Salon des indépendants

Salon des indépendants («De uavhengiges salong», det vil si «de uavhengiges kunstneres kunstutstilling») eller egentlig Société des artistes indépendants («De uavhengige kunstneres forening»), på norsk ofte omtalt som independentene, er en kunstnergruppe eller stiftelse som ble dannet i Paris i 1884 og som arrangerte sin egen kunstutstilling under valgspråket Sans jury ni récompense («Ingen jury og ingen premier»). Blant stifterne var Albert Dubois-Pillet, Odilon Redon, Georges Seurat og Paul Signac. To år senere åpnet utstilling nummer to. Utstillingen ble avholdt årlig de neste tretti årene, og var toneangivende for det nye som skjedde i Paris' kunstverden på den tiden. Alle nye retninger ble stilt ut og diskutert. Vårutstillingen 2007 blir den 117. i rekken og blir avholdt i Espace Champerret.

Historikk rediger

Begynnelsen rediger

Fra tidligere år var de franske kunstneres situasjon blitt vanskeligere. De som ikke var støttet av det offisielle akademiet for maleri og skulptur (Académie de peinture et de sculpture) hadde i realiteten ingen muligheter. Listen over kandidater til å stille i den årlige Parisersalongen var økende. Det samme gjaldt listen over avviste. Ingen offisielle myndigheter fant noen løsning. Kunstnerne ventet i årevis på offentlig støtte, inntil de laget sin egen organisasjon i 1884. Gruppen fikk lov av kunstministeriet til å arrangere en utstilling, og byen Paris lånte ut lokaler. Fra 15. mai til 15. juli det året ble den første utstillingen av «samtidskunst» vist, med over 400 kunstnere og flere enn 5000 verker.

«Stiftelsen» ble offisielt bekreftet av notaren i Montmorency den 11. juni 1884. Første paragraf i stiftelsens statutter lød:

«... formålet til Société des artistes indépendants – basert på prinsippet om å avskaffe juryering – er å gi kunstneren frihet til å presentere sitt verk for publikums dom.»

Selv med støtte fra høyere politikere og embedsmenn ble starten vanskeliggjort av folk som betraktet det hele som utklekningsanstalt for revolusjonære – og det hadde man for mye erfaring med fra før.

En annen kunstnergruppe gikk lengre og fikk til en utstilling til inntekt for «ofrene for koleraepidemien som nylig var skjedd». Denne ble åpnet av byrådslederen i Paris 1. desember 1884 – og ble en økonomisk fiasko. Vårutstillingen deres i 1885 gikk noe bedre.

Pionertiden fram til 1920 rediger

Fram til 1920 stilte Salon des indépendants ut. Blant de utstilte verkene fantes La baignade à Asnières av Georges Seurat Le Pont d’Austerlitz av Paul Signac og verker av Henri-Edmond Cross, Odilon Redon, Albert Dubois-Pillet, Louis Valtat, Armand Guillaumin og Charles Angrand.

Fra begynnelsen av 1900-tallet kom etterhvert alle de kjente kunstretningene til Ecole de Paris fram. Her kan nevnes: neo-impressionisme, fauvisme, kubisme.

Etter 1920 rediger

Grand Palais ble nå lokaler for utstillingene. Etter annen verdenskrig ble profilen fornyet blant annet gjennom den nye realismen med navn som André Dunoyer de Segonzac, Bernard Buffet, Jean Carzou, Maurice Boitel, Yves Brayer, Aristide Caillaud og Daniel du Janerand.

Kjente utstillere rediger

Se også rediger

Parisersalongen (Salon de Paris)
Høstsalongen (Salon d'automne)
De refusertes salong (Salon des refusés)

Litteratur rediger

Monneret, Sophie (1980): L'Impressionisme et son époque, dictionnaire international, Paris, ISBN 2-221-05222-6
Socièté des artistes indépendants, 76e exposition: Le Premiers Indépendants: Rétrospective 1884-1894, Grand Palais des Champs-Élysées, 23. april – 16. mai 1965