Trondhjems Mekaniske Værksted

norsk skipsverft

Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV) var en verkstedbedrift for skipsproduksjon i Trondheim. Verftet ble grunnlag i 1872 og nedlagt i 1983. Verftet har levert en rekke skip til Hurtigruten.

Trondhjems Mekaniske Værksted
BransjeSkipsbygging
Etablert1872
Opphørt 1960
HovedkontorTrondheim
LandNorge
Kart
Trondhjems Mekaniske Værksted
63°26′01″N 10°24′29″Ø

Grunnleggelsen av TMV

rediger
 
Verftsdirektør Hans Georg Jürgens

I 1862 ble det opprettet et aksjeselskap som skulle videreføre driften av det mekaniske verkstedet Fabriken ved Nidelven. Teknisk bestyrer av virksomheten ble John Trenery, som hadde bygget opp verkstedet. Det ble utvidet med et moderne skipsverft på Øvre Bakklandet, med tre beddinger og et kaianlegg. Ett av verftets oppdrag på denne tiden var DS Indherred, som var bestilt av Stenkjær dampskibsselskab.

I 1872 ble verftet slått sammen med jernstøperiet og verftet Trolla Brug under navnet Trondhjems mekaniske verkstæd. Da hadde bedriften om lag 400 ansatte. Som følge av den økonomiske verdenskrisen midt på 1870-tallet, måtte verftet innskrenke betydelig, og gikk konkurs i 1876. I 1878 ble det startet ny virksomhet under samme navn, verftet ble reorganisert og hadde på 1880-tallet igjen om lag 400 ansatte.

Ettersom verftets beliggenhet ved elveslyngen begrenset størrelsen på skip som kunne bygges, kjøpte TMV i 1886 en ny tomt i Rosenborgfjæra. I 1888 ble H. G. Jürgens ansatt som ny teknisk direktør, og forestod grunnleggelsen av det nye verftet.

Verftets gullalder - 1890 til 1920

rediger
 
Dampskipet DS "Erling Jarl"

Flyttingen var fullført i 1895, og et av de første byggeoppdrag som ble ferdigstilt, var Hurtigruteskipet DS Erling Jarl. Ved århundreskiftet ble verftet slått sammen med Trondhjems Dokselskab og ble da ett av landets betydeligste skipsverft på denne tiden.

TMV hadde da et areale på 53 000 kvm. På fire beddinger kunne det bygges skip opp til 380 fot. I to tørrdokker på 280 og 310 fot kunne det foretas reparasjonsarbeider. Standard skipsstørrelse som ble bygget ved århundreskiftet var på om lag 1100 BRT. Verftet hadde om lag 700 ansatte og var landets 8. største bedrift. Hele prosessen, fra planlegging til utrustning av skipene skjedde på verftet. Verftet hadde eget maskinverksted, kjeleverksted og støperi. I snekkeravdelingen ble skipsinnredningene produsert.

 
DS Haakon VII

Verftet leverte i denne periode en rekke skip til rederier over hele landet, i 1907 DS Haakon VII til Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab.

Motgangstider for TMV - 1920 til 1960

rediger
 
Postkort med verftstomta til TMV mot Innherredsveien.
 
MS Harald Jarl

De økonomiske nedgangstidene etter første verdenskrig rammet også TMV. Mange kontrakter ble kansellert og ordrebeholdningen ble sterkt redusert. En oppsving kom i gang i slutten av 1930-tallet, men ble stoppet av andre verdenskrig.

Ettersom Nidelv bru stengte Nidelva for større skip, anla TMV en dokk i Ytre havnebasseng. Den ble i 1930 flyttet til Nyhavna.

i 1940 overtok de tyske okkupasjonsmyndighetene styringen av verftet. En del uferdige byggeoppdrag ble ferdigstilt og levert til tyske rederier. TMV ble brukt til å reparere fartøy i tysk tjeneste.

I 1960 leverte verftet hurtigrutenskipet MS Harald Jarl, som var byggenummer 244 ved TMV. Ved leveringen var den hurtigruteflåtens største skip.

TMVs siste år

rediger
 
MS Narvik

TMV ble en del av Aker-gruppen etter at Akers mekaniske verksted overtok aksjemajoriteten i 1960. I denne perioden ble det fortrinnsvis produsert fiskefartøy. Det var høy aktivitet, og en ny beddinghall ble reist i 1966.

Myndighetene satte inn støttetiltak for å hjelpe verftsindustrien i det dårlige markedet for nybygg på 1970-tallet. TMV fikk kontrakt på nye hurtigruteskip og levere i 1982 MS Narvik til Ofotens Dampskibsselskab. Samme året bestemte Aker-konsernet at det skulle satses på oljevirksomhet. Etter en periode med lite ordretilgang og permitteringer, ble bedriften nedlagt i 1983.

Bedriftens tidligere område huser i dag den nye bydelen Nedre Elvehavn. Flere av dokkene og bygningene er bevart og gir den nye bydelen sitt særpreg.

 
TMV i dag

Liste over skip bygget ved Trondhjems Mek. Værksted

rediger

Listen er ikke fullstendig.

