Valla-saken

hendelser i 2007

Valla-saken betegner en rekke hendelser i 2007 rundt daværende LO-leder Gerd-Liv Valla knyttet til hennes lederstil og behandling av medarbeidere som endte med hennes fratredelse fra vervet.

Saken ble utløst da LOs internasjonale sekretær Ingunn Yssen sa opp sin stilling i LO med begrunnelsen at hun skulle ha blitt trakassert av sin leder Valla. På dette stadium ble saken gjerne omtalt som «Yssen-saken». Den fikk stor oppmerksomhet i media i januar, februar og mars 2007.

Gerd-Liv Valla og hennes forsvarere mente at det var andre årsaker enn hennes lederstil som utløste saken og anklaget personer i Arbeiderpartiet og LO for å stå bak en sammensvergelse mot henne.

Etter at et uavhengig granskningsutvalg nedsatt av LO hadde konkludert med at hun hadde trakassert Ingunn Yssen, valgte Valla å gå av som LO-leder 9. mars 2007.

Saken fikk ny aktualitet høsten 2007 i forbindelse med to bokutgivelser. Først ga Gerd-Liv Valla selv ut en bok om hendelsene, Prosessen, der hun tok til motmæle mot anklagene (se eget avsnitt). Deretter kom boken Vallas fall av Torstein Tranøy, (se eget avsnitt) som tildels utvidet det uheldige bildet av hennes stil. I mars 2009 kom Ingunn Yssen med et tilsvar gjennom sin bok (Vi kan alle bli den lille).

Yssens oppsigelse og Vallas første reaksjoner rediger

Kontroversen ble utløst da Ingunn Yssen sa opp sin stilling som internasjonal sekretær i LO og hevdet å ha blitt mobbet og trakassert av LO-sjef Gerd-Liv Valla.[1] Yssen sendte begrunnelsen for sin oppsigelse til avisen VG samtidig med at hun sendte den til LO, og det detaljerte brevet ble trykket i sin helhet 11. januar 2007.[2] Yssens beskrivelse av Vallas behandling av henne ble støttet av tidligere leder for LOs Europaseksjon, Erna Ansnes.

Valla holdt samme dag en pressekonferanse sammen med LO-ledelsen, der hun benektet påstandene, og hevdet at «det som sies har ikke rot i virkeligheten» og at «jeg vil imøtese en eventuell rettssak».[3] Hun offentliggjorde 12. januar et lengre notat,[4] hvor hun redegjorde for en rekke episoder og forhold hun mente viste at Yssen ikke hadde utført sin jobb på en tilfredsstillende måte. Samme kveld ble Valla intervjuet i TV-programmet «Først og sist». Hun gjentok der at Yssens beskyldninger ikke hadde bakgrunn i faktiske forhold.

Valla ble kritisert for at hun i dette notatet refererte fortrolige medarbeidersamtaler,[5] og for konsekvent å omtale seg selv som «vi».

Beskyldninger fra tiden som justisminister rediger

Den 17. januar 2007 ble også Gerd-Liv Vallas lederstil som justisminister i 1997 kritisert. I Vallas periode som statsråd sluttet statssekretær Berit Reiss-Andersen, statssekretær Øystein Mæland og politisk rådgiver Øyvind Slåke i jobben, etter konflikter med Valla.[6] Daværende statssekretær og nåværende høyesterettsadvokat Berit Reiss-Andersen valgte den 17. januar 2007 å gå ut med sin historie, fordi hun følte at Yssen ble stående alene. Reiss-Andersen fortalte at mange av Yssens erfaringer stemte med hennes egne. Hun uttalte at Valla hadde en «ekstremt autoritær lederstil» og videre at hun «krevde absolutt og ukritisk lojalitet, en lojalitet som for meg fremstod som en stupid lojalitet».[7]

Hun hevdet også at Valla løy til henne. På grunn av samarbeidsproblemene med Valla ønsket Reiss-Andersen å trekke seg som statssekretær, og Valla gav da uttrykk for skuffelse fordi hun selv hadde tenkt å avskjedige henne senere.[6] Noen dager senere skal Valla ha hevdet at Statsministerens kontor hadde bedt Reiss-Andersen fortsette å jobbe en stund til. Dette fant imidlertid Reiss-Andersen ut at var uriktig. Reiss-Andersens versjon er bekreftet av daværende stabssjef Britt Schultz ved Statsministerens kontor.[8] Da Reiss-Andersen konfronterte Valla med de uriktige påstandene om holdningen på Statsministerens kontor, sa at hun ikke kunne jobbe for personer som løy for henne og forlangte å slutte umiddelbart, skal Valla ha truet henne med: «Berit Reiss-Andersen, du skal vite det at jeg har mektige venner».[9]

