Vannkvaliteten i Norge
Vannkvaliteten i Norge er kvaliteten på drikkevannet. Vannhistorikk kan handle om hvor bakterieutsatt vannet er, kokevarsler og spredninger av sykdommer i de ulike delene av landet.
Historikk rediger
Siden 1999 har det bare vært syv registrerte dødsfall knyttet til drikkevann i Norge ifølge folkehelseinstituttet (FHI). Det har også blitt registrert 78 sykdomsutbrudd og 17 000 sykdomstilfeller.[1][2]
Sykdomsutbrudd etter 1945 rediger
- 1945 Elverum, dysenterilignende plager med ca. 4 000 syke.[1]
- 1956 Bærum med ca. 10 000 syke forårsaket av Salmonella entertidis.[1]
- 1955 Soknadalen med 182 rapporterte tilfeller forårsaket av hepatitt A-virus.[1]
- 1975 Solgården (populært feriested for nordmenn) i Spania med ca. 100 syke forårsaket av Shigella sonnei.[1]
- 1978 Brandbu med ca. 400 syke forårsaket av Shigella sonnei.[1]
- 1981 Narvik med ca. 2 000 syke forårsaket av Campylobacter.[1]
- 1984 Sortland med ca. 600 syke forårsaket av Campylobacter.[1]
- 1994 Stjørdal med ca. 600 syke forårsaket av Campylobacter.[1]
- 1995 Verdal med ca. 400 syke forårsaket av Campylobacter.[1]
- 1999 Herøy med 54 syke forårsaket av Salmonella Typhimurium.[1]
- 2007 Røros med anslagsvis 2 000 syke forårsaket av Campylobacter.[1]
Giardia i Bergen rediger
Utdypende artikkel: Giardiautbruddet i Bergen i 2004
Høsten 2004 ble Svartediket i Bergen smittet av bakterien Giardia lamblia. Utbruddet skyldtes utette septikkloakkanlegg rundt drikkevannskilden. Epidemien kan ha rammet rundt 4 000 til 6 000 personer. Parasittene kan føre til tarmsykdommen giardiasis, som er en tarminfeksjon og gir symptomer som blant annet diaré, kvalme og magesmerter. Saken medførte at flere Bergen kommune måtte betale erstatninger til flere personer. Flere personer fikk også langvarige skader som irritabel tarmsyndrom og utmattelsessyndrom.[3][4][5]
Vannkrisen på Askøy rediger
Utdypende artikkel: Vannproblemene på Askøy i 2019
I juni 2019 var det et utbrudd av bakterien campylobacter som oppstod i Kleppe høydebasseng på Askøy. Rundt 10 000 til 15 000 ble berørte, og over 2 000 ble syke.[6] Av disse ble 76 innlagt på sykehus.[7] Etter epidemien døde et ett år gammelt barn og en 72 år gammel kvinne.[8][9] Prøver viser at de ble smittet av cambylobacter, men det har ikke blitt fastslått om vannet er årsaken. Det pågår også en politietterforskning for å finne ut om Askøy kommune har brutt vannforskriftene.[10][11] I tillegg har flere privatpersoner og bedrifter ønsket erstatninger.[12]
Rundt i landet rediger
Undersøkelser rediger
Etter hendelsen som skjedde på Askøy begynte flere kommuner å undersøke vannkvaliteten sin. I løpet av 2019 hadde 62 kommuner hatt kokepåbud av drikkevannet. Samme året hadde Norsk Vann en undersøkelse av 81 kommuners vannkvalitet perioden 2015 til 2017, og fire kommuner ble ansett som dårligere enn Askøy. Vannkvaliteten ble målt på fem punkt: Hvor hygienisk betryggende vannet er, bruksmessig vannkvalitet, leveringsstabilitet, alternativ forsyning og ledningsnettets funksjon.[13][14][15]
FHI har planer om å gjøre en ny undersøkelse hvor minst 8 700 nordmenn skal delta og noen av resultatene kan komme ut i 2020.[16]
Forskning rediger
I 2016 uttrykte mattilsynet bekymring over vannkvaliteten i fremtiden. De sa at både flom og oversvømmelser har blitt vanligere, og at det kan medføre at flere må koke vannet sitt. En gjennomsnitts nordmann brukte 208 liter vann i døgnet per 2016. Gjennomsnittlig lekkasjetap for norske vannverk ligger på 38 %, mens noen av de beste landene i Europa ligger på rundt 8 %.[17][18] En av årsakene til lekkasjen er gamle vannrør. Det kan koste 280 milliarder NOK å bytte ut alle rørene i løpet av 20 år fra 2018 av.[19]
I tillegg kommer mer enn 90 % av Norges vann fra overflaten som innsjøer og elver, noe som betyr at det er mer sårbart ovenfor temperaturendringer og ekstremvær. Rapporten «Klima i Norge 2100» har sagt at temperaturen kan stige med 4,5 ⁰C og at nedbøren vil øke med 18 %.[20]
FHI har uttalt seg i 2010 om at det kan være ca. 1,3 millioner nordmenn som har drikkevann som ikke blir behandlet for parasitter. En av grunnene er mangel på UV-filter hos enkelte vannverk.[21]
Eksempler på kokevarsler rediger
Kokevarsel er når innbyggerne får beskjed av kommunen at de må koke vannet for å redusere sjansen for å bli syk før de kan bruke det til matlaging og lignende.[22]
- I juli 2019 ble det sendt ut kokevarsler til 2 500 personer i området Melkeplassen og Riplegården i Laksevåg bydel i Bergen. Det ble påvist e-coli og coliform i et av høydebassengene.[23]
- I Kristiansand ble også kokevarsler sendt ut med noen få dagers mellomrom fra Bergen sitt varsel og påvirket nesten bare 400 husstander.[24]
- I august 2019 måtte 24 000 av 25 000 av Eidsvoll kommune sine innbyggere koke vannet etter det ble påvist e-coli. Ifølge legene var det lav sykdomsfare, men de ønsket å koke vannet for å være på den sikre siden for å unngå å oppleve lignende problemer som på Askøy.[25]
Vannverk rediger
I Norge er det obligatorisk å desinfisere alt vann unntatt godt beskyttede grunnvann som har blitt testet for å tilfredsstille vannkravene. I vannverk behandles drikkevann med enten klor, UV-stråling, ozonering eller membranfiltrering. Vannverksregisteret for 2006 viste at 203 vannverk (3,0 mill. personer) hadde klorering, mens 790 vannverk (1,1 mill. personer) benyttet UV-bestråling.[26]
Tiltak rediger
I 2014 ble det opprettet tiltak som Nasjonal vannvakt, flere forskninger på drikkevannskvaliteten og økt oppmerksomhet på vannforsyningene for å sikre trygt drikkevann. Norge har også forpliktet seg til FNs mål om vann og helse.[27]
Referanser rediger
- ^ a b c d e f g h i j k l «17.000 syke av drikkevann siden 1999». www.vg.no. Besøkt 15. august 2019.
