Arkiv
Arkiv
Tidligere arkiv

Arkiv fra 2008
Arkiv fra 2009
Arkiv fra 2010
Arkiv fra 2011
Arkiv fra 2012
Arkiv fra 2013
Arkiv fra 2014
Arkiv fra 2015
Arkiv fra 2016
Arkiv fra 2017
Arkiv fra 2018
Arkiv fra 2019
Arkiv fra 2020
Arkiv fra 2021
Arkiv fra 2022
Arkiv fra 2023

2024

januar
februar
mars
april
mai
juni
juli


Irsk departement

rediger

Hei! Irland har hatt embetet som Minister of Business, Enterprise and Innovation. Jeg trodde nesten at business og enterprise betydde det samme, men hvilke ord mener dere at de bør oversettes med? Enterprise betyr jo foretak, og flere land har hatt foretaksministre. Hva med næringsminister? Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 13. juli 2024 kl. 13:46 (CEST)

Er det dette du tenker på:Department of Enterprise, Trade and Employment, så er det vel nærings-, handels- og arbeidsminister?--Trygve Nodeland (diskusjon) 13. jul. 2024 kl. 14:48 (CEST)Svar
Ja, ifølge departementets nåværende tittel stemmer dette, og det er greit. Tidligere hadde det tittelen Minister of Business, Enterprise and Innovation. Det er forskjellen på betydningen av business og enterprise som jeg søker svaret på. Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 13. juli 2024 kl. 15:28 (CEST)
Kan man kanskje bruke ordene «virksomhet» og «foretak»? --2A02:587:C491:C000:2063:D872:3CA2:658F 13. jul. 2024 kl. 21:46 (CEST)Svar
Enterprise er her (https://enterprise.gov.ie/en/publications/publication-files/q1-2019-report-sme-credit-guarantee-scheme.pdf) knyttet blant annet til begrepene små og mellomstore bedrifter. Business er nok handel, vil jeg tro, så derfor minister for handel, næring og innovasjon. Handel dreier seg jo ofte om vilkårene for handel, mens næringene kanskje har behov for direkte tiltak?--Trygve Nodeland (diskusjon) 13. jul. 2024 kl. 21:54 (CEST)Svar
Ja, det virker jo slik, men Irland har også en Minister of Trade, altså handelsminister. Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 14. juli 2024 kl. 16:44 (CEST)
Ikke i følge en:Template:Government_of_Ireland. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 14. jul. 2024 kl. 21:38 (CEST)Svar
Men ifølge denne en:Minister for Enterprise, Trade and Employment Mvh. Mbakkel2 (diskusjon) 15. juli 2024 kl. 03:44 (CEST)
… så hadde de en Minister for Trade i sju måneder i 1922. Nå heter stillingen Minister for Enterprise, Trade and Employment. Sånn er det i Norge også, departementer skifter navn og oppgaver, og dermed endres navnet på ministerpostene.
Off topic: Hvordan signerer du innleggene? Skriver du fire tilde-tegn ~ ? Jeg spør fordi "Svar"-knappen ikke fungerer på dine kommentarer. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 15. jul. 2024 kl. 13:05 (CEST)Svar

Infoboks publikasjon

rediger

Ovennevnte mal kunne med fordel hentet utmerkelse (P166) fra Wikidata, noe jeg ikke kan se at den gjør. Dersom noen finner et innsmett i sommervarmen til å sørge for det, ville det vært fint. Trygve Nodeland (diskusjon) 15. jul. 2024 kl. 10:33 (CEST)Svar

Kategorien Alumni etter videregående skoler

rediger

Både artikkelen på wikipedia og SNL relaterer dette til høyskoler og universitet. Hvorfor har vi da disse kategoriene koblet opp mot videregående? Ezzex (diskusjon) 15. jul. 2024 kl. 13:56 (CEST)Svar

Altibox Eserien 2020

rediger

Hva er Altibox Eserien 2020? Det har trolig noe med fotball å gjøre, men uten kontekst er dette uklart. Hilsen Erik d.y. 15. jul. 2024 kl. 13:56 (CEST)Svar

Bedre nå? Det viser i hvert fall hva det er. Relevansen har jeg ikke vurdert. Hvorfor tabellene kommer samlet under overskriftene aner jeg ikke, i kildekoden er "Høstsesongen" plassert mellom malene. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 15. jul. 2024 kl. 14:43 (CEST)Svar
👍 Hilsen Erik d.y. 15. jul. 2024 kl. 15:01 (CEST)Svar

Transkripsjon fra somalisk

rediger

Har vi noen regler for transkripsjon av somaliske navn? President Xasan Sheekh Maxamuud har fått en litt særegen skrivemåte. På engelsk heter han Hassan Sheikh Mohamud, og skrivemåten Hassan og Sheikh forekommer i andre somaliske navn på norsk wp. Bør vi enes om noe her? Andewa (diskusjon) 15. jul. 2024 kl. 19:09 (CEST)Svar

