André Derain

André Derain (født 10. juni 1880 i Chatou, Île-de-France i Frankrike, død 8. september 1954 i Paris) var en fransk maler, en av fauvismens forgrunnsfigurer.

André Derain
André Derain 1928.jpg
Født10. juni 1880[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Chatou, Frankrike[5][6][7]
Død8. sep. 1954[1][2][8][9]Rediger på Wikidata (74 år)
Garches, Frankrike[5][6][7]
Beskjeftigelse
Utdannet ved Vitenskapsakademiet i St. Petersburg, Académie JulianRediger på Wikidata
Ektefelle Alice DerainRediger på Wikidata
Far Louis DerainRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Gravlagt ChambourcyRediger på Wikidata
Medlem av Comité national de l'estampeRediger på Wikidata
Signatur
André Derains signatur

Mellom 1906 og 1909 arbeidet Derain etter samme linje som Braque og Picasso, for eksempel i Badende kvinner (1906), men han lot seg aldri påvirke av kubismen.

Liv og virkeRediger

Derain studerte ved Académie Camillo under ledelse av Eugene Carrière i Paris i 1898-1899. Han arbeidet først med Maurice de Vlaminck i Chatou og deretter i Collioure med Henri Matisse.

I 1905 stilte han og flere andre bilder på Salon d'automne. Bildene fikk en kunstkritiker til å karakterisere salen bildene var hengt opp i, som «Villdyrburet» (Le cage des fauves), noe som ga navn til kunstnergruppen fauvistene.

I mars 1906 fikk han i oppdrag av kunsthandleren Ambroise Vollard å reise til London og lage en serie bilder med motiver derfra. Gjennom 30 bilder (hvorav 29 fortsatt finnes) skapte han et Londonportrett ulikt alt som til da var laget av for eksempel Whistler eller Monet. Disse byportrettene er fortsatt blant hans mest populære verker. I maleriet The Pool of London (1906) bruker han en neoimpresjonistisk teknikk, noe han senere kom tilbake til.

I 1907 begynte han å arbeide med skulptur og flyttet til Montmartre for å være i nærheten av Picasso. Han begynte også å bli inspirert av afrikansk kunst. Han leverte tresnitt i primitivistisk stil til diktdebutboken til Guillaume Apollinaire, L'enchanteur pourrissant (1909), og illustrasjoner til en diktsamling av Max Jacob i 1912.

Omtrent på denne tiden begynte kunsten hans å bli preget av hans studier av de gamle mesterne. Formene ble strengere satt og fargene mer avdempet. Årene 19111914 blir av noen kalt hans gotiske periode. Han ble tidlig innkalt til tjeneste under den første verdenskrig og ble først dimittert i 1919. Naturlig nok ble det mindre kunstnerisk aktivitet, men han rakk å levere illustrasjoner til André Bretons første bok: Mont de Piete.

Mellomkrigstiden ga ham rollen som gjenskaper av klassisismen og det tradisjonelle. Han laget scenografien til balletten La Boutique fantasque for Sergej Diaghilev, leder av Ballets Russes. Med den suksessen bak seg fikk han flere tilsvarende oppdrag.

Han var på toppen av sin karriere og fikk Carnegieprisen i 1928 og hadde utstillinger i London, Berlin, Frankfurt am Main, Düsseldorf, New York City og Cincinnati, Ohio.

Under den tyske delokkupasjonen av Frankrike under den andre verdenskrig ble han flittig oppvartet av tyske offiserer som så ham som representant for fransk kultur. Han slapp å havne på listen over entartete kunst og tok imot en invitasjon til et offisielt besøk i Tyskland. Det nazistiske propagandamaskineriet utnyttet dette for alt det var verdt, og hengte ham samtidig ut som kollaboratør, noe han fikk svi for etter krigen.

Han døde i Garches, Hauts-de-Seine, Île-de-France, Frankrike.

Bildene hans går i dag på auksjoner for 6 - 8 mill. USD. Serien med Londonbilder var utstilt i Courtauld Institute i 2005-06.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Andre Derain, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Andre-Derain, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Benezit Dictionary of Artists, «André Derain», Benezit-ID B00049644[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ RKDartists, «André Derain», RKD kunstner-ID 22036[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b А. М. Прохорова, red. (1969) (på ru), Большая советская энциклопедия (3rd utgave), Moskva: The Great Russian Encyclopedia, OCLC 14476314, Wikidata Q17378135 
  6. ^ a b http://vocab.getty.edu/page/ulan/500004535.
  7. ^ a b https://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11899661k.
  8. ^ a b c d The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 5964, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 14644[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c d e f g www.artnet.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b c d e vocab.getty.edu[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ hedendaagsesieraden.nl, hedendaagsesieraden.nl, verkets språk nederlandsk, besøkt 8. april 2020[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenkerRediger