Knut Heidar (født 29. april 1949 i Moss) er en norsk statsviter. Heidar avla gradene mag. art. i 1973 ved Universitetet i Oslo og Ph.D ved London School of Economics i 1980. Han var fra 1972 til 1974 vitenskapelig assistent ved Institutt for samfunnsforskning, fra 1986 til 1987 gjesteforsker ved University of Warwick og i 1998 ved Denver University. Han har vært ansatt ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo siden 1975 og har vært professor samme sted fra 1992. Fra januar 2008 er Heidar dekan ved det Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo.

Knut Heidar
Født29. apr. 1949Rediger på Wikidata (75 år)
BeskjeftigelseStatsviter, universitetslærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedLondon School of Economics
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi

Heidars faglige hovedinteresser knytter seg til politiske partier og partisystemer, samt sammenlignende politikk med Vest-Europa som hovedområde. Tematisk er forskningen konsentrert om partiene og partimedlemmenes rolle og betydning.

I 2013 ble han valg inn i Det Norske Videnskaps-Akademi i gruppe for samfunnsfag[1]

Bibliografi (utvalg)

rediger
  • Norske politiske fakta 1884-1982: Universitetsforlaget 1983.
  • Partidemokrati på prøve. Norske partieliter i demokratisk perspektiv: Universitetsforlaget 1988.
  • med Einar Berntzen. Vesteuropeisk politikk. Partier Regjeringsmakt Styreform: Universitetsforlaget, utgaver 1993, 1995 og 1998.
  • med Koole, Ruud (red.). Parliamentary Party Groups in European Democracies. Political parties behind closed doors: Routledge, London 2000.
  • med Peter Esaiasson (red.). Beyond Westminster and Congress. The Nordic Experience: Ohio State University Press 2000.
  • «Norway», Elites on Trial: Westview Press 2001.
  • med Jo Saglie. Hva skjer med partiene?: Gyldendal Akademisk 2002. Makt- og demokratiutredningen.
  • (red.), Nordic politics. Comparative approaches: Norwegian University Press, 2004.
  • med Einar Berntzen og Elisabeth Bakke (red.): Politikk i Europa: Partier, regjeringsmakt, styreform, Universitetsforlaget, utgaver 2008 og 2013.

Referanser

rediger
  1. ^ dnva.no DNVA-medlemmer Arkivert 12. juni 2019 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

rediger