Synes ikke helt greit slik det står nå. X fungerer dårlig på norsk. Har vi noen norske kilder? Hilsen Erik d.y. 15. jul. 2024 kl. 20:10 (CEST)Svar
Dansk, svensk og tysk skrivemåte er helt identiske med engelsk. Hvor galt kan det bli om vi legger oss på det samme? Trygve Nodeland (diskusjon) 15. jul. 2024 kl. 20:31 (CEST)Svar
95 treff i aviser på NB på Hassan Sheikh Mohamed, 2 treff på Xasan Sheekh Maxamuud. Det var vel såpass klare tall at jeg har flyttet siden. Andewa (diskusjon) 15. jul. 2024 kl. 21:26 (CEST)Svar
Det virker som so:Xasan Sheekh Maxamuud er stavemåten somali-wikipedia (med latinsk skrift) bruker. Normalt har vi vel beholdt en litt sær stavemåte for personer fra språkområder som har en offisiell form med latinske bokstaver (enkelte land i sentralasia f.eks.) heller enn å transkribere selv, som f.eks. İlham Əliyev i stedet for Ilham Alijev e.l. Blir ikke dette ganske parallelt? --2A02:587:C491:C000:2CE4:7DFA:D9A9:8280 15. jul. 2024 kl. 22:03 (CEST)Svar
Det er likhet i problemstillingene. Vi har jo en regel om at navn fra språk som skrives med latinske bokstaver ikke skal transkriberes. Men så må vi også forholde oss til hvilken form som er vanlig brukt i norske media. Personlig liker jeg slett ikke formen «İlham Əliyev» (1 treff i norske aviser mot 518 for Ilham Alijev), men det er vel opplest og vedtatt at det er latinske bokstaver, så da så. Andewa (diskusjon) 15. jul. 2024 kl. 22:25 (CEST)Svar
Ja, jeg ser argumenter både for den ene og den andre løsningen. Ville uansett bare gjøre oppmerksom på at problemstillingen gjelder flere språk. Det finnes helt sikker tidligere diskusjoner (kanskje ikke akkurat for somali), hvor ulike argumenter har blitt fremført. Mvh. --2A02:587:C491:C000:2CE4:7DFA:D9A9:8280 15. jul. 2024 kl. 22:54 (CEST)Svar
Jeg sjekket arabiskspråklig Wikipedia (https://ar.wikipedia.org/wiki/%D8%AD%D8%B3%D9%86_%D8%B4%D9%8A%D8%AE_%D9%85%D8%AD%D9%85%D9%88%D8%AF), der navnet hans skrives "حسن شيخ محمود". Man leser fra høyre mot venstre, så det er navnet حسن som gir Xasan/Hassan. Og førstebokstaven ح (den blir slik når den står alene) er en "sterk H-lyd". (For ordens skyld: Jeg kan bare bittelitt arabisk, alldeles ikke nok til å lese en hel artikkel. Men jeg lærte meg alfabetet, og husker noen bruddstykker ...) En del store, vestlige språk (fransk, spansk, i alle fall) har jo ikke en aspirert H, muntlig mener jeg - så det er kanskje derfor noen har begynt å transkribere arabiske aspirerte H-er som X? Man finner det igjen i skriftlig spansk, et kjent eksempel er hvordan man på spansk uttaler "Mexico". Ut fra dette tror jeg "Hasan"/"Hassan" er den beste transkripsjonen på norsk - kanskje med det forbehold at på arabisk skriver man aldri dobbelt konsonant slik, så det er en separat vurdering hvorvidt man burde skrive navnet med én eller to S-er. Annelingua (diskusjon) 16. jul. 2024 kl. 13:10 (CEST)Svar
(Jeg burde kanskje presisere at på arabisk er lyden ح egentlig en lyd nærmere konsonantlyden i det tyske ordet "Ich" (jeg), ikke en vanlig norsk H. Men close enough, siden vi uansett ikke har den lyden i norsk talemål?) Annelingua (diskusjon) 16. jul. 2024 kl. 13:14 (CEST)Svar
Takk for interessant innspill – veldig nyttig med noen som kan forholde seg til den arabiske skrivemåten. Her er imidlertid problemstillingen ikke (først og fremst) hvordan vi bør transkribere fra arabisk alfabet men hvorvidt vi bør transkribere overhodet gitt at det også finnes en offisiell form med latinske bokstaver på originalspråket. Engelsk wikipedia har for øvrig en artikkel om en:Somali Latin alphabet, hvor det fremgår at det skilles mellom ﺥ (kh med latinske bokstaver) og ﺡ (x med latinske bokstaver). Er det skarpere og mykere form for "harkelyd" i disse to tilfellene? Når det gjelder dobbelt-s i skrivemåten Hassan, antar jeg det er fransk-britisk-tysk konvensjon for å unngå at lyden uttales stemt mellom vokaler, jf. en:S#Use in writing systems. Mvh. --2A02:587:C491:C000:C055:D81D:881E:94DB 16. jul. 2024 kl. 16:29 (CEST)Svar
Nå ser jeg at også en annen president (i den somaliske autonome regionen Puntland), Cabdiweli Maxamed Cali har en tilsvarende, litt uvanlig skrivemåte. «Normalisert» skrivemåte for oss ville være Abdiweli Mohamud Ali (mens en:wp kaller ham Abdiweli Gaas, uten at jeg har satt meg inn i hvorfor). Kan du, Annelingua, si noe om denne C-en som dukker opp her? Andewa (diskusjon) 16. jul. 2024 kl. 18:45 (CEST)Svar
Kan se ut til å dreie seg om en lyd omtrent tilsvarende dansk r (vesentlig "mykere" enn vestnorsk skarre-r – altså luften slipper nesten rett gjennom med bare minimal friksjon nede i svelget), jf. en:Voiced pharyngeal fricative. Vil tro at det er en fonetisk greie på somali at stavelsene "trenger" en form for konsonant i starten og dette er den minimale "konsonanten" som gjør nytten. Mvh. --2A02:587:C491:C000:C055:D81D:881E:94DB 16. jul. 2024 kl. 20:26 (CEST)Svar
@Andewa, jeg har ikke sett transkripsjoner med en "C", men jeg fant en YouTube-video nå som gir en fin forklaring på de 28 bokstavene i det arabiske alfabetet: https://www.youtube.com/watch?v=8_60iWXl7dw (Arabic Alphabet Pronunciation). Den første bokstaven vi snakket om lenger oppe, var "den sterke H-en" som ble transkribert "X", den finner du på 1:09 ut i videoen. (Og der kan du også se at jeg bommet da jeg beskrev lyden som en tysk ch-lyd - dét er "nabo-bokstaven". Jeg sa jo at jeg ikke er god i arabisk!): ) Den bokstaven/lyden som er transkribert "C" i Puntland-presidentens navn, ع (igjen ser bokstaven annerledes ut når den står alene, enn når den hektes sammen med andre i et ord, sånn som i navnet علي Ali (i nowiki p.t. transkribert Cali)), finner du på 4:16. I videoen gis eksempler på den bokstaven/lyden i praksis, på 5:52 er eksempelet hilsenen assalam aleikum. Det er vanlig å transkribere begge "start-lydene" som A, men i realiteten er bare den første lyden lik "vår" norske A-lyd, den neste er en ع - hele hilsenen skrives ٱلسَّلَامُ عَلَيْكُمْ. Og Cabdiweli Maxamed Cali skrives ifølge nowiki-artikkelen slik på arabisk: عبدويلي محمد علي. Som du skjønner: jeg er på ingen måte stødig i arabisk, men jeg synes likevel det er veldig rart å bruke de C-ene i transkripsjon til norsk. (Og X-en i Mahamed også, forsåvidt.) Og nowiki har pr. nå en mindretalls-transkripsjon, ser jeg av Wikidata: https://www.wikidata.org/wiki/Q1777401. Jeg ville stemt for å endre transkripsjonen her, dersom det var en avstemning! Annelingua (diskusjon) 16. jul. 2024 kl. 22:25 (CEST)Svar
Er heller ingen ekspert på somali eller arabisk, men fenomenet er kanskje ikke helt ulikt r-sandhi i britisk engelsk, jf. Hannisdals avhandling fra 2006 (side 158 og utover). --2A02:587:C491:C000:C055:D81D:881E:94DB 16. jul. 2024 kl. 22:46 (CEST)Svar
Å, er det sånn som når en person som heter "Anna Elisabeth" kalles "AnnaRelisabeth"? I så fall: nei, arabisk ayin har ingen R. Det blir mer som en A som formes bakenfor ganespeilet, i stedet for midt i munnen! Man trekker liksom drøvelen bakover når man skal uttale den. Om dét gir noen mening for andre enn meg ... Annelingua (diskusjon) 16. jul. 2024 kl. 23:01 (CEST)Svar
Ja, eller som når det høres ut som at de uttaler ordet "idea" som "ideaR". Jeg lytter for harde livet til lyden [ʕ] på en:Help:IPA men klarer ikke riktig å fange den. Interessant i alle fall at de velger å bruke bokstaven C. 2A02:587:C491:C000:C055:D81D:881E:94DB 16. jul. 2024 kl. 23:15 (CEST)Svar
@2A02 osv.: jeg mente altså å svare deg også, ikke bare @Andewa. Jeg vet ikke noe om somali, men registrerer at når somaliere snakker, kan jeg snappe opp et og annet ord jeg kjenner fra arabisk. Siden arabisk ifølge Encyclopedica Britannica er offisielt språk nr. 2 i Somalia, kan jeg i alle fall si at noe av det som kjennetegner arabisk, er at man trekker sammen ord. Den grammatiske artikkelen al vil derfor føre til at substantiver som "egentlig" starter med en konsonant, "oppleves" som at de starter med en vokal! (Og så har man to typer konsontanter, som kalles "sol" og "måne": hvis substantivet starter med en "sol-bokstav", blir artikkelen "al" farget av den i uttalen, slik at L-en blir omgjort til den bokstaven som substantivet rett etter starter med. Lettere i praksis enn beskrivelsen min er å forstå! Dette er forklaringen på at man skriver "al-salam" med arabiske bokstaver, men uttaler det "as-salam". Og man skal høre at det er to S-er der. (Den C-en i Puntland-lederens transkriberte navn gjenspeiler ingen R-lyd som f.eks. i dansk; det er bra forklart i ovennevnte YouTube-video hvilken lyd det er.) Annelingua (diskusjon) 16. jul. 2024 kl. 22:55 (CEST)Svar
Da ser det for meg ut som det er full enighet om å endre skrivemåten til det som ser ut som gjengs skrivemåte for disse navnene. (Svensk wp kaller ham også for Cabdiweli Maxamed Cali, men denne artikkelen er direkte oversatt fra norsk.) Jeg endrer for denne og også for eventuelle andre navn som dukker opp. Andewa (diskusjon) 16. jul. 2024 kl. 22:58 (CEST)Svar
Støtter endringen! Og gir deg søketreff på Africa Confidential med på veien: https://www.africa-confidential.com/profile/id/3798/Abdiweli_Mohamed - de blander heller ikke inn noen C-er og X-er. (Og så lurer jeg på om "Gaas" kan være en tittel/uttrykk for at man taler om en leder - slik som "sheikh" signaliserer at en mann er en religiøs leder? Se at Africa Confidential skriver "Gaas" enten i parentes, eller slik: 'Gaas'. Og enwiki igjen: https://en.wikipedia.org/wiki/Somali_aristocratic_and_court_titles - der er ugaas en av titlene som brukes om "kings or rulers". Lett å tenke seg at den u-en kan bli borte?) Annelingua (diskusjon) 16. jul. 2024 kl. 23:06 (CEST)Svar