Også tidligere statssekretær Øystein Mæland fortalte i pressen at han hadde trukket seg på grunn av Vallas lederstil.[10] Han uttalte videre at han kjente seg igjen i den opplevelsen Yssen hadde beskrevet. Også Vallas forgjenger, Anne Holt, sa hun kjente seg igjen i Yssens påstander, og at dette så ut til å være av samme kaliber som episodene fra 1997.[11]

I VG ble det særlig pekt på en episode som involverte politisk rådgiver Øyvind Slåke og Valla. Slåke skulle reise for å besøke sin mor, kort etter at faren var død. Han hadde varslet i god tid om at han måtte gå litt tidligere for å rekke flyet, men Valla trenerte avreisen. Til slutt sa han at han var nødt til å gå. I påhør av flere andre skal Valla ha sagt: «Nei, se den lille mammagutten skal hjem og kose med mammaen sin. Ja, du får gå da...».[12] Hendelsen blir bekreftet av flere vitner. Slåke skal ha reagert sterkt på de spesielle uttalelsene, og saken skal også ha gjort sterkt inntrykk på resten av den politiske ledelsen og de ansatte i departementet.[12]

I tillegg til at de politiske medarbeiderne sluttet, sa Justisdepartementets departementsråd Rakel Surlien også opp jobben kort tid etterpå. Det ble spekulert i mediene om dette var knyttet opp mot Valla, men dette har Surlien avkreftet siden, ifølge en artikkel i Bergens Tidende.[13]

Etter at medarbeiderne trakk seg skal Valla ha løyet om hvorfor de sluttet. I pressen hevdet hun at det var hun selv som hadde behov for å rydde opp. Dette reagerte bl.a. statssekretær ved Statsministerens kontor Frøy Kannert på. I 2007 uttalte hun til Dagbladet: «Jeg visste jo at det ikke var riktig».[14]

Konfliktene med medarbeiderne i Justisdepartementet ble trukket frem av kritikere da hun ble valgt til LO-leder, men Valla hevdet da at det var de tidligere statssekretærene som spredte falske rykter om henne. Den gangen fikk hun støtte i sitt syn fra Olav Versto som skrev en artikkel i VG med tittelen «Kampanje mot Valla». «Det pågår en stille kampanje i LO-systemet for å sverte lederkandidat Gerd Liv Valla. Metodene er temmelig ufine»[15] var artikkelens ingress. Dette dreide seg om «[...]påstander fra sentralt plasserte, men anonyme kilder om at Gerd Liv Valla var mistenksom, vanskelig å samarbeide med, behandlet medarbeidere dårlig osv» skrev Versto i artikkelen. Han mente at Valla gjorde en god jobb som justisminister, og at påstandene rettet mot henne var sterkt overdrevet. Da saken blusset opp på nytt i 2007, var Versto blant Vallas kritikere, og han slaktet blant annet boken hun utga om saken (se nedenfor).

«Jagland-beviset» rediger

På en pressekonferanse fredag 19. januar tilbakeviste Valla uttalelsene fra sine tidligere medarbeidere i Justisdepartementet, og viste frem en lukket konvolutt som hun hevdet beviste at Thorbjørn Jagland gikk god for hennes versjon av hendelsene knyttet til Berit Reiss-Andersens avgang som statssekretær. Valla nektet imidlertid å vise frem innholdet eller si noe om omstendighetene rundt det.[16]

Men senere samme dag avkreftet tidligere statsminister Thorbjørn Jagland at Valla hadde informert ham om Reiss-Andersens ønske om å slutte.[17]

I NRK-programmet Først og sist fortalte Fredrik Skavlan at NRK hadde ringt Jagland, og at han bekreftet Reiss-Andersens versjon.[18]

Påstander om at Valla var utsatt for en kampanje rediger

Tilhengere av Valla har i media hevdet at striden rundt Vallas lederstil dreier seg om mer enn bare personkonflikter. Det hevdes at Yssen har nære forbindelser til statsminister Jens Stoltenberg, blant annet gjennom sin tidligere ektemann Kjetil Try, som både er tidligere medierådgiver og en nær venn av statsministeren.[19] Det ble også stilt spørsmål ved Berit Reiss-Andersen og Øystein Mælands støtte til Yssen i etterkant av hennes oppsigelse. Enkelte mener at dette også var ledd i en «koordinert kampanje», og at disse tre personene hadde samarbeidet om utspillet, til tross for at de påsto at dette ikke var tilfelle.[20] Etter at TV2 sendte dokumentaren Vallas versjon den 18.10.2007, tilbakeviste Yssens støttespillere dette som «fri fantasi».[21]

