Klatresti

En klatresti er en klatrerute med faste sikringsmidler som stålvaier, bøyler, stiger og broer.

Klatresti i Alpene

Broer har de også, denne er nær La Clusaz i Frankrike

Konseptet er kjent fra Alpene, og går også under det italienske navnet via ferrata, det tyske navnet Klettersteig eller det engelske navnet iron road. På norsk kan dette også oversettes til «jernsti» eller «klatresti med vaier».

Bakgrunn

Via ferrata går ut på at et fjell utstyres med faste sikringsmidler som stålwire, bøyler, stiger og broer. Dette benyttes så for å klatre fjellet på en mest mulig sikker og forutsigbar måte, uten at man behøver å besitte betydelige klatreferdigheter eller klatrekunnskap. Normalt god form og motorikk er som regel nok for å gå en via ferrata.

Aktiviteten innebærer at vanlige turgåere og klatrere kan følge en fast klatresti, uten å gjøre bruk av egne tau, kiler og andre sikringsmidler, og uten å utsette seg for den samme risiko som er forbundet med vanlig fjellklatring og rappellering. Via ferrata er basert på «enveiskjøring», slik at det i tilfeller der ruta ikke er en del av en større fjelltur, finnes såkalte angrestier eller returstier som er rene vandreruter for å komme tilbake til utgangspunktet.

I enkelte tilfeller kan returen delvis være basert på rappeller og løypestrenger. Via ferrata finnes i en rekke europeiske land som Italia, Frankrike, Østerrike, Slovenia, Romania, Sveits, Spania, Sverige, Norge og Polen, samt på andre kontinenter som USA, Canada, Mexico, Peru, Japan og Malaysia. I Singapore er det en innendørs via ferrata med en høyde på 30 meter. Verdens høyeste via ferrata ligger på 3 800 meters høyde ved Mount Kinabalu i Malaysia.

Historie

De første via ferrata-rutene ble bygget i Dolomittene i Italia under første verdenskrig, for å bedre fremkommeligheten for infanteriet. Under første verdenskrig ble det utkjempet harde kamper i Dolomittene mellom styrker fra Italia og Østerrike. I 1914 var Dolomittene ennå en del av det østerriksk-ungarske riket, men begge parter forsøkte å sikre seg kontrollen over dette viktige fjellområdet. I løpet av den svært kalde vinteren i 1916, omkom over tusen soldater som følge av kulde, fallulykker eller snøskred. For å gjøre fremkommeligheten bedre og tryggere for soldatene ble det bygget faste anordninger i fjellet med stiger, bøyler og tau. Dette ble begynnelsen på via ferrata.

I senere tid er disse rutene renovert, og nye er bygget. Gammelt tauverk og skjøre trekonstruksjoner er erstattet med stål- og metallkonstruksjoner. Det er i dag et omfattende nettverk av via ferrata i Dolomittene, og disse inkluderer også flere overnattingssteder. Ved å benytte dette nettverket kan vanlige fotturister krysse Dolomittene i stor høyde og i bratt terreng, og stedvis med svært luftige overganger. Enkelte heisanlegg knyttet til populære skisteder, holder også åpent om sommeren for å gi enklere tilgang til via ferrata-nettverket.

Utstyr, sikkerhet og forutsetninger

Merke for å vise at utstyr er spesielt egnet for via ferrata

Utstyr for via ferrata

En forskjell mellom via ferrata og vanlig klatring er belastningsfaktoren ved fall. Mens det ved et fall i vanlig klatring er et langt tau som absorberer mye av fallkreftene, vil det ved et fall i via ferrata kun være korte tau eller slynger som opptar disse kreftene. Det vil derfor ved et fall i via ferrata kunne bli en større belastning på kroppen og utstyret. Det er blitt utviklet utstyr som skal fungere som støtdempere eller progressive bremser for å absorbere mest mulig av fallkreftene. Hensikten er å spre energien i fallet, og samtidig holde klatreren og utstyret intakt.

Til tross for at det er en vanlig oppfatning at via ferrata er tryggere enn fjellklatring, er det ved fall i via ferrata større risiko for å pådra seg skader enn ved klatring. Årsaken er delvis at fallenergien vanskeligere lar seg absorbere, og delvis at man ved fall kan lande på bøyler, trinn, wire og bolter. En medvirkende årsak kan være at en via ferrata-turist ofte har mindre erfaring enn en fjellklatrer. Klemming av fingre mellom karabin og wire er en type lett skade som kan forekomme i via ferrata, men som i praksis aldri inntreffer ved vanlig klatring.

