Vatroslav Jagić

Vatroslav Jagić (født 6. juli 1838 i Varaždin, dengang i Østerrike-Ungarn, nå i Kroatia, død 5. august 1923 i Wien) var en kroatisk språkforsker. Han regnes som en av de betydeligste slavistene i andre halvdel av 1800-tallet og som en av de siste som kunne ha oversikt over hele fagfeltet.

Vatroslav Jagić
Jagic I. V.jpg
Født6. juli 1838[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
VaraždinRediger på Wikidata
Død5. aug. 1923[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (85 år)
Wien, Østerrike[6]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Lingvist, pedagog, skribent, universitetslærer, klassisk filolog[3]Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem i riksrådets overhus (1891–) Rediger på Wikidata
Akademisk grad ProfessorRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i WienRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Franz MiklosichRediger på Wikidata
Nasjonalitet Keiserdømmet ØsterrikeRediger på Wikidata
Gravlagt Varaždin Cemetery[7]Rediger på Wikidata
Medlem av
7 oppføringer
Serbias vitenskaps- og kunstakademi, Serbian Learned Society, Vitenskapsakademiet i St. Petersburg, Det ungarske vitenskapsakademiet, Det russiske vitenskapsakademi, Kroatisk akademi for vitenskap og kunst, Det prøyssiske vitenskapsakademietRediger på Wikidata
Utmerkelser Pour le Mérite for vitenskap og kunst, Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1908)Rediger på Wikidata

LivRediger

Jagić avsluttet gymnaset i Zagreb og studerte deretter klassisk filologi og slavistikk under Franz Miklosich i Wien. Fra 1860 til 1870 var han gymnaslærer i Zagreb. I 1871 dro han ut på en vitenskapelig reise gjennom Tyskland og Russland, og overtok i 1872 en lærestol i sammenlignende språkforskning ved universitetet i Odessa. I 1874 ble han professor i slaviske språk ved Universitetet i Berlin, og i 1880 mottok han et professorat i St. Petersburg. I 1886 etterfulgte han sin lærer Franz Miklosich som professor i slavisk filologi ved Universitetet i Wien.

ArbeidRediger

Jagić offentliggjorde en rekke arbeider på forskjellige områder av slavistikken, for eksempel kroatisk språkhistorie. Han var også opptatt av vitenskapshistorie og utga brevvekslingen mellom Jernej Kopitar og Josef Dobrovský. I 1871 grunnla han fagtidsskriftet Archiv für slavische Philologie i Berlin, og var tidsskriftets redaktør gjennom 45 år. Han var også virksom som utgiver av gammelkirkeslaviske håndskrifter som Codex Zographensis og Codex Marianus.

Jagić sto i mange år i brevveksling med den norske slavisten Olaf Broch.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 126064, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 28503[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 20698[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ parkovi.eu, besøkt 18. januar 2023[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenkerRediger