Anatolij Tsjubajs

russisk politiker

Anatolij Tsjubajs (russisk: Анато́лий Бори́сович Чуба́йс, født 16. juni 1955) er en russisk politiker som er best kjent for sin rolle i privatiseringen av russisk industri.

Anatolij Tsjubajs
Anatoly Chubais 2017.jpg
Født16. juni 1955[1][2]Rediger på Wikidata (67 år)
BarysawRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, samfunnsøkonom, forretningsdrivende, deltager i internasjonale foraRediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Statsdumaen
  • Første visestatsminister i Russlands regjering (1997–1998)
  • stabssjef i Kreml (1996–1997)
  • Minister of Finance (1997–1997)
  • Visestatsminister i Russlands regjering (1992–1994)
  • Første visestatsminister i Russlands regjering (1994–1996) Rediger på Wikidata
Akademisk grad Kandidat nauk i økonomiRediger på Wikidata
Utdannet ved Moskvas energitekniske institutt, Saint Petersburg State University of Engineering and EconomicsRediger på Wikidata
Ektefelle Avdotja SmirnovaRediger på Wikidata
Søsken Igor CzubajsRediger på Wikidata
Parti Unionen av høyrekrefter, Sovjetunionens kommunistiske parti, Russlands demokratiske valg (1994), Pravoje DeloRediger på Wikidata
Nasjonalitet Sovjetunionen, RusslandRediger på Wikidata
Medlem av Første Statsduma i Det russiske samveldetRediger på Wikidata
Utmerkelser4. klasse av Orden for tjeneste for fedrelandet (2010)
Æresdiplom fra Russlands president (2008)
Q21641574
Signatur
Anatolij Tsjubajsʼ signatur

Fra desember 2020 var han spesialutsendning fra Russlands president for relasjoner med internasjonale organisasjoner. [3]

23. mars 2022 forlot han sin stilling i protest mot Russlands invasjon av Ukraina, og forlot Russland.[4]

ReferanserRediger

  1. ^ Davos 2014 Participant List, uttrykt i referansen som 1955[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Anatolij Tschubajs, Munzinger IBA 00000021840, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Анатолий Чубайс назначен спецпредставителем Президента по связям с международными организациями» (på russisk), Kreml, 4. desember 2020
  4. ^ «Putin-rådgiver: Slutter i protest», Børsen, Dagbladet, 23. mars 2022

Eksterne lenkerRediger


 Denne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)