Helt siden Jens Stoltenbergs andre regjering ble innsatt i oktober 2005, hadde LO flere ganger rettet kritikk offentlig mot regjeringen. Ved regjeringens første budsjett gikk de hardt ut mot regjeringens skatteprofil, deretter tvang LO regjeringen til retrett i utnevnelsen av Johan Fredrik Odfjell som ny styreleder i Statoil våren 2006. Det hele ble toppet med sykelønnsbråket sommeren og høsten 2006, da LO allierte seg med Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og presset regjeringen vekk fra forslaget om at arbeidsgiverne skal betale mer av sykefraværet, og staten mindre. Flere sentrale Ap-politikere skal ha «fått Valla helt i vrangstrupen»,[22] og noen mener kontroversen rundt Vallas lederstil handler om en intern maktkamp i Ap for å bli kvitt Valla som LO-leder.[23]

Også den kommunistiske ukeavisa Friheten trakk inn cui bono-betraktninger om hvorvidt Yssen i denne saken kun spiller en tildelt rolle i en regissert maktkamp som har som mål å bli kvitt en for egenrådig og radikal LO-leder. Avisens spaltist Olav H. Aarrestad skrev at LO under Valla hadde fulgt en linje i utenrikspolitikken som kunne ha blitt opplevd som en uønsket motstand mot utenriksminister Jonas Gahr Støre, blant annet i forholdet til Cuba og til Israel og palestinerne (Hamas).[24]

Professor og tidligere leder av AKP(m-l) Sigurd Allern kritiserte tidlig VGs rolle i Valla-saken som «håpløst unyansert og en heksejakt». Særlig kritiserte han VG for ikke å slippe til Vallas tilhengere, men utelukkende skrive til gagn for Yssen. Han mente at VG drev en kampanje for å fjerne Valla fra stillingen som LO-leder. Han, og fire forskerkolleger, anmeldte VG til Pressens Faglige Utvalg (PFU) fordi de mente at tittelen på VGs forside den 11. januar ikke hadde støtte i saken. På forsiden av avisen var Yssen sitert på at «Jeg ble mobbet av Valla fordi jeg ble gravid», et sitat som ikke stod inne i avisen. PFU mente imidlertid at VG ikke hadde brutt god presseskikk, og la særlig vekt på at Ingunn Yssen selv hadde godkjent oppslaget.[25]

Krav om Vallas avgang rediger

Etter det som først ble kalt «Yssen-saken»[26], men som i økende grad gikk over til å bli omtalt som «Valla-saken»[27] (enkelte brukte også begrepet «Valla-skandalen»[27]), tok flere kilder i både Arbeiderpartiet[27] og LO[28] til orde for at Gerd-Liv Valla burde gå av som LO-leder og trekke seg fra sine verv i Arbeiderpartiet.[29] [30]Turid Birkeland, kulturminister i samme regjering som Valla var justisminister i, fortalte at hun kjente til historien og at «- Flere har hatt erfaringer av den typen som Ingunn Yssen har beskrevet».[31] Birkeland mente LO må diskutere Vallas stilling.[32] Meningsmålinger viste at Valla var blitt upopulær.[33] [34] Noen Arbeiderpartipolitikere fryktet hun kunne bli en belastning for partiet i den kommende valgkampen.[35] Derfor innstilte Arbeiderpartiets sentralstyre for første gang siden 1945 ikke en fra fagbevegelsen som leder til valgkomiteen i AP.[36]

I en erklæring sendt ut sent den 18. januar ba Valla alle som føler seg dårlig behandlet av henne om unnskyldning.[37] Valla skrev: «Jeg ser i ettertid at både pressekonferansen og den skriftlige redegjørelsen kunne oppleves som ufølsomt fra min og LOs side» og videre «i den grad noen føler seg dårlig behandlet, ber jeg om unnskyldning». Valla ba også Arbeidstilsynet, som ble koblet inn tidligere på dagen, om å se spesielt på Yssen-saken. Hun kommenterte ikke beskyldningene om løgn fra Berit Reiss-Andersen. Professor i kommunikasjon Jan Svennevig mente likevel at «det er for sent for Valla å redde sin plass og sin personlige troverdighet».[38]

