Tsjekkias politiske system

Den tsjekkiske republikk er en parlamentarisk, representativ og demokratisk republikk. Landet er en enhetsstat, inndelt i 14 provinser og er medlem av EU.

Grunnloven

Den tsjekkiske grunnloven ble vedtatt i desember 1992, rett før oppløsningen av Tsjekkoslovakia. Grunnloven fastslår at Tsjekkia er en enhetsstat med parlamentarisk styresett, tokammersystem og en svak, parlamentsvalgt president. Tsjekkia har en grunnlovsdomstol som dømmer om lover er i samsvar med grunnloven.

Statsoverhode

Tsjekkias statsoverhode, presidenten, har liten formell makt. Personene som har fylt embetet har likevel gjort mye av seg. Václav Havel hadde stor moralsk autoritet som tidligere dissident og frontfigur i fløyelsrevolusjonen. Både Havel og hans etterfølger som president, Václav Klaus, hadfe et konfliktfylt forhold til landets statsminister.

Presidenten velges av parlamentet for periode på fem år og kan kun gjenvelges en gang. Det kreves flertall i begge kamre for at presidenten skal bli valgt. Presidenten foreslår høyesterettsdommere, kan utskrive nyvalg under gitte betingelser, og har utsettende veto.

Regjeringssjefen

Tsjekkias regjeringssjef, statsministeren, har stor makt. Han setter agendaen for det meste av både utenrikspolitikk og innenrikspolitikk. Han velger dessuten ut medlemmene av regjeringen. Regjeringen er kun ansvarlig overfor deputertkammeret. Grunnloven krever innsettingsvedtak, det vil si at regjeringen må ha flertall i deputertkammeret for å tiltre, noe som i praksis ofte har vist seg vanskelig.

Parlamentet

Parlamentet har to kamre. Deputertkammeret er underhuset i parlamentet. Det har 200 medlemmer. Valgperioden er på fire år, men presidenten kan oppløse kammeret tidligere. Siden regjeringa kun er ansvarlig ovenfor deputertkammeret, er dette kammeret det sterke av parlamentets to kamre. Kammeret kan sette til side presidentens utsettende veto.

Senatet er overhuset i parlamentet. Det har 81 medlemmer og velges for seks år. En tredjedel av senatorene er på valg hvert andre år. I motsetning til for deputertkammeret, kan ikke senatet oppløses tidligere. Senatet har nokså liten makt, unntatt ved endring av valgloven og ved valg av president, der det kreves flertall i begge kamre og ved grunnlovsendringer, der det kreves 3/5 flertall i begge kamre.

Valgordning

Det har stått strid om valgordningen. De største partiene har gått inn for flertallsvalg eller i hvert fall en mindre proporsjonal valgordning, mens de mindre partiene har gått inn for å beholde ordningen med forholdstallsvalg. I januar 2002 kom det en ny valgordning. Det skulle fortsatt være en valgordning med forholdstallsvalg, men den ble mindre proporsjonal enn den hadde vært tidligere. Tallet på valgkretser økte fra 8 til 14 og det ble tatt i bruk en fordelingsformel basert på en rein d'Hondts metode.

Politiske partier

Tsjekkia er det landet i det postkommunistiske Europa som tidligst utviklet et partisystem som hadde klare fellestrekk med partisystemene i Vest-Europa. Alle de politisk relevante partiene kan plasseres inn i europeiske partifamilier og partiene plasserer seg langs en høyre-venstre-akse som er tydelig forankret i sosioøkonomiske konflikter. Tsjekkia er, ved siden av Ungarn, det postkommunistiske landet som hadde det mest stabile partisystemet. Alle de fem partiene som var representert i deputertkammeret i 2008 var stiftet innen våren 1991 og fire av dem hadde vært representert i alle parlamentene siden 1992.

Det er altså over tid fire stabile partier med politisk betydning. De to største er Det borgerligdemokratiske partiet (ODS) og Det tsjekkiske sosialdemokratiske partiet (ČSSD), som hver fikk omtrent en tredjedel av stemmene ved valget i 2006. Til venstre for sosialdemokratene finner vi Kommunistpartieti Böhmen og Mähren (KSČM), mens Kristeligdemokratisk union – det tsjekkoslovakiske folkepartiet (KDU-CSL) har etablert seg i en sentrum-høyre-posisjon mellom de to store partiene. I tillegg har fem andre partier vært representert i deputertkammeret ved ett eller to valg.

Litteratur

• Kapittel 17 Tsjekkia av Elisabeth Bakke i Bakke, Berntzen, Heidar Politikk i Europa Partier, regjeringsmakt, styreform Universitetsforlaget ISBN 9788215022208