Infoboks elv

rediger

Se feks Hoplaelva som har opplysning om utløp (mouth of watercourse), men dette kommer ikke frem i infoboksen. Hilsen Erik d.y. 16. jul. 2024 kl. 14:28 (CEST)Svar

Jeg tror det må stå i infoboksen hvilken del koordinatene gjelder, det er en kvalifikasjon av vedkommende koordinatopplysning, her gjelder del (P518). Men så er det ikke alltid det kommer med en gang. Kommer nok. Trygve Nodeland (diskusjon) 16. jul. 2024 kl. 14:45 (CEST)Svar
Så ikke ut til å hjelpe stort.--Trygve Nodeland (diskusjon) 17. jul. 2024 kl. 16:31 (CEST)Svar
Utløp bestemmes i Wikidata av munner ut i (P403) og der brukes geokoordinater (P625) som kvalifikator.Pmt (diskusjon) 17. jul. 2024 kl. 16:56 (CEST)Svar
Modulen for OSM-kartene finner alle koordinatene som er gitt i Wikidata-elementet, men legger ikke inn markør for alle. (Heldigvis) Husker ikke helt hvilken koordinat som velges når det er kvalifikatorer på dem alle, men antagelig den som kommer først i listen av koordinater. (Uten å ha sjekket koden)
Den infoboksen ser definitivt ut til å ikke være laget med tanke på at det skal hentes fra Wikidata. Jeg tok en rask titt, parameteren for munning er kurant å hente. Land burde vært det, men der er det to parametre, slik at en rask løsning vil kunne lede til at liste hentet både fra Wikidata og fra argumentene i artikkelen. Er mest fristet til å lage en helt ny infoboks her. Haros (diskusjon) 17. jul. 2024 kl. 17:21 (CEST)Svar
Ser forresten at feltet land automatisk viser flagg, og det har vil vel gått bort fra i infoboks? Hilsen Erik d.y. 18. jul. 2024 kl. 13:35 (CEST)Svar
Jeg har en start på en ny infoboks. Se Bruker:Haros/Infobokstest. Der er det ikke flagg foran land. Det er ikke en til en parametre som den infoboks elv vi har idag. (Det er ikke komplett.) Haros (diskusjon) 18. jul. 2024 kl. 18:10 (CEST)Svar
👍 Hilsen Erik d.y. 19. jul. 2024 kl. 00:38 (CEST)Svar
Flott å se at en WD-ifisert utgave av denne infoboksen er under arbeid. Jeg har tidligere selv gjort spede forsøk på å få dette til, men måtte gi opp grunnet mangelfulle kodingkunnskaper. Så takk til Haros, og også til Erik d.y. som startet denne tråden.
Et par kommentarer: Parameter P200 («Innløp» – WD: Innløpende elver) er ikke ment å brukes for elver, men for innsjøer og hav (Det skal dog sies at beskrivelsen på WD var forvirrende, og jeg har rettet den nå). I stedet skal brukes P885 («Utspring» – WD: Springer ut fra), som i malen bør plasseres sammen med P403 («Munning» – WD: Munner ut i).
Når det gjelder parameteret «Land2» så la jeg den i sin tid inn i malen fordi det opprinnelige parameteret «Land» bare virker med ett land, ikke flere. I artikler har jeg etterhvert bare brukt «Land2», for å slippe unna det flagget som «Land» insisterer på. Men når en ny mal er på plass vil det være en smal sak å gå gjennom artiklene med f.eks. AWB og endre Land2 til Land. Mvh Geanixx (diskusjon) 20. jul. 2024 kl. 16:42 (CEST)Svar
Jeg tror jeg så P200 i bruk på en elv, men jeg har en parameter jeg (foreløpig) har kalt "start" for P885. Rekkefølgen er enkel å endre, det er rekkefølgen i definisjonen som avgjør det.
Land kan også hentes fra Wikidata. For ligger i administrativt område har jeg kalt det område. Fylke og kommune passer kanskje når det kommer fra artikkelen, men ikke når det kommer fra Wikidata. Da kan det tom. være en mix. Haros (diskusjon) 20. jul. 2024 kl. 18:26 (CEST)Svar
Nå ser jeg det var i Hoplaelva (Q31078804) at jeg så P200. Haros (diskusjon) 20. jul. 2024 kl. 18:28 (CEST)Svar

Infoboks, "navn2" fra Wikidata?

rediger

Se f.eks. Tara Lina Shahin. Hennes fulle navn er Tara Lina Mohebbi Shahin. For å få med det i infoboksen må man enten sette navn2= manuelt i kildekode, eller legge det inn som fldenavn på Wikidata. Sistnevnte er ikke korrekt bruk av det parameteret, siden det skal brukes når det er forskjellig fra dagens navn. Fødenavn kommer da opp under Født, før fødselsdato, mens navn2 står i små bokstaver under oppslagsnavn. Er det mulig å hente navn2 fra Wikidata på noen måte? En må vel i så fall få opprettet en Property. Noen som er mer drevne med det som "ligger bakom" infobokser og Wikidata som har forslag, innspill eller kan fikse? ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 18. jul. 2024 kl. 13:35 (CEST)Svar