Nr. Overlevert Navn Type Tonnasje Rederi Hjemmehavn Annet
1 1850 DS «Nidelven» Lokalrutebåt ?? brt Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab Trondheim
17 1870 DS «Nor» 158 brt Hammerfest Dampskibsselskab Hammerfest
31 1874 DS «Mandal» Lokalruteskip 159 brt Mandal & Omegnes Dampskibsselskab Mandal Forlist 1941
34 1876 DS «Tordenskjold» Lokalruteskip 169 brt Oplandske Dampskibsselskap Gjøvik Hugget 1938
39 1880 DS «Einar» Lasteskip 47 brt Trondhjems Lekterkompagni Trondhjem Forlist 1924
50 1889 DS «Erik Jarl» Lokalruteskip 152 brt Stenkjær Dampskibsselskab Steinkjer
51 1890 DS «Jotunheim» Kystruteskip 293 brt Sogns Dampskibsselskab AS / v. Erik Rusten Bergen
56 1891 DS «Eira» Lokalrutebåt 90,56 brt Romsdals Dampskibsselskab Molde Forliste 1952
73 1895 DS «Erling Jarl» Kystruteskip 677 brt Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab Trondheim Hugget
80 1898 DS «Røst» Lokalruteskip 290 brt Vesteraalens Dampskibsselskab Stokmarknes Hugget
89 1900 DS «Nanna» Lasteskip 1125 brt Johan C. Giertsen Bergen krigsforlist 1918
90 1900 DS «Vikingen» Lokalruteskip 421 brt Hardanger Søndhordlandske Dampskibsselskab Bergen
113 1904 DS «Karmsund» Lokalruteskip 253 brt Haugesund Dampskibsselskab Haugesund
123 1906 DS «Tordenskjold» Kystruteskip 921 brt Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab Trondheim
125 1907 DS «Haakon VII» Kystruteskip 1 347 brt Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab Trondheim
133 1908 DS «Odin» Lokalruteskip 158 brt Throndhjems Lægterkompani / v. Emil Tønnesen Trondheim
136 1909 DS «Richard With» Kystruteskip 905 brt Vesteraalens Dampskibsselskab Stokmarknes
138 1909 DS «Driva» Kystruteskip 285 brt Nordmør Dampskibsselskab Kristiansund N
139 1909 DS «Kysten» Lokalruteskip 292 brt Namsos Dampskibsselskab Namsos Veteranskip
143 1910 DS «Kong Gudrød» Kystruteskip 1.091 brt Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab Trondheim
148 1912 DS «Herdis» 1156 brt Bachke & Co. Trondhjem Krigsforlist
151 1912 DS «Finmarken» Kystruteskip 1.119 brt Vesteraalens Dampskibsselskab Stokmarknes Hugget 1960
153 1913 DS «Roald Jarl» Lasteskip 1.404 brt Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab Hugget 1960
158 1914 DS «Alvø» Lasteskip 1.097 brt A/S Sørlandet ved Engebrethsen & Henriksen Arendal Krigsforlist 1917
159 1914 DS «Stavanger I» Kystruteskip 718 brt Det Stavangerske Dampskibsselskab Stavanger Hugget 1967
170 1918 DS «Arild» Lasteskip 1.119 brt A/S D/S Arild Kristiania Forlist 1924
186 1924 DS «Nordnorge» Kystruteskip 873 brt Ofotens Dampskibsselskab Narvik Krigsforlist 1940
195 1929 DS «Barøy» Kystruteskip 424 brt Ofotens Dampskibsselskab Narvik Krigsforlist 1941
197 1930 DS «Siak» Lasteskip 1150 brt A/S Skuld ved Nils Bull Tønsberg Hugget 1960
199 1931 DS «Lyngen» Kystruteskip 498 brt Troms Fylkes Dampskipsselskap Tromsø Senket 1987
203 1934 DS «Dux» Lasteskip 1.598 brt Victor L.Schage Oslo Hugget 1967
205 1937 MF «Geiranger» Bilferge 242 brt Statens vegvesen Molde
213 1948 DS «Songa» 2066 brt Klaus Wiese Hansen Bergen
1952 MS «Barøy» Kystruteskip 900 brt Ofotens Dampskibsselskab Narvik Senket 1973
226 1953 DS «Polymoon» 2.088 brt Einar Rasmussen Kristiansand Forlist 1962
228 1954 MS «Kongsbru» 2.029 brt A/S Solvang (A. Gowart-Olsen) Stavanger Hugget
244 1960 MS «Harald Jarl» Kystruteskip 2.568 brt Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab Trondheim
696 1973 MF «Ulsnes» Bilferge 951 brt Det Stavangerske Dampskibsselskab Stavanger
827 1982 MS «Narvik» Kystruteskip 6.257 brt[1] Ofotens Dampskibsselskab Narvik

Litteratur

rediger
  • Bratberg, Terje T. V.: Trondheim Byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 1996 ISBN 82-573-0642-8
  • Hansen, Finn R.: Trondhjems Mekaniske Værksted 1843–1983 – her byggedes skibe -, Trondheim 1995

Referanser

rediger
  1. ^ Opprinnelig 4.072 brt før ombygging i 1989.

Eksterne lenker

rediger