Til via ferrata anbefales å benytte vanlig klatreutstyr som sittesele, hjelm og sko, i tillegg til det spesielle via-ferrata-settet som består av to korte lengder med tau eller vevet bånd koblet sammen i en Y-form. I overgangen mot selen er det en støtdempende enhet, og i hver ende av den Y-formede innbindingen er det en karabin. Denne anordningen gjør det mulig for klatreren alltid å ha minimum én line og karabin festet til fast punkt i via ferrata-ruta.

Karabinen som benyttes til via ferrata er konstruert og godkjent spesielt til dette formålet. Den må ha en større åpning og være mulig å åpne med én hånd. Den må også tåle en større fallbelastning. Godkjente karabiner er merket med K i en sirkel som kommer av Klettersteig, det tyske ordet for via ferrata. Disse karabinene har normalt en dobbel fjærbelastning som egner seg til hyppige inn- og utkoblinger. De er også ekstra robuste, for i størst mulig grad å eliminere risikoen for ufullstendig låsing.

Via ferrata-ruter

Italia, Dolomittene

I Italia er via ferrata delt inn i fem vanskelighetsgrader. Det finnes i alt ca 80 ruter som fordeler seg på:

• Grad 1: 29 ruter
• Grad 2: 25 ruter
• Grad 3: 14 ruter
• Grad 4: 7 ruter
• Grad 5: 5 ruter

Dolomittene er delt inn i to regioner, øst og vest. I vest er det litt mindre utbygd enn i øst og det er først og fremst rundt Madonna di Campiglio de fleste rutene finnes. De mest populære rutene finnes også i øst, og den aller mest populære anses å være VF Ivano Dibona, som innebærer en travers over Monte Cristallos rygg. Turen tar omtrent åtte timer, og høyeste punkt ligger på 2 950 moh. En del ruter går gjennom tunneler fra første verdenskrig.

Frankrike

Via ferrata i Grenoble i Frankrike

Det fantes ved utgangen av 2005 rundt 120 via ferrata-ruter i Frankrike. De fleste er bygget for å gjøre historiske steder tilgjengelige for turister, slik som kjente minnesmerker i La Grave og Isère. I Frankrike er det kommunene som har ansvaret for drift og vedlikehold. Enkelte kommuner har innført et turgebyr for å finansiere driften, men de aller fleste via ferrata-rutene er gratis å gå.

Canada

I Canada finnes guidede turer i Whistler BC og i Mont-Tremblant nasjonalpark i Québec.

Malaysia

På Mount Kinabalu i Sabah kommer man opp på 3 776 meters høyde, noe som er registrert i Guinness rekordbok som verdens høyeste via ferrata.

Mexico

Huasteca Canyon nær byen Monterrey er den nyeste ruta i Mexico.

USA

I Nord-Amerika kan man finne via ferrata i eksempelvis Waterfalls Canyon øst for Ogden i Utah, Yosemites Half Dome i California og Nelson Rocks i Vest-Virginia.

Peru

Mest kjent er Sacred Valley i Cuzco. Her har en av rutene utgang med rappell.

Singapore

Her finnes verdens høyeste innendørs via ferrata. Denne ligger i Orchard Central Mall og er 30 meter høy.

Sverige

Det er fem ruter i Sverige. En går til toppen av Kebnekaise, en i Funäsdalen og tre i Höga Kusten-området.

Storbritannia

Honisters Via Ferrata som ligger i Lake District ble opprinnelig brukt til transport av skifer. I motsetning til de fleste andre rutene i verden, har en av rutene i Honister obligatorisk zip-linje.

Japan

Japan har ruter på Mount Hōken som ligger i de sentrale delene av alpene. Her går deler av enkelte ruter i utsatt terreng, og flere har mistet livet som følge av isras.

Ruter i Norge

Via ferrata Loen

Via ferrata, eller «klatresti med wire», er en relativt ung aktivitet i Norge, men i løpet av de siste årene har det kommet flere klatrestier. De fleste rutene tilbyr guidede turer med erfarne klatrere som veileder og hjelper til under klatreturen.

Beitostølen

Synshorn via ferrata ligger 12 kilometer fra Beitostølen ved Bygdin. Den går over 400 høydemeter.

