Vårfagerhatt
Vårfagerhatt (Calocybe gambosa) er en Skivesopper i slekten fagerhatter. Den produserer kraftige kremhvite fruktlegemer om våren og tidlig sommer, med tette og smale kremhvite skiver som er noe utrandet mot stilken og som avgir et kremhvitt sporeavtrykk. Kjøttet kan anløpe noe mørkere gulhvit til lærgul ved trykk og skade, og når den er fuktig kan fargen på hatten mørkne. Lukten minner om fuktig mel.
| Vårfagerhatt | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Calocybe gambosa (Fr.) Donk (1962) | |||
| Synonymi | |||
| Tricholoma gambosum | |||
| Populærnavn | |||
| Vårfagerhatt, vårmusserong | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Soppriket | ||
| Divisjon | Stilksporesopper | ||
| Underdivisjon | Hymeniesopper | ||
| Klasse | Ekte hymeniesopper | ||
| Underklasse | Agaricomycetidae | ||
| Orden | Skivesoppordenen | ||
| Familie | Lyophyllaceae | ||
| Slekt | Fagerhatter | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | Nær løvtrær på åpen kalkrik gressmark | ||
| Utbredelse: | Europa, Østlandet, Omkring Trondheimsfjorden | ||
Beskrivelse rediger
Fruktlegemene soppen produserer blir kraftige og kjøttfulle i hatten og i foten. De kan minne om musseronger, og soppen ble tidligere regnet i den slekten og ble kalt vårmusserong.[1] De er vanligvis hvit til gulhvit i fargen, men individer med brunrosa og brungule hattfarger forekommer.[2] Særlig som fuktig og inn mot midtpartiet kan hattene få avvikende farger. Kjøttet anløper lysebrunt gulaktig ved trykk og skade. Det er fast både i hatten og i foten. Hattens bredde er mellom 3–15 cm i diameter og foten blir inntil 2,5 cm tykk og 7 cm høy.[3][2]
Formen på hatten hos unge fruktlegemer er halvkuleformet til hvelvet og senere utflatet. Hattkanten er glatt og lenge innbøyd. Hatthuden kjennes slett, matt og tørr, men kan være noe fettet.
På undersiden av hatten dannes det sporebærende laget på skivelignende strukturer kalt skiver. Hos denne arten er de smale og tettstilte, og kremhvite i fargen. Skivene er smalt festet til stilken, nesten frie siden de er svakt utrandet og veldig smale. Sporene som dannes på skivene avgir et hvitt til kremhvitt sporeavtrykk.[2]
Foten er vanligvis kraftig, alltid uten ring.[2] Tykkelsen er jevntykk, men litt klubbeformet ned mot basis. Den har skjell eller er litt trevlete.
Det hvite, faste men myke kjøttet lukter og smaker sterkt av fuktig gammelt mel.[4]
Utbredelse rediger
Soppen danner sopprot med løvtrær, ofte i hekseringer på åpen gressmark eller i kratt. Den synes å trives i varm og kalkrik jord og kan lett gjemmes bort i høyt gress og urtevegetasjon.[4] Den dukker opp allerede tidlig på forsommeren, og har sin vekstsesong i mai–juni.[2]
I Norge er den vanligst på Østlandet nordover til Mjøsa og ved Trondheimsfjorden. Nordligste forekomster finnes ved Salten i Nordland.[5] Utbredelsen i verden forøvrig er begrenset til den nordlige halvkule, og spesielt i Europa.[6]
Bruk rediger
Den spiselig og er en ettertraktet matsopp,[7] kanskje fordi den er blant de tidligere matsoppene på våren. Den litt ubehagelige smaken og lukten av fuktig gammelt mel forsvinner ved tilberedning.[4] Den er velegnet til steking, men skal ikke være god å tørke.[8] Den kan stekes inn i egen væske og fryses for å konserveres.
Det finnes noen potensielle forvekslingsarter. Bleke vårlige rødsporesopper, noen reddikksopper, andre fagerhatter, vårtrevlesopp, og sommermunkehatt bør utelukkes. Det kan oppnås ved å bruke en soppbok med oppdaterte bestemmelsesnøkler, eller ved å søke hjelp hos en soppkontroll. De tette skivene, lukten av mel og det kremhvite sporepulveret er viktige kjennetegn som kan bidra til å skille vårfagerhatt fra andre lignende sopper.[4][8][2]
Galleri rediger
-
tettstilte skiver -
på gressmark -
i hekseringer -
ettertraktet matsopp -
marked i Baskerland
Referanser rediger
- ^ Høiland, Klaus (22. mars 2023). «vårfagerhatt». Store norske leksikon på snl.no.
- ^ a b c d e f Læssøe, Thomas (1997). Store soppboken. Teknologisk forl. s. 99. ISBN 8276430910.
- ^ Lange, Morten (1976). Soppflora. NKS-forlaget. s. 82. ISBN 8250806115.
- ^ a b c d Jens H. Petersen (2014). Sopper — du kan spise. Bonniér publications. ISBN 9788253547671.
- ^ «Belagte funn i Norge». Artsdatabankens artskart. Artsdatabanken. 21. mars 2023. Arkivert fra originalen 21. februar 2022. Besøkt 22. mars 2023.
- ^ «Calocybe gambosa (Fr.) Donk». GBIF Secretariat (2022). GBIF Backbone Taxonomy. Global Biodiversity Information Facility. 21. mars 2023. doi:10.15468/39omei.
- ^ «Vårfagerhatt». Normlisten. Norges sopp- og nyttevekstforbund. 21. mars 2023.
- ^ a b Garnweidner, Edmund (1990). Sopp. trykt i Vest-Tyskland. s. 64. ISBN 8252519539.
Eksterne lenker rediger
- (en) vårfagerhatt i Encyclopedia of Life
- (en) vårfagerhatt i Global Biodiversity Information Facility
- (no) vårfagerhatt hos Artsdatabanken
- (sv) vårfagerhatt hos Dyntaxa
- (en) vårfagerhatt hos Index Fungorum
- (en) vårfagerhatt hos MycoBank
- (en) vårfagerhatt hos NCBI
- (en) Kategori:Calocybe gambosa – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Calocybe gambosa – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Norges sopp- og nyttevekstforbund oppgir vårfagerhatt som «spiselig».