Støtte fra Trond Giske rediger

Mens partiledelsen i Arbeiderpartiet nektet å kommentere saken, uttalte Trond Giske tidlig sin støtte til Valla: «Jeg synes vi har en fabelaktig LO-leder. Jeg har full tiltro til hvordan Gerd-Liv Valla har håndtert både denne og andre saker på».[39]

Etter at Valla hadde gått av, gikk Giske ut med ny personlig støtte til henne. Han hyllet henne som en viktig «fødselshjelper» for Stoltenbergs regjering, og for at hun hadde bidratt avgjørende til å samle Arbeiderpartiet.[40]

Uavhengig granskning rediger

22. januar var det møte i LO-sekretariatet, der det ble vedtatt at «LO vil iverksette en uavhengig gjennomgang av den såkalte Yssen-saken. Gjennomgangen skal søke å belyse alle sider av saken, og det skal gis tilgang til all relevant dokumentasjon i saken. Gjennomgangen skal foreligge så raskt som mulig.»[41]

29. januar ble granskningskommisjonen nedsatt, bestående av Jan Fougner (leder), Nils Erik Lie og Kristin Normann.[42] Det skjedde etter et enstemmig vedtak i LO-sekretariatet. Utvalgsmedlemmene sa samme dag at de kun ville se på de rettslige aspektene ved saken.[43] Kommisjonen avla sin rapport overfor LO fredag 9. mars samme år.

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) kartla senere i 2007 arbeidsmiljøet blant de ansatte i LO. Etter at Fougnerutvalget la frem sin knusende[44] rapport om Gerd-Liv Vallas lederstil, svarte 74 prosent av LOs 260 ansatte at mobbing er utbredt i organisasjonen.[44]

Granskningsrapporten rediger

Det uavhengige granskningsutvalget nedsatt av LO-sekretariatet fremla sin rapport 9. mars. I rapporten slo utvalget bl.a. fast:

 

Utvalget har langt på vei funnet å kunne legge Yssens forklaring for utvalget til grunn. Den er detaljert, troverdig og støttes av sakens øvrige bevis, herunder en rekke vitneprov og forklaringer, medisinske funn og dokumentbevis.

Dette innebærer at utvalget ikke har kunnet ta utgangspunkt i den forklaringen Valla har gitt for utvalget. Etter utvalgets syn er Vallas forklaring dels preget av begrenset innsikt i, og forståelse av, hvordan hennes adferd påvirker andre, og dels av et forskjønnet bilde av hva som faktisk har skjedd. Utvalget har konstatert at Yssen har blitt utsatt for en rekke negative handlinger fra Valla som i omfang og varighet er tilstrekkelig til å fastslå at det foreligger trakassering.  

Fougner-utvalgets rapport om Valla-saken

Mulige brudd på arbeidsmiljøloven rediger

Følgende forhold i saken kan være mulige brudd på arbeidsmiljøloven.

  1. Det har åpenbart ligget en konflikt mellom Yssen og Valla. Yssen fikk beskjed om at det var «alvorlig feil» å ansette henne mens hun var sykemeldt. Dette kan vanskelig oppfattes som annet enn trakassering. Det må også oppfattes som en oppfordring til å slutte i jobben.
  2. Offentliggjøre et notat med fortrolig informasjon fra medarbeidersamtaler.
  3. Ikke gjennomført arbeidsmiljøundersøkelse i LO siden begynnelsen av 1990-årene.

Valla valgte 9. mars å trekke seg som LO-leder etter at Fougner-utvalget la fram sin rapport i Yssen-saken. Det LO-nedsatte utvalget slår fast at Ingunn Yssen er blitt trakassert av Valla, og at trakasseringen har påført henne helse- og funksjonssvekkelse.

Statsminister og leder for Arbeiderpartiet Jens Stoltenberg poengterte at det er spesielt oppsiktsvekkende at LOs eget utvalg kommer til en slik konklusjon: «Det er alvorlig at Fougner-utvalget konkluderer med at bestemmelser i arbeidsmiljøloven er brutt.»[trenger referanse]

Vallas avgang og kritikken av LOs granskningsutvalg rediger

Valla trakk seg 9. mars 2007 som LO-leder.

I april kom hun med nye angrep på granskningsutvalget og søkte juridisk assistanse fra advokat Harald Stabell.

Ingunn Yssen uttalte: «Det som fremkommer i Vallas partsinnlegg er det samme som hun har hevdet fra og med sin første pressekonferanse – formen er riktignok enda krassere og man kan jo spørre seg om hvorfor en finner det betimelig å fortsette trakasseringen etter at saken er avsluttet».

Jusprofessor Johan Giertsen kom med sterk kritikk av Fougnerutvalgets rapport på et seminar arrangert av Fritt Ord 29. mai 2007: «Spissformulert: Hvis vi får flere granskinger som [...][i] LO, får vi et system der den ene part ved uenighet – eller hvor noe kritikkverdig kanskje er skjedd – ensidig utpeker et granskingsutvalg som på inkvisitorisk måte frembringer et faktum, og hvor trykket som granskingen skaper fremtvinger et resultat som man ikke kunne oppnå ved å følge vanlige spilleregler.».[45] Det uavhengige granskningsutvalget var imidlertid enstemmig oppnevnt av LOs ledelse innbefattet Gerd-Liv Valla.

Giertsen kritiserte også flere andre sider ved Fougnerutvalget: Utvalgets domstol-lignende preg, gjennom å være ledet av Nils-Erik Lie fra Borgarting lagmannsrett, overrepresentasjonen av jurister, rollen psykiaterne spilte i granskningen, der de konkluderte med mobbing, men uten å ha snakket med verken den angivelig mobbete eller den angivelige mobberen.[46] Giertsen kritiserte i det hele tatt rapporten på de fleste punkt: «Rettssikkerhetsproblemene i LO-granskingen rammet potensielt både Yssen og Valla. [...] Begges rettssikkerhet ble da svekket ved bl.a. utestengelsen fra vitneforklaringer og uklarhetene rundt de sakkyndiges rolle.»[45]

Giertsen mente også at «Ingen fortjener å bli virvlet inn i en malstrøm som dette. Det er ingen rimelig balanse mellom på den ene siden de behov oppdragsgiverne for granskingene måtte ha, og på den annen side belastningene partene i slike granskinger påføres med prosessen og stempeleffekten»[45] I foredraget konkluderte Giertsen med at «[Fougner-utvalget] har ikke levert et troverdig svar på det spørsmålet om trakassering som utvalget stilte»[45].

Vallas bok om saken, reaksjoner på boken rediger

I oktober lanserte Valla boken Prosessen, der hun gav sin versjon av saken. Boken var blitt til i samarbeid med en «ghostwriter», journalisten Stian Bromark.[47]

I boken antydet Valla at flere personer, blant dem tidligere justisminister Anne Holt, planla prosessen mot henne.[48] Berit Reiss-Andersen mener også at Valla antyder at noen som står henne (Reiss-Andersen) nær skulle stå bak drapstrusler mot Valla.[49]

Valla kom også med flere negative karakteristikker av Ingunn Yssen. Yssens advokat Ingeborg Moen Borgerud karakteriserte boken som sjikane.[50] Hun mente at «det er ytterst beklagelig at Valla som tidligere LO-leder og arbeidsgiver fortsetter å sjikanere en tidligere arbeidstager». Valla uttalte seg også negativt om Jens Stoltenberg, Martin Kolberg og andre personer innenfor Arbeiderpartiet og LO, både medlemmer av regjeringen og LOs ledelse. Videre refererte hun fortrolige samtaler med Stoltenberg. Gerd-Liv Valla skrev i forordet at det ble nødvendig å karakterisere Yssen på en negativ måte, fordi det var hun som var kjernen i saken, og det var hennes situasjon som arbeidstaker saken i stor grad dreide seg om i offentligheten.[51] Arbeiderpartiets partisekretær Martin Kolberg mente at «Vallas versjon av historien mangler ethvert fundament i virkeligheten».[52]

I forbindelse med lanseringen av boken uttalte Valla at hun ikke angret på noe.[53]

Vallas bok utløste også kommentarer fra en som hadde vært blant hennes tilhengere. Lederen av Transportarbeiderforbundet, Per Østvold, som var blant Vallas sterke støttespillere, også en stund etter at Yssen-saken kom ut i mediene, skrev i en kommentarartikkel [54] i Aftenposten at Vallas anseelse ble betydelig svekket som følge av den katastrofalt dårlige håndteringen av konflikten. «Den førte til dyp fortvilelse blant hennes tilhengere – og jeg var ennå blant dem. Og hennes manglende forståelse av alvoret i saken bidro nesten til opprørstilstander i deler av LO», skrev han. Videre: «Hennes personlige svakheter ble offentlig eie med Yssen-saken. Ingen kunne planlegge at det ble slik. Hun har sikkert fiender som benyttet anledningen til å hjelpe til. Jeg tror folk i Arbeiderpartiet lot være å hjelpe henne. Men det er helt på villspor å tro at det var en planlagt konspirasjon.» Østvold avsluttet med: «Valla falt for egne grep, og på grunn av alvorlige personlige feil. Og når anklagene kan dokumenteres, slik det er gjort i Fougner-utvalgets rapport, er det ikke en konspirasjon, men en tragedie».[55]

Torstein Tranøys bok, Vallas fall rediger

I slutten av november kom neste bok om saken, Vallas fall, av journalisten Torstein Tranøy. Han sammenfatter grunnene til at det gikk som det gikk med Gerd-Liv Valla gikk i tre punkter:[56]

Gerd-Liv Valla ville vært LO-leder i dag dersom hun ikke hadde

  1. håndtert de første dagene av mediedramaet så elendig.
  2. hatt en lederstil som mange opplevde som krenkende og som gjorde henne sårbar for Yssens kritikk.
  3. utviklet seg til et politisk problem for mektige krefter innen Arbeiderpartiets høyrefløy.

Flere sentrale personer i LOs ledelse, som ikke tidligere hadde uttalt seg offentlig, valgte også å fortelle sine historier til Tranøy. Det gjaldt LOs førstesekretær Ellen Stensrud og LO-sekretærene Rita Lekang, Trine Lise Sundnes samt hovedkasserer Bente N. Halvorsen. Det gikk frem at samtlige av de kvinnelige medlemmene av LO-ledelsen ville trukket seg hvis Valla hadde fortsatt som LO-leder. De fortalte at de følte seg ført bak lyset av Valla. Også administrasjonssjef Kine Smith Larsen og personlig rådgiver Beate Knudsen hadde bestemt seg for å slutte. I en pressemelding fra LO het det at de kvinnelige medlemmene av LO-ledelsen ville bidra til å gi et helhetlig bilde av historien.

LOs førstesekretær Ellen Stensrud kunne bl.a. fortelle om hvordan Valla hadde trakassert henne for møtefravær mens faren lå på dødsleiet, og gjentatte ganger oppfordret henne til å slutte i stillingen sin. En annen spesiell episode var i forbindelse med Stensruds 50-årsdag, der Valla hadde innkalt henne til møte og spurt hvorfor hun ikke var blitt invitert, for deretter å trekke frem Stensruds gjesteliste. Valla gav da uttrykk for at mange av gjestene i Stensruds 50-årsdag var skuffet over at Valla ikke var der, og at de egentlig deltok fordi de ville møte Valla.

Torstein Tranøy pekte i boken på det spesielle i at Valla i sine år som LO-leder hadde kommet i konflikt med den ene kvinnelige lederen etter den andre.

Pressekommentarer til Tranøys bok rediger

I en kommentar til boken sa Aftenpostens Harald Stanghelle at den nærmest er «et karakterdrap på Gerd-Liv Valla». Han beskriver henne som en sterk leder, som ble et problem for Arbeiderpartiet, men at det neppe er grunnlag for å si at det var noen konspirasjon mot Valla. Det passet Arbeiderpartiet svært godt at Valla ble felt. Stanghelle sa samtidig at boken «ikke alene kan representere den fulle og hele sannhet om Vallasaken, men med Tranøys bok, Fougnerrapporten og Gerd-Liv Vallas bok kan vi begynne å danne oss et bilde av saken».[57]

I en kommentar i VG pekte politisk redaktør Olav Versto på at «boken gir et ennå verre inntrykk av Valla enn det vi har sett tidligere, og den slår beina under flere av de påstandene hun kommer med i sin egen bok».[58] Også politisk redaktør i Dagsavisen, Arne Strand, mente boken svekket Vallas sak: «Boken underbygger at det er mer i Fougnerutvalgets innstilling enn hun selv mener det er».

Litteratur rediger

I tillegg er Fougnerrapporten tilgjengelig på internett.[59]

