det åpenbart at mange av de tanker som behøver å modnes i denne prosessen får nettopp slik fødselshjelp i diskusjonene på Wikipedia:Sletting. Nettopp det siste berører et problemområde du ikke nevner i punktene dine over men som har vært gjenstand for betydelig problematisering i den senere tid, det vil si, du berører det, men da med motsatt fortegn som i punkt 5 (og indirekte i punkt 8 og punkt 9) der du gir uttrykk for at du helst så at disse diskusjonene ikke fant sted (ihvertfall ikke på den siden). En bruker som innstendig har pekt på hvordan det som oppleves som aktiv undertrykking av tilløp til viktige prinsippdiskusjoner medfører at nettopp disse diskusjonene isteden kommer til syne i slettingsdebatter om konkrete artikler utestengte du for øvrig som nevnt i går. Slik sett kan det virke som du ivrer for en systemisk struktur som vil være til skade for det generelle kvalitetssikringsarbeidet. Og dette er hva jeg opplever som en svært alvorlig trussel mot Wikipedias kvalitet framover, nemlig at enkelte aktivt søker å kupere en del av de prinsipielle diskusjoner som startes.
• Punkt 14 og punkt 16 tror jeg du må skrive om separat for at det skal bli forståelig hva dette handler om.
• Punkt 15 er en ny problemsbeskrivelse som jeg ikke har tenkt så mye over. Umiddelbart opplever jeg ikke realiteten i det du skriver da det vel alltid vil være en terskel for nye individer som beveger seg inn i et nytt medium eller et nytt miljø. Ting tar tid, og uten å ta tiden til hjelp vil alt virke uforståelig og overveldende. Tar man imidlertid små skritt, ett av gangen gjerne, så går det seg oftest greit til. Men, vi skal selvfølgelig ikke være arrogante og avvisende overfor «dumme spørsmål» og uvante holdninger fra folk som nettopp har kommet til oss, og vi bør ha en viss romslighet, f.eks. når vi nominerer en fersk brukers første artikkel til sletting.

__meco 26. okt 2006 kl. 09:45 (UTC)

Det er mange viktige punkter som Jeblad tar opp over. Det er ikke alle jeg har tenkt godt nok gjennom for å ha en mening om, men jeg vil gjerne si noen ord om punkt 15, som jeg tror kan danne utgangspunkt for hvordan det bør være her fremover. Det er blitt en stadig større tendens til at forholdsvis ferske brukere (men også etablerte) får litt brutale beskjeder dersom de gjør en feil. Det kan skremme noen, mens andre går i angrepsposisjon slik at man får en konflikt som i utgangspunktet burdevært helt unødvendig. Andre får ingen beskjed om hva de har gjort feil, men blir bare overkjørt uten forklaring. Når de spør hva som er galt kommer det gjerne et kort svar der de får beskjed om å lese en lang og kjedelig utgreiing om hvordan artikler skal skrives på Wikipedia. Dersom man tar seg tid til å svare skikkelig, og å snakke skikkelig sammen fremfor å mistenke enhver handling for å være ondartet, tror jeg de fleste problemer ville bli løst mye enklere. Jeg tror også bestrebelser på å være ekstra hyggelig med nye brukere, også gjør at man automatisk blir hyggeligere i diskusjoner med etablerte brukere. En klok eks-administrator skrev følgende på en brukerdiskusjonsside for en stund siden: Det er god skikk å holde en hyggelig tone, fordi ingen kjenner hverandre i virkeligheten. Fordi vi ikke kan lese kroppspråk og ansiktsuttrykk på nettet, kan man ofte feiltolke hverandre i diskusjoner o.l. Det er derfor et lurt prinsipp å holde en munter tone, og ikke ta alt i verste mening. Lighten up. Jeg tror det er noe vi alle bør ta til oss.Floyd 26. okt 2006 kl. 13:46 (UTC)

Punkt 15 ga resonans hos meg også. For eksempel syns jeg at nye/anonyme brukere altfor ofte blir anklaget for vandalisme, i stedet for å bli hilst med {{velkommen-test}}. Dette kan ha med at administratorer kan bli stresset, og ikke tar seg tid til engang å vurdere om redigeringen var ondsinnet eller bare et eksperiment. Men uansett; alle administratorer på Wikipedia bør vite hva Stanford prison experiment gikk ut på, hva som skjedde der, og hvorfor det gikk som det gikk. - Soulkeeper 26. okt 2006 kl. 14:05 (UTC)