Det finnes en hel serie med egenskaper for alternative navn som kunne tenkes brukt. Se "se også" under navn (P2561). En mulighet kan jo være å hente fødenavn (P1477) hvis det finnes. Men det finnes jo eksempler med flere muligheter, se fx. André Bjerke (Q517118) hvor både navn (P2561) og pseudonym (P742) er i bruk. Disse er enkle å ta i bruke, men kanskje best i den vanlige delen av infoboksen. Haros (diskusjon) 18. jul. 2024 kl. 18:30 (CEST)Svar
Takk for svar Haros. Under "se også" på P2561 var det mange alternativ, men fullt navn var ikke ett av de. Man kan la "navn2" hente navn (P2561), for dette fylles ofte ikke ut i WD-oppføringer. Det er (for norske forhold) stort sett fornavn (P735), etternavn (P734) og evt. etternavn som mellomnavn (P6978) som fylles ut, også fødenavn (P1477) om det er aktuelt, og hos noen pseudonym (P742) og/eller kallenavn (P1449).
Men, siden navn (P2561) kan fylles ut og ofte være identisk med oppslagsord vil det bli krøll/se rart ut om noen står med samme navn både i overskrift og under-overskrift i infoboksen, derfor kunne kanskje – i mangel av fullt navnoffisielt navn (P1448) vært noe å mate inn i "navn2" ?
Beskrivelse «offisielt navn for subjektet på det offisielle språket, eller de offisielle språkene» + Også kjent som «formelt navn». ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 19. jul. 2024 kl. 00:16 (CEST)Svar

Romertall versus «norske» tall i monarknavn

rediger

Jeg ser denne delen av navnekonvensjonene våre og lurer simpelthen på noe ettersom jeg ikke er så kjent med slike normer. Er det noen spesiell årsak til at det konsekvent anvendes romertall i stedet for det som forventes på norsk i artikkeltitler om monarker? Typ Harald V kontra Harald 5., Elizabeth II kontra Elizabeth 2., Charles III kontra Charles 3. og Carl XVI Gustav kontra Carl 16. Gustav (eller Gustaf?). Jeg observerer for eksempel at Store norske leksikon opererer de «norske» tallene uansett hvem, mens NRK ser ut til å bruke romertall. Hva er årsaken? Uten at det betyr særlig, så er «norske» tall brukt på Det norske kongehus' nettsteder under omtale om norske monarker, men romertall om ikke-norske. EdoAug (diskusjon) 19. jul. 2024 kl. 18:36 (CEST)Svar

Litt sidespor: Jeg har for øvrig lagt inn et flytteforslag (med begrunnelse på diskusjonssiden) for den svenske kongen, med henvisning til denne Språkrådet-siden som begrunner at monarker bør tiltales med norsk form om de døde før 2021. Bør andre monarker, som Elizabeth I da egentlig flyttes til Elisabet I? EdoAug (diskusjon) 19. jul. 2024 kl. 18:48 (CEST)Svar

Kunstnerlenker?

rediger

For utøvende kunstnere som musikere og skuespillere har vi til avsnittet Eksterne lenker malene {{musikklenker}} og {{filmperson}} som henter fra Wikidata. Har vi noe tilsvarende for skapende kunstnere? Som enten henter bare produsent-ID hos Nasjonalmuseet (P12822) eller ditto sammen med andre lenker? ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 20. jul. 2024 kl. 14:15 (CEST)Svar

Jeg vet ikke noe om det, og hvilke databaser skulle vi knytte dem til? Vi har TONO, men de navnelistene er vel ikke åpne? Trygve Nodeland (diskusjon) 20. jul. 2024 kl. 16:39 (CEST)Svar
P12822, produsent-ID hos Nasjonalmuseet, som jeg lenker til er jo en database. To andre er Kunstnerforbundet og Norsk Billedhuggerforening, se Eirik Sæther#Eksterne lenker, disse to ID-ene ligger pr i dag ikke på Wikidata. Om det finnes andre aktuelle databaser vet jeg ikke. Dersom det er svært få holder det strengt tatt med en enkel mal, f.eks. for Nasjonalmuseet, hvor man skriver inn den aktuelle verdien, i stedet for å opprette nye Properties på Wikidata, da det er en prosess i seg selv. TONO er vel ikke relevant for malere, billedhoggere og den typen kunstnere…? ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 20. jul. 2024 kl. 17:30 (CEST)Svar
Nei, det stemmer jo. Trygve Nodeland (diskusjon) 20. jul. 2024 kl. 21:28 (CEST)Svar

Du har en VPN-tilknytning...

rediger

...nei det har jeg ikke! Men Wikipedia tror det. Er det andre som opplever dette problemet? Da kan du ikke redigere, uten å gå veien om kanskje en dyr mobilløsning. Men er det noen som har denne erfaringen? Mine problemer inntrådte i går. Trygve Nodeland (diskusjon) 20. jul. 2024 kl. 16:43 (CEST)Svar

VPN i seg selv er ikke nok til å bli blokkert, det er åpne proxyer som blir blokkert. Siden du ikke er på en VPN har IP-adressen din eller IP-rangen du er under feilaktig blitt flagget som dette. Se en:Help:I_have_been_blocked og bruk skjemaet på https://utrs-beta.wmflabs.org/. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 20. jul. 2024 kl. 17:35 (CEST)Svar
Jeg kom i tanken at kanskje var ditt problem relatert til den globale krashen igår. Kanskje din nettleverandør for å beskytte sine kunder laget en nødløsning som så ut til å være en åpen proxy. Det var jo et sikkerhetssystem som var årsaken til problemet igår. Haros (diskusjon) 20. jul. 2024 kl. 18:37 (CEST)Svar
Nettleverandøren nekter plent. Men avvisningen er et faktum. Jeg skal ta dette opp med dem. Også New York Times og NRK nekter å ta meg i mot. Takk til begge også@1000mm. Trygve Nodeland (diskusjon) 20. jul. 2024 kl. 21:26 (CEST)Svar
Da har jeg anket, og får som svar Mal:Colocationwebhost . Så vidt jeg forstår er M247 en svær server som blant andre Vikenfiber benytter seg av. Jeg får belære dem mandag. Jammen er vi sårbare. Takk igjen. --Trygve Nodeland (diskusjon) 21. jul. 2024 kl. 12:00 (CEST)Svar

Månedens konkurranse

rediger

Hei! Jeg stikker innom for å minne om denne månedens konkurranse, Transport, turisme og fritid. Underkategoriene gjør at denne konkurransen dekker utrolig mange emner, blant annet film og TV, sport, musikk, videospill, friluftsliv og mye mer, så her er mulighetene gode for å sanke seg noen poeng. God sommer! Mvh Vasmar1 (diskusjon) 21. jul. 2024 kl. 15:00 (CEST)Svar

Konferanse for leksikon

rediger

Europeiske leksikon har hatt konferanse (se «Den europeiske leksikonkonferansen 2024») i regi av Store norske leksikon (SNL), også en egen nettside med program: (https://encyclopedias.eu/conference/2024/ «EUROPEAN ENCYCLOPEDIA CONFERENCE 2024»]).