Etne

Kyrkjeveggen Via Ferrata ligger i bygda Fjæra innerst i Åkrafjorden i Etne kommune i innerst på Haugalandet lengst sør og øst i Vestland fylke. Løypa i Kyrkjeveggen har en høydeforskjell på 500 meter der innsteget er på 50 moh.

Hemsedal

Ruta starter nede i dalen ved Skarsnuten og går opp til toppen av Røggjin på 1 260 meters høyde. Turen tar 3-4 timer.

Munkstigen

Klatrestien ligger i Indre fosen kommune tvers overfor over fjorden, nord fra Trondheim. Ruten starter ved Fylkesvei 755 nede ved fjorden, og går opp til toppen fjellet Munken, 518 moh. Klatrestien ble åpnet i august 1998 og er med dette Norges eldste via ferrata. Stien er 950 meter lang, og turen vanligvis 3-5 timer opp og ned.

Lom

Ruta starter på 380 meters høyde ved Nissegarden rett utenfor Lom sentrum, og ender opp på Eggjapiken på Lomseggje på 1 524 meters høyde. Dette er ruta i Norge med størst høydeforskjell og når det høyeste toppunktet. Denne via ferrata-ruten går i nasjonalparken Jotunheimen.

Mosjøen

Mosjøen via ferrata Helgeland

Foto: Cato Ravassbakk

Mosjøen via ferrata Helgeland er Nord-Norges første rute og ligger i Øyfjellet ved Mosjøen sentrum. Ruta er 400 meter lang og ender på Øyfjellet ved rundt 660 moh. Den tar 4-6 timer å gå, og til innsteget går man delvis i Helgelandstrappa, en nybygd sherpasti med guider.

Odda

I Odda er det to via ferrata-ruter. Den ene går opp ved rørgatene til kraftstasjonen, og ender på ca. 400 moh. Den andre via ferrata-ruten heter «Himmelstigen» og starter i Skjeggedal, og går opp til Trolltunga på ca. 1150 moh. Dette er en tur på 8 - 10 timer

Stryn

Via ferrata Loen ble åpnet våren 2012, i Loen i Stryn kommune. Klatrestien går til topps på fjellet Hoven 1010 moh. Klatrestien drives av Hotel Alexandra. Via ferrata Loen er kjent for sin 120 meter lange hengebru, Gjølmunnebrua, 700 moh.

Tjøme

Via ferrata Tjøme ble åpnet 2009 som den eneste via ferrata i Vestfold. Ruta kombineres med luftig rappellering og avsluttes med zipline i klatrepark, varighet ca. 3-4 timer. Utsikt til skjærgården og Færder nasjonalpark.

Valle, Setesdal

Via ferrata Straumsfjellet ligger på Helle i Hylestad, sør i Valle kommune i Setesdal. Ruten åpnet i 2015 og overtok plassen som Nord-Europas lengste fra «Munken» i Trondheim. Den er 1,5 km lang og strekker seg over 550 høydemeter opp på Straumsfjellet til en høyde på 797 moh.. Turen regnes som en dagstur. Børre Bergshaven fra Grimstad-Arendal klatreklubb planla og installerte den.

Åndalsnes

Romsdalsstigen Via Ferrata åpnet med to ulike ruter i august 2017. Introveggen er en enkel rute med ca. 350 meter stigning og er tilgjengelig for de fleste, mens Vestveggen er en mer krevende løype med i alt 550 meter stigning. Denne ruta har to wirebruer - en på 20 meter og en på 85 meter. Vestveggen-ruta ender på Nesaksla der en kan gå Romsdalstrappa via Rampestreken ned igjen. Begge rutene driftes av Tindesenteret.

Åmli

Klatrestien på Trogefjell i Åmli strekker seg over 260 meter og 200 høydemeter.

Flekkefjord

• Gården Li, Hildreheia har en klatresti fra 2013.

Lund (Rogaland)

• Migaren, Jøssingfjord på 400 meter.

Vega (Nordland)

Ravnfloget Via Ferrata ligger på vestsiden av Vega, med fantastisk utsikt mot Søla og resten av verdensarvområdet. Det er to klatreløyper opp, en grønn og en sort. Den grønne er 510 m, mens den sorte er 550 m. Midt i veggen møtes de og går over i en nepalbru. Turen ned går ned Vegatrappa. En tretrapp fra ura og opp til Ravnfloget.

Eksterne lenker

• (en) Via ferrata – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Nettsted for via ferrata (fransk)
• UIAA info side med gradering av via ferrata-ruter (engelsk)
• «Luftig tur lokkar folk til Loen», fra NRKs nettside