Må innrømme at jeg har store problemer med å se hvorfor «Stanford Prison Experiment», eller for den saks skyld «Milgram Experiment» er spesielt relevant for å være admin. Wikipedia er transparant, om jeg skriver noe støtende mot noen andre, så vil alle andre kunne se det og reagere på det, mens under begge de to nevnte eksperiment var vel transparans «tilsynelatende» lik null, dvs forsøksobjektene opplevde vel null transparans. I «Stanford Prison Experiment» ble det også klart sagt at det var opp til vaktene å organisere seg: «The day before the experiment, guards attended a brief orientation meeting, but were given no formal guidelines other than that no physical violence was permitted.» Jeg må si at jeg vurderte om jeg i det hele tatt skulle kommentere dette, men synes det var et såpass dårlig sleivspark at jeg mener det ikke må få stå uten å bli imøtegått. De som blir instilt til admin kan vurderes av alle på Wikipedia (igjen transparans) og om noen finner noe man mener er forkastelig ved vedkommendes oppførsel så kan man stemme mot kandidaten, det er ikke verre enn det. Og blir noen umedgjørlig som admin, så kan det lett dokumenteres - her forsvinner intet. Vedrørende punkt 15. av Jeblad så er det alle brukeres ansvar å hjelpe andre brukere tilrette - det er ikke noe spesielt ansvar for admin. Ulf Larsen 27. okt 2006 kl. 08:09 (UTC)

Jeg stiller meg bak Soulkeeper og Floyd. Ny brukere bør behandles skikkelig og oppmuntres så lenge de kan mistenkes å ha gode intensjoner. "....God mot de gode og hard mot de harde". Hvis administrasjonskorpset er overarbeidet må de gi beskjed om det, så er jeg sikker på at det finnes brukere som er villige til å tre til i hvertfall for en begrenset periode. Svart - 26. okt 2006 kl. 14:23 (UTC)

Interessant innlegg, og er enig i at vi har en rekke utfordringer. Jeg sier imidlertid utfordringer - ikke problemer. Utfordringer er til for å løses, problemer har en tendens til å lage flere problemer. Det skjer så mye på Wikipedia, og så mange saker å forholde seg til at det er viktig å holde fokus, her er mine prioriteringer:

• Alt skal være lovlig, ingen ulovlig gjenbruk og alt skal være fritt tilgjengelig - er jeg i tvil om det så lar jeg vær å legge inn stoff/bilder, eller sletter det som er. Det siste vi trenger er en rettssak grunnet misbruk av andres tekst/bilder/audio/video.

• Wikipedia er ikke et demokrati, ei heller et byråkrati. Endel av det Jeblad reiser tror jeg kun kan løses ved et byråkrati, og det er ikke ønskelig. Vi kan ikke ha for mange regler, vi må bruke skjønn, og av det blir det og diskusjoner. Når diskusjonene har gått passe langt så avslutter man - ref at Wikipedia ikke er et demokrati.

• En får konsentrere seg om det en syns er morsomt/interessant/en kan noe om + gi bidrag til det generelle ryddearbeid. Det er ikke mitt ansvar om Wikipedia blir en haug med delvis oversatte artikler, det er alles. Jeg forsøker å gjøre mitt, oversetter noen og sletter noen - om alle gjør sitt (både oversetter/sletter og lar vær å legge fra seg 1/10 dels oversatte artikler) så går det seg vel til etterhvert.

• Til sist: Veien blir til mens vi går. Om det noen sted stemmer så er det her og det betyr igjen at vi må unngå for mye regler, for mye byråkrati; ellers blir vi alle opptatt med å lage veiskilt, og det blir ingen vei. Ulf Larsen 26. okt 2006 kl. 14:06 (UTC)

Lista er blitt til over lang tid. Jeg ser at noen tolker punktene på en noe spesiell måte og det mener jeg det ikke er dekning for. Når lista ble postet så var jeg imidlertid noe lei diskusjoner, noe innledningen gir uttrykk for, og formen ble nok noe kortfattet. Innledningen er imidlertid reell og en del av det som der er nevnt kommer til å få konsekvenser for hva jeg involverer meg i senere. Konkret betyr det at andre må ta over enkelte ting jeg har jobbet med tidligere og som jeg ikke ser noen mulighet til å følge opp. Noen punkt trenger en liten klargjøring

