Unionen av høyrekrefter

Unionen av høyrekrefter (russisk: Союз правых сил, СПС; Sojuz pravykh sil, SPS) var et nyliberalistisk politisk parti i Russland. Partiet stod for en økonomisk liberal og ellers liberalkonservativ politikk, og regnet seg som en del av en høyreorientert demokratisk opposisjonen mot president Vladimir Putin. Partiet var assosiert medlem av Den internasjonale demokratiske union, og var slik sett å regne som et søsterparti av Høyre i Norge.

Unionen av høyrekrefter
LandRussland
Leder(e)Leonid Gozman
Grunnlegger(e)Russlands demokratiske valg
Grunnlagt1999
Nedlagt15. november 2008
EtterfølgerParty of Growth, Solidarnost, People's Freedom Party "For Russia without Lawlessness and Corruption"
HovedkvarterMalaya Andronevskaya gate
Antall medlemmer57 410 (2007)
IdeologiKlassisk liberalisme nyliberalisme liberalkonservatisme markedsliberalisme proeuropeisk atlantisme konservativ liberalisme
Politisk posisjonSentrum-høyre
Internasjonal tilknytningDen internasjonale demokratiske union
Nettstedsps.ru (ru)

SPS ble dannet som en valgallianse av uavhengige partier og politiske bevegelser før det russiske parlamentsvalget i 1999, og ble forbundet med markedsliberalisme, privatisering og politikken fra de såkalte unge reformatorene i 1990-årene, Anatolij Tsjubajs, Boris Nemtsov og Jegor Gajdar. Unionen fikk 8,3 % av stemmene ved dette valget. Den 20. mai 2000 ble det stiftet som politisk parti. De første medlemmene av det øverste rådet i partiet var Jegor Gajdar, Sergej Kirijenko, Boris Nemtsov, Irina Khakamada og Anatolij Tsjubajs. Kirijenko og Gajdar hadde vært statsministre i Russland under president Boris Jeltsin, og Nemtsov og Tsjubajs hadde også hatt høye regjeringsposisjoner under de økonomiske reformene i 1990-årene. I desember 2001 ble Nemtsov valgt til leder av partiet, med Khakamada, Gajdar og Tsjubajs i andre ledende stillinger.

Ved parlamentsvalet i 2003 fikk SPS 3,9 % av stemmene, og havnet dermed under sperregrensen på 5 % for representasjon i Dumaen. Partiet fikk likevel inn tre representanter i enkeltmannskretser. Alle de fire fremste politikerne i partiet, Nemtsov, Khakamada, Gajdar og Tsjubajs, gikk av i januar 2004 som et resultat av dette, og et kollektivt lederskap tok over. SPS stilte ingen kandidat til presidentvalet i 2004, som en protest mot det de hevdet var uregelmessigheter ved valget i 2003. Irina Khakamada meldte seg da ut av partiet og stilte som uavhengig kandidat. Hun fikk 3,9 % av stemmene.

I mai 2005 ble 29-åringen Nikita Belykh, lederen for SPS i Perm oblast og viseguvernør i Perm oblast, valgt til ny leder for partiet. På årsmøtet i 2004 erklærte SPS seg klare til å delta i en større demokratisk allianse ved parlamentsvalget i 2007. Det var spesielt snakk om å samarbeide med det liberale partiet Jabloko. Den 16. desember 2006 erklærte imidlertid Belykh at at samtalene hadde brutt sammen, i og med at «Jabloko ikke betraktet SPS som en likeverdig partner.» Ved valget til byparlamentet i Moskva stilte SPS felles liste med Jabloko. Dette samarbeidet fikk 11,1 % av stemmene, og de var bare ett av tre partier, sammen med Forent Russland og Kommunistpartiet, som havnet over sperregensen. I 2007 fikk 0,96 % av stemmene, og ble således ikke representert i Dumaen.

I 2008 gikk Belykh av som partileder, og Leonid Gozman fungerte i hans sted. Den 1. oktober 2008 vedtok partiet å slå seg sammen med Borgermakt og Russlands demokratiske parti for å danne det liberale partiet Rett sak.

Eksterne lenker

rediger