Referanser rediger

  1. ^ (no) «- Valla mobbet meg». E24. 11. januar 2007. Besøkt 8. februar 2009. 
  2. ^ (no) «Ingunn Yssens oppsigelsesbrev». VG. 11. januar 2007. Besøkt 8. februar 2009. 
  3. ^ (no) Andreas Thorsheim, Øyvind Henriksen og Tor Øyvind Andersen (11. januar 2007). «- Jeg vil imøtese en rettssak». E24. Besøkt 8. februar 2009. 
  4. ^ (no) «Her er Vallas forsvars-brev». VG. 12. januar 2007. Besøkt 9. februar 2009. 
  5. ^ (no) «Mener Valla kan bli dømt i rettssak». Adresseavisen. NTB. 13. januar 2007. Arkivert fra originalen 27. september 2007. Besøkt 9. februar 2009. «LO-leder Gerd-Liv Valla kan bli dømt for å ha gitt ut fortrolig informasjon fra medarbeidersamtaler dersom det kommer til arbeidsrettssak.» 
  6. ^ a b (no) Marianne Johansen og Eirik Mosveen (17. januar 2007). «–Jeg ble truet av Valla». VG. Besøkt 9. februar 2009. «Høyesterettsadvokat Berit Reiss-Andersen hevder Gerd-Liv Valla kom med trusler mot henne da hun ønsket å gå av som statssekretær i 1997» 
  7. ^ (no) «Grunnskudd for Valla». VG. 18. januar 2007. Besøkt 9. februar 2009. 
  8. ^ «Bekrefter uriktig faks fra Valla». Aftenposten. 18. januar 2007. Besøkt 26. oktober 2007. 
  9. ^ «Valla snakket usant». Dagbladet. 17. januar 2007. Besøkt 27. oktober 2007. 
  10. ^ «Valla løy om lederflukt». VG. 18. januar 2007. Besøkt 26. oktober 2007. 
  11. ^ VG, 17. januar 2007: «Anne Holt støtter Valla-kritikken»
  12. ^ a b Eirik Mosveen, Marianne Johansen (18. januar 2007). «Valla kalte egen rådgiver «mamma-gutt»». VG. Besøkt 26. oktober 2007. ««Nei, se den lille mammagutten skal hjem og kose med mammaen sin. Ja, du får gå da...» skal ha vært kommentaren fra justisminister Gerd-Liv Valla. […] I departementet og i resten av den politiske ledelsen skal Vallas behandling av Slåke ha gjort et meget sterkt inntrykk.» 
  13. ^ Irina Lee og Ingvild Rugland (13. januar 2007). «Ekkoet fra 1997». Bergens Tidende. Besøkt 26. oktober 2007. «Krevende jobb […] Rakel Surlien (62) var departementsråd, altså departementets øverste embetskvinne, da Valla tiltrådte som justisminister 4. februar 1997. Etter et drøyt halvår under Vallas ledelse sa Surlien opp sin stilling i september 1997. Da hadde hun sittet som departementsråd i tre år. Mediene spekulerte den gang i at årsaken var Vallas lederstil. […] - Jeg sluttet ikke på grunn av Valla, men fordi det hadde vært en veldig krevende periode som departementsråd. Jeg var blant annet med på fire statsrådsskifter på ett år, sier Surlien, i dag lagdommer ved Borgarting lagmannsrett.» 
  14. ^ Dagbladet, 17. januar 2007: «Du skal vite at jeg har mektige venner»
  15. ^ VG, 2. September 1999: «Kampanje mot Valla»
  16. ^ (no) «Kjente ikke til Vallas faks». Dagbladet. 19. januar 2007. Besøkt 23. januar 2011. 
  17. ^ (no) «Kjente ikke til Vallas faks». Dagbladet. 19. januar 2007. Besøkt 23. januar 2011. 
  18. ^ (no) «Jagland avviser Vallas historie». Dagens Næringsliv. 19. januar 2007. Besøkt 23. januar 2011. 
  19. ^ Lilleås, Heidi Schei (15. januar 2007). «Yssen fikk råd av eksen». Nettavisen. Arkivert fra originalen 17. januar 2007. Besøkt 23. oktober 2007. 
  20. ^ Sæbø, Maren (26. januar 2007). «LO fryktet et angrep». Ny Tid. Besøkt 27. oktober 2007. 
  21. ^ VG, 18. oktober 2007: «-Beskyldningene er tøys!»
  22. ^ VG, 15. september 2007: «Jens & Co føler seg sveket»
  23. ^ Dagbladet, 16. januar 2007: «Stoltenbergs hevn»
  24. ^ Aarrestad, Olav H. (18. januar 2007). «Valla versus Yssen». Friheten. Arkivert fra originalen 24. juni 2007. Besøkt 27. oktober 2007. 
  25. ^ VG Nett, 22. mai 2007: VG frifunnet for Valla-forsiden