Det mest interessante for oss er vel et foredrag om samarbeid med Wikipedia, ved Wikidata, av en frivillig fra Wikimedia Deutschland (Cooperating with Wikimedia, using Wikidata. Mathias Schindler, volunteer at Wikimedia Deutschland). Ulflarsen (diskusjon) 23. jul. 2024 kl. 00:00 (CEST)Svar

Dette virker egentlig ganske søtt! Jeg er overraska over at det var flest deltagere fra SNL der (fem stykk!), og jeg er litt nysgjerrig på hva det var å si om samhandling med Wikimedia ... Kanskje litt videre oppfordring til å dele noe data med Wikidata (og dermed andre Wikimedia-prosjekter)? 👀 (edit: kanskje ikke så rart at de var flest når de var i regi, ja.) EdoAug (diskusjon) 23. jul. 2024 kl. 02:41 (CEST)Svar
Bare et kontrollspørsmål; jeg ser det står listet opp en rekke europeiske leksikon. Har alle disse Wikidata-egenskaper slik at man kan legge inn lenker til samsvarende emner på wikidata, og er disse wikidata-egenskapene inkludert i autoritetsdata-malen eventuelt i eksterne mal-lenke maler ? Jeg har selv ikke sjekket dette. Med vennlig hilsen Migrant (disk.bid.) 23. jul. 2024 kl. 08:47 (CEST)Svar
Man kan nå også på Wikipedia på norsk, lese mer om Wikimedia Deutschland. Det er en virksomhet som er relativt mye større enn alle store norske leksika. Jeg tror derfor at Wikipedia var godt representert. Vi skal utvide artikkelen om WMDE, slik at vi kan lære mer om dem. Det var nå bare det, og gjerne mer om konferansen.--Trygve Nodeland (diskusjon) 23. jul. 2024 kl. 09:42 (CEST)Svar
Til EdoAug (og andre): Vedrørende Wikidata, artikkelen om det har en seksjon som heter Wikidata#Wikidata_i_praksis. Greit nok, men for endel kanskje ikke så enkelt å forstå? Hva med å legge inn en passende illustrasjon i form av en tegning/skisse, som antyder gangen i oppdatering før/etter Wikidata?
Tegningen før kan vise oppdatering av en artikkel (f.eks Elizabeth II av Storbritannia), med oppdatering av død, hvor 200+ artikler må oppdateres, mot situasjonen etter Wikidata, hvor oppdatering på Wikidata av død vises på 200+ artikler på ulike språk. Ulflarsen (diskusjon) 23. jul. 2024 kl. 11:09 (CEST)Svar
Til Migrant: Jeg tror nok at de fleste bruker lenker, både internt og ekstern, slik for eksempel SNL gjør. Det dreier seg imidlertid om redaktørstyrte leksika, så man må nok foreslå en endring, og håpe på at den blir imøtekommet. Det er ikke alltid, ikke får man alltid svar heller. Trygve Nodeland (diskusjon) 23. jul. 2024 kl. 11:43 (CEST)Svar

Stavne gravlund x2

rediger

På wikidata er det 2 Wikidata oppslag om Stavne gravlund, Trondheim skal disse slåes sammen eller er det to forskjellige ? Stavne gravlund (Q56405826) og Stavne krigskirkegård (Q96906604) og hvor skal man lenke opp begravede ? Fant nettopp ut at min nyopprettede artikkel om kunstløperen, Oscar Holthe, ligger begravet der Oscar Magnus Holthe – Stavne, Trondheim, Trøndelag (Gravminnebasen på Slekt og Data). Hvis man fortsatt skal skille på disse 2 oppslagene bør det tydeliggjøres i etiketten på wikidata. Med vennlig hilsen Migrant (disk.bid.) 23. jul. 2024 kl. 10:02 (CEST)Svar

Den ene nevner utlandske graver. Betyr det at det elementet egentlig er ment å være om en del av hele gravlunden? I så fall kan det jo være at det bør være to forskjellige, men i så fall bør det også finnes en del av (P361) har bestanddel (P527) forbindelse mellom de to. Og da også noe i beskrivelsen som forteller den som skal bruke dette. Haros (diskusjon) 23. jul. 2024 kl. 10:23 (CEST)Svar
Den ene (QQ96906604) er den allierte krigskirkegården fra andre verdenskrig vedlikeholdt av Commonwealth War Graves Commission (Q1117074) og Australian War Memorial (Q782783) se også Utenlandske krigskirkegårder i Norge ID (P8387) med Stavne kirkegård - Krigsgraver.no., på engelsk heter den offisielt "TRONDHEIM (STAVNE) CEMETERY" Trondheim (Stavne) Cemetery | Cemetery Details | CWGC. Denne kirkegården ligger inne i Stavne gravlund (Q56405826), som er en norsk kirkegård opprettet i 1911 og med kapell fra 1916. Dette er to forskjellige emner med forskjellige identifikatorer og skal ikke slåes sammen. Se også Wikistrinda Den Britiske krigskirkegård på Stavne – WikiStrinda (strindahistorielag.no). Rent formelt burde det være et element som dekker Ihlen sogn sin eiendom og et element for den norske kirkegården driftet av Kirkelig fellesråd i Trondheim og et for den allierte driftet av Kultur – og likestillingsdepartementet, som har ansvaret fra den norske siden for opprettholdelsen og driften av alle krigskirkegårdene. Men det er jo et Bonnie & Clyde problem på lik linje med Wikipedia-artikkelen Stavne kapell og gravlund – Wikipedia som omhandler både en kirkegård og et kapell. Pmt (diskusjon) 23. jul. 2024 kl. 13:47 (CEST)Svar

Infoboks militær enhet

rediger

Mal:Infoboks militær enhet er litt vanskelig å bruke fordi det ikke er nærmere forklaring for de ulike feltene, feks feltene "aktiv" og "misjon". Noen som kan hjelpe? Hilsen Erik d.y. 23. jul. 2024 kl. 13:35 (CEST)Svar


Akademikere, Wikidata og ulike språkversjoner

rediger

Tilfeldigvis oppdaget jeg en rar definisjon som Wikidata hadde utstyrt Akademiker med. Jeg har vært inne på Wikidata og rettet beskrivelsen på bokmål nå, se https://www.wikidata.org/wiki/Q3400985, fra "medlem av et universitet eller forskningssenter" til "person som har studert ved et universitet eller en høyskole". Men ta en titt på hvordan de andre språkenes beskrivelser er? De dekker ikke fullt og helt det vi i Norge mener med "akademiker". Noen er nok nærmere det vi ville kalt "fakultetsmedlem" - eventuelt "vitenskapelig ansatte" (til forskjell fra "administrativt ansatte", se f.eks. venstremargen på denne nettsiden: https://www.hf.uio.no/ikos/personer/, der dette skillet brukes). Jeg har ikke vært inne på hver enkelt av de øvrige språkenes "akademiker-artikkel", for å sjekke nærmere om definisjonene faktisk er så sprikende som Wikidata-oppslaget tilsier. Men dette er kanskje nok et eksempel på at Wikidata nok kan berede grunnen for mange falske vennskap. Har noen noen tanker om hvorvidt vi kan avhjelpe problemet med at låneord som er felles på ulike språk, kan føre til at størrelser som reelt sett er nokså ulike hverandre, knyttes sammen via Wikidata? Annelingua (diskusjon) 23. jul. 2024 kl. 20:54 (CEST)Svar