• Punkt 1 til 3 går på hva slags materiale vi kan bruke og hvordan vi kan bruke det. Det er ignagsatt noe arbeid på dette. I og med at jeg har vært involvert i mye av dette så mener jeg at jeg begynner å få en viss oversikt. Dette er ikke først og fremst tekniske spørsmål men juridiske, noe jeg ikke kan mye om, og rettigheter organisasjoner vil eller ikke vil (eller kan og ikke kan) frigi. I og med at det synses mye men få prøver å etablere hvor grensene går er det per i dag en serie feilslutninger både på bokmålspedia og på Commons.

• Punkt 4 er konsekvensen av de foregående 3, administratorer og brukere på Commons kjenner ikke forholdene som skal danne policy på Commons, derved blir det vedvarende problemer med slettinger på de enkelte språk. sagt litt brutalt så overforenkler Commons verden.

• Punkt 5 gjelder hvordan WP:S for øyeblikket utarter til rør. Noe av bakgrunnen er at det mangler en del formaliserte retningslinjer men for en stor del er problemet at "noens baby skal drepes" og dered er krigen igang. I noen tilfeller organiseres skoleklasser for å redde artikler, i andre tilfeller går foreldre av skaftet når artikkelen om poden skal slettes. I det siste er typiske stridstema marginale artikler som gjentatte ganger blir opprettet eller hvor ssletting blir forsøkt blokkert. Det er ikke slik at en skal ta diskusjoner om formalisering av regelverk på diskusjonssiden til slettesiden, formalisering av regelverk hører hjemme på Tinget. Diskusjonssiden til slettesiden er hvordan disse reglene får konsekvenser på slettesiden.

• Punkt 6 er et forsøk på å definere problemet knyttet til registrerte vs uregistrerte brukere. For øyeblikket er det aksept for å blokkere uregistrerte brukere for overtramp registrerte brukere slipper unna med. Det er i prinsippet ikke noen forskjell på en admin, bruker, steward, byråkrat eller uregistrert bruker. Den eneste forskjellen er at noen har tilgang til forskjellige typer verktøy, og en uregistrert bruker vil mangle en konsistent historikk. Enkelte registrerte brukere har imidlertid over tid tøyd grensene slik at de per i dag kan uttale seg og gi karakteristikker av andre brukere som ville gi en øyeblikkelig blokkering hvis de var uregistrerte brukere. Det samme problemet finnes tildels i grenseflaten mellom administratorer og vanelige brukere. I dette tilfellet ser det imidlertid ut som om det går med motsatt fortegn, de samme brukere mener at administratorer er diskvalifisert fra enkelte diskusjoner. Jeg tror helt konkret at det er to effekter som er blandet i hverandre, på den ene siden tanken om at uregistrerte brukere er troll, og på den andre siden at administratorer er en slags politi eller redaktører. Uregistrerte brukere er ikke alltid troll men de er ofte troll, og at de er uregistrerte gjør at de skiller seg ut. De som er administratorer er dette fordi de er involvert i vandalismebekjempelse og har fått tilgang til ekstra verktøy. Det gjør at de ofte blir assosiert med å skulle være politi, og dermed også «redaktører». Noen vanelige brukere «slikkar uppåt og spottar nedåt» og en ender da med et slags kastesystem som helt mangler rot i realitetene her inne, hvor enkelte mener seg fritatt fra allminnelig høflighet mens de forventer dette fra andre.

• Punkt 7 er problematisk fordi brukere som nå er administratorer burde være ordinære brukere. De bidrar ikke til de oppgavene som de er gitt verktøy for å utføre og forsterker inntrykket av at adminrollen er en utmerkelse. Den er ikke en utmerkelse, den er en oppgave som skal utføres. Jeg mener brukere som er administratorer og ikke bruker verktøyene burde ha nok integritet til å melde fra om dette på selvstendig grunnlag. På samme måte mener jeg det er trivielt å sette dette tilbake om brukeren igjen ønsker å involvere seg i arbeid som forutsetter at han eller hun er administrator. Så langt vet jeg kun om en administrator på bokmålspedia som har trukket seg fordi vedkommende mente at han ikke brukte verktøyene.