- ^ Baisotti, Valentina (15. juni 2019). «Bakterietypen i Askøy-vannet: Syv registrerte dødsfall i Norge på 20 år». NRK. Besøkt 15. august 2019.
- ^ «6.000 rammet av Giardia i Bergen». www.vg.no. Besøkt 15. august 2019.
- ^ Helgheim, Sindre Vik (18. januar 2012). «Giardia-ofre er fortsatt syke». NRK. Besøkt 15. august 2019.
- ^ «Kvinne (55) tilkjent tre millioner kroner fra kommunen etter å ha blitt smittet av Giardia». www.ba.no (norsk). 26. januar 2016. Besøkt 15. august 2019.
- ^ «Askøy: Flere nye personer henvist til sykehus». www.vg.no. Besøkt 15. august 2019.
- ^ «Varaordfører på Askøy: – Antallet sykdomstilfeller er kraftig redusert». www.abcnyheter.no (norsk). 18. juni 2019. Besøkt 15. august 2019.
- ^ AS, TV 2. «Funn av bakterie i ettåring fra Askøy som døde». TV 2. Besøkt 15. august 2019.
- ^ Hystad, Kyrre Styve Joar. «Politiet oppretter sak etter at kvinne (72) døde på Haukeland onsdag». Askøyværingen. Besøkt 15. august 2019.
- ^ Otterlei, Simen Sundfjord (7. juni 2019). «Politiet har opprettet ny sak: Vurderer om Askøy kan straffes for miljøkriminalitet». NRK. Besøkt 15. august 2019.
- ^ Kolberg, Marit (9. juni 2019). «Mattilsynet vil undersøke hvorfor vannet fra høydebassenget ikke ble testet». NRK. Besøkt 15. august 2019.
- ^ Otterlei, Simen Sundfjord (19. juni 2019). «Flere titalls innbyggere og bedrifter har varslet erstatningskrav etter vannskandalen». NRK. Besøkt 15. august 2019.
- ^ Per Anders Johansen Daniel Røed-Johansen. «– Folk sitter allerede på toalettet når kommunen sender varsler om at vannet er farlig.». Aftenposten. Besøkt 15. august 2019.
- ^ AS, TV 2. «Askøy er blant de dårligste i landet». TV 2. Besøkt 15. august 2019.
- ^ «62 norske kommuner med kokevarsel på halvannet år». www.auraavis.no (norsk). 16. juni 2019. Besøkt 15. august 2019.
- ^ Baisotti, Valentina (14. juni 2019). «Studie skal granske sykdom fra norske drikkevann: – Tror det er store mørketall». NRK. Besøkt 15. august 2019.
- ^ Fjeld, Iselin Elise (10. juni 2019). «– Vi må regne med å betale mer for rent vann i fremtiden». NRK. Besøkt 15. august 2019.
- ^ Valvik, Marita E. «Mattilsynet roper varsko om vannkvaliteten». Aftenposten. Besøkt 15. august 2019.
- ^ «Gamle rør kan koste 280 milliarder de neste 20 årene». www.vg.no. Besøkt 15. august 2019.
- ^ «Effekten av ekstremvær på drikkevannskvalitet og vannbåren sykdom». Folkehelseinstituttet (norsk). Arkivert fra originalen 15. august 2019. Besøkt 15. august 2019.
- ^ Solvang, Øystein (15. september 2010). «Dette er drikkevann i Norge». NRK. Besøkt 15. august 2019.
- ^ «Hva bør du gjøre når du får kokevarsel fra vannverket?». Folkehelseinstituttet (norsk). Besøkt 15. august 2019.
- ^ NTB. «Kokevarsel sendt ut i Bergen etter funn av bakterier i høydebasseng». Aftenposten. Besøkt 15. august 2019.
- ^ «Kristiansand kommune har sendt ut kokevarsel etter funn av E. coli-bakterier». www.abcnyheter.no (norsk). 30. juli 2019. Besøkt 15. august 2019.
- ^ Finsveen, Jesper Nordahl (9. august 2019). «24 000 innbyggere må koke vannet». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 15. august 2019.
- ^ «Norsk Vann - Ofte stilte spørsmål om vann». www.norskvann.no. Arkivert fra originalen 9. august 2019. Besøkt 15. august 2019.
- ^ «Verdens vanndag: også noen utfordringer i Norge». Folkehelseinstituttet (norsk). Arkivert fra originalen 15. august 2019. Besøkt 15. august 2019.