Boris Jefimovitsj Nemtsov (russisk: Борис Ефимович Немцов; født 9. oktober 1959 i Sotsji, død 27. februar 2015 i Moskva) var en russisk politiker som var landets visestatsminister fra 1997 til 1998, med særlig ansvar for energisektoren. Han var medgrunnlegger av det russiske politiske partiet Unionen av høyrekrefter og var en frittalende kritiker av Vladimir Putin. Nemtsov ble skutt og drept på åpen gate i Moskva 27. februar 2015.[15]

Boris Nemtsov
Født9. okt. 1959[1][2]Rediger på Wikidata
Sotsji
Død27. feb. 2015[1][2]Rediger på Wikidata (55 år)
Moskva
BeskjeftigelsePolitiker, fysiker, statsmann, medlem av Statsdumaen Rediger på Wikidata
Akademisk gradCandidate of Sciences in Physics and Mathematics
Utdannet vedRadiofizicheskiy fakultet (1976–)
EktefelleRaisa Nemtsova
Partner(e)Anna Durytska[3]
BarnZjanna Nemtsova
Parti
6 oppføringer
Solidarnost (2008–)
Unionen av høyrekrefter (19992008)
People's Freedom Party (2012–)
Young Russia (19982001)
People's Freedom Party "For Russia without Lawlessness and Corruption"
Rossijskoe khristianskoe demokraticheskoe dvizhenie (–1993)[4]
NasjonalitetSovjetunionen
Russland[5]
GravlagtTrojekurovskoje gravlund (2015–)[6][7]
Medlem avKoordinasjonsrådet for den russiske opposisjon (2012–)
tredje statsduma
Det russiske føderasjonsrådet
Utmerkelser
6 oppføringer
Fedrelandets fortjenstordens medalje av 2. klasse (1995)[8]
Den hellige fyrst Daniel av Moskvas orden (1996)[9][10]
5. klasse av Jaroslav den vises orden (2006)[11]
Russian Federation Presidential Certificate of Gratitude (1996)[12]
Medaljen «For styrkelse av våbenbrorskapet» (2001)[13]
Frihetsordenen (2015)[14]
Nettstednemtsov.ru Rediger på Wikidata
Visestatsminister
28. april 1998–28. august 1998
Førstevisestatsminister
17. mars 1997–28. april 1998
Signatur
Boris Nemtsovs signatur

Tidlig liv rediger

Fra 1976 til 1981 studerte Nemtsov fysikk ved Universitetet i Gorkij. I 1985 forsvarte han doktorgraden sin Когерентные эффекты взаимодействия движущихся источников с излучениемKoherente interaksjonseffekter mellom bevegende strålingskilder»), og frem til 1990 jobbet han som forsker ved Institutt for radiofysikk i Gorkij.[trenger referanse]

I 1986, i kjølvannet av Tsjernobyl-ulykken, organiserte han en protestbevegelse i hjembyen sin mot byggingen av et kjernekraftverk i regionen.[trenger referanse] Kraftverket ble ikke bygget.

Politisk karriere rediger

 
Sammen med Ljudmila Aleksejeva, 2007.

Nemtsov startet sin politiske karriere ved å stille til valg for Sovjetunionen folkedeputertkongress (Съезд народных депутатов СССР) i 1989, men ble ikke valgt inn. Neste år ble han imidlertid valgt inn i parlamentet for Russlands øverste sovjet (Верховный Совет РСФСР), der han deltok i koalisjonen for reform. I lovgivende komite arbeidet Nemtsov med jordbruksreform og liberaliseringen av handel med utlandet.[trenger referanse]

I november 1991 ble han utnevnt til guvernør i hjemregionen Nizjnij Novgorod, og han ble gjenvalgt ved folkeavstemning i desember 1995. Politikken hans var preget av markedreformer.[trenger referanse]

I desember 1993 ble Nemtsov valgt inn i Det russiske føderasjonsrådet, overhuset i det russiske parlamentet. I kampanjen sin ble han støttet av Russlands valg og Jabloko, de viktigste liberale partiene i landet.[trenger referanse]

I mars 1997 ble han førstevisestatsminister med spesielt ansvar for reformer i energisektoren. Nemtsov var blitt en populær politiker og sommeren 1997 ga meningsmålingene Nemtsov over 50% støtte som potensiell presidentkandidat.[trenger referanse] Den politiske karrieren hans fikk seg imidlertid et slag i forbindelse med den russiske finanskrisen i 1998 og som del av Tsjubajs' gruppering ble Nemtsov presset til å gå av.[trenger referanse]

Ved dumavalget i desember 1999 kom Nemtsov tilbake som en av grunnleggerne av Unionen av høyrekrefter, en liberaldemokratisk koalisjon som fikk nær 6 millioner stemmer, eller 8,6 % av stemmene.[trenger referanse] Etter Sergej Kirijenkos avgang i mai 2000 ble Nemtsov leder for koalisjonen.[trenger referanse]

Arrestasjonen i 2010 rediger

Den 31. desember 2010 ble Nemtsov arrestert sammen med andre opposisjonsledere under en demonstrasjon mot statlige restriksjoner. Han ble dømt til 15 dager i fengsel den 2. januar 2011.[trenger referanse]

Arrestasjonen av Nemtsov ble fordømt av de amerikanske senatorene John McCain og Joe Lieberman, samt av Amnesty International, som beskrev ham som en samvittighetsfange.[trenger referanse] Nemtsov klagde til Den europeiske menneskerettsdomstolen, som ifølge advokaten hans, umiddelbart aksepterte hans klage og ble enig om å behandle saken.[trenger referanse] Den 6. desember 2011 ble Nemtsov igjen arrestert, sammen med minst hundre andre demonstranter.[trenger referanse]

Privatliv rediger

Nemtsov var gift og hadde fire barn.

Referanser rediger

  1. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Boris Nemzow, Munzinger IBA 00000022129, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, oppført som Boris Efimovič Nemcov, BNF-ID 170503589[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ The New York Times, www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.panorama.ru[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Q19761752[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Немцова похоронили на Троекуровском кладбище Москвы», internblad BBC News, verkets språk fransk, utgitt 3. mars 2015, besøkt 12. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ graph.document.kremlin.ru[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ AiF dossier ID 1384[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ severleg.cwx.ru[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ graph.document.kremlin.ru[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.kommersant.ru[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ «Putin-kritikar skoten og drepen i Moskva» nrk.no, 27. februar 2015

Eksterne lenker rediger