• Punkt 8, 9 og 10 er regelverk som mangler for øyeblikket. Fordi det mangler så utløses det diskusjoner på slettesiden. Den eneste måten å unngå disse diskusjonene er at slike regelverk blir etablert. Dette er ikke regler som defineres utfra slettesiden men regler som vil gi føringer for slettinger. For noen vil vel dette være litt høna og egget -diskusjoner men jeg tror det er riktigere å definere formaliserte regler utfra diskusjoner på Tinget og ikke utfra ad-hoc vurderinger på slettesiden.

• Punkt 11 om såkalte eksperter er veldig vanskelig. Vi har ingen metoder for å påvise hvor personer innehar ekspertkunnskaper. Dette gjør at det fra tid til annen dukker opp såkalte «eksperter» innen et fagfelt hvor en må kjenne fagfeltet for å vite at personen tøyer sine kunnskaper til bristepunktet. Som oftest går det bra og diskusjonene som utløses gjør at en får etablert hvem som kan stoffet og hvem som synser. I noen tilfeller er imidlertid stoffet såpass spesielt at det er vanskelig å avgjøre hva som er rett og galt, og i noen andre tilfeller vinner den som skriker høyest. Veldig ofte er fagpersoner innom artikler og ser at noe er galt, de retter litt eller legger igjen en beskjed om at noe er galt. Slike beskjeder vil da ofte forsvinne i den massive støyen fra wannabeefagpersoner.

• Punkt 12, 13 og 14 går på mekanismer for å finne faktafeil og kvalitetssikre artikler. Dette er vanskelig stoff og bør heller diskuteres i en egen artikkel. Et helt sentralt problem er at personvern tolkes såpass spesielt blant en del brukere av Wikipedia at vi mangler muligheter for å generere helt essensiell statistikk. For å få en viss ide om problematikken så kan en te en titt på diskusjonene rundt bidragstellere.

• Punkt 15 har vært oversett alt for lenge. Det er gjort noen arbeider for å se på problemer nye brukere står ovenfor, se blant annet de:Wikipedia:WikiProjekt Usability/Test Februar 2006 for en gjennomgang.

• Punkt 16 har vært diskutert en del ganger, men gjengangeren er at brukere svært ofte mener at stilen Monobook i Wikipedia er det endelige målet for artikkelen og/eller malen de lager. Deretter kommer konfliktene med pda-brukere, mobilbrukere, de med små laptopper, de med store mac-skjermer, osv. Og ikke minst, vi får en underskog av spesialiserte portaler som skal fikse små sære avhengigheter. Generelt vil jeg påstå at gjenbruk i Wikipedia ligger 10 år etter resten av mediaindustrien. Ikke fordi vi er dummere enn resten av verden, det er bare ikke satt fokus på problemet.

• Punkt 17 går på at enkelte brukere ikke skjønner hva som ligger i gfdl og andre lisenser som er i bruk på Wikipedia. dette er et kjempeproblem dat det medfører at de får helt feil inntrykk av hvem og hva de skriver for. De skriver ikke artikler for Wikipedia men for et system som er en port inn i tusenvis av andre informasjonskanaler. Det har ingen ting for seg med sære maler for å fortelle at "denne artikkelen er skrevet for Wikipedia", artikkelen er under gfdl og en del av en åpen informasjonsstrøm.

Er det noe som fortsatt er uklart så tror jeg det er bedre å diskutere enkeltpunkt. — Jeblad 26. okt 2006 kl. 23:01 (UTC)

Hva blir nå fokuset ditt?

I diskusjonen over innleder du med å opplyse om at du i tida framover ikke lenger kommer til å jobbe med følgende områder:

• slettediskusjoner
• deler av vandalismebekjempelsen
• systemer for integrasjon mot Commons
• utarbeidelse av retningslinjer

Det hadde kanskje vært greit om du samtidig opplyste om hvilke områder du regner med å kunne prioritere. __meco 26. okt 2006 kl. 09:45 (UTC)

Denne bør flyttes til Mecos eller Jeblads brukerside.— Dette usignerte innlegget ble skrevet av Guaca (diskusjon · bidrag) 26. okt 2006 kl. 09:48 (UTC) (Husk å signere dine innlegg!)