Uten at jeg mente å ta stilling til det, så har Bokmålsordboka (ettersom det gjelder norsk bokmål) har en todelt definisjon: «person med utdanning fra universitet eller høyskole; ansatt i akademisk stilling». Dette er så og si likt på nynorsk. Dette samsvarer i skrivende stund med artiklene på bokmål (i større grad), nynorsk (i mindre grad) og i SNL (ganske lik vår artikkel, der den brukes som kilde). Det er verdt å merke at Wikidata-elementet kan vise til dette, som en forekomst av profesjon (altså at akademiker en jobb/ansettelse) og som en underklasse av lærd (akademiker er en mer spesifikk måte å si en med kunnskap). Lignende elementer er vitenskapelig ansatt (Q1706722) (angivelig det samme som), universitetsansatt (Q5428874) og akademimedlem (Q414528) (forskjellig fra), og sikkert mange flere.
Det er ganske mange rare definisjoner på Wikidata, både i de norske språkene og andre, som noen ganger overlapper litt med noen få avvikere. Jeg forventer ikke at alle språk er like, men det gir vel egentlig mening å separere «akademiker (høyere utdannet)» (dekkes vel egentlig av egenskapen utdannet ved (P69)) og «akademiker (akademisk ansatt)» (som det vedkommende elementet skildrer mest).
Kort fortalt: Jeg mener elementet hovedsakelig skildrer/definerer en ansettelsesform, og det bør det fortsette å være. EdoAug (diskusjon) 23. jul. 2024 kl. 21:29 (CEST)Svar
Men er ikke da din nye definisjon forskjellig fra det de andre store europiske språkversjonene beskriver en akademiker med?
dansk: videnskabeligt personale på universitet
tysk: Person, die als Lehrer oder Forscher an einer Universität arbeitet
engelsk: person who works as a teacher or researcher at a university or other higher education institution
fransk: personne qui enseigne à l'université
nynorsk: medlem av eit universitet eller forskingssenter
Den gamle på bokmål var jo bokmål: medlem av et universitet eller forskningssenter . Wikidata hadde jo normal rang akademiker (Q3400985) som en underklasse av (P279) av lærer (Q37226). Dine endringer vil jo dermed bety at Wikipedia på bokmål har en annen definisjon av akademiker enn mange andre språkwikier, som du antyder på grunn av falske venner (Q202961). Å sette Lærer som avskreven rang vil påvirke alle andre Wikier. Pmt (diskusjon) 23. jul. 2024 kl. 21:29 (CEST)Svar
Et PS! wikipedia på bokmål har artikkelen Vitenskapelig ansatte( akademiker (Q12009989) ) beskrevet som: Vitenskapelig ansatte (eller akademisk ansatte) er en norsk samlebetegnelse på personer i akademiske stillinger ved universiteter, høyskoler, frittstående forskningsinstitutter, og andre vitenskapelige institusjoner. Vitenskapelig ansatte driver med... osv. Det er nok denne artikkelen som skal ha interwiki til akademiker (Q3400985) Pmt (diskusjon) 23. jul. 2024 kl. 21:44 (CEST)Svar
Omtrentlig det samme, men den kan vel bare merges med vitenskapelig ansatt (Q1706722)? Altså, akademiker (Q12009989) EdoAug (diskusjon) 23. jul. 2024 kl. 21:51 (CEST)Svar
(kollisjoon) Ja, vi må jo være åpne for at det kanskje ikke er alle de andre som ikke går i takt med oss, men at det er vi som er i utakt. Så kan vi jo ha to elementer med samme etikett på bokmål på Wikidata, men da bør vi jo ha god beskrivelse som gjør det klart hvilken som er hvilken.
Så kan det jo også være at det kan være nødvendig å gå gjennom norske biografier på Wikidata fo å se om det er korrekt bruk av disse to. Haros (diskusjon) 23. jul. 2024 kl. 21:53 (CEST)Svar
Med å bruke Akademiker i betydningen 2 Person som studerer eller har studert ved et universitet eller en høyskole og Vitenskapelig ansatte som 2.1 person i akademisk yrke som beskrevet i Det Norske Akademis ordbok vil jo dette være løst
PS @EdoAug jeg fikk ikke lest hele din kommentar før jeg skrev mine så beklager om det blir litt dobbelt opp Pmt (diskusjon) 23. jul. 2024 kl. 21:59 (CEST)Svar
Tjaaaaa, om en ikke vil benytte samme ord (ettersom akademiker har begge betydninger), så jeg ville nok kanskje brukt akademisk borger til å beskrive en høyere utdannet person og heller beholde akademiker til å beskrive en person ansatt ved høyere utdanning i en forsknings- eller undervisningskapasitet. Det er litt flisespikkeri, da. EdoAug (diskusjon) 23. jul. 2024 kl. 22:39 (CEST)Svar
Jo, men...   begrepet akademisk borger vil jo fordre at man har et akademisk borgerbrev og en ex phil? Pmt (diskusjon) 23. jul. 2024 kl. 23:21 (CEST)Svar
Det var simpelthen med tanke på å skille mellom de to. Jeg har kun utgangspunkt i ordboka her. 😅 EdoAug (diskusjon) 23. jul. 2024 kl. 23:35 (CEST)Svar
Mange gode tanker fra dere alle ovenfor her. Men @EdoAug, "akademisk borger" er det vel ingen i dag som aktivt bruker? Vi vet hva det er (en person som har blitt immatrikulert ved et universitet) - men selv om jeg sikkert har mitt akademiske borgerbrev liggende i en skuff eller pappeske jeg ikke har sett på mange tiår, så har jeg da a-l-d-r-i hverken definert meg som, kalt meg eller hørt noen omtale (enn si tiltale) meg som "akademisk borger". Det fremstår for meg som et umåtelig utdatert begrep ... kan vi bare skrinlegge dét med det samme, vær så snill? ;) Eventuelt behørig merke et oppslag på dét begrepet med at dette ikke er en betegnelse i aktiv bruk i dag.
@Pmt, jeg skjønner hvor du vil(le) hen på Wikidata med den mergingen. Men nå har jeg to ankepunkter:
  • det ene er at "medlem av et universitet eller forskningssenter" (og tilsvarende definisjon på nn) er da en litt rar konstruksjon rent språklig? Vi bruker jo ikke ordet "medlem" i den konteksten på norsk. Jeg holder fast ved at "vitenskapelig ansatt ved et universitet eller høyskole" er den riktige norske versjonen hvis vi skal forholde oss til at engelsk "person who works as a teacher or researcher at a university or other higher education institution" skal danne normen her. I USA ville man også kunne brukt definisjonen "faculty member", for øvrig (merk ellers at "faculty" i USA ikke er det samme som "fakultet" i Norge!). Og da har vi Wikidata-oppslaget https://www.wikidata.org/wiki/Q5428874 "academic staff"; går man videre derfra til enwiki finner man [[1]] med ingressen "Academic staff, also known as faculty (in North American usage) or academics (in British, Australia, and New Zealand usage), are vague terms that describe teachers or research staff of a school, college, university or research institute."
  • det andre er at hvor gjør vi nå av den store gruppen av akademikere i Norge/norsk kontekst som ikke er vitenskapelig ansatte noe sted, nå som artikkelen Vitenskapelig ansatte liksom kom og kuppet den gamle akademikertilknytningen til https://www.wikidata.org/wiki/Q3400985? Du trenger jo slett ikke ha en bestemt jobb for at det skal være naturlig å omtale deg (med rette) som akademiker. Departementene og direktoratene har flust av akademikere, likeså det private næringsliv, noen er egenforetagere ... og noen har gått av med pensjon, men slutter aldri å være akademikere. (Selv Ole Thorstensen - som jo har gått ut og kritisert akademikere for å føle seg som og opptre som bedre enn ikke-akademiker ... kan kalles akademiker. Også. Men han har mesterbrevet i tømrerfaget, og det er ut fra dét ståstedet han skriver bøker og deltar i samfunnsdebatten.) Altså, sånt som dette tilhører de mer kompliserte garnvasene å rydde opp i, så jeg setter pris på at vi kan se på dette sammen! Annelingua (diskusjon) 23. jul. 2024 kl. 23:27 (CEST)Svar
Iht. ikke aktivt bruk: Jeg vil nok anta at de fleste som er «vitenskapelig ansatt» heller blir kalt for lærer, professor eller forsker. Jeg har derimot aldri personlig oppfattet akademiker som enhver som er utdannet på universitets- eller høyskolenivå (Det er litt rart å tenke på at jeg selv faller innafor den definisjonen). Det er en helt egen beretning, som jeg ikke har faktasjekket noe som helst sted.
Vil også bemerke at en tidligere kommentar jeg har lagt inn er litt endret, ettersom Wikidata-lenkene peker til nye etiketter. Om det er usikkert for andre hva jeg mente da, så skal jeg nok klare å forklare. (Er for så vidt enig i at «medlem» ikke passer helt. Jeg ville heller gått for «ansatt»!) EdoAug (diskusjon) 23. jul. 2024 kl. 23:33 (CEST)Svar
Jeg bør kanskje presisere litt noe i det siste innlegget mitt, @EdoAug: jeg mente ikke egentlig at bare du (altså man, altså noen) har svingt innom et universitet eller en høyskole og sittet seg gjennom en eksamen, er det naturlig å betegne vedkommende som akademiker. Men hvis du (altså man, altså noen) har et "akademisk virke" ... og da blir det så klart raskt mer ullent. Men altså, jeg tenker at om du sitter i Miljøverndepartementet og utøver et faglig skjønn om saker som krever at du bruker din akademiske utdannelse ... Eller om du sitter som utreder i Høyesterett og forbereder saker som skal behandles av dommerne ... Eller om du er en litteraturviter som leverer anmeldelser, kronikker og fagartikler til et mediehus ... da er du verken lærer, professor eller forsker, men at du er akademiker (jeg tar et liiite forbehold for litteraturanmelderen, bare fordi eksempelet ikke er helt godt all den tid man kan gjøre den jobben uten formell utdannelse. Per Egil Hegge er kanskje en av de fremste ikke-akademikerne vi har hatt som i praksis kunne trådt rett inn i en hel garderobefull av akademikersko? But I digress ... Annelingua (diskusjon) 24. jul. 2024 kl. 00:19 (CEST)Svar
@EdoAug Ansatt Tenker du da å skrive vitenskapelig ansatt dvs i en akademisk stilling? Pmt (diskusjon) 24. jul. 2024 kl. 00:45 (CEST)Svar
Jaa, det var egentlig det. Jf. Språkrådets «ansatt i akademisk stilling» og «person i akademisk yrke». Det er et mangfoldig ord, dette, med Språkrådets to definisjoner og NAOBs fem. EdoAug (diskusjon) 24. jul. 2024 kl. 00:59 (CEST)Svar
Annelingua det ene For ordens skyld "medlem av et universitet eller forskningssenter" som beskrivelse er ikke min redigering så endre det gjerne, det kom inn med en fletting i juni 2018 ser det ut som. Jeg liker i grunn betegnelsen medlem sett i sammenheng med det akademiske kollegiumet, den akademiske republikken, den akademiske friheten, den akademiske opplysningplikten og universitas. Det eksisterer ennå, selv om det Det akademiske kollegium (UiO) nå har blitt til Universitetsstyret. Så mulig medlem er gammeldags, vil akademisk ansatt være en løsning? Man blir vel ikke utnevnt i statsråd lenger, eller utnevnt som ekstraordinær professor (Q32391314) av Stortinget. For øvrig så er vel norske universitet bygd på en tysk/fransk/dansk tradisjon mer enn en en engelsk/amerikansk så dermed ikke så lett å sammenligne. Jeg synst forøvrig denne artikkelen forklarer og begrunner litt mitt synspunkt [Examen philosophicum – mellom ideen om universitas og skolegjøringen av universitetet] Pmt (diskusjon) 24. jul. 2024 kl. 00:38 (CEST)Svar
@Pmt: I see, fint, men da omformulerer jeg en gang til i Wikidata. "Medlem" i denne sammenhengen smaker for meg veldig av amerikanske "faculty member" - og som unorsk i denne sammenhengen. - For øvrig leste jeg med interesse artikkelen på Idunn som du lenket til, og bet meg ikke minst merke i dette:

