Vadim Meller

Vadim Meller (Вадим Георгиевич Меллер), (født 14. apriljul./ 26. april 1884greg., død 4. mai 1962) var en ukrainsk-russisk Sovjet-maler, avant-gardekunstner, (Kubist, konstruktivist), teaterdesigner, bokillustratør - og arkitekt.

Vadim Meller
Født26. april 1884Rediger på Wikidata
St. PetersburgRediger på Wikidata
Død4. mai 1962Rediger på Wikidata (78 år)
KievRediger på Wikidata
Gravlagt Baikowe-gravlundenRediger på Wikidata
Ektefelle Nina Genke-MellerRediger på Wikidata
Utdannet ved Akademie der Bildenden Künste München, Universitetet i KievRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Kunstmaler, arkitekt, universitetslærerRediger på Wikidata
Nasjonalitet Sovjetunionen, Det russiske keiserdømmetRediger på Wikidata
Utmerkelser Arbeidets røde fanes orden, Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1941–1945, Honored Art Worker of the USSR, Ærestegnets ordenRediger på Wikidata

BiografiskRediger

Vadim Meller ble født som barn nummer to i en høyere embedsmannsfamilie i tsarstyrets justisdepartement, som lå i St. Petersburg. Faren var av svensk adelsslekt. Moren, som var halvt gresk, halvt italiensk, var også adelig.

Han studerte juss ved Kiev-universitetet fra 1903 til 1908 da han tok eksamen, og fikk sommerplass som privatelev hos Franz Roubaud i Genève, og fra 1908 hos Heinrich Knirr i München. Plass på kunstakademiet i München 1908 – 1912. Vadim Meller var i kontakt med kunstnergruppen Der Blaue Reiter, og møtte og ble venn med Vasilij Kandinskij.

Etter at han flyttet til Paris, stilte han sine verker i Salon des indépendants, Vårutstillingen og høstutstillingen (Salon d'automne) som medlem av Société des artistes indépendants (Uavhengige kunstneres forbund). Han fikk også veiledning av Antoine Bourdelle. Andre kunstnere på den tid var Kasimir Malevitsj, Sonia Delaunay, Alexander Archipenko, Aleksandra Ekster, Pablo Picasso, Georges Braque og André Derain.

Han dro tilbake til Kiev i 1917, og arbeidet med staffelibilder, monumentalmalerier, grafisk design og teaterkostymer. Overgangen til scenografi skjedde i de første årene etter revolusjonen.

Fra 1918 til 1921 samarbeidet han med scenograf og ballettdanser Bronislava Nijinska (Vatslav Nizjinskijs søster).

I 1925 deltok Vadim Meller på Verdensutstillingen i Paris, og mottok en gullmedalje for utformingen av Berezil-teateret.

Samme år deltok han i en tilsvarende utstilling i New York. Han ble etter hvert leder av konstruktivisme-skolen innen ukrainsk teaterdesign, og var ledende kunstner der til 1945. Samtidig var han lærer ved kunstakademiet, og arbeidende leder for flere andre institusjoner.

Han var gift med Nina Genke. Vadim Meller døde i Kiev i 1962.

Eksterne lenkerRediger

  • Vadym Meller's Expressive Constructivism, Olga Petrova, pp.5-32, Catalog, an Exhibition Avant-Garde Adventures , National Art Museum of Ukraine (NAMU), 2004, Kiev, Ukraine.
  • Encyclopedia of Ukraine on Vadym Meller
  • Vadim Meller, Soya Kucherenko, Mistetstvo, Kiev, 1975.