Hvorfor det? En person med et så ruvende nærvær som Jeblad må da kunne stilles et slikt spørsmål som en oppfølging til at han nettopp skrev hvilke områder han ikke lenger vil jobbe med. Her snakker vi om en virksomhet som angår store deler av det norske Wikimedia-prosjektet. Om han ikke ønsker å svare er det greit, om han ikke kan gi noe konkret svar er det også greit, men at ikke dette skulle regnes som en relevant oppfølging av det ovenstående virker litt rart. __meco 26. okt 2006 kl. 10:03 (UTC)

Jeg dropper de aktivitetene som tar mest tid og hvor det er vanskeligst å få ting gjort uten at det ender i omfattende diskusjoner. — Jeblad 26. okt 2006 kl. 10:20 (UTC)

Statistikk

For øyeblikket vokser vi med ~1050 artikler i uken. Det betyr at det vil gå litt over 18 uker til vi når 100K artikler, eller omtrent månedsskiftet februar-mars 2007. I og med at vi vokser raskere og raskere kan dette fremskyndes, men da vi skal igjennom ferietid vil dette forskyve passeringstiden mot et senere tidspunkt. Veldig grovt anslått vil jeg tro usikkerheten ligger på ±2 uker. Det finnes ingen tall for variansen så det er umulig å kvalitetssikre dette anslaget. En eller annen gang i de første ukene av 2007 bør en starte prosessene som er nevnt i Før 100 000 nås. — Jeblad 26. okt 2006 kl. 06:02 (UTC)

Spørsmålet er om en skal starte en slik prosess, dvs høyning av kvalitet før passering 100K. Jeg er for, men ser ikke ut til å være særlig interesse for det. En kan godt argumentere for at det er «kun et tall», men om det får gjennomslag synes jeg konsekvensen av det er at vi ikke lager noen ekstern markering. Så enten synes jeg vi bør gjøre som Ctande foreslår og legge oss i selen for å rydde før passering 100K, eller droppe pressemelding og liknende ved passering ett hundre tusen artikler. Ulf Larsen 26. okt 2006 kl. 17:56 (UTC)

Håper ikke å finne ut at flere har sluttet å jobbe for prosjektet

Jeg har vært en del bortreist og hver gang jeg er tilbake på wp finner jeg beretninger om personer som ikke orker det presset som er her lengre og som forsvinner. Jeg håper at dette ikke gjentar seg.

Selv har jeg den regel at om jeg mener en artikkel har livets rett så prøver jeg å tilføre den noe slik at den blir akseptabel for så å si min mening i en slettedebatt. Det er også mulig å gi råd om hva en mener bør legges til en artikkel for at den skal bli god nok. Da bruker en kunnskaper om kultur og andre emner på en positiv måte for prosjektet. Jeg håper at andre kunnskapsrike medskribenter kan huske på dette neste gang de ser en artikkel som noen mener er for dårlig. Dette vil gjøre slettedebattene til mye mer konstruktiv prosess for oss alle. --Nina 26. okt 2006 kl. 08:53 (UTC)

Takk Nina. Jeg stiller meg absolutt bak dine betraktninger. Det kan virke som om noen har den (mis)oppfattelsen av at man ikke skal røre artikler andre har opprettet. nsaa 26. okt 2006 kl. 09:24 (UTC)

Det siste har jeg ennå ikke opplevd (generelle reaksjoner på at jeg har redigert/endret språkbruk eller innhold i andre artikler). Gjelder dette etablerte brukere? Ståle 26. okt 2006 kl. 09:30 (UTC)

Glem ovenstående. Ved andre gangs gjennomlesning tolket jeg det annerledes. Ståle 26. okt 2006 kl. 09:33 (UTC)

For min del gjelder det diverse slettediskusjoner, der noen brukere skriver mange (og av og til gode argument og) innlegg for å beholde, men helt uten å forbedre artikkelen det diskuteres. Selv etter innspill på hva som kan gjøre denne bedre (sett fra ett ståsted). nsaa 26. okt 2006 kl. 10:05 (UTC)

Så hvordan redigerer jeg en ingress?

eller hva kalles det her? for eksempel de to første avsnittene i artikkelen om fødselsnummer <http://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%B8dselsnummer>. Der er det ingen rediger-knapp.

Det gjør du ved å klikke på det tredje fanebladet fra venstre øverst på siden hvor det står rediger - da får du opp hele siden til redigering. --Lipothymia 26. okt 2006 kl. 23:58 (UTC)