"Examen philosophicum ble opprettet ved Københavns universitet i 1675 fordi den sterke dominansen til teologi gjorde at alle andre fag ble vanskjøttet. 1 Man trengte derfor et allmenndannende studium for å motvirke ensidig spesialisering og yrkesretting og dermed forhindre at universitetet ble en presteskole (Rørvik, 1999, s. 10)."

I dag har vi vel andre profesjonsstudier som trenger en motvekt, tenker jeg (og applauderer tverrfaglige studier og grader, hurra). .... Annelingua (diskusjon) 24. jul. 2024 kl. 12:27 (CEST)Svar
@Pmt, @EdoAug, @Haros: jeg endret også nynorske forklarende termer i Wikidata; har lært at man på nynorsk skal unngå an-be-het-elser, og derfor gjorde jeg om "ansatt" til "tilsatt". For øvrig tok jeg bort "akademiker/akademikar" i "Also known as"-feltene for bokmål og nynorsk; per nå er jo oppslagsordet "akademiker/akademikar", og - ja. Dere ser. Det blir som å skrive "potet" is also known as "potet". Hadde bare behov for litt sandpåstrøing ... Annelingua (diskusjon) 24. jul. 2024 kl. 12:35 (CEST)Svar
@Annelingua det du da endrer er beskrivelsen for akademiker (Q3400985) til vitenskapelig ansatt ved universitet, høyskole e.l. Men da har vi samtidig, som @EdoAug har påpekt før vitenskapelig ansatt (Q1706722) som på tysk, engelsk og fransk som har etiketten wissenschaftlicher Mitarbeiter,research fellow og enseignant-chercheur ou enseignante-chercheuse. Burde denne da endres på norsk til vitenskaplig medarbeider? Pmt (diskusjon) 24. jul. 2024 kl. 12:51 (CEST)Svar
@Annelingua det andre nå eksisterer jo Akademiker i Wikidata akademiker (Q127725213) med beskrivelse person som har studert ved et universitet eller høyskole som vil dekke alle personer som har studert ved et universitet eller høyskole. Men her ville jeg nok i Wikidata sammenheng brukt den oppnådde tittelen ved et akademiske studie og akademisk grad (P512) Pmt (diskusjon) 24. jul. 2024 kl. 01:00 (CEST)Svar
  Men før jeg avslutter denne høyst "akademiske" diskusjonen for i dag. Så har jeg et spørsmål, kan man fremdeles bruke sort "russelue" med dusk i 17 mai toget for å vise at man har studert ved en høyskole/universitet? Jeg spørr for en venn! Pmt (diskusjon) 24. jul. 2024 kl. 01:04 (CEST)Svar
Studenterluen, ja! Den må du så klart børste støvet av og ta på deg neste gang du går i borgertoget! Kanskje man også skulle gjeninnføre tradisjonen med å la seg høytidelig avfotografere hos fotograf når man hadde ervervet sin velfortjente sorte duskelue? Jeg ser for meg at LinkedIn-profilene aldri blir det samme igjen ... ! Annelingua (diskusjon) 24. jul. 2024 kl. 12:51 (CEST)Svar
@Pmt Ja, det er jo det: vi trenger også den betydningen som oppslagsord, mulig jeg igår snublet i egne tanker og ikke så at https://www.wikidata.org/wiki/Q127725213 fantes? Hugsar ikkje. Enig med deg om at å bruke grad/mer spesifikk betegnelse ofte vil være det beste, men i blant trenger vi samlebetegnelsen, som for eksempel i går da jeg opprettet Ole Thorstensen og skulle sammenfatte hva han skriver om. Han har for eksempel tatt til orde for at samfunnet trenger å verdsette håndverkerkompetanse høyere og at akademikere lett blir selvgode. (Min parafrasering; for øvrig er denne akademikeren stor fan av Thorstensens bøker.) Samtidig kan man hevde at det motsatte er tilfelle: ikke-akademikere avfeier akademikeres synspunkter som "virkelighetsfjerne", "tror at de er noe", "hakke vært ute i livet og sett hvordan tingane egentlig henger sammen" - uten å anerkjenne den akademiske kompetansen enn si sette seg inn i hva den består i og av. I disse kontekstene brukes og trengs sekkebetegnelsen "akademikere" i betydningen "noen som har utdannelse fra ...". (Men jeg tror ikke vi er uenige om dette, det er bare en dimensjon vi ikke hadde berørt ennå?) Annelingua (diskusjon) 24. jul. 2024 kl. 12:48 (CEST)Svar
Angående Ole Thorstensen (Q127739014) som ung var Ole Thorstensen selv på vei inn i en akademisk verden. Han studerte ved Universitetet og tok grunnfag i både litteratur, sosiologi og historie. Ref [Romerikes blad] og vips så er han jo en akademiker (Q127725213) Pmt (diskusjon) 24. jul. 2024 kl. 13:03 (CEST)Svar
Ja, jeg visste at han hadde studert flere fag på universitetet; nå har jeg lagt inn grunnfagene i Thorstensen-biografien, med RB som kildebelegg - jeg kommer meg ikke inn bak betalingsmuren, men stoler på deg, @Pmt. Annelingua (diskusjon) 25. jul. 2024 kl. 00:17 (CEST)Svar
  Pmt (diskusjon) 25. jul. 2024 kl. 12:59 (CEST)Svar
Akademiske definisjoner på wikipedia på norsk og Wikidatas norske beskrivelse
Wikipedia Wikidata ! WikidataEtikett WikidataBeskrivelse tysk engelsk forekomst av (P31) underklasse av (P279)
N/A lærd (Q20826540) lærd noen som har stor kunnskap Gelehrter scholar beskjeftigelse (Q12737077) person (Q215627)
Akademiker akademiker (Q127725213) akademiker person som har studert ved et universitet eller høyskole N/A N/A student (Q48282)
Vitenskapelig ansatte akademiker (Q3400985) akademiker vitenskapelig ansatt ved universitet, høyskole e.l. Akademiker Academic profesjon (Q28640) lærd (Q20826540)
N/A vitenskapelig ansatt (Q1706722) vitenskapelig ansatt ansatt ved et universitet eller forskningsinstitutt, som driver med forskning og ofte undervisning wissenschaftlicher Mitarbeiter research fellow profesjon (Q28640)
akademisk rang (Q486983)
stilling (Q4164871)
forsker (Q1650915)
Se også
Forsker forsker (Q1650915) forsker person som arbeider med forskning Forscher resercher beskjeftigelse (Q12737077)
stilling (Q4164871)
academic professional (Q66666685)


Et lite forsøk på oppsummering av akademikere Pmt (diskusjon) 24. jul. 2024 kl. 13:41 (CEST)Svar

Der har du gitt oss en veldig god oversikt, @Pmt! For meg fremstår det som at Q3400985 og Q1706722 langt på vei er det samme på norsk, bare at "akademiker" er et videre begrep enn "vitenskapelig ansatt". Norsk bruk av "akademiker" er vel nærmere de to engelske termene alumnus (flertall: alumni) https://en.wikipedia.org/wiki/Alumni og graduate https://en.wikipedia.org/wiki/Graduation. Eller nei - vi bruker jo "akademiker" på en annen måte enn det engelskspråklige gjør, og det avspeiler vel kanskje at vi har et ganske annerledes samfunn. Nei, hva gjør man. - Det er sant: lenger opp ble det foreslått endring til "Vitenskapelig medarbeider" - jeg har vel ikke sett det brukt i praksis, og ettersom eksempelvis norske professorer har en ganske uavhengig stilling, blir "medarbeider" i mine ører litt for "vanlig hierarkisk arbeidsplass-aktig". "Medarbeider" bruker man vel i organisasjoner der man til syvende og sist har en sjef som bestemmer hva de lenger ned i hierarkiet skal og ikke skal gjøre - professorer og forskere skal jo nettopp ha en akademisk frihet til å utvikle sitt fag og legge frem sine synspunkter uten å bli styrt av en sjef. (Ja, jeg holder utenfor problematikken med finansiering av forskning, samt hvor langt den akademiske friheten egentlig strekker seg.) Vitenskapelig ansatt(e) er derfor dét begrepet som er dekkende, e.m.m.! Annelingua (diskusjon) 25. jul. 2024 kl. 00:35 (CEST)Svar
Jeg har utvidet tabellen med forekomst av (P31) og underklasse av (P279) samt lagt til "det overordnede" begrepet lærd (Q20826540) for å kansje få mer klarhet i forskjeller av betydning,bruk og klasse av ord. Legg spesielt merke til bruken av klasse/underklasse der underklasse er aktuelt element har forekomster som er en delmengde av det refererte elementets forekomster eller på engelsk this item is a subclass (subset) of that item; all instances of this item are instances of that item; different from P31 (instance of), e.g.: K2 is an instance of mountain; volcano is a subclass of mountain (and an instance of volcanic landform) m.a.o et Hyponym som det semantiska forholdett mellom hyperonymer (overordna begrep) og hyponymer (underorna begrep). Bortsett fra å bemerke at jeg mener at det "norske ordet" akademiker akademiker (Q127725213) bare blir et generelt ord/uttrykk på norsk uten substans, så har jeg vel ikke så mye mer å legge til nå. Skulle noen ha lyst til å se på begrepet professor ette denne diskusjonen så er det vel bare å starte med professor professor (Q121594), Professor (Q106910984) og professor (Q25339110)
  Thats all for now folks Pmt (diskusjon) 25. jul. 2024 kl. 15:15 (CEST)Svar