  26. ^ «Arbeidstilsynets brev til LO: Kan ikke granske Yssen-saken». Arbeidstilsynet. 22. januar 2007. Arkivert fra originalen 16. oktober 2007. Besøkt 27. oktober 2007. 
  27. ^ a b c Eirik Mosveen, Frank Ertesvåg og Marianne Johansen (18. januar 2007). «Ap-Rune vil at Valla fjernes». VG. Besøkt 29. oktober 2007. «Skjærvik frykter nå at Valla-skandalen blir ødeleggende for Arbeiderpartiets […] Uavhengig av Valla-saken mener Gerhardsen at rolleblandingen på toppen av Ap og LO må stoppes.» 
  28. ^ VG, 16. januar 2007: «Valla får motbør fra syv LO-ledere»
  29. ^ VG, 18. januar 2007: «Kan bli skviset fra viktig Ap-verv»
  30. ^ Aftenposten, 18. januar 2007: «Ap-aksjon mot Valla»
  31. ^ Kristine Meek, Solveig Ruud (18. januar 2007). «- Skadelig for LO». Aftenposten. Besøkt 29. oktober 2007. «- Flere har hatt erfaringer av den typen som Ingunn Yssen har beskrevet. Etter at Yssen gikk ut, har vel det vekket både forståelse og minner hos andre. Jeg synes det er bra at Yssen ikke blir stående alene, sier Birkeland, som mener at både LO og LO-lederen står svekket.» 
  32. ^ VG, 18. januar 2007: «Tidligere kulturminister Birkeland: Skadelig for LO»
  33. ^ VG, 17. januar 2007: «Valla har liten støtte i folket»
  34. ^ E24.no, 18. januar 2007: «Vender Valla ryggen» Arkivert 19. januar 2007 hos Wayback Machine.
  35. ^ E24.no, 18. januar 2007: «Vil kaste Valla fra Ap-verv»
  36. ^ Aftenposten, 29. januar 2007: Valla vraket av Ap
  37. ^ «Adresseavisen, 19. januar 2007: «Valla ber om unnskyldning»». Arkivert fra originalen 10. oktober 2007. Besøkt 19. januar 2007. 
  38. ^ Dagbladet, 18. januar 2007: «Slik bør Valla si unnskyld»
  39. ^ Ukeavisen Ledelse: Spillet rundt Valla[død lenke]
  40. ^ Dagbladet, 3. april 2007: Gir Valla ære for samlet Ap
  41. ^ http://www.lo.no/Presse/Pressemeldinger/2007/Utvalg-for-gjennomgang-av-Yssen-saken-klart/[død lenke] lo.no Utvalg for gjennomgang av Yssen saken klart
  42. ^ Aftenposten, 29. januar 2007: «Jan Fougner skal granske Valla»
  43. ^ VG, 29. januar 2007: «Valla-utvalg allerede i gang med granskingen»
  44. ^ a b Tore Bergsaker (31. august 2007). «Mobberapport ryster LO». Dagbladet. Besøkt 26. oktober 2007. «74 prosent av LOs 260 ansatte svarte på spørsmålene like etter påske, altså rundt en måned etter at Fougner-utvalget la fram sin knusende rapport om Gerd-Liv Vallas lederstil.» 
  45. ^ a b c d Giertsen, Johan (29. mai 2007). «Gransking og rettssikkerhet». Vox Publica. 
  46. ^ Rapport om Yssen, Valla og LO «Fougner-rapporten» s. 96
  47. ^ Dagbladet, 26. oktober 2007: «Trykker opp 10,000 ekstra»
  48. ^ Fedrelandsvennen, 18. oktober 2007: «Hevder Valla-saken var planlagt»
  49. ^ Aftenposten, 24. oktober 2007: «Jeg er målløs»
  50. ^ «- Valla fortsetter sjikaneringen», Aftenposten 23. oktober 2007
  51. ^ Valla i pressekonferansen om boken «Prosessen», Litteraturhuset 22.10.2007 Arkivert 28. oktober 2007 hos Wayback Machine.
  52. ^ NRK Nyheter, 22. oktober 2007: «− Overraskende og trist», Partisekretær Kolbergs kommentar til boken «Prosessen»
  53. ^ NRK Nyheter, 24. oktober 2007: «Jeg angrer ingen ting»
  54. ^ Aftenposten 26. oktober 2007: Tragedien Valla
  55. ^ Aftenposten 26. oktober 2007: Valla ville blitt kastet
  56. ^ Dagbladet.no 28. november 2007: «Du aner ikke hvor glad jeg er. Nå er jeg endelig kvitt henne»
  57. ^ Aftenposten 28. november 2007: «-Nærmest et karakterdrap på Valla»
  58. ^ http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=305379
  59. ^ pdf Rapporten fra Fougnerutvalgets granskning av saken, fra TV2s nettsted Arkivert 29. september 2007 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker rediger