Urban vitalitet
Urban vitalitet er er når rom i tettsteder tiltrekker ulike grupper mennesker for varierte aktiviteter til hyppige og varierte tider. Slike områder kan oppfattes som levende, i motsetning til områder med lav vitalitet som derimot kan frastøte mennesker og oppleves som utrygge.[1][2]
Grad av urban vitalitet er et grunnleggende verktøy både i byplanlegging og for småsteder,[3] spesielt når man skal løfte rom med lav vitalitet[4] eller forvalte rom som allerede har høy vitalitet. Det har blitt antatt at fortetting kan medvirke til urban vitalitet.[5][6] Noen ganger kan høy vitalitet i et område føre til gentrifisering og overturisme som igjen kan redusere deres vitalitet og opprinnelige popularitet.[7]
Urban vitalitet er basert på verkene til Jane Jacobs fra 1960-årene, særlig den innflytelsesrike boken The Death and Life of Great American Cities.
Hun kritiserte den modernistiske og rasjonalistiske arkitekturen til Robert Moses og Le Corbusier som sentrerte seg rundt privatbiler. Hun hevdet at disse formene for byplanlegging overså og forenklet kompleksiteten til menneskelivet i forskjellige samfunn. Hun var imot storskala byfornyelsesprogrammer som påvirket nabolag og bygde motorveier gjennom indre byer. I stedet tok hun til orde for kompakt og blandet utvikling med gangbare gater og naturlig overvåking for å avskrekke kriminalitet. [8]
Forutsetninger for høy urban vitalitet
redigerUrban vitalitet kan kvantifiseres basert på grunnleggende faktorer:[9][10]
- Mangfoldig av bruk av rommet som kan tiltrekke seg forskjellige typer mennesker til forskjellige aktiviteter og til forskjellige tider, hvilket gjør at plassen brukes konstant og forbedrer sikkerheten
- Muligheter for personlig kontakt gjennom kvartaler, bygninger og åpne områder som ikke er for store siden de vil redusere antall mulige kryss og sosiale interaksjoner
- Mangfold av bygninger med varierte egenskaper og aldre, slik at folk med ulik kjøpekraft kan bo i alle områder av byen, og man unngår dannelsen av gettoer
- Høy befolkningstetthet er avgjørende for å tiltrekke seg ulike typer aktiviteter
- Tilgjengelighet for alle mennesker uten å være avhengig av privat transport, med fotgjengertilgang som viktigste middel, siden det er det mest demokratiske, bærekraftige og billige, etterfulgt av tilgang med sykkel og offentlig transport
- Stor avstand til grenseelementer som store bygninger, ringveier, jernbane eller store byparker som kan gjøre det mindre attraktivt å bruke gaten
Se også
rediger- Grønn urbanisme
- Humanøkologi
- Menneskelig skala
- Nyurbanisme
- Samfunnsgeografi
- Sosial bærekraft
- Sykkelbarhet
- Taktisk urbanisme, lavpris, midlertidig forbedring av en by
- Urbant design
- Urbant forfall
Referanser
rediger- ^ https://www.rtve.es/play/videos/la-aventura-del-saber/aventura-del-saber-indice-vitalidad-urbana/4973798/.
- ^ https://www.youtube.com/watch?v=JKxny_0GZwI.
- ^ Lillian Bakke Byrknes, Karen Martinussen (2020). Avdekking av grad av urban vitalitet i små norske steder (avhandling). Høgskulen på Vestlandet.
- ^ «La importancia de la vitalidad urbana». Ciudades. November 2017.
- ^ «Stiller spørsmål ved Oslos sosiale bærekraft | NMBU». www.nmbu.no. Besøkt 9. juni 2024.
- ^ Lambrou, Jayne P.; universitet, NMBU-Norges miljø- og biovitenskapelige (14. oktober 2022). «– Fortettingen i Oslo har ikke bedret tilgangen til boliger». www.forskning.no. Besøkt 9. juni 2024.
- ^ «Looking at Barcelona through Jane Jacobs's eyes: Mapping the basic conditions for urban vitality in a Mediterranean conurbation». Land Use Policy. juni 2018.
- ^ Jane Jacobs. The Death and Life of Great American Cities.
- ^ Alió. «Jane Jacobs en Barcelona: las condiciones para la vitalidad urbana y su relación con la movilidad cotidiana».
- ^ Liang. «The more walkable, the more livable? -- can urban attractiveness improve urban vitality?».