Gangbarhet

kvaliteten på en plass som er fremkommelig, tilgjengelig og velkommende for fotgjengere

I arealplanlegging er gangbarhet[1][2] eller gåbarhet[3] når fasiliteter er lett tilgjengelig til fots[4] og omgivelsene gjør det er trygt og behagelig å .[5]

De la Gouchetière Street, Montreal: Fotgjengere har prioritet
Chinatown, New York City: Biler har prioritet

Begrepet walkability ble popularisert i 1960-årene av Jane Jacobs sine urbane studier. Bedring av gangbarhet er basert på ideen om at byrom skal være mer enn bare transportkorridorer designet for å få gjennom flest mulig kjøretøy, men også være ta vare på fotgjengere som oppholder og beveger seg der. Et beboelig og gangbart[6] sted bør tjene en rekke bruksområder, brukere og transportmåter, og redusere behovet for biler for reiser.

De siste årene har gangbarhet blitt populært på grunn av fordelene det gir innen helse, økonomi og miljøvern,[7] og er et viktig konsept for bærekraftig urbant design.[8] Faktorer som påvirker gangbarhet inkluderer tilstedeværelse eller mangel og kvaliteten på gangstier, fortau eller andre steder hvor fotgjengere har prioritet, trafikk- og vegforhold, arealbruksmønstre, bygningers tilgjengelighet og sikkerhet.[9]

Hibberson Street i Gungahlin, Australian Capital Territory (2009)
Hibberson Street i 2020 etter fotgjengervennlig ombygging [10][11]

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Kristina Stokke (29. juli 2015). Gangbarhet i Ålesund sentrum : med fokus på cruiseturister (avhandling). Norwegian University of Life Sciences, Ås. 
  2. ^ Vibeke Robertsen (2019). Sammenhengen mellom objektivt målt gangbarhet og trivsel blant barn og ungdom i Oslo, Norge (avhandling). Norwegian University of Life Sciences, Ås. 
  3. ^ Drevon, Fredrik (25. november 2012). «Byplanleggernes nye utfordring: Nå vil amerikanerne bruke beina». Tu.no (norsk). Besøkt 18. mai 2024. 
  4. ^ Lo, Ria Hutabarat (2009). «Walkability: what is it?». Journal of Urbanism: International Research on Placemaking and Urban Sustainability. 2 (2): 145–166. doi:10.1080/17549170903092867. 
  5. ^ Abley, Stephen. "Walkability Scoping Paper" 21 March 2005. Retrieved 4/21/08
  6. ^ «BYROM – EN IDEHÅNDBOK - HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER - Kommunal- og moderniseringsdepartementet» (PDF). 
  7. ^ Walkability Is Good for You, https://www.citylab.com/design/2014/12/growing-evidence-shows-walkability-is-good-for-you-and-for-cities/383612/ 
  8. ^ «S. Grignaffini, S. Cappellanti, A. Cefalo, "Visualizing sustainability in urban conditions", WIT Transactions on Ecology and the Environment, Vol. 1, pp. 253-262, 10 Jun 2008.». Arkivert fra originalen 23. februar 2012. Besøkt 26. februar 2009. 
  9. ^ Online TDM Encyclopedia chapter on pedestrian improvements
  10. ^ «Gungahlin's pedestrian-friendly plan tabled in Assembly». The Canberra Times (engelsk). 15. november 2011. Besøkt 18. januar 2024. 
  11. ^ «Pedestrian Crossing and Safety at the Intersection of Gribble and Hibberson Street ACT Legislative Assembly». epetitions.parliament.act.gov.au. Besøkt 18. januar 2024.